406791
/utdanning/statistikker/eksuvh/aar
406791
statistikk
2020-04-23T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
eksuvh, Studiepoeng og fullført høyere utdanning, høyere utdanning, uteksaminerte kandidater, fagfelt (for eksempel samfunnsfag, juridiske fag, humanistiske fag), bachelorgrad, mastergrad, laveregradsstudier, høyeregradsstudier, forskerutdanning, doktorgrader, studenter, studiepoengproduksjon, lærested, skoleslag, eieformHøyere utdanning, Utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning
true

Studiepoeng og fullført høyere utdanning

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

70,2 %

av profesjonsstudier blir avlagt av kvinner

Fullførte utdanninger og oppnådde studiepoeng ved universiteter og høgskoler i Norge
2011-20122018-2019
1Omfatter både 2-årige- og 5-årige mastergrader.
2Ordinære studenter er studenter som ikke er i etter- eller videreutdanning. Les mer under avsnittet «Om statistikken».
Fullførte utdanningerI altAndel kvinnerI altAndel kvinner
I alt41 28160,753 42060,2
Av dette
Bachelorstudier24 61162,431 02261,0
Masterstudier110 58756,014 80257,2
Profesjonsstudier91964,097070,2
Forskerutdanninger1 40848,11 59549,3
 
 MennKvinnerMennKvinner
Ordinære heltidsstudenter, i alt64 40789 89283 179113 661
Oppnådde studiepoeng for ordinære heltidsstudenter, prosent2100,0100,0100,0100,0
Null studiepoeng10,98,98,65,6
1-29 studiepoeng10,98,69,16,6
30-59 studiepoeng29,528,628,927,2
60 studiepoeng og over48,753,953,560,6

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Skoleslag og nivå for fullførte høyere utdanninger

Skoleslag og nivå for fullførte høyere utdanninger
2008-20092018-2019
I altAndel kvinnerI altAndel kvinner
1Inkluderer Politihøgskolen og private høgskoler
2Inkluderer fullførte grader med en varighet f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år
3Inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år, unntatt doktorgrader
4Doktorgrader
Nivå og skoleslag
I alt36 03161,653 97460,0
Universiteter14 65059,135 45559,5
Vitenskapelige høgskoler4 33347,16 52955,3
Statlige høgskoler14 05867,17 54365,8
Militære høgskoler1617,524616,7
Andre høgskoler12 82972,54 20163,7
Universitets- og høgskolenivå, lavere nivå224 69364,636 28461,4
Universiteter6 15564,521 23661,4
Vitenskapelige høgskoler2 66347,64 26256,5
Statlige høgskoler13 13267,16 64465,1
Militære høgskoler1355,221515,8
Andre høgskoler12 60873,03 92763,5
Universitets- og høgskolenivå, høyere nivå310 25456,016 09557,7
Universiteter7 48856,612 70357,5
Vitenskapelige høgskoler1 60346,42 20153,2
Statlige høgskoler91666,988671,2
Militære høgskoler2619,23122,6
Andre høgskoler122166,527467,2
Forskerutdanning41 08445,81 59549,3
Universiteter1 00745,71 51648,9
Vitenskapelige høgskoler6747,86653,0
Statlige høgskoler1040,01376,9
Militære høgskoler0.-.
Andre høgskoler10.-.

Tabell 2 
Fagfelt og nivå for fullførte høyere utdanninger

Fagfelt og nivå for fullførte høyere utdanninger
2008-20092018-2019
I altAndel kvinnerI altAndel kvinner
1Inkluderer fullførte grader med varighet f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år.
2Inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år, unntatt doktorgrader
3Doktorgrader
Nivå og fagfelt
I alt35 20361,353 97460,0
 
Universitets- og høgskolenivå, lavere nivå124 26464,136 28461,4
Humanistiske og estetiske fag2 03961,52 56960,5
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk5 38373,18 03771,2
Samfunnsfag og juridiske fag2 02060,53 74263,8
Økonomiske og administrative fag3 99354,06 02152,7
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag2 97127,25 18228,1
Helse-, sosial- og idrettsfag7 08083,69 00781,2
Primærnæringsfag9258,722851,3
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag63125,01 40536,8
Uoppgitt fagfelt5558,29358,1
 
Universitets- og høgskolenivå, høyere nivå29 85556,116 09557,7
Humanistiske og estetiske fag1 29261,31 42662,0
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk70181,91 70676,3
Samfunnsfag og juridiske fag2 11861,92 66466,4
Økonomiske og administrative fag1 72147,52 98152,0
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag2 21635,54 29838,6
Helse-, sosial- og idrettsfag1 57972,22 58576,4
Primærnæringsfag13551,912748,0
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag9335,530830,2
Uoppgitt fagfelt-.-.
 
Forskerutdanning31 08445,81 59549,3
Humanistiske og estetiske fag11051,813658,8
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk1566,75967,8
Samfunnsfag og juridiske fag13646,317459,8
Økonomiske og administrative fag1741,24639,1
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag45540,264436,3
Helse-, sosial- og idrettsfag32450,951559,6
Primærnæringsfag933,3520,0
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag540,01618,8
Uoppgitt fagfelt1346,2-.

Tabell 3 
Innvandringskategori og fagfelt for fullførte høyere utdanninger

Innvandringskategori og fagfelt for fullførte høyere utdanninger
I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
2018-2019
I alt53 9746 1841 68446 106
Humanistiske og estetiske fag4 131665833 383
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk9 8026722288 902
Samfunnsfag og juridiske fag6 5806492145 717
Økonomiske og administrative fag9 0489064107 732
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag10 1241 7923607 972
Helse-, sosial- og idrettsfag12 1071 29636010 451
Primærnæringsfag36045-315
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag1 729150281 551
Uoppgitt fagfelt939183
Prosent
I alt100,0100,0100,0100,0
Humanistiske og estetiske fag7,710,84,97,3
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk18,210,913,519,3
Samfunnsfag og juridiske fag12,210,512,712,4
Økonomiske og administrative fag16,814,724,316,8
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag18,829,021,417,3
Helse-, sosial- og idrettsfag22,421,021,422,7
Primærnæringsfag0,70,7-0,7
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag3,22,41,73,4
Uoppgitt fagfelt0,20,10,10,2

Tabell 4 
Aldersgrupper og nivå for fullførte høyere utdanninger

Aldersgrupper og nivå for fullførte høyere utdanninger
2008-20092017-20182018-2019
Fullførte utdanningerAndel kvinnerFullførte utdanningerAndel kvinnerFullførte utdanningerAndel kvinner
1Inkluderer fullførte grader med varighet f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år.
2Inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år, unntatt doktorgrader
3Doktorgrader
Nivå og alder
I alt35 20361,352 09460,453 97460,0
Universitets- og høgskolenivå, lavere nivå124 26464,135 15662,336 28461,4
19-24 år11 88666,819 76564,720 69162,9
25-29 år6 26257,68 57955,68 54455,0
30-34 år2 27660,02 78862,02 93160,4
35-39 år1 51167,61 60564,91 61766,9
40-44 år1 21170,71 06967,51 12268,1
45-49 år70370,676164,477772,6
50-54 år31769,139070,542868,5
55-59 år7944,316650,614066,4
60 år eller eldre1931,63336,43447,1
Universitets- og høgskolenivå, høyere nivå29 85556,115 43857,116 09557,7
19-24 år1 96752,83 29957,43 58258,6
25-29 år4 93054,47 43454,47 66954,6
30-34 år1 15254,01 75854,61 82453,7
35-39 år59356,292757,291861,0
40-44 år46768,579666,272466,4
45-49 år37469,858271,067473,6
50-54 år23175,841372,643174,0
55-59 år10869,416168,321266,5
60 år eller eldre3354,56855,96152,5
Forskerutdanning31 08445,81 50050,41 59549,3
25-29 år13239,425136,725342,3
30-34 år39241,148047,155545,9
35-39 år22354,330354,132347,1
40-44 år12639,720160,221054,3
45-49 år8248,812858,611560,9
50-54 år6448,47157,76669,7
55-59 år4161,03756,84271,4
60 år eller eldre2466,72955,23141,9

