Holdninger til norsk u-hjelp

Oppdatert: 18. juni 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel som er for utviklingshjelp til Asia, Afrika og Latin-Amerika
Andel som er for utviklingshjelp til Asia, Afrika og Latin-Amerika
2021
90
%
Holdninger til norsk bistand. Prosent.
Holdninger til norsk bistand. Prosent.
2021
For bistand til Asia, Afrika og Latin-AmerikaMot bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika
Totalt9010
Menn
16-24 år925
25-44 år907
45-66 år8610
67-79 år8115
Kvinner
16-24 år960
25-44 år914
45-66 år955
67-79 år8611
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • 10220: Holdninger til norsk bistand (prosent), etter år, kjønn og statistikkvariabel
    Begge kjønnMennKvinner
    For bistand til Asia, Afrika og Latin-AmerikaMot bistand til Asia, Afrika og Latin-AmerikaFor bistand til Asia, Afrika og Latin-AmerikaMot bistand til Asia, Afrika og Latin-AmerikaFor bistand til Asia, Afrika og Latin-AmerikaMot bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika
    1977801279158010
    1980771776187815
    1983811380148112
    19868598311868
    1990771775197815
    199385118412859
    1996841581188712
    20018898711907
    20069098712936
    2010878879868
    2013821480168413
    201787108512898
    20219010879925
    Standardtegn i tabeller
  • 10220: Holdninger til norsk bistand (prosent), etter kjønn, alder, statistikkvariabel og år
    For bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika
    201320172021
    Begge kjønn
    16-79 år828790
    16-24 år898994
    25-44 år879090
    45-66 år788590
    67-79 år748383
    Menn
    16-79 år808587
    16-24 år878792
    25-44 år868790
    45-66 år778486
    67-79 år718381
    Kvinner
    16-79 år848992
    16-24 år919396
    25-44 år889491
    45-66 år808795
    67-79 år798286
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Formålet med statistikken er å kartlegge folks holdninger til norsk bistandsarbeid. Statistikken er basert på en spørreundersøkelse om folks holdninger til utviklingshjelp, som ble gjennomført første gang i 1972.

Navn: Holdninger til og kunnskap om norsk u-hjelp
Emne: Offentlig sektor

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for personundersøkelser

Landsdel.

I tillegg til i 2021, har SSB gjennomført undersøkelser om folks holdninger til utviklingshjelp i 1972, 1974, 1977, 1980, 1983, 1986, 1990, 1993, 1995, 1996, 1999, 2001, 2006, 2010, 2013 og 2017.

Ikke relevant

Anonymiserte resultatfiler overføres til NSD - Norsk senter for forskningsdata.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge folks holdninger til norsk bistandsarbeid. Undersøkelsen består av en rekke spørsmål som er stilt flere ganger opp gjennom årene siden 1972. Det har vært noe utskiftning av spørsmål underveis, også i 2021. Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) har finansiert undersøkelsen.

De viktigste brukerne av statistikken er offentlige myndigheter og andre som arbeider med norsk bistand.

Statistikken er utarbeidet på bakgrunn av en mer omfattende rapport. Begge deler er finansiert av NORAD. Oppdragsgiver har tilgang til innholdet i rapporten, men kun til internt bruk, før statistikk og rapport publiseres samtidig hos SSB og NORAD.

Ikke relevant
Ikke relevant
Ikke relevant
Ikke relevant

Statistikken omfatter et utvalg av den norske befolkningen i alderen 16-79 år (før 1993 omfattet statistikken et utvalg i alderen 16-74 år).

I 2021 ble dataene samlet inn som en del av Reise- og ferieundersøkelsen, som i 2010. I 2005, 2013 og 2017 er undersøkelsen om holdninger til bistand gjennomført som en separat undersøkelse. Undersøkelsene fra 2001 til 1993 ble gjennomført som deler av SSBs omnibusundersøkelser, mens fra 1972 til 1992 ble den gjennomført i tilknytning til SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU). Befolkningsregisteret ble brukt til å definere populasjonen og til å trekke utvalget. I tillegg ble det hentet inn opplysninger om utdanning fra register.

Fra 1993 er undersøkelsen basert på et representativt utvalg av 2000 personer i alderen 16-79 år. I perioden 1972 til 1990 ble undersøkelsen gjennomført blant et utvalg i alderen 16-74 år. Fram til 2006 ble utvalget ble trukket etter Statistisk sentralbyrås to-trinns utvalgsplan. I 2021 ble utvalget trukket som et selvveiende sannsynlighetsutvalg i ett trinn.

Hoveddelen av datainnsamlingen ble foretatt ved telefonintervju. Respondentene som ikke svarte på telefon ble tilbudt å svare på et webskjema. 83 av de 1066 intervjuene ble gjennomført på internett.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides.

Ikke relevant

Det publiseres aldri noe som gjør det mulig å identifisere den enkelte oppgavegiver (respondent).

Undersøkelsen består av en rekke spørsmål som er stilt flere ganger opp gjennom årene siden 1972, men det har også vært en rekke utskiftninger og nye spørsmål underveis

Målefeil, (intervjuobjektet gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. En kan likevel ikke garantere at alle feil oppdages

Enhetsfrafallet (personer som har unnlatt å svare) har den senere tid variert mellom 32 prosent (1996) og 46 prosent (2010). Enhetsfrafallet i 2017 var på 40,6 prosent. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall, se publikasjonene for de enkelte undersøkelsene

Siden resultatene bygger på opplysninger om et utvalg av den populasjonen undersøkelsen dekker, vil det alltid være knyttet en viss usikkerhet til dem. Dette kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget trekkes i henhold til regler for tilfeldig trekking, kan vi beregne hvor stor utvalgsvariansen kan forventes å bli.

Et ofte brukt mål på denne usikkerheten i resultatet for en variabel er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av antallet observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjonene i utvalget.

Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Tabell 1 viser likevel størrelsen på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser for et utvalg som er trukket etter Statistisk sentralbyrås utvalgsplan. Av tabellen går det fram at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50.

Tabell 1. Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser.

Antall observasjoner

5/95

10/90

15/85

20/80

25/75

30/70

35/65

40/60

50/50

25

5,4

7,5

8,9

10,0

10,8

11,5

11,9

12,2

12,5

50

3,8

5,2

6,2

7,0

7,6

8,0

8,3

8,6

8,7

100

2,7

3,7

4,4

4,9

5,3

5,6

5,9

6,0

6,2

500

1,2

1,6

2,0

2,2

2,4

2,5

2,6

2,7

2,7

1000

0,8

1,2

1,4

1,5

1,7

1,8

1,8

1,9

1,9

1200

0,8

1,1

1,3

1,4

1,5

1,6

1,7

1,7

1,8

Ikke relevant

Faktasider

Kontakt