Betydelige forskjeller i bruk av kommunale omsorgstjenester blant eldre

Publisert:

I 2016 mottok 6 av 10 personer over 80 år i Norge en eller flere kommunale omsorgstjenester. Det er relativt store forskjeller mellom fylkene og kjønnene. Finnmark og Sør-Trøndelag er fylkene med høyest andel brukere i befolkningen 80 år og eldre, og eldre kvinner mottar i større grad omsorgstjenester enn eldre menn.

Befolkningstall

I løpet av 2016 var 244 000 personer i Norge 80 år eller eldre, noe som tilsvarer 4,6 prosent av befolkningen. Gjennom året døde nær 23 000 personer i denne aldersgruppen.

Personer i alderen 80 år og eldre utgjorde over 40 prosent av alle brukere av kommunale omsorgstjenester i 2016. Blant brukerne i denne aldersgruppen bruker 7 av 10 hjemmetjenester. Samtidig er det relativt store regionale forskjeller i tjenestebruken. Det var om lag 9 prosentpoengs forskjell mellom Østfold hvor i overkant av 56 prosent av befolkningen i alderen 80 år og eldre mottok en eller flere omsorgstjenester i løpet av 2016, og Sør-Trøndelag der tilsvarende andel er nær 65 prosent.

Figur 1

Figur 1. Brukere av kommunale omsorgstjenester 80 år og eldre gjennom året, etter andel av befolkningen i aldersgruppen. 2016. Prosent

Tjenestebruken blant de eldste øker med alderen

I befolkningen 80 til 89 år er det en mindre andel som mottar en eller flere omsorgstjenester enn i befolkningen som er 90 år og eldre. Mens nesten 6 av 10 80-89-åringer mottok tjenester i løpet av 2016, gjaldt dette 9 av 10 av alle 90 år og eldre i befolkningen.

Når det gjelder type omsorgstjenester de eldre bruker, viser for øvrig tall fra IPLOS-registeret at 7 av 10 blant 80-89-åringer bruker hjemmebaserte omsorgstjenester som helsetjenester i hjemmet og ulike former for praktisk bistand, og bare 2 av 10 er på langtidsopphold i institusjon. For de 90 år og eldre er 3 av 10 på langtidsopphold i institusjon, mens 6 av 10 får helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand.

Figur 2 Brukere av kommunale omsorgstjenester 80 år og eldre gjennom året, etter andel av befolkningen i aldersgruppen. 2016
Figur 2 Brukere av kommunale omsorgstjenester 80 år og eldre gjennom året, etter andel av befolkningen i aldersgruppen. 2016
Begge kjønn
80+ 59
80-89 år 51
90+ 90

Eldre kvinner mottar i større grad omsorgstjenester

Det er flere kvinner enn menn som mottar omsorgstjenester i de fleste aldersgruppene, og forskjellen er størst blant de som er 80 år og eldre, les mer om dette i artikkelen Fleire brukarar, aukande bistandsbehov.

Det er først og fremst blant personer som er i alderen mellom 80 og 89 år at vi finner en stor kjønnsforskjell. I denne aldersgruppen mottar 6 av 10 kvinner minst én kommunal omsorgstjeneste, mens kun 4 av 10 menn gjør det samme. Sammenlignet med dem i alderen 90 år og eldre, som representerer en aldersgruppe hvor svært mange har behov for tjenester, krymper forskjellen mellom kvinner og menn. Det skjer samtidig med at den totale tjenestebruken øker, og tilnærmet alle bruker minst én tjeneste.

Figur 3 - Brukere av kommunale omsorgstjenester 80 år og eldre gjennom året, etter andel av befolkningen i aldersgruppen. 2016
Figur 3 - Brukere av kommunale omsorgstjenester 80 år og eldre gjennom året, etter andel av befolkningen i aldersgruppen. 2016
Kvinner Menn
80+ 67 48
80-89 år 57 41
90+ 94 81

IPLOS-registeret

IPLOS-registeret er et sentralt helseregister der Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig mens Statistisk Sentralbyrå (SSB) er databehandler på vegne av direktoratet. Registeret er individbasert og inneholder informasjon om brukere og søkere av kommunale omsorgstjenester, samt informasjon om tjenestene som ytes i kommunene. Opplysningene baserer seg på årlige innsendelser av uttrekk fra lokale fagsystem i kommunene, og er en viktig kilde til informasjon om et tjenesteområde som kommunene bruker mye ressurser på.

Data fra IPLOS-registeret inngår i flere publiseringer i SSB. I tillegg til å inngå i KOSTRA-publiseringen i mars og juni hvert år, blir det blant annet produsert en egen rapport med oppdaterte tall fra siste årgang hver høst (august). Årlig blir det også publisert en kvalitetsrapport på høsten (september) som gir mer innsyn i metadata i form av for eksempel datakontroller som blir gjennomført, samt kjente feil og avvik i rapporteringen.

Data fra IPLOS-registeret inngår ellers i en rekke leveranser til sentrale helsemyndigheter, forskere, og andre som bruker opplysningene til ulike formål. Det er grunn til å understreke at registeret er hjemlet i Helseregisterloven (2001-05-18 nr. 24) og at det er fattet vedtak om en egen forskrift for IPLOS-registeret (2006.02.17 nr. 2014. Sistnevnte stiller vilkår til publisering og strenge krav til utlevering av data fra IPLOS-registeret.

Kontakt