Tabell 5 
Foreldrenes utdanningsnivå og nivå for fullførte høyere utdanninger

Foreldrenes utdanningsnivå og nivå for fullførte høyere utdanninger
2008-20092013-20142018-2019
I altI altI alt
1Inkluderer fullførte grader med en varighet f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år.
2Inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år, unntatt forskerutdanning
3Doktorgrader.
Nivå og foreldrenes utdanningsnivå
I alt36 03145 01353 974
 
Universitets- og høgskolenivå, lavere nivå124 69330 40236 284
Mor eller far har lang høyere utdanning2 9983 7025 051
Mor eller far har kort høyere utdanning7 78710 71313 634
Mor eller far har videregående utdanning10 35212 28313 384
Mor eller far har grunnskoleutdanning1 8652 0312 163
Uoppgitt1 6911 6732 052
 
Universitets- og høgskolenivå, høyere nivå210 25413 16916 095
Mor eller far har lang høyere utdanning2 3162 6883 608
Mor eller far har kort høyere utdanning3 2934 3025 510
Mor eller far har videregående utdanning2 8123 5254 048
Mor eller far har grunnskoleutdanning386525555
Uoppgitt1 4472 1292 374
 
Forskerutdanning31 0841 4421 595
Mor eller far har lang høyere utdanning277327367
Mor eller far har kort høyere utdanning247345327
Mor eller far har videregående utdanning257221205
Mor eller far har grunnskoleutdanning263927
Uoppgitt277510669

Tabell 6 
Fullførte utvalgte enkeltutdanninger og innvandringskategori

Fullførte utvalgte enkeltutdanninger og innvandringskategori
2018-2019
AntallProsent
Fullførte studiumInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
1Det inkluderer 2-årige mastergrader som bygger på bachelorstudier.
Menn
3-årige bachelorstudier12 0398,64,087,3
Av dette
Bachelor, førskole-/barnehagelærerutdanning3616,43,090,6
Bachelor, fag- og yrkesfaglærer2435,32,192,6
Bachelor, ingeniørfag2 22610,14,485,5
Bachelor, sykepleie51616,12,581,4
Bachelor, økonomiske og administrative fag2 7028,25,985,9
 
4-årige studier5653,41,495,2
Av dette
Allmennlærer-/grunnskolelærerutdanning5102,41,696,1
 
5-årige masterstudier16 28316,63,280,2
Av dette
Master, rettsvitenskap2902,43,494,1
Master, farmasi2937,910,351,7
Master, odontologi2817,917,964,3
Siviløkonom/Master, økonomi og administrasjon6058,17,184,8
Master lektorutdanning1843,32,794,0
Master, grunnskolelærerutdanning340,00,0100,0
Sivilingeniørutdanning/Master, teknologi1 45910,63,286,2
 
6-årige profesjonsstudier2895,53,191,3
Cand.med.-utdanning2025,04,091,1
Cand.theol.-utdanning229,1-90,9
Cand.psychol.-utdanning545,61,992,6
Cand.med.vet.-utdanning119,1-90,9
 
Forskerutdanning80846,90,452,7
 
Kvinner
3-årige bachelorstudier18 8659,23,487,3
Av dette
Bachelor, førskole-/barnehagelærerutdanning1 9328,12,389,5
Bachelor, fag- og yrkesfaglærer1791,71,197,2
Bachelor, ingeniørfag60510,75,084,3
Bachelor, sykepleie3 7198,71,989,5
Bachelor, økonomiske og administrative fag3 10410,14,285,7
 
4-årige studier1 5622,61,496,0
Av dette
Allmennlærer-/grunnskolelærerutdanning1 4982,11,496,5
 
5-årige masterstudier18 34314,92,782,5
Av dette
Master, rettsvitenskap5673,24,991,9
Master, farmasi13828,323,248,6
Master, odontologi969,49,481,3
Siviløkonom/Master, økonomi og administrasjon4736,86,886,5
Master lektorutdanning3413,53,892,7
Master, grunnskolelærerutdanning1071,90,098,1
Sivilingeniørutdanning/Master, teknologi6479,62,887,6
 
6-årige profesjonsstudier6816,23,590,3
Cand.med.-utdanning3626,65,088,4
Cand.theol.-utdanning166,3-93,8
Cand.psychol.-utdanning2464,52,493,1
Cand.med.vet.-utdanning5710,5-89,5
 
Forskerutdanning78734,60,864,7

Tabell 7 
Oppnådde studiepoeng for heltidsstudenter ved læresteder

Oppnådde studiepoeng for heltidsstudenter ved læresteder1
2018-2019
Gjennomsnittlig oppnådde studiepoengAntall ordinære studenter2Prosent
Per ordinær studentPer student med oppnådde studiepoengStudenter med oppnådde studiepoengStudenter uten oppnådde studiepoeng
1I de senere år er flere institusjoner slått sammen til større enheter.
2Ordinære studenter er studenter som ikke er i etter- eller videreutdanning. Les mer under avsnittet «Om statistikken».
Lærested i alt48,752,3196 84093,16,9
 
Nord universitet46,550,47 63292,27,8
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet53,255,04 30496,73,3
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet50,753,830 62294,25,8
OsloMet - storbyuniversitetet50,253,513 91193,86,2
UiT - Norges arktiske universitet48,752,912 24592,08,0
Universitetet i Agder49,853,49 51993,26,8
Universitetet i Bergen48,152,614 02391,48,6
Universitetet i Oslo44,850,819 91088,111,9
Universitetet i Stavanger47,852,57 89291,28,8
Universitetet i Sørøst-Norge49,353,011 78393,16,9
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo52,653,755997,92,1
Handelshøyskolen BI40,943,314 83294,65,4
Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk47,352,21 60790,59,5
MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn46,453,081687,512,5
Norges Handelshøyskole51,552,62 71897,92,1
Norges idrettshøgskole49,652,334794,85,2
Norges musikkhøgskole52,756,544593,36,7
VID vitenskapelige høgskole52,954,22 66597,72,3
Høgskolen i Innlandet49,852,88 23194,55,5
Høgskolen i Østfold48,652,64 43592,27,8
Høgskulen i Volda49,853,02 37393,96,1
Høgskulen på Vestlandet51,153,711 30395,14,9
Sámi allaskuvla - Samisk høgskole43,453,44381,418,6
Bjørknes Høyskole AS25,428,880488,111,9
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning51,454,593694,35,7
Høyskolen Kristiania53,155,25 99296,23,8
Kunsthøgskolen i Oslo56,357,544698,02,0
NLA Høgskolen52,055,01 89294,55,5
Politihøgskolen60,660,81 94299,70,3
Andre høgskoler54,358,52 45892,97,1

Om statistikken

Statistikken omfatter avlagte studiepoeng og fullførte utdanninger i perioden 1. oktober–30. september ved norske universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler. Fullførte utdanning og studiepoeng oppnådd i utlandet er ikke inkludert.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Fullført: En person regnes som å ha fullført en utdanning når utdanningsinstitusjonen har utstedt vitnemål eller på en annen måte har godkjent at han/hun har oppfylt de krav som stilles for gjennomføring av vedkommende utdanning.

Studiepoeng: Studenter får godskrevet studiepoeng når de har oppfylt krav som stilles for å bestå et fag.

Ordinære studenter: Er studenter som ikke er i etter- eller videreutdanning.

Etter- eller videreutdanning: Med etterutdanning menes kortere kurs som ikke gir formell kompetanse, men som sikter mot fornyelse og ajourføring av en førstegangsutdanning. Med videreutdanning menes eksamensrettede studier/fag som gir formell kompetanse og studiepoengsuttelling i grad, som ofte vil være en spesialisering/påbygging av en grunnutdanning.

Heltids-/deltidsstudent: En student regnes som heltidsstudent dersom prosentsatsen for planlagt studieprogresjon rapportert i høstsemestret er over 70 prosent. Prosentsatsen for planlagt studieprogresjon under 70 prosent blir regnet som deltid.

Studieår: Et fullt studieår tilsvarer 60 studiepoeng ved universiteter og høgskoler i Norge.

Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier: (1) Utdanning på grunnskolenivå, (2) Videregående utdanning, (3) Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år) og (4) Lang høyere utdanning (mer enn 4 år). Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er «kort høyere utdanning» betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt. Se også definisjoner av utdanningsnivået.

Utdanningsaktivitet: Klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Skoleslag: Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 2007. Skolene er klassifisert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskoler, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.

Eierforhold: Skolene blir inndelt etter offentlig og private eiere.

Studenter med innvandrerbakgrunn: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. 

Alder: Beregnes per 31. desember.

Standard klassifikasjoner

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - The International Standard Classification of Education.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig i april. Fra og med 2015 ble statistikken over oppnådde studiepoeng slått sammen med statistikken over fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler. Før 2015 var statistikken over studiepoengproduksjonen et eget område.

Internasjonal rapportering

Data rapporteres til UNESCO, OECD, og Eurostat (U-O-E).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Statistisk sentralbyrå kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen.

Bakgrunn

Formål og historie

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk. Formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student.

De årlige studentopplysningene om avsluttet utdanning ligger til grunn for statistikk om oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler. Opplysningene om avsluttet utdanning brukes til å bygge opp registeret over utdanningsnivået for befolkningen 16 år og over og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (Eurostat, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utdanningsopplysningene fra universitetene og høgskolene blir slått sammen med utdanningsopplysningene fra statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler, og inngår i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Les om de ulike skoleslagene her.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2.

EØS-referanse

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.

Nedgang i antall studenter ved høgskoler, samt tilsvarende økning ved universiteter og vitenskapelige høgskoler i 2016/2017, skyldes at flere høgskoler er slått sammen med universiteter og vitenskapelige høgskoler.

Statistikken omfatter alle fullførte universitets- og høgskoleutdanninger som har en varighet på minst ett år, inkludert forskerutdanninger. Alle registrerte fullførte utdanninger i perioden 1. oktober – 30. september utgjør en årgang.

Studiepoengstatistikken omfatter de som er registrert som studenter per 1. oktober samt studenter som har oppnådd studiepoeng, også 0 studiepoeng, i perioden 1. oktober – 30. september. Norske studenter i utlandet er ikke inkludert.

Studiepoengstatistikken ble tidligere publisert på eget statistikkområde. Fra og med 2015 er denne statistikken slått sammen med statistikken for fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.

Datakilder og utvalg

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra enkelte høgskoler. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om forskerutdanninger er inkludert.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra utdanningsinstitusjoner som ikke rapporterer til DBH.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført en maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene og sammenlikner med fjorårets opplysninger. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier.

I en grovkontroll sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet oppnådde studiepoeng og i antallet fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets opplysninger.

Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSF)) for å finne korrekte fødselsnummer. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av opplysningene. I tillegg omkodes også enkelte variabler, som for eksempel alder per 31. desember.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av antallet oppnådde studiepoeng og antallet fullførte utdanninger, og bruk av registre.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at man ikke kan offentliggjøre tall hvis færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig.

Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad. Variabler om avlagte studiepoeng er komplett fra og med studieåret 2004/2005.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av opplysninger der enheter vi undersøker ikke alltid er helt identiske med de enhetene vi ønsker å undersøke. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

Når det gjelder registrering av fullførte utdanninger har hovedproblemet vært registreringen av noen oppnådde grader. Dels skyldes dette underrapportering fra læresteder og dels galt tidspunkt for registrering av oppnådde grader. Gradene kan ha blitt registrert når vitnemålet ble utstedt.

For oppnådde studiepoeng vil en overtelling av registrerte studenter føre til en tilsvarende overtelling av studenter som har avlagt 0 studiepoeng. I tillegg kan det være noen institusjoner eller utdanninger der studiepoeng først registreres når hele utdanningen er fullført. Da blir studentene registrert med 0 studiepoeng de første årene og registrert med hele utdanningens studiepoeng (for eksempel 180 studiepoeng) i det siste året.

Revisjon

Se SSBs prinsipper for revisjon.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB