269269
/energi-og-industri/statistikker/oljev/aar
269269
Lave oljepriser førte til fall i produksjonsverdien
statistikk
2016-12-19T08:00:00.000Z
Energi og industri
no
oljev, Olje- og gassutvinning og utvinningstjenester, petroleumsvirksomhet, oljeutvinning, gassutvinning, rørtransport, sysselsatte, lønnskostnader, verdiskaping, produksjonsverdi, produktinnsats, bearbeidingsverdi, tjenester, oljeboringOlje og gass, Energi og industri
true
Lavere priser på råolje og naturgass bidro til fall i produksjonsverdien fra olje- og gassutvinning og utvinningstjenester på 126 milliarder i 2015. Det er en stor nedgang på hele 16 prosent fra 2014.

Olje- og gassutvinning og utvinningstjenester

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

-15,9 %

endring i produksjonsverdi for oljevirksomheten

Hovedtallstabell for olje- og gassutvinning og utvinningstjenester
201420151Endring i prosent
Mill kr/antallMill kr/antallAndel2014 - 2015
1Foreløpige tall.
Produksjonsverdi i alt787 236661 729100-15,9
Utvinning av råolje og naturgass, inkl. rørtransport649 614525 20879,4-19,2
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass137 622136 52120,6-0,8
Produktinnsats i alt149 533138 373100,0-7,5
Utvinning av råolje og naturgass, inkl. rørtransport62 36851 56637,3-17,3
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass87 16586 80762,7-0,4
Bearbeidingsverdi i alt637 707523 386100,0-17,9
Utvinning av råolje og naturgass, inkl. rørtransport587 246473 64290,5-19,3
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass50 46149 7449,5-1,4
Antall sysselsatte64 07259 869100,0-6,6
Utvinning av råolje og naturgass, inkl. rørtransport27 25826 47044,2-2,9
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass36 81433 39955,8-9,3

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Hovedtall for utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning. Millioner kroner

Hovedtall for utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning. Millioner kroner
2012201320142015Endring i prosent
2014 - 2015
1Metodeendringer fra og med 2012, påvirker sammenlignbarheten med tidligere år. Ler mer i Om statistikken.
Utvinning av råolje og naturgass, inkl. rørtransport1
Produksjonsverdi708 655672 627649 614525 208-19,2
Produktinnsats60 53571 71962 36851 566-17,3
Bearbeidingsverdi648 122600 908587 246473 642-19,3
Bearbeidingsverdi til faktorpris645 140595 434582 721468 284-19,6
Sysselsetting (personer)25 62527 15927 25826 470-2,9
Lønnskostnader39 00843 52645 68646 0850,9
Avgifter2 9815 4744 5255 35818,4
Påløpte investeringer173 482211 883224 402201 192-10,3
 
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass
Produksjonsverdi113 526135 336137 622136 521-0,8
Produktinnsats72 45386 14887 16586 807-0,4
Bearbeidingsverdi41 07449 18750 46149 744-1,4
Bearbeidingsverdi til faktorpris41 08349 20450 45749 714-1,5
Sysselsetting (personer)31 42135 67636 81433 399-9,3
Lønnskostnader28 50835 27037 72435 015-7,2
Påløpte investeringer10 1924 7374 0393 752-7,1

Om statistikken

Formålet med statistikken er å synliggjøre økonomisk aktivitet på norsk sokkel, samt tilknyttede støtteaktiviteter og tjenester på land. Statistikken gir størrelser som produksjonsverdi, bearbeidingsverdi, produktinnsats og lønnskostnader. Den er en viktig datakilde i nasjonalregnskapet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak

Et foretak er den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Virksomhet

En virksomhet (tidligere kalt bedrift) er definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Kjøp av varer og tjenester for videresalg er trukket fra, mens aktiverte egne investeringsarbeider er lagt til.

For 06 Utvinning av råolje og naturgass beregnes produksjonsverdien slik:

 

Produssjonsmengde * Pris

- Rørtariffer#1
+ Beregnet inntekt fra grensefelt
+ Verdi av egne investeringsarbeider
= Produksjonsverdi

#1 Prisen for olje og gass som er transportert i rør, gjelder for salgspunktet i utlandet, dvs. etter transport. Derfor må rørtariffen trekkes ifra, siden rørtransporten tilhører en annen næring.

For 49.500 Rørtransport beregnes produksjonsverdien slik:

Produksjonsverdien består av transporttariffene i Gassled, samt tariffene til øvrige rørledninger regnet som egne enheter i Virksomhets- og foretaksregisteret. Mindre rørledninger regnet som en integrert del av et felt, tilhører utvinningsnæringen og er derfor ikke med her.

For i 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass beregnes produksjonsverdien slik:

 

Omsetning*

- Beholdn.endringer av varer under tilvirkning og ferdig tilv. varer
= Produksjonsverdi

*Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

Produktinnsats

Med produktinnsats (tidligere omtalt som vareinnsats) menes verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester, unntatt kapitalslit. Til og med 2014-årgangen ble det benyttet ulike metoder for å beregne produktinnsatsen i de to næringene . Fra og med 2015-årgangen brukes samme beregningsmetode for utvinning og rørtransport. Se også ‘Sammenheng over tid og sted’ for beskrivelse av metodeendring mellom 2015 og 2014.

Produktinnsatsen for 06 Utvinning av råolje og naturgass og 49.500 Rørtransport  beregnes på følgende måte:

 

 

Produksjonskostnader i alt (06 og 49.5): består av Generelle driftskostnader, lønnskostnader og driftskostnader

-

Kostnader til transport og prosessering (kun relevant for felt i drift)

-

Lønnskostnader

-

Forsikringspremier

-

Inntekter utenom lisensregnskapene#1

=

Produktinnsats

#1 Internleveranser som skal trekkes ifra, jf. retningslinjer fra nasjonalregnskapet.

Produktinnsatsen i 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass beregnes på følgende måte:

  Sum driftskostnader
+ Beholdn.endring av egentilvirkede anleggsmidler
- Beholdn.endring av varer under tilvirkning og ferdig tilv. varer
- Lønn, feriepenger mv.
- Annen oppgavepliktig godtgjørelse
- Arbeidsgiveravgift
- Annen personalkostnad
- Avskrivning på varige dr.m. og immaterielle eiendeler
- Nedskrivning på varige dr.m. og immaterielle eiendeler
- Tap ved avgang av anleggsmidler
- Tap på fordringer
- Varekostnad for solgte handelsvarer
= Produktinnsats

Bearbeidingsverdi (markedspris)

Bearbeidingsverdi (markedspris) beregnes som summen av produksjonsverdi fratrukket produktinnsatsen (kjøp av varer og tjenester unntatt for videresalg, visse offentlige avgifter/tilskudd og korrigering for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer). I praksis inngår ingen slike offentlige avgifter/tilskudd i produktinnsatsen i denne næringen, og det er heller ikke korrigert for lagerendringer.

 

Produksjonsverdi

- Produktinnsats
= Bearbeidingsverdi (markedspris)

Bearbeidingsverdi til faktorpris

Bearbeidingsverdi til faktorpris er lik bearbeidingsverdi (markedspris) tillagt tilskudd fra staten og med fradrag for avgifter, med unntak av merverdiavgift, investeringsavgift og arbeidsgiveravgift. I praksis er det ingen statlige tilskudd i denne næringen, og kun CO2-avgift er trukket ifra.

 

Bearbeidingsverdi (markedspris)

- CO2avgift
= Bearbeidingsverdi til faktorpriser

Sysselsatte

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere som arbeider i enheten. I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken , hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, men strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i en annen statistikk. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året. Personer som er fraværende pga. sykdom, ferie, arbeidskonflikt, repetisjonsøvelse eller svangerskap er også inkludert.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene.

Lønnskostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer og lignende, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap, eller til familiemedlemmer uten fast lønn.

  Lønn, feriepenger mv.
+ Arbeidsgiveravgift
+ Innberetningspliktig pensjonskostnad
+ Annen personalkostnad
= Lønnskostnad

Investeringer

Omfatter alle investeringer som er påløpt i statistikkens telleår. Se Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning for nærmere beskrivelse.

Priser

Oljepris:
For råolje benyttes normprisen. Normprisen skal svare til det oljen kunne ha vært omsatt til mellom uavhengige parter i et fritt marked, og vil være en skjønnsmessig fastsatt pris på basis av en totalvurdering av markedssituasjonen. Petroleumsprisrådet har ansvar for en administrativ fastsetting av normpriser, og disse blir fastsatt etterskuddsvis hvert kvartal. Normprisen brukes av Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet som beregningsgrunnlag for skatter og avgifter.

Pris på naturgass, NGL og kondensat:
Naturgass omfatter tørrgass (gassfase) og LNG (komprimert og nedkjølt til flytende fase). Prisen på tørrgass er basert på SSBs utenrikshandelsstatistikk, men uten korreksjon for transportkostnad mellom grensen og salgspunktet. Det er altså prisen ved salgspunktet i utlandet som er benyttet. Prisen på LNG, NGL og kondensat er hentet direkte fra SSBs utenrikshandelsstatistikk. Utenrikshandelen er valgt som kilde for å sikre at marginer ved eventuelt videresalg internt i næringen kommer med i verdiberegningene, og for å sikre konsistens med nasjonalregnskapet.

Grensefelt:
Felt som er delvis norsk og delvis britisk eid. Statistikken gjelder kun den norske andelen av grensefeltene.

Salgsverdien av olje og gass:
Verdien av olje og gassproduksjonen beregnes til produksjonsstedet. Oljedirektoratets nettoproduksjon, korrigert for re-injeksjon, legges til grunn ved beregningen. Nettomengden multiplisert med prisen på olje, gass, NGL og kondensat for feltet, eller gjennomsnittlig pris på sokkelen, gir verdien av produksjonen for hvert felt. Transportverdiene og kostnader knyttet til ilandføring ved utenlandske terminaler trekkes fra salgsverdien.

Bruttoinvesteringer

Som bruttoinvesteringer er regnet anskaffelser av fast kapital (dvs. varighet mer enn 1 år) som bygninger og anlegg, maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk) - både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvestering oppgis med fradrag for inngående merverdiavgift.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev.2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Olje- og gassutvinning og utvinningstjenester
Emne: Energi og industri

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Foreløpige tall publiseres 12 måneder etter referanseåret. Endelige tall leveres til nasjonalregnskapet 17 måneder etter referanseåret.

Internasjonal rapportering

Data fra statistikken inngår i rapporteringen til Eurostat.

Det leveres også egne tall for rørtransport til Eurostat/ITF/UNECE Common Questionnaire for Transport Statistics.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata lagres i Dynarev i databaseprogrammet Oracle, samt i arkivfiler på Linux. Populasjonene forvaltes i SSBs virksomhets- og foretaksregister. De administrative grunndataene for tjenestenæringen lagres også i sine egne systemer (NO-basen, årsregnskapsbasen, etc.).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over olje- og gassutvinning (inkl. rørtransport) og utvinningstjenester (oljestatistikken) er å synliggjøre økonomisk aktivitet på norsk sokkel, samt støtteaktiviteter på land. Statistisk sentralbyrå har siden 1984 hatt en egen undersøkelse med innhenting av opplysninger om utvinning og rørtransport. Før det var utvinning inkludert i datafangsten og publiseringen av industristatistikk, mens tall for rørtransport ble innhentet og publisert av nasjonalregnskapet. Utvinningstjenester ble en del av oljestatistikken fra 1993. Før det var boretjenester en næringsundergruppe i statistikken over bygge- og anleggsvirksomhet, mens andre utvinningstjenester var spredd på ulike tjenesteytende næringer.

Statistikken over olje- og gassutvinning og utvinningstjenester gir størrelser som produksjonsverdi, bearbeidingsverdi, produktinnsats med mer. Statistikken er en av flere strukturstatistikker i SSB. Statistikken skal vise strukturen i næringsområdet 06 Utvinning av råolje og naturgass, 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass og 49.5 Rørtransport.

Brukere og bruksområder

Den årlige strukturstatistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets behov for data, samt i henhold til EUs forordning for strukturstatistikk. For utvinning og rørtransport er imidlertid ikke behovene til nasjonalregnskapet sammenfallende med kravene i EUs forordning. For disse næringene er derfor den nasjonale statistikken, som er beskrevet her, utarbeidet med tanke på nasjonalregnskapets behov. Egne tall leveres til EU, basert på de samme administrative kildene som resten av strukturstatistikkene.

I tillegg etterspør departementer og ulike bransjeforeninger sammenstillinger basert på tallmaterialet, samt at det brukes til forskning.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. (Ser også likebehandlingsprinsippet på ssb.no)

Sammenheng med annen statistikk

Nasjonalregnskapet

Statistikken om Olje- og gassutvinning og utvinningstjenester (oljestatistikken) bygger på data som er rapportert fra blant annet olje- og gassnæringene og Oljedirektoratet for statistikkens telleår. SSB publiserer tilsvarende tall i nasjonalregnskapet, med oljestatistikken som viktigste kilde. Det er imidlertid viktige definisjonsmessige og andre forskjeller:

  • Utgifter til forskning og utvikling (eget investeringsarbeid), samt netto utgifter til banktjenester (FISIM) og forsikring, er inkludert i produktinnsatsen i nasjonalregnskapet men ikke i oljestatistikken.
  • Produsert volum av naturgass er basert på ulike kilder, for å sikre at nasjonalregnskapet er konsistent med andre viktige statistikker i SSB. Kildene kontrolleres mot hverandre, for å sikre at eventuelle forskjeller er små.
  • Prisen på råolje er basert på ulike kilder, for å sikre at nasjonalregnskapet er konsistent med andre viktige statistikker i SSB. Prisene kontrolleres mot hverandre, for å sikre at eventuelle forskjeller er små. Tidligere var også prisene på naturgass, kondensat og NGL basert på ulike kilder, men fra endelige 2014-tall er like priser brukt for disse produktene.
  • I nasjonalregnskapet balanseres oljenæringene mot tilgang og anvendelse i andre næringer.
  • Bearbeidingsverdi (markedspris) i oljestatistikken tilsvarer bruttoprodukt (markedspris) i nasjonalregnskapet, men med de forskjellene som fremgår av punktene over. (Det publiseres ikke bruttoprodukt til faktorpris i nasjonalregnskapet, og ikke bearbeidingsverdi til basispris i oljestatistikken.)

Før årsstatistikken for Olje- og gassutvinning og utvinningstjenester er publisert og innarbeidet i nasjonalregnskapet, bygger tallene i nasjonalregnskapet på fremskrivning fra året før.

Utenrikshandel

Utenrikshandelsstatistikken publiserer eksportverdi for olje, naturgass, kondensat og NGL. Verdien er da målt ved norsk grense. For olje og gass transportert i rør beregnes eksportverdien som: Eksportverdi = verdi ved ilandføringssted i utlandet – transportkostnader fra norsk grense til ilandføringsstedet. Produksjonsverdien i oljestatistikken er målt ved produksjonsstedet, og vil derfor være uten transportkostnad.

Oljestatistikken inkluderer i tillegg produksjon som brukes innenlands (altså ikke eksportert). Se mer under avsnitt om produksjon - Datainnsamling, editering og beregninger, og avsnitt om definisjoner.

Fra 2014 bruker oljestatistikken prisene i utenrikshandelsstatistikken for naturgass, kondensat og NGL, da leveransene til innenlands sluttbrukere er små og/eller prisen avviker lite fra eksportprisen. For råolje bruker oljestatistikken normprisen fastsatt av Petroleumsprisrådet, mens utenrikshandelsstatistikken bruker priser rapportert av oljeselskapene. Forskjellen er normalt liten.

Sysselsetting

Opplysninger om sysselsettingen i de tre næringene i oljestatistikken finnes også i nasjonalregnskapet, og i sysselsettingsstatistikk basert på data fra  A-ordningen Opplysninger i sysselsettingsstatistikken omfatter summen av sysselsatte personer på hel- og deltid og gjelder gjennomsnittstall for året.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-2, 2-3, 3-2.

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) nr. 295/2008 av 11. mars 2008 angående strukturstatistikk for foretak i næringslivet (omarbeidet/samordnet). I tillegg har Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet seg til å følge EUs Rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om NACE Rev.2.

Produksjon

Omfang

Statistikken over olje- og gassutvinning og utvinningstjenester (oljestatistikken) skal gi en økonomisk oversikt over olje- og gassvirksomheten i Norge. Dette innebærer en oversikt over produksjonsverdi, bearbeidingsverdi, produktinnsats (vareinnsats), investeringer, lønnskostnader og sysselsetting.

Statistikken er inndelt etter norsk standard for næringsgruppering (SN2007). Statistikken omfatter følgende næringer:

  • 06: Utvinning av råolje og naturgass
  • 09.10: Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass
  • 49.50: Rørtransport

SN2007 ble tatt i bruk fra og med statistikkåret 2008. For nærmere detaljer om næringene, se Standard for Næringsgruppering (SN2007) eller avsnitt om definisjoner.

Alle foretak innenfor næringene 06, 09.10 og 49.500 er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret. (Se også Datakilder og utvalg)

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til nasjonalregnskapet og andre norske brukere er det imidlertid utarbeidet statistikk på virksomhetsnivå, dvs. felt, terminaler, rørledninger og landkontor.

Datakilder og utvalg

Innenfor de tre næringene som omfattes i olje- og gassvirksomheten er det ulike datakilder som inngår. Det brukes også ulike datakilder for å definere de tre populasjonene. Først omtales 06 Utvinning av råolje og naturgass sammen med 49.5 Rørtransport, så 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass.

06: Utvinning av råolje og naturgass og 49.500: Rørtransport

 

Populasjonen for utvinning av råolje og naturgass omfatter alle godkjente operatører og rettighetshavere på norsk sokkel. Dette ekskluderer norskregistrerte foretak med næringskode 06 som ikke er godkjent som rettighetshaver eller operatør på norsk sokkel. Statoil ASA er likevel med, selv om alle rettighetene og operatørskapene eies av Statoil Petroleum AS.

 

Populasjonen for rørtransport omfatter alle landvirksomheter (avdelingskontor) med næringskode 49.500 og "normal" aktivitet (dvs. ikke hjelpevirksomheter, holdingselskap, etc.), i tillegg til rørledninger som er regnet som egne enheter i Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF).

 

For næringene utvinning av råolje og naturgass og rørtransport utføres fulltelling. Oppdatering og kontroll av populasjonen er basert på informasjon publisert av Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet. I tillegg brukes informasjon fra VoF.

 

Data på produksjonsmengder av olje, naturgass, kondensat og NGL mottas fra Oljedirektoratet (OD). Disse benyttes sammen med prisdata til å beregne produksjonsverdien i utvinningsnæringen. Som prisdata for olje benyttes normprisene fra Olje- og energidepartementet (OED).
Fra og med 2012 benyttes priser fra utenrikshandelsstatistikken for de tre gassproduktene, med unntak av 2013 hvor prisdata fra Oljeskattekontoret (OSK) ble benyttet. Oljeskattekontoret (OSK) er vurdert som kilde fordi leveranser til innenlands sluttbrukere kan ha en annen pris enn eksport. Usikkerheten i OSKs materiale med tanke på statistikkformål ble imidlertid vurdert som høyere enn en eventuell prisforskjell mellom produkter til eksport og til innenlands anvendelse.
Bruk av ulike datakilder er for å komme nærmest mulig prisen ved salg ut av næringen og/eller landet, slik at marginer ved eventuelle videresalg internt i næringen kommer med.

 

Fra og med 2015 årgangen mottas tariffinntekter for rørtransport og miljøavgifter fra OD. Dette ble tidligere rapportert i egne skjema.

 

Fra rettighetshavere, operatører og rørselskaper innhentes kostnadstall og enkelte inntektstall for både utvinningsnæringen og rørtransport via en egen skjemaundersøkelse. Fra Gassco innhentes i tillegg tariffkostnader fra Gassled (dvs. de fleste rørledninger, samt to terminaler).

 

Fra kvartalsvis investeringsstatistikk benyttes investeringstall.

 

09.10: Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning

Kildene til data for næring 09.10 Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning er den årlige strukturundersøkelsen og administrative kilder. De administrative kildene er A-ordningen, Skattedirektoratets næringsoppgaver, årsregnskap fra foretakene. Fra disse kildene innhentes sysselsettingstall, inntekts- og kostnadstall og investeringstall. Gjennom strukturundersøkelsen innhentes inntekts- og kostnadstall for virksomheter og foretak, samt investeringstall for et utvalg foretak i næringen. For alle flervirksomhetsforetak er det fulltelling. For envirksomhetsforetak trekkes alle foretak med flere enn 20 ansatte, deretter etter ulik trekksannsynlighet etter antall ansatte. For virksomheter og foretak utenfor populasjonen beregnes hovedstørrelser basert på registerdata, samt fordelinger fra utvalgsundersøkelsen.

 Til og med 2008 ble hovedstørrelsene kun basert på foretak i utvalget. Det anslås at disse foretakene utgjorde rundt 98-99 prosent av total produksjonsverdi i populasjonen. Det ble altså ikke gjort noen beregninger for foretak utenfor utvalget, slik det har blitt gjort fra og med 2009-årgangen.

Fra og med 2009 er alle aktive foretak i næringen inkludert i beregningen av 09.10 næringen. For at et foretak skal regnes som aktivt i perioden, må foretaket være registret med enten sysselsetting, omsetning eller investeringer.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Virksomhets- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Datainnsamling, editering og beregninger

Fra årgang 2015 benyttes det kun ett spørreskjema (RA-0756) for innhenting av opplysningene fra foretakene i 06 og 49.5 næring. Skjemaet erstatter de tidligere skjemaene RA-0124 Hjelpevirksomhet, RA-0125 (del 1 og 2) Felt i drift, RA-0188 Landvirksomhet, RA-0273 Rettighetshavere, RA-0292 (del 1 og 2) Rørledning i drift, samt RA-0308 (del 1 og 2) Terminal i drift. Dette innebærer at foretakene skal svare for både foretaket og foretakets underliggende virksomheter i samme skjema. Skjema for nedstenging av felt (RA-0337) ble fra og med 2013 overtatt av investeringsstatistikken.

Rørtariffer utenom Gassled hentes fra rapporteringen til revidert nasjonalbudsjett (RNB) istedenfor fra skjema RA-0292 (del 3), mens priser på naturgass, kondensat og NGL hentes fra utenrikshandelsstatistikken istedenfor fra det tidligere skjema RA-0253 (tillegg til næringsoppgave 2) fra og med endelige 2014-tall. Spørreskjemaet for 09.10 næring er uendret innholdsmessig, men ble lagt over til Altinn fra 2015-årgangen.

Spørreskjemaene finnes kun i elektronisk form på portalen www.altinn.no. Skjemaene blir sendt ut i mai/juni etter statistikkårets utløp, med 4 til 5 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen, blir fulgt opp skriftlig i opp til 4 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ennå ikke har svart, blir ilagt tvangsmulkt.

Det utføres en rekke kontroller, blant annet sjekker man følgende:

  • Endring fra foregående år på detaljert og overordnet nivå
  • Logiske sjekker innen hvert skjema, samt på tvers av skjema
  • Samsvar med andre kilder (internt og eksternt):
    a) Priser for råolje (OED), naturgass, NGL og kondensat (OSK) sjekkes mot eksportpriser fra utenrikshandel
    b) Sysselsettingsopplysninger sjekkes mot registertall
    c) Inntekts- og kostnadstall sjekkes mot næringsoppgaven og årsregnskapet i den grad det er mulig

06: Utvinning av råolje og naturgass og 49.500: Rørtransport

 

Datagrunnlaget i statistikken lages ved at selskapene selv rapporterer sine driftskostnader og ikke-karakteristiske inntekter på skjemaet. Det aller meste av inntektene (karakteristisk produksjon) beregnes ut fra produksjonsvolumer fra OD og prisinformasjon fra OED og utenrikshandelen, samt tariffopplysninger fra Gassco og OD (RNB-rapporteringen). Tall for egne investeringsarbeider hentes fra kvartalsvis investeringsstatistikk.

 

I beregningen av karakteristisk produksjon er det nettoproduksjonen av olje, naturgass, NGL og kondensat ved hvert felt som legges til grunn. Nettoproduksjon er definert som salgbar mengde målt ved utskipningspunktet, som er et felt eller en terminal. Nettoproduksjonen omfatter altså ikke volum som er faklet, re-injisert eller brukt på feltet til blant annet elektrisitetsproduksjon. Re-injeksjon av naturgass i feltet Grane er inkludert i nettoproduksjonen, og representerer dermed et unntak. Denne re-injiserte mengden blir fjernet fra nettoproduksjonen, da man ønsker å holde utenfor naturgass som handles internt på sokkelen.

 

Transportkostnadene blir beregnet for transport av naturgass, olje og kondensat, mens NGL inngår i transporten av de andre produktene. Gassco rapporterer samlede tariffkostnader som er betalt for hver Gassled-sone. Hvert felt får så beregnet sin andel av transportkostnadene basert på produksjonsvolum. Terminaltariffene holdes her utenom, siden de er en del av utvinningsnæringen. Transportkostnader for andre rør enn de som opereres av Gassco, rapporteres til OD i forbindelse med RNB, og derfra til SSB.

 

Prisdata hentes fra OED (normpriser for råolje) og utenrikshandelsstatistikken (naturgass, kondensat og NGL).

 

09.10: Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning

Statistikken lages ved at foretak innen næringen rapporterer deler av sine driftsinntekter og driftskostnader på skjema. Flerbedriftsforetakene fordeler også driftsinntektene og driftskostnadene ned på den enkelte virksomhet. Resten av opplysningene hentes fra administrative kilder som Næringsoppgave 2, Årsregnskapet, A-ordningen og SSBs Virksomhets- og Foretaksregister.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell, blir ikke tallene offentliggjort. Det samme gjelder dersom en eller to enheter er totalt dominerende i en celle. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver/foretak. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Her følger en oppsummering av de viktigste endringene som har skjedd ved ulike årganger som påvirker sammenlignbarheten over tid.

1993

Ny næringsstandard (NACE rev. 1/SN94). Rettighetshavere i lisenser som selv ikke drev med utvinningsaktivitet («finansieringsvirksomhet»), ble inkludert i utvinningsnæringen. Opplysninger for disse foretakene ble fra 1993 innhentet på skjema for rettighetshavere (RA-0273). Samme år ble andre tjenester enn oljeboring inkludert i næringen Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning.

 

2008/2009

For utvinningsnæringen (SN2007: 06) er sysselsettingstallene fra og med 2008 ikke direkte sammenlignbare med tidligere årganger. Dette skyldes endring i datagrunnlaget ved overgang til bruk av registertall. Sysselsettingstallene i 2008 ble oppjustert.

For tjenestenæringen (SN2007:09.10) har man fram til og med 2008 foretatt en cut-off, hvor foretak med færre enn 50 millioner i omsetning og færre enn 3 ansatte er utelatt fra statistikken. Fra og med 2009 er statistikken basert på en fulltelling av alle aktive foretak i næringen. (se Kildedata og utvalg).

Fra 2009-årgangen ble 9 større foretak omklassifisert fra industriforetak til næring 09.10 Tjenester tilknyttet råolje og naturgass.

2012

Det er gjort metodeendringer for utvinningsnæringen fra og med 2012 med betydelig effekt på særlig produksjonsverdien og produktinnsatsen, etter ønske fra nasjonalregnskapet.  De viktigste endringene er:

  • Leveranser mellom land og sokkel innad i næringen betraktes som internleveranser og nettoføres fra og med 2012. Frem til 2011 ble disse leveransene bruttoført.
  • Nye prisdata for naturgass, kondensat og NGL. Fra 2012 er prisdata fra utenrikshandelen brukt for naturgass, kondensat og NGL, med unntak av 2013 da prisdata fra OSK ble brukt.

Tabellen nedenfor oppsummerer effekten av endringene på tallene for 2012.

Tabell: Effekten av metodeendringer i 2012

 

Endring (mill. kr)

Produksjonsverdi

-33400

Produktinnsats

-45900

Bearbeidingsverdi

 12500

 2013

I 2013 ble flere foretak omklassifisert fra andre tjenestenæringer til 09.10 Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning. Dette bidro til veksten i næringen fra 2012 til 2013. Næringsendringen skyldes en endret vurdering av hva som er foretakenes hovedaktivitet, ikke en endring i selve aktiviteten.

 

2015

Omlegging av skjemaundersøkelsen i utvinningsnæringen bidro til nedgang i beregnet produktinnsats og tilsvarende økning i bearbeidingsverdien. Dette er de observerte endringene:

  • Transport- og prosesseringstariffer ved felt i drift ble til dels rapportert som ‘annen transport og kommunikasjon’ for 2014, slik at produktinnsatsen ble overestimert. De endelige tallene for 2014 er revidert for dette, og er konsistente med 2015-tallene på dette punktet.
  • FoU, samt skatter og avgifter unntatt miljøskatter, er regnet som driftskostnader av oljeselskapene, men ikke av SSB. I den gamle undersøkelsen ble slike kostnader rapportert som en del av driftskostnadene, mens i den nye undersøkelsen er disse kostnadene holdt utenom. Denne overrapporteringen utgjorde om lag 1 – 3 mrd. kr i 2014.
  • Selskapenes investering i kjøpte tekniske tjenester innen seismikk, geologi, feltevaluering, FoU, mm. ble regnet som del av produktinnsatsen frem til 2014. Siden dette er investeringer, er de holdt utenom fra 2015. I 2014 utgjorde disse investeringene 5 mrd. kr.
  • Egne investeringer i form av husleie, strøm, kontorutstyr, reiser, honorarer og andre administrasjonskostnader var med i produktinnsatsen frem til 2014, men i de foreløpige tallene for 2015 er denne typen egne investeringer bare delvis kommet med. Anslagsvis 0 – 2 mrd. kr er ikke kommet med i produktinnsatsen i 2015, og gir dermed en metodeeffekt på produktinnsatsen og bearbeidingsverdien sammenlignet med 2014.

 

Samlet kan nedgangen i produktinnsatsen på 6 – 10 mrd. kr og en tilsvarende økning i bearbeidingsverdien fra 2014 til 2015, forklares ved omleggingen av datafangsten. I tillegg kan det ikke sees bort fra rene skjemaeffekter, som følge av endret spørsmålsformulering, ny organisering av datafeltene og ny lay-out.

I beregningen av produksjonsverdi benyttes fra og med endelige 2014-tall priser på naturgass, kondensat og NGL fra SSBs statistikk over utenrikshandel. Dette gir bedre konsistens mellom oljestatistikken og nasjonalregnskapet. Den endelige produksjonsverdien og bearbeidingsverdien for 2014 ble revidert opp 17,7 mrd. kr som følge av denne endringen.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Det kan også være usikkerhet knyttet til avgrensning av populasjonen, samt at utvalgsundersøkelser inneholder utvalgsfeil.

Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil. De vanligste feilene innen utvinning og rørtransport frem til 2014 skyldtes misforståelser rundt hvilket skjema de enkelte opplysningene skulle føres på, og dermed fare for hull og dobbelttelling, samt hvilke opplysninger som skulle oppgis i denne statistikken og hvilke som skal oppgis i den kvartalsvise investeringsstatistikken. Fra 2015 benyttes kun ett skjema der foretaket fyller ut for alle virksomhetene, det brukes i større grad begreper som oppgavegiverne kjenner, og skjemateksten er tydelig på sammenhengen med investeringsundersøkelsen. Dermed er faren for slike feil redusert.

Bearbeidingsfeil oppstår for eksempel ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet via editeringsbasen og beregningsprogrammene til de ferdige tabellene, eller ved feilvurderinger under editeringen av rådata.

Det gjennomføres en rekke kontroller på både mikro- og makronivå (se 'Datainnsamling, editering og beregninger'), hvor de største feilene avdekkes. Det ble også nylig tatt en grundig gjennomgang av produksjons- og beregningsrutinene, hvor enkelte feil i beregningene ble rettet.

Utvalgsusikkerhet er forårsaket av at innhenting av opplysningene er gjort på basis av et utvalg og ikke en totaltelling, samt at svarinngangen ikke alltid er 100 prosent. For 2015-årgangen var svarprosenten 100 prosent for 06 Utvinning av råolje og naturgass og 49.5 Rørtransport. Siden dette også er en fulltelling, var det ingen utvalgsfeil i denne næringen. I 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass var svarprosenten ca. 95 prosent. Dette er samtidig en utvalgsundersøkelse. Imidlertid blir de fleste av opplysningene innhentet fra administrative kilder, hvor hele populasjonen er omfattet. Derfor er utvalgsfeilen i næring 09.10 også svært liten.

Næring 09.1 er en næring med veldig mange foretak, som driver ulik aktivitet. Det er hyppige endringer i denne næringen, gjennom oppkjøp og sammenslåinger. Usikkerhet i avgrensing av populasjonen og riktig næringsplassering vil dermed være en kilde til feil.

Revisjon

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Siste årgang i statistikken er foreløpig, mens de foregående årene er endelige. Se også SSBs prinsipper for revisjon

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/energi-og-industri/statistikker/oljev/aar?id=949

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB