22497_om_not-searchable
/utdanning/statistikker/vgu/aar
22497_om
statistikk
2021-02-26T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere;Offentlig sektor
no
true

Videregående opplæring og annen videregående utdanning

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

246 838

elever og lærlinger/lærekandidater i videregående opplæring

Videregående opplæring
20202019 - 20202016 - 2020
Endring i prosent
1Elever med fagopplæring i skole er inkludert
Elever198 3361-1
Lærlinger/lærekandidater148 502014
Elever og lærlinger/lærekandidater246 83811
Hvorav
Innvandrere36 933336
Norskfødte med innvandrerforeldre13 761627

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere i videregående utdanning, etter alder, utdanningsinstitusjon og kjønn. 1. oktober

Elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere i videregående utdanning, etter alder, utdanningsinstitusjon og kjønn. 1. oktober
2020
Alle aldre0-15 år16-18 år19-24 år25-29 år30-34 år35 år eller eldre
1Lærebedrifter, lærlinger inkluderer også fagopplæring i skole
2På grunn av omlegging av befalskoleutdanningen i Forsvaret ble ikke igangværende elever rapportert for statistikkåret 2018.
I alt261 298236179 00956 9539 2956 1119 694
Videregående skoler198 336234167 15919 2963 8873 1434 617
Lærebedrifter, lærlinger146 846110 88627 7394 1471 9882 085
Lærebedrifter, lærekandidater1 75504001 1411074562
Annen videregående utdanning21 37711786520496194
Folkehøgskoler7 51905176 858951039
Arbeidsmarkedskurs4 605054547197652 662
Forkurs for ingeniørutdanning8600256001366435
 
Menn138 77510591 12035 3545 2872 8944 015
Videregående skoler97 19110482 56810 1021 7121 1671 538
Lærebedrifter, lærlinger133 80017 94820 4882 9031 2921 168
Lærebedrifter, lærekandidater1 2510305805743235
Annen videregående utdanning45306292792452
Folkehøgskoler3 29102702 92762626
Arbeidsmarkedskurs2 077032413443191 170
Forkurs for ingeniørutdanning7120204991135426
 
Kvinner122 52313187 88921 5994 0083 2175 679
Videregående skoler101 14513084 5919 1942 1751 9763 079
Lærebedrifter, lærlinger113 04602 9387 2511 244696917
Lærebedrifter, lærekandidater504095336331327
Annen videregående utdanning92411157312572142
Folkehøgskoler4 22802473 93133413
Arbeidsmarkedskurs2 528022133754461 492
Forkurs for ingeniørutdanning1480510123109

Tabell 2 
Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter utdanningsprogram, trinn og bostedsfylke. 1. oktober

Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter utdanningsprogram, trinn og bostedsfylke. 1. oktober
2020
I altStudieforeberedende utdanningsprogramYrkesfaglige utdanningsprogramI altI alt
EleverEleverEleverLærlingerLærekandidater
I alt198 336122 90275 43446 8461 755
Videregående trinn 176 43437 73538 69900
Videregående trinn 267 84335 23232 61117326
Videregående trinn 354 05949 9354 12446 6731 729
 
Bostedsfylke
Viken47 11831 31515 8039 043507
Oslo20 49316 0924 4012 58281
Innlandet13 9237 7466 1773 213104
Vestfold og Telemark15 8209 5026 3183 761189
Agder12 2136 9975 2163 362130
Rogaland19 16911 1608 0095 213109
Vestland24 35114 3899 9626 605195
Møre og Romsdal10 2685 8414 4272 49391
Trøndelag - Trööndelage16 8679 6717 1965 013191
Nordland9 1374 9274 2102 79084
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku8 4854 8923 5932 73672
Uoppgitt fylke492370122352

Tabell 3 
Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram. Andel kvinner. 1. oktober

Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram. Andel kvinner. 1. oktober
2020
EleverLærlinger/lærekandidaterLærlinger/lærekandidater
I altAndel kvinnerI altAndel kvinner
I alt198 3365148 50228
Studieforberedende utdanningsprogram122 90256--
Studiespesialisering95 09057--
Idrettsfag12 54744--
Musikk, dans og drama6 30168--
Kunst, design og arkitektur (Kunnskapsløftet fra 2016/2017)3 09679--
Medier og kommunikasjon (Kunnskapsløftet fra 2016/2017)5 86849--
Yrkesfaglige utdanningsprogram75 4344348 50228
Bygg- og anleggsteknikk9 161810 8665
Design og håndverk1 587771 73881
Elektro og datateknologi9 99878 9015
Helse- og oppvekstfag23 779828 99777
Medier og kommunikasjon0.1663
Naturbruk5 454521 58729
Restaurant- og matfag3 419472 13848
Service og samferdsel3 995295 85430
Teknologi- og industrifag11 665138 40510
Håndverk, design og produktutvikling (fra 2020/2021)332700.
Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign (fra 2020/2021)1 294880.
Informasjonsteknologi og medieproduksjon (fra 2020/2021)1 396140.
Salg, service og reiseliv (fra 2020/2021)3 354420.

Tabell 4 
Elever , lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn. 1. oktober

Elever , lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn. 1. oktober
2020
I altElever1Lærlinger/lærekandidater2
Elever, lærlinger og lærekandidaterInnvandrere og norskfødte med innvandrerforeldreInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldre
1Elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse er inkludert.
2Elever med fagopplæring i skole er inkludert
I alt246 83850 69430 02112 6286 9121 133
Menn132 17026 81915 1096 3274 549834
Kvinner114 66823 87514 9126 3012 363299

Tabell 5 
Elever , lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 16-18 år, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn. 1. oktober

Elever , lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 16-18 år, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn. 1. oktober1
2020
Elever, lærlinger og lærekandidater
Befolkningen i altInnvandrere og norskfødte med innvandrerforeldreInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldre
1Elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse og elever med fagopplæring i skole er inkludert.
Begge kjønn94,386,882,393,6
Menn93,786,281,892,9
Kvinner94,987,682,994,3

Tabell 6 
Elever i folkehøgskoler, langkurs, som fullførte eller avbrøt utdanningen, etter kjønn og alder

Elever i folkehøgskoler, langkurs, som fullførte eller avbrøt utdanningen, etter kjønn og alder
2019-2020
I altFullførtAvbrutt
I altMennKvinnerI altMennKvinner
I alt7 2026 9262 9793 947276129147
 
Under 19 år548495278217532825
19 år4 7404 6351 7712 8641053570
20 år eller eldre1 9141 7969308661186652

Tabell 7 
Elever i folkehøgskoler, langkurs, etter alder og bostedsfylke. 1.oktober

Elever i folkehøgskoler, langkurs, etter alder og bostedsfylke. 1.oktober
2020
I altUnder 19 år19 årOver 19 år
I alt7 5195174 3302 672
 
Viken1 7221021 025595
Oslo63229388215
Innlandet50829275204
Vestfold og Telemark56534325206
Agder52832322174
Rogaland69227444221
Vestland94048575317
Møre og Romsdal38540218127
Trøndelag - Trööndelage77753449275
Nordland28723158106
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku2283494100
Uoppgitt fylke2556657132

Tabell 8 
Avlagte fag- og svenneprøver, etter type og resultat

Avlagte fag- og svenneprøver, etter type og resultat
Fag- og svenneprøveProsent bestått
I altLærlingerPraksiskandidaterElever1I altLærlingerPraksiskandidaterElever1
1Elever som har avlagt fag- og svenneprøve etter fullført opplæring i skole.
2007-200821 28814 5196 30046993939479
2008-200922 54215 3776 85730893929476
2009-201022 84915 3087 13141092929470
2010-201122 61814 9477 03563692929472
2011-201223 27914 5438 05268491909476
2012-201323 50315 3677 39674091909472
2013-201425 06515 5878 80167793939575
2014-201525 66915 6239 20684092929474
2015-201626 65215 6559 9081 08993929481
2016-201727 05815 83910 0601 15993939584
2017-201827 92816 61210 1151 20193939482
2018-201929 33717 77110 5431 02394949481
2019-202028 21918 5568 6111 05292929480

Tabell 9 
Fullførte utdanninger i videregående opplæring og annen videregående utdanning, etter kjønn og resultat

Fullførte utdanninger i videregående opplæring og annen videregående utdanning, etter kjønn og resultat1
2019-2020
I altFullført2Andel fullførtI alt mennAndel fullført mennI alt kvinnerAndel fullført kvinner
1Alle elever som var registrert på VKII/vg3 i løpet av perioden 1.10. - 30.09. , alle lærlinger og praksiskandidater som har gått opp til fag- og svenneprøve i løpet av perioden 1.10. -30.09. og privatister som har bestått
2Fullførte utdanninger betyr oppnådd vitnemål, studiekompetanse eller fag-/svennebrev
3På grunn av omlegging av befalskoleutdanningen i Forsvaret ble omtrent halvparten av avsluttet dataene rapportert i skoleåret 2017/2018.
I alt3101 70391 7969050 4338951 27091
 
Videregående opplæring81 87973 9949040 8058941 07491
 
Videregående opplæring kurs II eller vg3/vitnemål53 66047 9628922 7528730 90891
Studieforberedende utdanningsprogram47 97542 8628920 9048727 07191
Studiespesialisering (Kunnskapsløftet)41 76637 0038917 8688623 89890
Idrettsfag (Kunnskapsløftet)4 1483 951952 379941 76997
Musikk, dans og drama (Kunnskapsløftet)2 0611 90893657891 40494
Yrkesfaglige utdanningsprogram2 5772 32590565892 01291
Design og håndverk (Kunnskapsløftet)18216993289315493
Elektro og datateknologi (Kunnskapsløftet)37369733974100
Helse- og oppvekstfag (Kunnskapsløftet)1 2421 0948867791 17589
Medier og kommunikasjon (Kunnskapsløftet)80801004210038100
Naturbruk (Kunnskapsløftet)1 036946913958964193
Ikke utdanningsprogram i Kunnskapsløftet171710081009100
 
Avlagte fag-/svenneprøver28 21926 0329218 0539210 16693
Yrkesfaglige utdanningsprogram28 21926 0329218 0539210 16693
Bygg- og anleggsteknikk (Kunnskapsløftet)5 6175 097914 9159070293
Design og håndverk (Kunnskapsløftet)782670861108567286
Elektro og datateknologi (Kunnskapsløftet)3 5633 215903 3699019493
Helse- og oppvekstfag (Kunnskapsløftet)7 5377 013931 503936 03493
Medier og kommunikasjon (Kunnskapsløftet)1616100101006100
Naturbruk (Kunnskapsløftet)793753956029519194
Restaurant- og matfag (Kunnskapsløftet)1 1511 027896058754691
Service og samferdsel (Kunnskapsløftet)4 1163 838932 744931 37294
Teknologi- og industrifag (Kunnskapsløftet)4 6444 403954 1959544997
Ikke utdanningsprogram i Kunnskapsløftet00.0.0.
 
Folkehøgskoler7 2026 926963 108964 09496
Arbeidsmarkedskurs10 9379 310855 618855 31986
Annen videregående utdanning31 6851 566939029578390

Om statistikken

Statistikken gir tall for elever, lærlinger, lærekandidater samt deltakere i videregående opplæring og annen videregående utdanning.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Igangværende utdanning: Elever som er registrert ved en utdanningsinstitusjon eller registrerte lærlinger/lærekandidater.

Reform 94: Innebærer lovfestet rett til videregående opplæring for all ungdom mellom 16 og 19 år. Denne retten ble fra 2000 utvidet til å gjelde alle.

Kunnskapsløftet: Ny reform i videregående opplæring høsten 2006. Reformen innebar endringer i både innhold og struktur i videregående opplæring. Strukturmessig ble det blant annet innført nye betegnelser på de ulike trinnene. Videregående trinn 1 (Vg1) erstattet grunnkurs (GK), videregående trinn 2 (Vg2) erstattet videregående kurs I (VKI) og videregående trinn 3 (Vg3) erstattet videregående kurs II (VKII). 15 studieretninger erstattet av 12 utdanningsprogram. Kunnskapsløftet ble innført i 2006 med start for Vg1 høsten 2006, fortsetter med Vg2 i 2007 og vil være gjennomgående for hele videregående opplæring høsten 2008 når Vg3 starter.

Studieretning (Reform 94)/utdanningsprogram (Kunnskapsløftet): Fellesbetegnelse for beslektede fag i videregående opplæring. En studieretning består av kurstrinnene GK, VKI og VKII, og et utdanningsprogram består av kurstrinnene Vg1, Vg2 og Vg3.

Allmennfag (Reform 94): Allmennfag inkluderer følgende studieretninger: Allmenne, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag.

Studieforberedende utdanningsprogram (Kunnskapsløftet): Studieforberedende utdanningsprogram består av utdanningsprogram for studiespesialisering, for musikk, dans og drama, idrettsfag og fra og med høsten 2016 kunst, design og arkitektur.

Medier og kommunikasjon gikk høsten 2016 fra å være et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Elever som begynte på vg1 medier og kommunikasjon yrkesfaglig høsten 2015 eller tidligere, følger denne ordningen ut skoleløpet.

Yrkesfag (Reform 94): Yrkesfag inkluderer følgende studieretninger: Byggfag, elektrofag, formgivingsfag, hotell- og næringsmiddelfag, kjemi- og prosessfag, naturbruk, tekniske byggfag, helse- og sosialfag, mekaniske fag, trearbeidsfag, salg- og service og medier- og kommunikasjon.

Yrkesfaglige utdanningsprogram (Kunnskapsløftet): Yrkesfaglige utdanningsprogram består av: Utdanningsprogram for teknologi- og industrifag (tidligere teknikk og industriell produksjon), naturbruk, helse- og oppvekstfag (tidligere helse- og sosialfag), bygg- og anleggsteknikk, service og samferdsel, elektro og datateknologi (tidligere elektrofag), design og håndverk, restaurant- og matfag, frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, håndverk, design og produktutvikling, informasjonsteknologi og medieproduksjon, og salg service og reiseliv.

Høsten 2020 ble det innført ny tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram. Design og håndverk og service og samferdsel ble splittet opp, og erstattet av fire nye utdanningsprogrammer. De som begynte høsten 2019 eller tidligere, følger gammel ordning. Høsten 2020 endret elektrofag navn til elektro og datateknologi, og teknikk og industriell produksjon endret navn til teknologi- og industrifag.

Fag- eller svenneprøve: Avlegges når læretiden er fullført, senest to måneder etter at den er avsluttet. Prøven tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen.

Lærekandidater: Har inngått en opplæringskontrakt med en lærebedrift med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve.

Kompetanseprøve: Prøve på et lavere nivå enn fag- eller svenneprøven der man prøves i forhold til de målene som er fastsatt for opplæringen.

Alternativ opplæring: Spesielt tilrettelagt opplæring eller tilbud. Tidligere var alternativ opplæring et eget utdanningsprogram uavhengig av opplæringens innhold. Elever på alternativ opplæring er fra og med høsten 2010 i hovedsak rapportert inn under de ordinære utdanningsprogrammene der de har sin tilknytning.

Utdanningens art: Klassifisert etter den reviderte utdanningsstandarden NUS2000, som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Eierforhold: Skolene blir inndelt i statlige, fylkeskommunale, kommunale og private.

Sosial bakgrunn: Mor eller fars utdanningsbakgrunn. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn.

Studiekompetanse: Elever som har fullført og bestått videregående opplæring på et av de studieforberedende utdanningsprogrammer får studiekompetanse som kan gi grunnlag for opptak til høyere utdanning på universitet eller høgskole. Studiekompetanse kan også oppnås på yrkesfaglige studieretninger.

Yrkeskompetanse: Yrkeskompetanse oppnås normalt etter to år i skole og to år i bedrift (i noen fag er det avvikende ordninger) i form av fag- eller svennebrev. Lærekandidater går ved slutten av kontraktstiden opp til en kompetanseprøve (prøve på et lavere nivå enn fag- og svenneprøve) som skal vise det nivået opplæringen har ført fram til. Yrkeskompetanse kan også oppnås etter tre år i skole i yrkesfaglige utdanningsprogrammer som ikke er lærefag, kompetansen er da dokumentert ved vitnemål. Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som fastsetter at hele opplæringen, eller en større del av opplæringen enn det som følger av læreplanen, skal skje i bedrift. I tillegg får praksiskandidater yrkeskompetanse gjennom fag- eller svennebrev.

Voksne elever i videregående opplæring: Voksne elever i ordinære løp og i opplæringstilbud tilpasset voksne.

Avsluttet utdanning: Utdanningsaktivitet som er fullført ved en utdanningsinstitusjon i den aktuelle perioden og lærlinger eller lærekandidater som har gått opp til fag- eller svenneprøve eller kompetanseprøve.

Fullført og bestått: Betyr at eleven har oppnådd vitnemål. Vitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp som gir studie- og/eller yrkeskompetanse. For å få vitnemål må alle fag og eksamener som skal stå på vitnemålet i samsvar med læreplanverket, være bestått, med mindre det kan gjøres unntak fra dette kravet med hjemmel i § 1-11 til § 1-13, § 3-20 til § 3-23, § 3-44 og § 23-1 i forskrift til opplæringsloven. For folkehøgskoler og annen utdanning på videregående nivå betyr fullført at kurset eller utdanningen er gjennomført.

Bostedsfylke: Baseres på elevens adresse per 1.10 det aktuelle året.

Skolefylke/læreplassfylke: Baseres på skolens eller lærestedets adresse per 1.10. det aktuelle året.

Alder: Beregnes per 31.12. det aktuelle året.

Innvandrere: Førstegenerasjonsinnvandrere.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Født i Norge med to utenlandske foreldre.

Annen videregående utdanning: Inkluderer i hovedsak elever ved «Private videregående skoler godkjent etter voksenopplæringsloven kapittel 4» (jfr. Det som tidligere ble kalt videregående skoler uten parallell i det offentlige i privatskoleloven, § 6A), og der disse skolene mottar tilskudd etter godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. I tillegg inngår elever ved noen få skoler som i Lånekassen er godkjent for støtte til videregående utdanninger, men som ikke mottar tilskudd etter godkjenning fra Utdanningsdirektoratet.

Arbeidsmarkedskurs (AMO): Kurs arrangert for voksne ved videregående skoler på vegne av NAV.

Forkurs for ingeniørutdanning: Er ettårig, og gir den nødvendige kompetanse for opptak til ingeniørutdanning. Forkurset er beregnet på dem som ikke har tilstrekkelig teoretisk bakgrunn fra videregående skole, eller som ikke har de nødvendige eksamener i realfagene matematikk og fysikk.

Folkehøgskole: Er en fri og allmenndannende skole som har også et klart integrerende mål. Folkehøgskolen er pensum- og eksamensfri.

Langkurs, folkehøgskole: Et kurs av en varighet på 16,5 til 33 uker.

Standard klassifikasjoner

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970 og ble sist oppdatert i 2000 (NUS2000).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken gir tall for fylker og på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Data rapporteres til UNESCO, OECD, og Eurostat (U-O-E).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Bakgrunn

Formål og historie

Det er et stort behov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter for elever, lærlinger og lærekandidater innenfor videregående opplæring og elever og studenter i annen utdanning på videregående nivå. Statistikken er individbasert og bygger på data over den enkelte elev/lærling/lærekandidat/student. Det vil si at det er knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Voksne søkere og deltakere i videregående opplæring som innrapporteres på individnivå inngår også.

Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken individbasert på begynnelsen av 1970-tallet. Data om igangværende utdanning er blitt innhentet hvert år fra 1974.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet (KD), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Finansdepartementet (FIN). Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som Eurostat, OECD og UNESCO.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Samling av data for videregående opplæring og annen utdanning på videregående nivå benyttes som grunnlagsdata for KOSTRA. Tall for videregående opplæring benyttes også i Utdanningsdirektoratets nettside Skoleporten

Statistikken over elever, lærlinger, lærekandidater og elever ved folkehøgskolenes langkurs blir slått sammen med de andre skoleslagene og inngår i datagrunnlaget for Nasjonal utdanningsdatabase.

Forskningsinstitusjonen NIFU STEP har publisert gjennomstrømningsanalyser, blant annet med data fra SSB.

Statistikk og videregående opplæring rapporteres til OECD i henhold til International Standard Classification of Education (ISCED97). Denne standarden ble vedtatt av UNESCO i 1997 og erstattet den internasjonale utdanningsstandarden fra 1976. Norge er forpliktet til å bruke ISCED97 i alle internasjonale leveringer til UNESCO, OECD og Eurostat. SSB startet dataleveringene etter ISCED 97 våren 1999. UOE (UNESCO, OECD, EUROSTAT) er et sett med omfattende innsamlingstabeller for utdanningsdata, som hentes inn en gang i året. Disse inngår i et samarbeid mellom de internasjonale organisasjonene OECD, UNESCO og Eurostat (EU).

Lovhjemmel

Statistikklovens § 2-2 og 2-3, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar 1990

EØS-referanse

Data leveres i henhold til EU rettsakt 1925/99 3711/91

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter opplysninger om igangværende utdanning per 01.10. og avsluttet utdanning for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring under opplæringsloven, samt annen utdanning på videregående nivå: fagskoler (fra og med 2015 inkluderes ikke fagskoler), folkehøgskoler, arbeidsmarkedskurs og annen utdanning på videregående nivå. Fra 2004 inngår også en årlig innsamling av voksne i videregående opplæring i tilbud tilrettelagt for voksne.

Datakilder og utvalg

Innenfor videregående opplæring og fylkeskommunal fagskoleutdanning, er fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden, foruten særskilte registreringssystemer for voksne i fylkeskommunene. Datagrunnlaget er spesifiserte uttrekk fra systemene. For folkehøgskolene og andre utdanningsområder rapporterer de enkelte lærestedene sine elevtall elektronisk til SSB.

Statistikken er basert på full telling, det benyttes derfor ikke utvalg i denne statistikken

Datainnsamling, editering og beregninger

Datagrunnlaget for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring er registerdata, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO, i noen tilfeller også egne registreringssystemer for voksne i videregående opplæring. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune. Elever ved alle fylkeskommunale skoler er registrert og følges opp i VIGO. I tillegg integrerer VIGO data om elever ved frittstående skoler og statlige skoler med virksomhet under opplæringsloven gjennom egne innsamlingsprosedyrer. VIGO omfatter også fagopplæring, det vil si personer som er i lære i bedrift (lærlinger/lærekandidater) og som går opp til fagprøve/kompetanseprøve. Oversikt over lærlinger/lærekandidater og fagprøver/kompetanseprøver blir sendt fra fagopplæringskontoret i fylket. Data fra VIGO er hentet inn med totrinnshjemmel: opplæringsloven og statistikkloven.

Folkehøgskolene rapporterer sine data til administrasjonssystemet NAVI. Statistisk sentralbyrå henter nødvendig statistikk fra denne serveren.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av utdanningsdata etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter fjerning av identiske dubletter, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot BEBAS (befolkningsbasen) for å finne korrekte opplysninger.

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandreropplysninger. Det gjennomføres også kontroller under og etter revisjon og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Statistikken er basert på opptellinger av antall registrerte elever/lærlinger/lærekandidater per 01.10, avsluttede utdanningsaktiviteter/fag- og svenneprøver/kompetanseprøver i løpet av forrige skoleår og for voksne registrert status i opplæringsløpet pr. 30. september i innsamlingsåret.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad.

Fra og med skoleåret 1989/90 ble lærlinger registrert i utdanningsstatistikken. Tidligere var bare tall for elever i lærlingskoler med. Fra og med 1989 er ikke elever i lærlingskoler medregnet. Til og med årgangen 1996/97 ble bare fullførte fagprøver rapportert til SSB. Fra og med 1997/98 er også personer som ikke bestod fagprøven med i datagrunnlaget. Fra og med 2006 er lærekandidater med i datagrunnlaget.

Det er iverksatt særskilte tiltak for å forbedre innrapportering av all videregående opplæring, spesielt for voksne som søker og følger spesielt tilrettelagte tilbud for voksne. Som følge av dette har det i en overgangsperiode vært uoversiktlig å presentere et godt totalbilde av omfanget av elever i og resultater fra videregående opplæring. Dette gjelder spesielt kompetanse som dokumenteres gjennom vitnemål. Etter hvert som standardiserte innsamlingsrutiner innarbeides vil sammenlignbarheten over tid bedres.

Folkehøgskole: Elektronisk rapportering fra folkehøgskolene kom i gang fra 2001. Fra og med dette året, kan statistikk over antall elever på langkurs og antall elever som har avsluttet eller avbrøt langkurs sammenliknes med tidligere år. Statistikk over søkere på langkurs er ny statistikk.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan bl.a. oppstå ved innsamling av data ved at de enheter som undersøkes ikke alltid er helt identiske med den masse av enheter som ønskes undersøkt. Det kan også oppstå feil ved koding av de data som hentes inn.

Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger. Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data i registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.

For den sentrale delen av datagrunnlaget, er det grunn til å anta en relativt god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk og karakteristika ved data som ligger i registrene. Person-, kurs- og skoleopplysningene har god kvalitet i avgiversystemene. Likevel kan det være mangler på utvalgte områder i registrene, og i slike tilfeller videreføres feil i statistikkgrunnlaget dersom rutinene for kontroll og korrigering ikke er tilstrekkelig presise. Slike mangler er hovedsakelig relatert til utilstrekkelig registrering og/eller ajourhold i avgiverregister, eller til ikke-standardisert anvendelse av kodeverk som ikke blir korrigert gjennom SSBs revisjonsrutiner.

Måling av resultater er avgjørende for tall om avsluttede utdanningsaktiviteter, direkte overgang mellom grunnskole og videregående utdanning og mellom videregående opplæring og høyere utdanning og for gjennomstrømningsstatistikken. Data for resultater kan inneholde målefeil som følge av at registrering og kontroll av resultater fra kurs til en viss grad er avhengig av manuelle rutiner. Dette søkes korrigert gjennom sterk fokus på kvalitetssikring av disse opplysningene både i avgiversystemene og i forbindelse med mottak og revisjon av data.

Folkehøgskole er en pensumfri skole, og det er oftest problematisk å kunne registrere et kurs med en enkel emnekode. Derfor er det alltid en viss usikkerhet om noen av rapporterte emnekoder er riktige selv om de er gyldige. Oppgavegiverne kan gi mangelfulle eller feilaktige opplysninger. SSB sin offisielle telledato for elever i utdanning er 1. oktober i rapporteringsåret. For elever som har fullført eller avbrøt en utdanning, er telleperioden f.o.m. 1.10. i året før til 30.09 i tellingsåret. Dataleverandøren kan ha valgt å nytte en annen dato for telling, noe som kan føre til at statistikken over elever under opplæring ikke blir helt korrekt.

Andre feil kan være at de samme elevene blir rapportert til SSB flere ganger og at personer som blir innrapportert som elever egentlig skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet eller avbrutt en utdanning. I tillegg er det mulig at elever som har avsluttet utdanningen sin, ikke har blitt rapportert til SSB i samsvar med det kodeverket SSB har for avsluttet utdanning.

Utdanningsstatistikken er ikke basert på utvalgstrekking, og SSB forsøker så langt det er mulig å få med alle personer som statistikken per definisjon skal omfatte.

Registerfeil kan forekomme pga. feil eller mangelfulle opplysninger fra søkeren eller eleven, eller feilaktig innrapportering fra oppgavegiveren. En del av disse feilene kan imidlertid bli oppdaget ved kontroll- og revisjonsrutinene.

Revisjon

Ikke relevant