6676_om
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/boligstat/aar
6676_om
statistikk
2017-06-06T08:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom;Svalbard
no
true

Boliger

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

120 000

netto vekst i antall blokkleiligheter fra 2007 til 2017

Boliger (bebodde og ubebodde), etter bygningstype1
20162017Endring
2007 - 20172016 - 2017
1Endringer siste periode er netto endringer. Noen endringer kan skyldes varierende etterslep i registrering av nye boliger.
I alt2 485 3532 515 589272 93830 236
Enebolig1 258 2981 265 09359 9726 795
Tomannsbolig225 132227 79822 4102 666
Rekkehus, kjedehus og andre småhus292 926297 40942 3464 483
Boligblokk585 679598 020119 72712 341
Bygning for bofellesskap53 22755 58016 8862 353
Andre bygningstyper70 09171 68911 5971 598

Om statistikken

Boligstatistikken viser boligbestanden fordelt på bygningstype, bruksareal, byggeår med mer. I tillegg viser statistikken også netto utvikling i antall boliger.

Statistikken bygger på opplysninger i Matrikkelen. Statistikken inneholder boliger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen. Kommunene rydder jevnlig i registrene. Tall for enkelte kommuner og fylker er derfor ikke alltid direkte sammenlignbare med tidligere publiserte tall.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Bolig: En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst uten at man må gå gjennom en annen bolig. Boliger kan være både hybler og leiligheter. Leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig.

Avsnitt 3.1 viser eksempler på når det skal registreres bolig og når det ikke skal registreres bolig i Matrikkelen.

Byggeår : Byggeår er det året da bygningen var klar til innflytting. I bygninger med flere boliger hvor innflyttingen skjedde gradvis, regnes som byggeår det året da minst halvparten av boligene i bygningen var klare til innflytting. For bygninger som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. For boliger i tilbygg og påbygg, der data for boligen kun ligger registrert på påbygget/tilbygget, benyttes byggeåret for påbygget/tilbygget. Se forøvrig avsnitt 3.2. om kildevalg for byggeår.

Bruksareal: Areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger.

Antall rom i boligen: Kjøkken, bad, boder, vindfang, gang, hall o.l. regnes ikke med i antall rom. Et rom må tilfredsstille bygningslovens krav til beboelsesrom til varig opphold og være 6 kvm. eller større.

Antall bad: Med baderom menes rom der det er installert badekar og/eller dusj.

Antall vannklosett (WC): Kjennemerket viser antall vannklosett som finnes inne i selve boligen. Klosett utenfor boligen og som er felles for flere boliger, er ikke medregnet.

Antall etasjer i bygningen : Antall etasjer i bygningen telles ut i fra etasjetabellen knyttet til bygningen.

Beliggenhet (etasje) i bygningen: Etasjefeltet i bolignummeret forteller i hvilken etasje boligen har inngang.

Eieform : Angir om hvem som eier boligen, uavhengig av bosettings- og eventuelle leieforhold. Der det er flere eiere er den med størst andel valgt. Selv om eier er død eller utvandret er det valgt å holde på kategorien eiet av privatpersoner.

Heis: Variabelen angir om det er installert heis i bygningen. Som heis regnes her personheis, men ikke vareheis eller trappeheis installert i enebolig.

Kjøkken : Boliger deles inn etter om de har tilgang til eget kjøkken, felles kjøkken eller ikke tilgang til kjøkken. I tillegg kommer en del boliger uten opplysninger om kjøkkenmuligheter.

SSBs tettstedsdefinisjon:
En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen.

Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling.

Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.

Antall boliger fordeles etter bostedsstrøk, dvs. om de er i tettbygd eller spredtbygd strøk. Tettbygde strøk er de områdene som omfattes av tettsteder, og spredtbygde strøk er alle områder utenfor.

Oppdatert tettstedsavgrensningen per 01.01 legges først inn i Matrikkelen i 2. eller 3. kvartal i året, og boligstatistikken baserer seg derfor på fjorårets tettstedsavgrensning. 

Standard klassifikasjoner

Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha. Kombinerte bygninger, for eksempel kombinerte bolig- og forretningsbygninger o.a. er gruppert etter den funksjonen som har størst del av bruksarealet i bygningen. Bygningstypene i boligstatistikken er aggregater av den mer detaljerte inndelingen i Matrikkelen .

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Boliger
Emne: Bygg, bolig og eiendom

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk

Regionalt nivå

Kommune, fylke og nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Rapportering til FN og Eurostat i forbindelse med folke- og boligtellingene hvert tiende år.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Boliger på individnivå langtidslagres som tekstfil for hver statistikkårgang på Unix.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi en løpende oversikt over antall boliger i Norge med tilhørende kjennetegn.

Før Boligadresseprosjektet ble gjennomført i forkant av folke- og boligtellingen i 2001, inneholdt ikke Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (i dag kalt Matrikkelen) informasjon om hvor mange boliger det var i hver bygning, bortsett fra for eneboliger og rekkehus. Målet med boligadresseprosjektet var å gjøre Matrikkelen så oppdatert som mulig ved at alle boliger ble registrert med en egen adresse. Dette er oppnådd ved at også boliger i flerbolighus er registrert i Matrikkelen. Statistisk sentralbyrå kan nå utarbeide en løpende statistikk over antall boliger i Norge. Per i dag fordeles antall boliger etter bygningstype, byggeår, intervall for bruksareal, antall rom, antall WC, antall bad, antall etasjer i bygning, kjøkkenmuligheter, beliggenhet (etasje) i bygning, heis, eieform og andel boliger som befinner seg i tettbygde og spredtbygde områder. For boligblokker finnes det i tillegg oversikt over antall boliger per bygning.

Det er et mål at statistikken i fremtiden også skal gi tall for antall bosatte per bolig, botetthet og eierskap). Fra og med Folke- og boligtellingen 2011 kan man nå gjennomføre registerbaserte boligtellinger, som erstatning for de tidligere skjemabaserte tellingene.

Statistikken ble publisert for første gang i 2006.

Brukere og bruksområder

Brukere av statistikken er blant annet ulike forsknings- og utredningsinstitusjoner, media, kommunene, bygge- og anleggsbransjen og SSBs seksjon for nasjonalregnskap.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på www.ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Se også likebehandlingsprinsippet.

Sammenheng med annen statistikk

Den månedlige, kvartalsvise og årlige byggearealstatistikken gir en oversikt over antall godkjente, igangsatte og fullførte boliger i nye bygninger. Den omfatter imidlertid ikke avgangen av boliger som følge av riving, brann o.l., samt endringen av antall boliger som følge av ombygging og bruksendring (f.eks. nye boliger som kommer til ved at næringsareal blir gjort om til boligareal). Endring i boligbestanden fra en periode til en annen kan i prinsippet forklares som følger:

Endring i antall boliger

=

antall boliger i nye bygg (byggearealstatistikken)

+/-

endring i antall boliger som følge av ombygging og bruksendring

&–

avgang i antall boliger som følge av riving, brann o.l.

Boligstatistikken presenteres etter tilsvarende bygningstypeklassifisering som byggearealstatistikken.

Statistikken over eksisterende bygningsmasse gir en oversikt over antall bygninger fordelt på bygningstyper, og er også basert på opplysninger fra Matrikkelen. Det skilles mellom rene boligbygninger og andre bygninger. En bygning vil ofte bestå av flere boliger.

Tall fra FoB 2011 er fullt ut sammenlignbar med boligstatistikken fra og med årgang 2012.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 3-2 (Administrative datasystemer).

EØS-referanse

Råds- og parlamentsforordning 0763/2008

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alle boliger i Norge etter prinsippene for registrering av boliger i Matrikkelen, som er Kartverkets register over grunneiendommer, bygninger, boliger og adresser. Alle boliger inngår, uavhengig av om de er bebodde eller ikke. Fritidsboliger og bruksenheter registrert som annet en bolig regnes også med som boliger dersom det er registrert bosatt minst en person.

En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst uten at man må gå gjennom en annen bolig. Boliger kan være både hybler og leiligheter. Leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig.

Under følger eksempler fra Matrikkelen sin registreringsinstruks for hva som skal regnes som selvstendig bolig og hvor bolig skal registreres i Matrikkelen:

  • Hybler i hybelbygg. Hver hybel regnes som selvstendig bolig, selv om beboerne deler viktige funksjoner som kjøkken og/eller bad. Kjøkken, bad og gang som deles av flere beboere regnes som fellesareal.
  • Studentboliger som er bygd som bofellesskap. Hver studenthybel regnes som selvstendig bolig, selv om beboerne deler viktige funksjoner som kjøkken og/eller bad. Kjøkken, bad og gang som deles av flere beboere regnes som fellesareal.
  • En privat bolig som leies av studenter eller andre for å dele boutgifter, regnes som én bolig.
  • Boenheter i bofellesskap for eldre eller funksjonshemmede. Som oftest er det tjenester knyttet til slike boliger, men de er å forstå som selvstendige boliger fordi beboere har egen økonomi.
  • Private boliger som er tilpasset pleiebehov. Her gjelder det samme som for enheter i bofellesskap for eldre eller funksjonshemmede.
  • Helårsboliger benyttet som fritidsbolig. SSB inkluderer disse boligene i statistikken kun dersom det er registrert bosatte på adressen i følge folkeregisteret.

For følgende eksempler skal det ikke registreres bolig:

  • Utleierom i en privat bolig (hybel) regnes ikke som selvstendig bolig om man må gå gjennom andres bolig for å komme til eget rom.
  • Utleierom på pensjonat eller lignende.
  • Rom på institusjon. En institusjon regnes som felleshusholdning når beboere tilbys kost og heldøgns pleie og omsorg, og beboerne har (delvis) fellesøkonomi (for eksempel sykehjem).
  • Rom i arbeidsbrakke som er satt opp for midlertidig beboelse.
  • Rom i militærforlegning, sykehus eller fengsel.
  • Rom i mottak for flyktninger eller asylsøkere.
  • Appartementsboliger og andre fritidsboliger.

Datakilder og utvalg

Boligstatistikken bygger på informasjon fra SSB sin statistiske versjon av Matrikkelen, SSB-Matrikkelen. Hovedkilden er Matrikkelen, som er et elektronisk register som inneholder opplysninger om grunneiendommer og adresser i Norge. Det inneholder også opplysninger om alle bygninger som var under arbeid 31. desember 1982 og alle bygninger som er bygget eller endret etter 1. januar 1983. Registeret inneholder i tillegg alle bygninger som er større enn 15 m2 i Norge etter at MABYGG-prosjektet var gjennomført i 1995. For bygninger som ble registrert i forbindelse med MABYGG-prosjektet har vi i de fleste tilfellene kun informasjon om bygningstype og koordinater. Etter gjennomføringen av boligadresseprosjektet inneholder også Matrikkelen alle boliger i Norge. Eier av registeret er Miljøverndepartementet. Det faglige ansvaret for registeret er ivaretatt av Statens kartverk. Fylkeskartkontorene administrerer systemet ute i distriktene, og har sammen med de enkelte kommunene ansvaret for det praktiske arbeidet med å overføre data til registeret. Kartverket står for forvaltningen av Matrikkelen, mens kommunene gir de nødvendige meldingene til bygningsdelen av Matrikkelen basert på oppgaver fra tiltakshaver/ansvarlig søker.

For informasjon om byggeår, bruksareal, bad og WC benyttes også data fra andre kilder som et supplement. De viktigste er Skatteetatens sentrale eiendomsregister (SERG) som brukes for bruksareal og byggeår, SEFRAK-registeret (register over eldre bygninger) for byggeår og boliger omsatt gjennom Finn.no. Opplysninger om den enkelte bolig samlet inn i Folke- og boligtellingen 2001 benyttes også som supplerende data. Data fra SERG og SEFRAK blir første gang benyttet fra og med årgang 2012.

Informasjon om heiser hentes fra registeret til Norsk Heiskontroll.

Opplysninger om boligens eieform framkommer gjennom informasjon om sektorkoder og organisasjonsform fra Bedrifts- og foretaksregisteret og informasjon om personeiernes bostedsadresse fra BeReg (SSBs statistiske versjon av Det sentrale folkeregisteret).

For kvalitetssikring av boligpopulasjonen benyttes informasjon om antall bosatte i boligen fra BeReg.

Imputering
For boliger som mangler opplysninger om tilhørende kjennemerker (bruksareal, antall rom, antall bad og antall WC) er det etablert enkle imputeringsrutiner. Det er laget ulike rutiner for ulike bygningstyper. Et eksempel er at det antallet rom/bad/wc som har høyest frekvens i en boligblokk benyttes for boliger i bygningen som mangler disse opplysningene.

Statistikken er en fulltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Statistikken er helt  registerbasert, og har derfor ingen egen datainnsamling.

Det blir gjort enkelte maskinelle kontroller av datamaterialet. For eksempel skal det ikke registreres boliger på fritidsbygninger i Matrikkelen. For å avgjøre om disse likevel skal inkluderes kontrolleres det om det er registrert bosatte på disse boligene i folkeregisteret. Bruksenheter registrert som "Annet enn bolig" inkluderes også dersom det er registrert bosatte på disse bruksenhetene. Videre blir boliger i bygninger som ikke er fullført ifølge Matrikkelen inkludert i statistikken om det er registrert bosatte i disse bygningene. For boligbygninger uten registrerte boliger blir det imputert boluger dersom det er registrert bosatte på bygningens adresse.

Nivåtall beregnet ved summering.

Sesongjustering

Ikke aktuelt.

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Erfaringsmessig foretar flere kommuner stadig opprydding i sine registre. En del bygninger som året før var feilklassifiserte kan ha fått tildelt sin riktige bygningstypekode året etter. Antallet registrerte boliger i kommunene kan også endre seg fra år til år på grunn av dette oppryddingsarbeidet.

Svalbard er inkludert i statistikken fra og med 2008. Tallene omfatter kun boligmassen i Longyearbyen, mens andre deler av Svalbard ikke er inkludert i statistikken. Dette skyldes at det kun blir registrert data for Longyearbyen i Matrikkelen.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Kommunene kan gjøre feil ved innregistrering av data til Matrikkelen. Det er dessuten noen kommuner som av ulike årsaker ikke alltid følger gjeldende regler for registrering til Matrikkelen.

Boligstatistikken er en fulltelling. Tallene i statistikken har dermed ingen utvalgsvarians eller utvalgsskjevhet.

Kommunene er ansvarlig for å registrere inn byggesakene til Matrikkelen, og det kan være flere kilder til feil i datamaterialet. Eksempler på dette er:

  • Boliger er ikke registrert av kommunene i Matrikkelen. Det finnes blant annet boligadresser i DSF som ikke er registrert i Matrikkelen. I tillegg finnes det bygninger som er registrert som boligbygninger, uten at det er registrert boliger på bygningen.
  • Boliger kan ligge i bygninger som er revet, nedbrent eller avgått av andre grunner, uten at dette er registrert i Matrikkelen. Dette kan medføre at for mange boliger er inkludert i statistikken.
  • I datamaterialet finnes det eksempler på boliger som ikke har samsvar mellom bygningstype og antall boliger. Eksempel på dette er at det finnes bygninger som har bygningstype for boligblokk og som samtidig er registrert færre enn fem boliger. Tilsvarende finnes det eksempler på eneboliger med mer enn en bolig registrert. Dette tyder enten på at bygningen er klassifisert med feil bygningstype eller at det er registrert feil antall boliger av kommunene.
  • Manglende oppdatering av kjennemerker i Matrikkelen ved endringer i eksisterende bygningsmasse, f.eks. ved endring av bygningstype.
  • Matrikkelen er ikke fullstendig à jour på grunn av sen innregistrering i kommunene. Denne registreringsforsinkelsen kan dermed bidra til at boliger som faktisk er tatt i bruk ikke blir inkludert i statistikken.
  • Fritidsbygninger (hytter, sommerhus o.l.) skal ikke registreres med bolig. Dette blir likevel gjort i enkelte tilfeller. Disse boligene er kun inkludert i statistikken dersom det er registrert bosatte på boligadressen i Det sentrale folkeregisteret.

Særskilt vedrørende oppdatering av arealopplysninger

Tiltak som gjelder utvidelse av bolig i form av påbygg eller tilbygg er henholdsvis søknads- og meldepliktig etter Plan- og bygningsloven (PBL) § 93 jf. Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) § 9 bokstav a. Sammenslåing/oppdeling av boenheter er søknadspliktig etter PBL § 93 bokstav f. Det forventes derfor at opplysninger som har betydning for boligens bruksareal blir tilført Matrikkelen.

Særskilt vedrørende oppdatering av antall rom

Vesentlig endring eller reparasjon av tiltak er søknadspliktig etter PBL § 93 bokstav b. Under vesentlighetsbegrepet inngår hovedombygging og fornyelse av enkelte deler av byggverk. Likeså omfattes inngrep i/endringer av bærende eller andre konstruksjoner av vesentlig betydning for sikkerhet eller andre viktige forhold. Utskifting av et bærende element av samme dimensjon og kvalitet anses som vedlikehold og faller utenfor plan- og bygningslovgivningen. Mindre tiltak i eksisterende bygning, herunder oppføring, riving, fjerning og endring av ikke-bærende vegg innenfor en branncelle, er unntatt fra byggesaksbehandling, jf. SAK § 5 nr. 2 bokstav b. Dette forutsetter at tiltaket ikke strider mot vesentlige krav til planløsning i henhold til PBL § 74 nr. 1. Flytting, fjerning eller oppsetting av lettvegger gjøres i stor grad og kan skje uten byggesaksbehandling så lenge det ikke fører til endringer av vesentlige forutsetninger i den planløsning som er godkjent/lovlig etablert tidligere. Det er derfor knyttet usikkerhet til oppdatering av opplysning om antall rom i Matrikkelen, ettersom opplysninger om dette ikke kreves meldt til kommunene i alle tilfeller.

Særskilt vedrørende oppdatering av antall bad

Mindre tiltak i eksisterende bygning, herunder installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner i eksisterende bygning innenfor en bruksenhet eller branncelle, er unntatt fra byggesaksbehandling, jf. SAK § 5 nr. 2 bokstav c. Det er derfor knyttet usikkerhet til oppdatering av opplysning om antall bad i Matrikkelen, ettersom opplysninger om dette ikke kreves meldt til kommunene i alle tilfeller.

Særskilt vedrørende heisopplysninger

Endringer mellom 2012 og 2013 i antall boliger i bygninger med heis skyldes i hovedsak kvalitetsheving i registerinformasjon.

Revisjon

Ikke aktuelt.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB