276993
276993
60 000 kroner per innbygger går til helse
statistikk
2016-10-04T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Helse
no
helsesat, Helseregnskap, helseutgifter, helsetjenester (for eksempel legetjenester, rehabilitering, sykehjemstjenester), finansieringskilder (for eksempel bedrifter, folketrygden, egenandel), satellittregnskap, sykehustjenester, egenandelerNasjonalregnskap, Helsetjenester, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Helse
true

Helseregnskap2015

Innhold

Publisert:

Neste publisering:

Oppdatert:

60 000 kroner per innbygger går til helse

De samlede helseutgiftene var på 311 milliarder i 2015, noe som tilsvarer 60 000 kroner per innbygger. Justert for lønns- og prisvekst økte helseutgiftene per innbygger med 1,1 prosent fra året før.

Helseutgifter. Nøkkeltall12
2012201320142015
1Tall for det siste året er foreløpige.
2Begrepet "helseutgifter" inkluderer ikke investeringer.
Rettet 16. okober 2016.
Helseutgifter260 182274 246293 507310 981
Årlig volumendring i prosent0,92,02,1
Investeringer til helseformål. Millioner kroner14 45818 48720 92418 793
Helseutgifter i prosent av BNP8,88,99,310,0
Helseutgifter i prosent av BNP Fastlands-Norge11,311,311,611,9
Helseutgifter per innbygger. Kroner51 84453 98457 13159 921

Helseutgiftene har økt fra 50 000 kroner i 2011 til 60 000 kroner i 2015, målt per innbygger. Noe av denne økningen kan forklares med prisendringer. Hvis en justerer for lønns- og prisvekst, har helseutgiftene per innbygger vokst med gjennomsnittlig 0,7 prosent per år i denne perioden.

Helseutgiftene utgjorde 10 prosent av BNP

I internasjonale sammenligninger av helseutgifter ser man ofte på disse som andel av BNP. Denne andelen kan si noe om hvor stor del av de tilgjengelige ressursene som brukes på helse. I 2015 utgjorde helseutgiftene i Norge 10,0 prosent av BNP. Til sammenligning var gjennomsnittet i OECD-landene 9,0 prosent i samme år, men her er det store variasjoner mellom landene. Av OECD-landene er det USA som har den største andelen, med 16,9 prosent. I den andre enden av skalaen har vi Tyrkia og Latvia med BNP-andeler på henholdsvis 5,2 og 5,6 prosent.

I de nordiske landene varierer BNP-andelen mellom 8,8 prosent for Island og 11,1 prosent for Sverige. Målt som andel av BNP er Norges helseutgifter dermed på nivå med de andre nordiske landene. En annen vanlig måte å sammenlikne helseutgifter på er å omregne helseutgifter per innbygger til USD PPP. Det vil si at helseutgiftene er omregnet til en felles valuta og justert for forskjeller i kjøpekraft. Hvis vi ser på dette tallet, er det Norge som bruker mest på helse av alle de nordiske landene.

Norges BNP-andel på 10 prosent er relativt stor sammenliknet med tidligere år. I 2013 og 2014 var andelen på henholdsvis 8,9 og 9,3 prosent. Økningen må imidlertid sees i sammenheng med den generelle økonomiske utviklingen. Som en følge av fallet i petroleumsprisene var nivået på BNP lavere i 2015 enn i 2014. Når nivået på BNP faller, samtidig som helseutgiftene vokser, vil BNP-andelen øke relativt kraftig. I Norge er det vanlig å analysere BNP utenom petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart, dvs. BNP Fastlands-Norge. Helseutgiftenes andel av BNP Fastlands-Norge økte moderat fra 11,6 i 2014 til 11,9 prosent i 2015.

Halvparten til medisinsk behandling og rehabilitering

Grovt sett kan vi dele helseutgiftene inn i seks ulike tjenestetyper. Medisinsk behandling og rehabilitering utgjør halvparten av de totale helseutgiftene. Her inngår blant annet behandling på sykehus, legetjenester, fysioterapibehandling og tannlegetjenester. Heldøgnsopphold på sykehus er den desidert største utgiftsposten som inngår i kategorien medisinsk behandling og rehabilitering. Denne tjenestetypen alene står for nærmere 26 prosent av de totale helseutgiftene i Norge. Vi er ikke alene om å bruke mest penger på medisinsk behandling og rehabilitering. For samtlige land i OECD er det denne tjenestetypen som utgjør den største andelen av helseutgiftene.

Den nest største utgiftsposten er helserelaterte pleie- og omsorgstjenester. Disse utgiftene står for 28 prosent av de totale helseutgiftene. Her inngår hovedsakelig sykehjemstjenester og hjemmesykepleie. Sammenlignet med andre land i OECD bruker Norge mye penger på pleie- og omsorgstjenester. Generelt bruker de nordiske landene mye penger på denne tjenestetypen, noe som henger sammen med stor grad av offentlige ansvar for eldre og pleietrengende.

Legemidler og medisinsk utstyr utgjør 11 prosent av helseutgiftene. Her ligger Norge, sammen med Danmark, godt under gjennomsnittet i OECD. I denne kategorien inkluderes kun legemidler som kjøpes over disk. Legemidler som blir gitt til pasienter som en del av et behandlingsforløp, for eksempel på sykehus, er ikke inkludert. Disse utgiftene vil være inkludert i kategorien medisinsk behandling. Denne måten å føre utgifter til legemidler er i tråd med retningslinjene fra OECD.

Resten av helseutgiftene går med til støttetjenester, forbyggende arbeid og helseadministrasjon. Andelen som går til offentlig administrasjon, er på under 1 prosent. Det er imidlertid viktig å huske på at administrasjonsutgifter på f.eks. sykehus og legekontor vil føres sammen med den respektive tjenestetypen. For eksempel vil administrasjon på sykehusene føres under medisinsk behandling. Det som inkluderes under kategorien helseadministrasjon er utgifter i Helse- og omsorgsdepartementet, Statens legemiddelverk, helsetilsynet mv.

Det offentlige betaler 85 prosent av helseutgiftene

I Norge finansierte det offentlige 85,4 prosent av helseutgiftene i 2015. Andelen er relativt stabil. Det er imidlertid store forskjeller i hvem som finansierer de ulike tjenestetypene. Noen typer helsetjenester betaler husholdningene hovedsakelig selv, slik som for eksempel tannlegetjenester. Her betaler det offentlige kun 30 prosent av utgiftene. Heldøgnsopphold på sykehus finansieres nesten utelukkende av det offentlige. Helserelaterte pleie- og omsorgstjenester betales også i stor grad av det offentlige med over 90 prosent i 2015.

Investeringer til helseformål for 19 milliarder i 2015

I 2015 utgjorde investeringene til helseformål om lag 19 milliarder. Dette er en liten nedgang fra året før, hvor investeringene beløp seg til om lag 21 milliarder. Nedgangen må blant annet sees i sammenheng med ferdigstillelsen av nytt sykehus i Østfold. Fremdeles var investeringene på et historisk sett høyt nivå med store investeringsprosjekter, spesielt i Helse Nord.

Investeringstallet på 19 milliarder kroner inkluderer 4 milliarder i utgifter til forskning og utvikling, hovedsakelig på sykehusene. Forskning- og utviklingskostnader betraktes som en kapitalutgift og ikke som en driftsutgift.

Volumveksten i nasjonale tall skiller seg fra OECDs Åpne og lesLukk

Volumveksten i våre nasjonale tall vil være forskjellig fra den som er beregnet av for eksempel OECD i publikasjonene «Health at a Glance». Grunnen til dette er at OECD omregner utgiftstallene med den generelle prisindeksen for BNP. I de norske tallene er volumveksten beregnet i tråd med metodene i nasjonalregnskapet. Det betyr at man bruker mange ulike, men relevante prisindekser for typer tjenester, eller man observerer volumutviklingen direkte. Et eksempel på det siste er sykehusenes DRG-system som kan ha informasjon om volumet av sykehustjenestene direkte.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB