290279
/transport-og-reiseliv/statistikker/havn/kvartal
290279
statistikk
2017-12-13T08:00:00.000Z
Transport og reiseliv;Svalbard
no
havn, Godstransport på kysten, skipsanløp, skipstyper (for eksempel tankskip, tørrlastskip, passasjerfartøy), innenriksfart, utenriksfart, godstransport, fergetransport, hurtigruten, kjøretøytransport, lastetype, tørr bulk, våt bulk, containereTransport og reiseliv, Sjøtransport, Svalbard, Transport og reiseliv
true

Godstransport på kysten

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

45,5

millioner tonn gods ble transportert til og fra de største norske havnene i 3. kvartal 2017

Godstransport på kysten. Tonn
3. kvartal 2017Andel
Alle havner45 481 474100,0
Oslo1 550 2043,4
Porsgrunn3 048 1186,7
Kristiansand437 6491,0
Stavanger1 032 8302,3
Karmsund2 888 2736,4
Bergen og Omland10 057 42422,1
Ålesund459 5401,0
Trondheim1 169 6712,6
Narvik5 307 90011,7
Tromsø295 9380,7

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Fergetransport mellom Norge og utlandet

Fergetransport mellom Norge og utlandet
3. kvartal 2017
PassasjererVeigående kjøretøy til godstransport og medfølgende tilhengerePersonbilerBusserMotorvognerAndre mobile selvgående enheterGodstilhengere og semitrailere uten trekkvognCampingtilhengere u/trekkvogn og andre veigående landbruks- og industrikjøretøyJernbanevogner, spesialtilhengere for sjøtransport og skipslektereAndre mobile ikke-selvgående enheter
I alt2 284 80634 227540 8494 0437 020010 38329802 269
Borg8 383000000000
Oslo743 8116 12476 7182 2762 53507 35427300
Sandefjord477 0354 417149 374424000000
Larvik242 5499 80576 088117000000
Porsgrunn104 0374 26932 103928802562500
Kristiansand573 3456 364172 49371000867002 269
Eigersund0000000000
Stavanger32 4452 5537 970334 1880934000
Karmsund0000000000
Bergen og Omland103 20169526 1033912090972000

Tabell 2 
Hurtigruten Bergen - Kirkenes

Hurtigruten Bergen - Kirkenes
Passasjerer
Juli 2017August 2017September 2017
I alt123 798105 25452 780
Bergen24 46423 72817 861
Florø707522230
Måløy15010976
Torvik210270111
Ålesund5 8454 9772 361
Hjørundfjorden00265
Geiranger4 2483 18923
Ålesund3 3933 08815
Molde1 202986493
Kristiansund1 6911 161400
Trondheim9 9059 1744 859
Rørvik1 108809566
Brønnøysund1 577946562
Sandnessjøen1 396873451
Nesna795433290
Ørnes777596326
Bodø5 2884 1382 403
Stamsund3 1582 6071 440
Svolvær10 1797 8122 948
Stokmarknes4 2923 092663
Sortland1 176951321
Risøyhamn544385138
Harstad3 9922 0121 013
Finnsnes1 228862522
Tromsø10 9217 5763 736
Skjervøy3 5732 849750
Øksfjord2 2774 173786
Hammerfest3 5043 9061 109
Havøysund440333198
Honningsvåg2 8761 848759
Kjøllefjord644511323
Mehamn462303143
Berlevåg340217118
Båtsfjord179209220
Vardø703409334
Vadsø503658245
Kirkenes10 0519 5425 722

Tabell 3 
Anløp etter havn, skipstype og flag

Anløp etter havn, skipstype og flag1
3. kvartal 2017
Anløp av skipBruttotonnasje
1Inkluderer kun skip i godstransport som er 100 bruttotonn og over.
Alle rapporterte havner, kvartal14 56584 978 105
Etter havn
Borg3361 531 990
Moss107536 514
Oslo5142 697 497
Drammen3771 850 151
Tønsberg1992 759 648
Sandefjord79146 558
Larvik185958 558
Porsgrunn6645 381 289
Kristiansand1741 056 130
Eigersund158524 332
Stavanger1 4396 971 371
Karmsund1 1986 324 501
Bergen og Omland2 41518 302 988
Florø6272 442 752
Bremanger1081 260 213
Nordfjord251954 296
Ålesund5332 417 479
Molde2981 685 578
Kristiansund1 1154 447 664
Trondheim6232 381 785
Brønnøy87508 420
Mosjøen72339 165
Mo i Rana163707 837
Bodø268658 470
Narvik1264 954 491
Harstad242577 763
Tromsø4741 336 088
Hammerfest4214 506 513
Kirkenes66327 566
Sveagruva45139 121
Norge - Uspesifisert, kvartal1 1225 897 352
 
Etter skipstype
Tankskip1 99825 172 592
Bulkskip1 65014 390 169
Stykkgods-/andre tørrlastskip8 44531 978 329
Passasjerfartøy00
Offshoreskip2 47213 437 015
Slepefartøy og redningsfartøy00
Fiske- og fangstfartøy00
Spesialfartøy og hjelpefartøy00
Annet00
 
Etter flagg
Norge NOR5 31615 803 203
Norge NIS1 4787 531 406
Andre register, ikke NOR/NIS7 77161 643 496

Tabell 4 
Godstransport på kysten. Årlig. Tonn

Godstransport på kysten. Årlig. Tonn
2012
 
I alt205 958 907
Halden548 059
Borg2 807 454
Moss413 784
Oslo5 640 890
Bærum32 133
Drammen3 041 820
Holmestrand47 973
Borre77 784
Tønsberg9 128 637
Stokke16 000
Nøtterøy1 600
Sandefjord168 284
Larvik2 016 185
Porsgrunn10 311 741
Kragerø936 681
Risør3 700
Arendal192 339
Grimstad36 391
Lillesand75 945
Kristiansand1 817 395
Søgne57 804
Mandal421 563
Lyngdal5 710
Farsund304 749
Kvinesdal60 865
Flekkefjord4 515
Eigersund600 413
56 260
Sandnes263 374
Stavanger5 417 027
Strand10 534
Suldal18 000
Sauda1 267 131
Karmsund11 936 805
Ølen4 331
Etne33 106
Stord89 387
Tysnes165
Austevoll305 674
Jondal2 200
Fusa39 100
Kvam33 193
Granvin7 910
Bergen og Omland54 626 623
Osterøy10 800
Modalen60 000
Gulen0
Høyanger10 670
Aurland213 000
Årdal3 741
Luster18 220
Balestrand1 950
Sogndal2 131
Florø1 962 018
Bremanger3 557 356
Nordfjord339 945
Stranda7 452
Ørsta81 500
Sykkylven5 487
Ålesund1 834 648
Molde7 201 621
Steinshamn21 626
Eid596 954
Sunndalsøra0
Kristiansund6 151 481
Agdenes3 000
Ørland55 000
Bjugn40 000
Åfjord18 855
Osen420 050
Orkanger0
Trondheim1 971 096
Verdal1 690 688
Steinkjer0
Namsos221 254
Fosnes1 200
Vikna164 978
Leka55 510
Sømna30 000
Brønnøy1 932 870
Vega4 150
Mosjøen1 545 168
Sandnessjøen908 796
Leirfjord1 000
Nesna27 515
Mo i Rana4 151 267
Meløy2 850
Beiarn7 000
Saltdal1 800
Bodø1 146 440
Fauske18 401
Sørfold881 104
Moskenes3 020
Steigen8 622
Værøy0
Flakstad0
Vestvågøy125 700
Vågan135 387
Ballangen7 445
Narvik19 415 779
Lødingen301 474
Bø, Vesterålen1 250
Hadsel516 700
Sortland82 940
Myre-Øksnes360 098
Andøy110 446
Harstad417 113
Gratangen0
Salangen1 131
Sørreisa12 765
Storfjord1 310
Tromsø967 733
Lyngen148 954
Kåfjord1 662
Skjervøy11 082
Kvænangen4 630
Loppa6 020
Alta665 946
Hammerfest4 817 843
Måsøy19 080
Nordkappregionen76 776
Lebesby0
Gamvik7 084
Berlevåg1 072
Båtsfjord83 486
Vardø8 389
Vadsø14 011
Kirkenes2 417 110
Longyearbyen141 709
Sveagruva1 300 407
Norge - Uspesifisert, år23 502 907

Om statistikken

Statistikken viser omfang og utvikling av gods- og passasjertransport på sjø. For gods er transporten mellom norske havner og mellom norske og utenlandske havner med i statistikken. For passasjertransport er passasjerer med fergene til og fra utlandet samt Hurtigruten inkludert.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Havn og havnedistrikt

Havne- og farvannsloven definerer havn som "... områder som er til bruk for fartøy

  • som skal laste eller losse gods eller transportere passasjerer som ledd i sjøtransport eller annen næringsvirksomhet,
  • som har behov for landings- og liggeplasser mv. i forbindelse med utøvelse av fiskeri- og havbruksnæring,
  • som for øvrig har behov for oppankrings- eller liggeplasser eller lignende."

Begrepet havnedistrikt er veldefinert i juridisk sammenheng og er områder med sjø- og landareal der offentlig havneaktivitet, og havneforvaltning er underlagt kommunal forvaltning.

Innenriks og utenriks, trafikk og transport

Skip som går mellom norske havner sies å være i innenriksfart, mens skip som går mellom en norsk og en utenlandsk havn er i utenriksfart. Det samme forhold gjelder transport av gods og passasjerer. Transittlast fra utlandet registreres som utenriks transport inn til Norge, og som innenriks i den videre transport til norske havner.

Lasting og Lossing

Om gods som tas inn i båten sier man at godset lastes ombord, mens gods som går andre veien losses.

Lastetype

Lastetype i sjøtransport beskriver hvordan varer transporteres på skip og hvordan den håndteres i havnen. Klassifiseringen gjenspeiler krav til fartøy og havnefasiliteter. Noen varer er transportert uten noen form for emballering mens noen varer må pakkes, stables og kanskje pakkes i en konteiner.

Olje og malm i løs bulk stiller spesielle krav til både havn og skip og er eksempler på varer som ofte er transportert som henholdsvis våt- og tørrbulk. Begge varene kan imidlertid også transporteres som stykkgods. Dersom oljen er i fat som står på paller så vil lastetype være stykkgods. Dersom oljen er i fat som står i konteiner som lastes/losses med kran (løftes) så er lastetypen konteiner og LoLo. Spørsmålet om lastetype går på hvordan varen håndteres idet den lastes eller losses. I tillegg til standard for lastetype fra EU (se lenke i avsnitt 4.2) har SSB supplert med koder for RoRo konteinere

Lasteenhet

Enhet som kan frakte gods eller som er godset selv (f.eks. en container eller et kjøretøy).

TEU

Forkortelse for Twenty-foot Equivalent Unit. Et skips containerkapasitet uttrykkes som regel i antall TEU (standardcontainer på 20 x 8 x 8 fot).

Skipstype

Det er mange måter å gruppere skip på, og for å kunne sammenstille statistikk med ulike skipstypegrupperinger, har SSB utarbeidet standard for skipstype i SSB som brukes både i innsamling og i presentasjon av data.

EU har egen skipstypegruppering som SSB må bruke ved forsendelse av data til Eurostat. Eurostats skipstypegruppering ser slik ut:

Flytende bulk inkluderer oljetankskip, kjemikalietankskip, gasstankskip, tanklektere og andre tankskip. Tørr bulk inkluderer bulkskip/oljeskip og bulkskip. Kontainerskip er skipstype alene. Spesialskip inkluderer lekterskip, kjemikalieskip, skip for transport av bestrålt brensel, dyretransportskip, biltransportskip og andre spesialskip. Stykkgodsskip, ikke spesialisert inkluderer kjøleskip, roro-passasjer, roro-konteiner- og bilferger, roro-konteinerskip, andre roro-skip, kombinert stykkgods-/passasjerskip, kombinert stykkgods-/konteinerskip, stykkgodsskip med ett dekk og stykkgodskip med flere dekk. Tørrlastlekter inkluderer lektere med dekk, mudderlekter, åpen lekter til tørrlast, lukket lekter til tørrlast og andre lektere. Passasjerskip er en skipstype som er adskilt fra skiptypen Cruiseskip . Fiskerifartøy inkluderer fartøy for fiske og fiskeforedling. Offshoreskip inkluderer bore- og letevirksomhet samt forsyning. Slepebåter inkludere også skip som skyver. I siste gruppe Diverse er mudringsprammer, skip innen forskning skip ikke nevnt ellers.

Nord- og sørgående, passasjerer på Hurtigruten

Hurtigruten på vei nordover er i nordgående trafikk og i sørgående trafikk på tur sørover. Statistikkbanktabellen med Hurtigruten omfatter kun passasjerer. Tallene viser hvor mange passasjerer som starter eller avslutter reisen i de enkelte havnene. En rundreise blir registrert som en tur.  Det vil si at en passasjer som er på rundreise fra Bergen til Bergen vil bli telt som en passasjer.

Standard klassifikasjoner

Standard for varetype i transportstatistikk ved SSB er basert på EUs transportstatistiske varenomenklatur NST 2007.

Standard for klassifisering av lastetype i sjøtransport er også basert på kodelister fra EU. undefined

Standard for skipstype i SSB er brukt både i datafangst og i publisering.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Godstransport på kysten
Emne: Transport og reiseliv

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Regionalt nivå

Havnedistrikt

Hyppighet og aktualitet

Statistikk fra de største havnene frigis per kvartal og publiseres senest 3 måneder etter kvartalets utløp.

For mindre havner, der det kun utarbeides årlige tall, er publisering senest 6 måneder etter utgangen av året. Disse publiseres sammen med første kvartal påfølgende år.

Internasjonal rapportering

Data aggregert på havnerelasjoner rapporteres til Eurostat hvert kvartal.

Passasjertall for Hurtigruten er ikke en del av rapporteringen til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata lagres som SAS-filer. Historiske data lagres som ASCII-filer på LINUX.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å vise omfang og utvikling av gods- og passasjertransport på sjø. For godstransport på sjø mellom norske havner og mellom norske og utenlandske havner. For passasjertransport mellom norske og utenlandske havner.

Statistikken i sin nåværende form, med datainnhenting hos trafikknutepunktet havn, går tilbake til 2003. Før dette ble statistikk på sjøtransport produsert med datainnhenting hos skipseier, altså transportøren. Disse undersøkelsene ble generelt betegnet som undersøkelser innen leie- og egentransport. Den siste utvalgsundersøkelsen om leie- og egentransport ble gjennomført i 1993.

Statistikken er i dag en forpliktelse Norge har gjennom i EØS-avtalen.

Brukere og bruksområder

Brukere er offentlige myndigheter generelt og transportetater spesielt (Fiskeri- og kystdepartementet, Kystverket og Transportøkonomisk institutt), offentlige og private havner med tilknyttede kommuner, fylkeskommuner og private foretak avhengig av sjøtransport i sin næringsvirksomhet. Statistikken brukes også av nasjonalregnskapet som en av flere kilder i konjunkturstatistikken.

Statistikken er nødvendig i analyse av transportstrømmer og konkurranseflater mellom transportformene.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Forenklet havnestatistikk ble laget for 14 havnedistrikt fram til og med 1999.

Til og med 1999 ble Årsstatistikk for norskregistrerte skip og Innenlandsk rutefart publisert som egne statistikker. For 2000 og 2001 ble disse to undersøkelsene slått sammen til Sjøtransportundersøkelsen, samt at økonomidata ble tatt ut av undersøkelsen og erstattet med strukturstatistikk.

Ny nasjonal havnestatistikk kom i drift fra og med 2003 og erstattet Sjøtransportundersøkelsen.

Økonomi-/regnskapstall for havner (Næringsgruppe 63.221 Drift av havner og kaianlegg) finnes i Tjenester tilknyttet transport, strukturstatistikk

I statistikk for kollektivtransport er passasjertransporten langs kysten beskrevet.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-2, 2-3.

EØS-referanse

Commission Decision 2001/423/EC of 22 May 2001 (on dissemination) (OJ L151 of 7.6.2001 p. 41)

Commission Decision 2008/861/EC of 29 October 2008 (codified version) (Port list) (OJ L306 of 15.11.2008 pp. 66-97)

Directive 2009/42/EC of the EP and the Council of 6 May 2009 (recast) (OJ L141 of 6.6.2009 pp. 29-47)

Commission Decision 2010/216/EC of the EP and the Council of 14 April 2010 (OJ L94 of 15.4.2010 pp. 33-40)

Regulation 1090/2010 of the EP and the Council of 24 November 2010 (OJ L325 of 9.12.2010 pp. 1-3)

Commission Delegated Decision 2012/186/EU of 3 February 2012 amending Directive 2009/42/EC of the European Parliament and of the Council on statistical returns in respect of carriage of goods and passengers by sea. (OJ L101 of 11.4.2012 pp. 5-14)

Produksjon

Omfang

Rammen for statistikken er all trafikk og all transport av passasjerer og gods. For godstransport mellom norske havner og mellom norske og utenlandske havner. For passasjertransport mellom norske og utenlandske havner. Populasjonen er trafikkhavner og et utvalg private foretak. Rammen er gitt av følgende avgrensninger:

  • Trafikk og transport mellom norske offshoreinstallasjoner og utlandet er ikke med.
  • Trafikk og transport av passasjerer og gods på hurtigbåter og bilferger i rute mellom norske havner er ikke med.
  • Trafikk og transport i forbindelse med fiske- og fangstfartøy er ikke med. Transport av foredlet fisk er derimot med og rapporteres under stykkgods
  • Trafikk fra slepebåter, fartøy for boring og letevirksomhet, forskningsskip og mudringsfartøy er ikke med.

Datakilder og utvalg

Data er hentet direkte fra kommuners tekniske enheter/avdelinger, offentlige havnedistrikt (kommunale og interkommunale foretak) og industribedrifter med egen kai.

Hurtigruten er eneste transportør som blir bedt om å levere data.

Havnene langs kysten, med gods- eller passasjertrafikk, deles inn i to grupper.

De store (håndterer årlig 1 000 000 tonn gods eller 200 000 passasjerer) og andre viktige kvartalshavner.

De små havnene, årshavnene, håndterer mindre enn det som skal til for å innlemmes i kvartalshavnene, men er allikevel betydelige trafikkhavner.

Kategoriene "Sør-Norge, uspesifisert" og "Nord-Norge, uspesifisert" omfatter private havner og offentlige havner på mindre enn 10 000 tonn godsomslag årlig. Med Sør-Norge menes alle fylker langs kysten f.o.m Østfold t.o.m Nord-Trøndelag. Nord-Norge består av fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

Noen av havnene er organisert i interkommunale foretak mens andre er kommunale foretak. Listet under er de offentlige havner/havnedistrikt (kommuner i parentes) som per januar 2012 rapporterer til SSB per kvartal.

  • Borg Havn IKS (Fredrikstad, Sarpsborg)
  • Moss Havnevesen KF (Moss)
  • Oslo Havn KF (Oslo)
  • Drammenregionens Interkommunale Havnevesen (Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik)
  • Tønsberg Havnevesen (Tønsberg)
  • Sandefjord Havnevesen (Sandefjord)
  • Larvik Havn KF (Larvik)
  • Grenland Havn IKS (Skien, Bamble, Porsgrunn)
  • Kristiansand Havn KF (Kristiansand)
  • Eigersund Havnevesen KF (Eigersund)
  • Stavanger Interkommunale Havn IKS (Stavanger, Sola, Randaberg, Rennesøy)
  • Sauda Havnevesen (Sauda)
  • Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS (Sveio, Tysvær, Haugesund, Bokn, Bømlo, Karmøy)
  • Bergen og Omland Havnevesen (Bergen, Askøy, Austrheim, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund, Øygarden)
  • Flora Havn og Næring KF (Alden hamneområde: Flora, Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Naustdal)
  • Bremanger Hamnevesen KF (Bremanger)
  • Nordfjord Havn IKS (Vågsøy, Selje, Eid, Gloppen, Stryn)
  • Ålesund Havn KF (Ålesund, Giske, Haram, Sula)
  • Molde og Romsdal Havn IKS (Molde, Aukra, Fræna, Midsund, Nesset, Rauma, Vestnes)
  • Kristiansund og Nordmøre Havn IKS (Aure, Averøy, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Sunndal, Surnadal, Smøla, Tingvoll, Hemne, Hitra)
  • Trondheim Havn IKS (Trondheim, Orkdal, Stjørdal, Malvik,Frosta, Leksvik, Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Steinkjer, Frøya, Namsos )
  • Brønnøy Havn KF (Brønnøy)
  • Mosjøen havn KF (Vefsn)
  • Mo i Rana Havn KF (Rana)
  • Bodø Havn KF (Bodø)
  • Narvik Havn KF (Narvik)
  • Harstad Havn KF (Harstad, Ibestad)
  • Tromsø Havn KF (Tromsø)
  • Hammerfest Havn KF (Hammerfest)
  • Kirkenes Havn (Sør-Varanger)

Datainnsamling, editering og beregninger

Metoder anvendt i datainnsamlingen er avhengig av om havnen rapporterer kvartalsvis eller årlig.

For data på gods og passasjerer i kvartalsundersøkelsen gis havnen en beskrivelse av en fil (xls elle csv) med vare eller lasteenhet som statistikkenhet og med et gitt antall tilhørende variabler. Disse variablene er karakteristika ved varepartiet i havn som for eksempel lastetype, innenriks-/utenriksfart eller flagg på fartøy. En egen fil for anløp er nødvendig da ikke alle fartøy som er innom havnen driver passasjer- eller godstransport. Filene sendes SSB på en sikker innrapporteringsportal.

For de fleste havner er den kvartalsvise rapporten til SSB forhåndsdefinert i fagsystemene. Leverandørene av fagsystemene er i regelmessig kontakt med SSB for kodelister for ikke-numeriske variable. Kjente leverandører av fagsystem for havn er  Seamless (Portwin), Inport  og Amesto .

 

For data på gods, passasjer og anløp hos havner i årsundersøkelsen er både omfang og metode i datafangsten forskjellig fra kvartalsundersøkelsen. Datainnhentingen er basert på et spørreskjema der kun bes om aggregerte tall. Fra oppgaveåret 2016 rapporteres opplysningene elektronisk over Internett via innrapporteringskanalen Altinn. Skjemaet legges til rette i foretakets meldingsboks. Årshavnene har også mulighet til å levere data på samme format som i kvartalsundersøkelsen. Til og med oppgaveåret 2015 ble data rapportert via innrapporteringsportalen Idun.

Tall for Hurtigruten sendes SSB via en sikkert innrapporteringsportal.

Alle ikke-numeriske variable blir kontrollert for teknisk overensstemmelse med filbeskrivelse. Ikke-numeriske variable med definerte kodelister kontrolleres. Numeriske variable (tonn eller passasjerer) kontrolleres først på aggregert nivå og mot tidligere perioder. Ved store avvik på aggregert nivå vil videre kontroll basere seg på identifisering av utslagsgivende observasjoner. Konsistens mellom variable (er for eksempel en tankbåt brukt til passasjertrafikk) kontrolleres. Ved manglende variabelverdier eller mistanke om feil tas det kontakt med havnen.

Tall for Hurtigruten mottas på aggregert nivå og blir følgelig kun kontrollert mot tidligere perioder. Ved store avvik tas det kontakt med rederiet.

De norske skipsregistrene er benyttet i kontroll av data.

Det er ingen beregninger i den ordinære produksjonen utover det som kreves for aggregeringer over karakteristika som for eksempel havn, lastetype og varetype.

Dersom en havn ikke klarer å levere data i tide, kan den få beregnet foreløpige tall. Beregningen vil da baseres på endringsrater hos de øvrige havner.

 

Sesongjustering

Ikke aktuelt

Konfidensialitet

Industribedrifter med egne kaianlegg får sine konfidensialitetskrav ivaretatt gjennom gruppering. Godsomslag fra disse blir summert og presentert som tilhørende Private.

Offentlige havner med få brukere og et lite mangfold i vare- og lastetype vil få sitt godsomslag publisert, selv om det her kan være mulig å utlede informasjon som er konkurransesensitiv for transportør eller vareeier.

Godsstrømmer på havnerelasjoner er ikke publisert hverken av SSB eller Eurostat.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken i nåværende utforming kom 1. kvartal 2003. Tidligere statistikk er ikke direkte sammenlignbar.

Årlig havnestatistikk fra og med 2002.

Statistikk på anløp fra og med 2004.

Fra tid til annen kan det oppstå endringer hos enhetene som inngår i statistikken som forårsaker et brudd i tidsserien. Endring av et havnedistrikts størrelse er et eksempel på dette.

Fra 1. kvartal 2016 er Sauda med i den kvartalsvise statistikken over godstransport på kysten.

SSB la om ramme for statistikken og metoden i beregning av anløp i 2015. I den nye serien i statistikkbanken er kun anløp fra skip brukt i godstransport tatt med. Avgrensning er gjort ved bruk av skipstype alene. Tidligere metode brukte skipstype sammen med type trafikk. Skipstype for norske skip er validert mot registerdata. 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Havnene baserer sine registreringer i fagsystem på opplysninger fra havnebrukerne (speditører og rederier). Dersom opplysninger herfra er mangelfulle eller feil vil det gjenspeiles i statistikken. Manglende utfylling av godsmengde i containere med gods er et eksempel på dette.

En annen feilkilde finnes i havnenes bruk av kodelister som SSB har spesifisert. Ulik bruk av kodelister vil gi feil i statistikken.

Gods og passasjeropplysninger i havnenes datasystem kan noen gangen korrigeres etter innrapportering til SSB. Med mindre korrigeringen ettersendes til SSB, vil havnenes egen statistikk avvike fra den nasjonale havnestatistikken.

Måle- og bearbeidingsfeil reduseres ved at tall aggregert på havn blir verifisert med den enkelte havn.

Ingen enhetsfrafall eller partiell frafall. I noen sjeldne tilfeller har enheter ikke  levert data. SSB har da måttet produsere estimerte (og foreløpige) tall.

Oversikt over populasjon og valg av enheter for utvalget er avhengig av rapportering av trafikk og transport fra  korresponderende havner. Dersom de korresponderende havner ikke fanger opp de nye havnene (som regel industriforetak med privat kai) så forblir de ukjent for SSB. SSB ingen systematisk metode for identifisering av nye foretak med privat kai utover at det i årsundersøkelsen spørres om det er oppstått nye private kaier i kommunens geografiske ansvarsområde.

Store offentlige havner er avhengig av egen datainnsamling for å møte dataforespørselen fra SSB. I noen tilfeller der denne datainnhentingen ikke er direkte inkludert i regnskapssystemet så vil risiko for bearbeidingsfeil hos havnen være høy.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB