172168
statistikk
2014-06-19T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
vgogjen, Gjennomstrømning i videregående opplæring, oppnådd studiekompetanse, oppnådd yrkeskompetanse, gjennomføringsgrad, elever, foreldrenes utdanningsnivå, allmennfaglig studieretning, yrkesfaglig studieretning, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, grunnskolepoeng, normert tid, fullført videregående opplæringUtdanning, Videregående utdanning, Utdanning, Innvandring og innvandrere
true

Gjennomstrømning i videregående opplæring2008-2013

Innhold

Flere fullfører videregående

Andelen elever som oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i videregående opplæring i løpet av fem år, økte med 2 prosentpoeng fra 2012 til 2013. Det er en større andel kvinner enn menn som fullfører. En større andel elever fullfører studieforberedende utdanninger enn yrkesfaglige.

Elever som startet i grunnkurs for første gang angitt høst, og andelen som har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år
2008-2013 Endring i prosentpoeng
Startet i grunnkurs Andel som har fullført videregående opplæring i løpet av fem år 2007-2012 - 2008-2013 1994-1999 - 2008-2013
I alt 63 256 71 1,3 2,1
Menn 32 653 66 1,8 5,1
Kvinner 30 603 76 0,9 -0,8
Studieforberedende utdanningsprogram 32 154 83 0,6 1,2
Menn 14 652 79 0,8 -0,3
Kvinner 17 502 87 0,4 2,4
Yrkesfaglig utdanningsprogram 31 102 57 2,1 6,5
Menn 18 001 56 2,4 13,8
Kvinner 13 101 60 1,5 -3,0
Figur 1. Gjennomstrømning i videregående opplæring, etter kjønn
Figur 1. Gjennomstrømning i videregående opplæring, etter kjønn

I overkant av 63 000 elever startet i videregående opplæring for første gang i 2008. Om lag 71 prosent av disse elevene fullførte i løpet av fem år. Tilsvarende tall for 2007-kullet var 69 prosent. Av dem som startet i videregående opplæring i 1994, det vil si første kullet som denne statistikken omfatter, fullførte 68 prosent.

Flere kvinner enn menn gjennomfører videregående

Om lag tre av fire kvinner og to av tre menn som startet videregående opplæring i 2008, oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Dette er en økning for begge kjønn sammenlignet med 2007-kullet. Figuren viser hvordan gjennomstrømningen for menn og kvinner har utviklet seg i perioden 1994-2008.

Blant de 29 prosentene av elevene som ikke fullførte videregående i løpet av femårsperioden 2008-2013, sluttet 16 prosent underveis, en andel som var lik for begge kjønn. Videre var 6 prosent av elevene fortsatt i videregående etter fem år, en andel som var noe større for menn enn for kvinner. Om lag 7 prosent av elevene avsluttet opplæringen uten å ha oppnådd verken vitnemål eller fag-/svennebrev. Også her var andelen noe større for menn enn for kvinner.

Studieforberedende og yrkesfaglige utdanninger like populære i 2008

Om lag 51 prosent av elevene som startet på grunnkurs i videregående opplæring i 2008, begynte på studieforberedende utdanningsprogrammer. 57 prosent av kvinnene valgte disse utdanningsprogrammene, mens tilsvarende andel for menn var 45 prosent. Dette er samme fordeling som for 2007-kullet.

Høyest gjennomstrømning på studieforberedende utdanningsprogrammer

I 2008-kullet gjennomførte 83 prosent av elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene og oppnådde vitnemål. Gjennomstrømningsgraden for kvinner var 87 prosent, mens andelen menn som fullførte, var 79 prosent. Gjennomstrømningen ved de yrkesfaglige utdanningsprogrammene var totalt på 57 prosent. 60 prosent av kvinnene og 56 prosent av mennene fullførte denne typen utdanning. Det var svakest gjennomstrømning på utdanningsprogrammet for restaurant- og matfag hvor kun 42 prosent av dem som startet, hadde fullført utdanningen i løpet av fem år.

Foreldrenes utdanningsnivå har betydning

Foreldrenes utdanningsnivå har betydning for elevenes gjennomstrømning. Blant elever som har foreldre med lang høyere utdanning, fullførte 88 prosent i løpet av fem år. Andelen for kvinner var 90 prosent og for menn 85 prosent.

Har foreldrene derimot grunnskole som høyeste utdanningsnivå, er elevenes gjennomstrømning i måleperioden på 46 prosent, 52 prosent for kvinner og 40 prosent for menn.

Karakterer fra grunnskolen spiller inn

Elevenes karakterer fra grunnskolen har betydning for gjennomstrømningen. Naturlig nok fullfører elever med gode karakterer ved avsluttet grunnskole videregående opplæring i større grad enn elever med dårligere karakterer. Elever med mindre enn 25 poeng fra grunnskolen hadde en gjennomstrømning på 13 prosent. Blant elever med 55 grunnskolepoeng eller mer fullførte 99 av 100.

Nesten to av tre elever med mindre enn 25 poeng fra grunnskolen sluttet før normert tid. Andelen for kvinner var 69 prosent, mens 65 prosent av mennene «droppet ut». Andelen som slutter, synker betraktelig med stigende grunnskolepoeng. Kun 3 av 1 000 kvinner og 8 av 1 000 menn som hadde 55 grunnskolepoeng eller mer, sluttet.

Sogn og Fjordane hadde høyest gjennomstrømning

Sogn og Fjordane hadde høyest gjennomstrømning for elever som startet på videregående opplæring i 2008. Om lag 78 prosent av elevene i det nest nordligste vestlandsfylket oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Også her hadde kvinnene høyest gjennomstrømning med 81 prosent, mens 74 prosent av mennene fullførte. Sogn og Fjordane har de siste årene vært fylket med flest grunnskolepoeng per elev, Dette spiller positivt inn på gjennomstrømningen i videregående opplæring.

Nest beste fylket var Akershus med en gjennomstrømning på 76 prosent, og så følger Oslo og Vest-Agder som begge kan vise til en gjennomstrømning på 74 prosent av elevkullet. Svakest resultat hadde de tre nordligste fylkene hvor gjennomstrømningen var 64 prosent for Troms, 63 prosent for Nordland, mens Finnmark hadde en gjennomstrømning på 55 prosent.