Rapporter 2016/26

Kommunale helse- og omsorgstjenester 2015

Statistikk om tjenester og tjenestemottakere

Innhold

I perioden 2007-2015 har antall mottakere av helse- og omsorgstjenester økt med om lag 11 prosent. Det er naturlig nok de eldste aldersgruppene som utgjør den største andelen av mottakere, men i 2015 var 39 prosent av mottakerne under pensjonsalder, en økning på hele 6 prosentpoeng siden 2007.

I løpet av 2015 var det totalt 348 858 unike mottakere av helse- og omsorgs-tjenester, eller 6,6 prosent av hele befolkningen i Norge. I 2007 var det til sammen¬ligning 306 919 mottakere av slike tjenester gjennom året, eller 6,5 prosent av hele den norske befolkningen. I aldersgruppen 67-79 år er det kun 12,6 prosent som har fått helse- og omsorgstjenester. Antallet brukere og andelen som mottar omsorgs¬tjenester øker med alderen. I aldersgruppen 80-89 år er over halvparten brukere av slike tjenester, mens det blant de i aldergruppen 90 år og eldre er over 90 prosent som mottar en eller flere tjenester.

Markant økning av unge omsorgsmottakere

Nær fire av ti mottakere av omsorgstjenester er under pensjonsalderen (39 prosent), og hver fjerde mottaker er under 50 år. Andelen mottakere under pensjonsalder har økt med 6 prosentpoeng siden 2007. I 2015 var en av tjue (5 prosent) under 18 år.

Andelen mannlige mottakere av omsorgstjenester har økt

To av fem mottakere av omsorgstjenester er menn. Det var 60 prosent kvinner blant mottakerne i 2015, omtrent som i de tre foregående årene, men en nedgang siden 2007. Andelen menn som mottar tjenester er økende, noe som først og fremst skyldes at levealderen for menn øker. Det er særlig blant dem over 80 år at det er et stort flertall av kvinner. I aldergruppene fra 18 til 66 år er det nesten like mange menn som kvinner, og blant unge under 18 år er det flere gutter enn jenter blant mottakerne. Antall personer i alderen 67 år og eldre som mottok omsorgstjenester var på 213 000 personer i 2015.

I alt har tjenestemottakerne mottatt 786 416 vedtatte tjenester i løpet av 2015. Svært mange tjenestemottakere mottar mer enn en tjeneste i løpet av året. Nær to av ti tjenestemottakere (18 prosent) bor i en institusjon eller en bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet. En av ti bor i en annen bolig som kommunen stiller til disposisjon, og noen av disse boligene har fast personell deler av døgnet. De aller fleste mottakere av helse- og omsorgstjenester, sju av ti, bor imidlertid i en vanlig bolig. Hver fjerde mottaker med omfattende bistandsbehov bor i en vanlig bolig. Blant tjenestemottakere med langtidsopphold i institusjon er bare 1 prosent yngre enn 50 år, mens 76 prosent er 80 år eller eldre.

De eldste og yngste mottakerne er de som oftest har omfattende bistandsbehov

Blant tjenestemottakerne i aldersgruppen 0-17 er det 28 prosent som er registrert med omfattende bistandsbehov. Mottakere over 90 år har klart størst bistands¬behov, i det 34 prosent av dem har omfattende bistandsbehov. Til sammenligning varierer andelen som har omfattende bistandsbehov fra 17 til 23 prosent i de andre aldersgruppene. Andelen som har omfattende bistandsbehov er klart større blant yngre mottakere av helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand enn blant eldre. Det har sammenheng med at eldre med omfattende bistandsbehov ofte får langtidsopphold i institusjon. Samtidig er det et mål å unngå langtidsplass i institusjon for yngre mottakere, og spesielt gjelder dette dem som er under 50 år.

Utviklingen fra praktisk bistand til helsetjenester i hjemmet fortsetter

Sammensetningen av tjenesteproduksjonen i kommunene har endret seg lite i perioden fra 2009 til 2015. Det kan se ut til at den langsiktige tendensen til at relativt flere får helsetjenester i hjemmet og færre får bare praktisk bistand fortsetter. Men endringene fra ett år til et annet er små, og hovedinntrykket er stabilitet. Ved ut¬gangen av 2015 mottok 45 prosent av alle tjenestemottakere en eller annen form for ubetalt privat hjelp.

Kontakt