258815
258815
Flere fullfører videregående
statistikk
2016-06-02T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
vgogjen, Gjennomstrømning i videregående opplæring, oppnådd studiekompetanse, oppnådd yrkeskompetanse, gjennomføringsgrad, elever, foreldrenes utdanningsnivå, allmennfaglig studieretning, yrkesfaglig studieretning, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, grunnskolepoeng, normert tid, fullført videregående opplæringUtdanning, Videregående utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning
true

Gjennomstrømning i videregående opplæring2010-2015

Innhold

Publisert:

Flere fullfører videregående

Andelen elever som fullfører videregående med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år økte med to prosentpoeng i 2015 fra året før. 59 prosent fullfører og består på normert tid, som tilsvarer den høyeste fullføringsevnen i denne statistikkens levetid.

Elever som startet i grunnkurs for første gang angitt høst, og andelen som har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år
2010-2015Endring i prosentpoeng
Startet i Vg1Andel som har fullført videregående opplæring i løpet av fem år2009-2014 - 2010-20151994-1999 - 2010-2015
I alt63 837731,74,1
Menn32 775671,46,4
Kvinner31 062782,21,7
Studieforberedende utdanningsprogram32 476862,73,7
Menn14 734823,62,8
Kvinner17 742891,94,2
Yrkesfaglig utdanningsprogram31 361590,97,9
Menn18 04155-0,213,6
Kvinner13 320632,40,5
Infografikk gjennomstrømning i videregående opplæring, 2010-2015. Klikk på bildet for større versjon.

Nesten 64 000 elever startet sin videregående opplæring første gang høsten 2010, og inngår i statistikken over gjennomstrømning i videregående opplæring fra 2010 til 2015.

73 prosent av disse elevene fullførte sin videregående opplæring med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Andelen som fullfører er den høyeste siden statistikken ble publisert første gang for startkullet 1994, de siste årene har den ligget på rundt 70 prosent. Økningen skjer blant elevene som fullfører på normert tid, denne går opp rundt to prosentpoeng fra 56,4 prosent året før.

Samtidig går andelen som slutter, ikke består eller fortsatt er i videregående opplæring naturligvis noe ned.

Øker i studieforberedende og blant begge kjønn

Som årene før er gjennomstrømning i videregående opplæring høyere blant kvinner enn menn, men den nevnte økningen skjer i begge grupper. I 2015 hadde 78 prosent av kvinner og 67 prosent av menn fullført i løpet av fem år, mot henholdsvis 76 prosent og 66 prosent året før.

Gjennomstrømningen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er lik de to foregående år, 58 prosent fullførte med studie- eller yrkeskompetanse. Dette betyr at økningen for videregående samlet sett skyldes bedret gjennomstrømning i studieforberedende utdanningsprogram. Her fullfører 77 prosent av elevene på normert tid, en andel som går opp fire prosentpoeng fra året før. 86 prosent av elevene som begynte på studieforberedende fem år tidligere hadde innen 2015 fullført og bestått på normert eller mer enn normert tid.

Forskjellig mønster i ulike utdanningsprogram

I de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er gjennomstrømningen som nevnt 58 prosent. Medier og kommunikasjon er yrkesfaget som har høyest gjennomstrømning, her fullfører 81 prosent på fem år.

De yrkesfaglige programmene skiller seg fra studieforberedende ved at en større andel elever fortsatt er i opplæring etter fem år, eller fullfører på mer enn normert tid. Når det gjelder andelen som gjennomførte et fullt videregående løp innen fem år, men ikke besto eksamen/fagprøve er det liten forskjell mellom de to typene utdanningsprogram.

I motsetning til studieforberedende utdanningsprogram, der 6 prosent sluttet, sluttet 25 prosent av elevene som begynte på yrkesfaglig program i 2010 underveis i løpet av femårsperioden. Her er det spesielt restaurant- og matfag som skiller seg ut, der 41 prosent sluttet underveis. Ser vi alle utdanningsprogram under ett, har andelen som slutter gått noe ned de siste årene til 15 prosent for kullet som startet første gang i 2010.

Øker mest i Vestfold

Som i fjor har Akershus høyest gjennomstrømning i landet, med en andel på 79 prosent elever som fullfører i løpet av fem år. Sogn og Fjordane er fylket som tidligere år har hatt høyest gjennomstrømning, her er andelen nå på 77 prosent, opp fra 64 prosent året før. Deretter følger Oslo og Møre og Romsdal der andelen er 76 prosent.

I Vestfold går andelen som fullfører på normert tid opp med 6 prosentpoeng fra året før, og samlet gjennomstrømning går opp 5 prosentpoeng til 73 prosent. Hedmark, Oppland og Finnmark opplever også en positiv økning i andelen som fullfører på normert tid, med 4 prosentpoeng i hvert fylke. Samtidig går andelen som fullfører på mer enn normert tid ned i Finnmark. Gjennomstrømningen i vårt nordligste fylke ender dermed på 55 prosent som er lavest i landet. Mer informasjon om gjennomstrømning i de forskjellige fylkene og utvikling i hvert enkelt fylke de siste fem årene finnes i kartet nederst på siden.

Gjennomstrømning øker blant elever med innvandrerbakgrunn

Nesten 7000 av elevene som startet videregående opplæring for første gang i 2010 har innvandrerbakgrunn. Gjennomstrømningen blant disse elevene ligger på 60 prosent. Andel som fullfører på normert tid går opp også i denne gruppen fra året før, her med to prosentpoeng til 46 prosent. Det er fremdeles en klar forskjell mellom innvandrerelever og norskfødte med innvandrerforeldre. Henholdsvis 39 og 57 prosent i disse to gruppene fullførte på normert tid.

Blant innvandrerelever, er det de som har bodd lengst i landet som har høyest gjennomstrømning. 61 prosent av innvandrere som hadde bodd i Norge over ti år før de begynte i videregående i 2010 har fullført i løpet av fem år. Dette er derimot ikke gjennomgående. Elevene som hadde vært i Norge under to år og tar studieforberedende, har en høyere gjennomstrømning (55 prosent) enn de som hadde vært her i ti år og tar yrkesfaglige program (42 prosent). Det er riktig nok relativt få innvandrerelever som begynte på studieforberedende program etter å ha bodd i Norge under to år.

Grunnskolepoeng gir føringer

Som tidligere år ser vi at grunnskolepoeng og foreldrenes utdanning har betydning for elevenes gjennomstrømning. Elever med mindre enn 25 grunnskolepoeng har en gjennomstrømning på 12 prosent, den samme andelen er nær 100 prosent for elever med 55 poeng eller flere.

Grunnskolepoeng ser også ut til å ha betydning for hvilken type utdanningsprogram elevene velger. Under 1 prosent av elevene med 55 grunnskolepoeng eller flere, begynte på yrkesfaglige utdanningsprogram.

Gjennomstrømning over ti år

I år har vi også sett på kullet som begynte sin videregående opplæring i 2005, for å se hvordan gjennomstrømningen endrer seg over en tiårsperiode. I motsetning til studieforberedende, kan elevene på yrkesfag bli oppholdt av for eksempel ventetid på lærlingplasser, og det er derfor interessant å se på om forskjellene mellom de to typene av utdanningsprogram jevnes ut når vi følger elevene over en lengre tidsperiode.

I 2005 startet rundt 61 000 elever sin videregående opplæring. Etter fem år hadde 69 prosent fullført sin videregående opplæring, og denne andelen øker jevnt til 78 prosent etter ti år. Deler vi elevene opp i yrkesfaglige program og studieforberedende program, øker andelen henholdsvis fra 57 til 68 prosent og fra 83 til 88 prosent. Forskjellen i gjennomstrømning mellom disse programmene går altså noe ned når vi benytter et tiårsperspektiv snarere enn femårsperspektiv, men den er fremdeles markant.