Publikasjon

Statistiske analyser 137

Eldres bruk av helse- og omsorgstjenester

Innhold

Ved siste årsskifte var 13 prosent av befolkningen i Norge 67 år eller eldre, og andelen vil øke til over 20 prosent fram mot 2050. Les mer om ressurser som brukes til helse- og omsorgstjenester rettet mot eldre og om eldres bruk av disse tjenestene.

Norges samlede prioritering av helserelaterte tjenester har gjennom flere år vært omtrent like høy som i andre vesteuropeiske land. Det totale helseforbruket per innbygger i Norge økte med 35 prosent fra 1997 til 2008, men flere vesteuropeiske land har hatt sterkere vekst. Selv med nøkterne forutsetninger om demografi og standardforbedringer av helsetjenestene vil bemanningsbehovet i helsenæringen i Norge øke sterkt fremover, særlig etter 2020. Andelen av samlet sysselsetting som jobber innenfor helse og omsorg, kan bli mer enn doblet innen 2060. I omsorgstjenestene utførte innvandrere 13 prosent av årsverkene. I Oslo var den tilsvarende andelen 40 prosent. Innvandrere står for halvparten av tilveksten av årsverk de siste årene.

Ved siste årsskifte var 13 prosent av befolkningen i Norge 67 år eller eldre. Fram mot 2050 vil 21 prosent være eldre enn 67 år. Den sterke veksten skyldes først og fremst at store fødselskull fra etterkrigstiden nå er på vei inn i alderdommen, og at levealderen ventes å øke. Dagens 67-åringer har vokst opp med økende velstand, og vil i større grad enn dagens 80- og 90-åringer ha støtte i ektefelle og barn. Trolig vil behovet for pleie- og omsorgstjenester for disse kullene komme i en noe senere fase av livet sammenlignet med tidligere generasjoner eldre.

I 2011 ble det brukt 74 milliarder i sykehus og andre somatiske institusjoner, og en av tre sykehuskroner ble brukt på eldre. 83 milliarder blir brukt i kommunale pleie- og omsorgstjenester, hvorav to av tre kroner til eldre tjenestemottakere. Sammenlignet med 1998 gikk en mindre andel av utgiftene til eldre i 2011, både til somatiske institusjoner og til pleie- og omsorg.

Yngre eldre bruker fastlegen mest. 85 prosent av eldre i alderen 67-79 år hadde minst én konsultasjon med fastlegen i løpet av året. Personer over 80 år bruker gjerne andre legetjenester, som sykehjems- og sykehustjenester. Eldre er hyppige brukere av sykehustjenester. De ligger oftere og lenger på sykehus enn yngre. Seks av ti personer 70 år og over hadde kontakt med somatiske sykehus i 2011. Hjerte- og karsykdommer, skader og kreft er de vanligste årsakene til sykehusopphold blant eldre.

På sekstitallet var det en kraftig vekst i det offentlige tilbudet av pleie- og omsorgstjenester. De siste 30 årene er andelen eldre som bor på alders- eller sykehjem redusert, og beboerne er mer omsorgstrengende enn før. Det er særlig blant de eldste at det har vært en nedgang. I 1991 bodde nær halvparten av eldre 90 år og over på institusjon. I 2011 er dette tallet redusert til under en tredjedel.

I dag klarer fire av fem eldre seg i eget hjem uten hjelp fra kommunen. Mens en av fem eldre bor hjemme eller i omsorgsbolig og mottar kommunale omsorgstjenester. Det er like mange eldre som mottar hjemmetjenester fra kommunen i dag som i 2008.

Det private ulønnede omsorgsarbeidet har en viktig rolle i omsorgen for eldre. Selv om de kommunale omsorgstjenestene nå står for størstedelen av det totale omsorgsarbeidet, betyr ikke det at de private hjelperne er helt ute av bildet. Mange eldre med hjelpebehov får omsorg fra familie og andre private i tillegg til kommunale tjenester.

I livets siste fase mottar svært mange pleie- og omsorgstjenester. I 2011 døde 41 300 personer i Norge. Vel tre fjerdedeler av disse mottok kommunal pleie og omsorg. Andelen som mottok tjenester, økte med alder, og blant de aller eldste mottok så godt som alle bistand fra kommunenes pleie- og omsorgstjeneste.

I denne publikasjonen har SSB samlet en knippe artikler knyttet til utviklingen i antallet eldre, om ressurser som brukes til helse- og omsorgstjenester til eldre og om eldres bruk av tjenestene.

Kontakt