Priser på transport og drivstoff

Prisvekst på all veitransport

Publisert:

Prisene på all kollektivtransport i Norge har steget mer enn utviklingen i konsumprisindeksen. Transport med buss og taxi er den transportformen som har steget desidert mest, også sammenliknet med andre europeiske land. Prisene på kollektivtransport med tog og fly har økt mest i Europa.

Priser på kollektivtransport, pris på kjøp av egne kjøretøy og vedlikehold av disse samt priser på drivstoff er viktige virkemidler som påvirker transportvalgene til privatpersoner og bedrifter. Gjennom priser kan samferdselspolitikk påvirke disse transportvalgene og stimulere til miljøvennlig adferd.

I denne artikkelen ser vi først på prisutvikling på ulike former kollektivtransport i Norge og Europa. Deretter ser vi på priser på drivstoff og hva som påvirker disse. Priser på drivstoff må ofte ses i sammenheng med drivstoffavgifter som brukes som et virkemiddel i samferdselspolitikken.

Sterk prisvekst på veitransport

Transportpriser er en viktig faktor for valg av transportform. Transportprisene påvirker transportveksten og fordelingen mellom de ulike formene for kollektivtransport samt veksten i antall private biler. Som figur 1 viser var det prisvekst i alle former for kollektivtransport i Norge i perioden 2000-2016, og prisutviklingen var større enn den generelle utviklingen i konsumprisindeksen (KPI). Prisene på buss og taxi samt båttransport har steget mest, mens prisene på skinnegående transport hadde lavest prisvekst i samme periode. Prisene på flytransport har i lang tid vært fallende, men de siste to årene var det vekst i flybillettprisene på 20 prosent.

Figur 1. Prisutvikling på kollektivtransport i Norge i perioden 2000-2016. Indeks 2000=100
Figur 1. Prisutvikling på kollektivtransport i Norge i perioden 2000-2016. Indeks 2000=100
Jernbane,T-bane, trikk Buss og taxi Fly Båt KPI
2000 100 100 100 100 100
2001 104 108.8 119.6 106.2 103
2002 110.2 112.1 115.9 110 104.4
2003 113.8 119.9 108.5 113.8 106.9
2004 117.1 125.6 92.6 115.5 107.4
2005 122.4 127 100.8 124.6 109.1
2006 125.8 131.1 104.9 131.3 111.6
2007 129.2 134.2 106.3 140.4 112.4
2008 130.4 140 112.6 146 116.7
2009 135.1 148.5 111 150.2 119.1
2010 140.4 150.6 103.9 153.2 122.1
2011 144.1 152.5 102.2 143.6 123.6
2012 144.5 163 107 150.6 124.5
2013 147 169.1 107.5 158.4 127.2
2014 150.4 176.7 106.8 167.3 129.8
2015 154.8 185.5 112.4 180.2 132.5
2016 157.20 191.4 128.2 186.7 137.3

For transport med egen bil kan kostnadene deles opp i to: kjøp av bil og drift og vedlikehold. Drift og vedlikehold skal dekke alt av kostnader knyttet til det å ha bil som, for eksempel, drivstoff, reparasjon av bil, bildeler, bildekk og smøreoljer. Ser man kun på prisutviklingen på kjøp av bil har denne hatt en lavere prisutvikling enn den generelle prisstigningen i KPI i perioden 2000-2016 (se figur 2). Men ser man derimot på utvikling i prisene på drift og vedlikehold av bil, har disse steget 2 ganger mer enn KPI. I perioden 2014-2016 ser vi derimot en utflating i prisene på drift og vedlikehold av bil. Denne utflatingen kommer av at en prisnedgang på drivstoff ble utlignet av prisoppgang på reparasjon av bil. Prisene på drivstoff gikk kraftig ned i 2015 og 2016 som følge av et fall i oljeprisen, mens priser på reparasjon av bil var stort sett styrt av lønnsutviklingen.

Figur 2. Prisutvikling på transport med egen bil i perioden 2000-2016. Indeks 2000=100
Figur 2. Prisutvikling på transport med egen bil i perioden 2000-2016. Indeks 2000=100
Kjøp av egnetransportmidler Drift og vedlikeholdav transportmidler KPI
2000 100 100 100
2001 103.2 97.9 103
2002 104.7 97.6 104.4
2003 104.3 100.3 106.9
2004 105.1 105.4 107.4
2005 106.6 113.5 109.1
2006 107.6 120.4 111.6
2007 108.1 124.9 112.4
2008 109.5 134.8 116.7
2009 111.6 135.3 119.1
2010 112.3 142.8 122.1
2011 113.1 151.7 123.6
2012 112.6 157.4 124.5
2013 112.3 160.8 127.2
2014 113.9 164.7 129.8
2015 115.5 163.6 132.5
2016 118.00 164.80 137.3

Høyere vekst på fly og tog i Europa

Sammenlignet med Europa og med de to andre skandinaviske landene har de norske prisene på buss og taxi økt mest i perioden 2005-2016. Prisene på fly- og skinnegående transport vokste derimot mest i Europa.

Prisene på skinnegående transport i Europa økte som følge av kraftig prisvekst i flere østeuropeiske land. Satsing på skinnegående transport og oppgradering av tog i Øst- og Sør Europa kan være en forklaring på prisveksten.

Figur 3 viser at de norske og de danske prisene på tog, t-bane og trikk hadde omtrent samme prisvekst på om lag 30 prosent i perioden 2005-2016, mens de svenske prisene økte med i underkant av 8 prosent. Perioden sett under ett hadde Sverige nest lavest prisvekst på skinnegående transport i Europa, etter Kroatia.

Figur 3. Prisutvikling på tog, T-bane og trikk i Skandinavia og Europa i perioden 2005-2016. Indeks 2005=100
Figur 3. Prisutvikling på tog, T-bane og trikk i Skandinavia og Europa i perioden 2005-2016. Indeks 2005=100
Danmark Sverige Norge EU-28
2005 100.0 100.0 100.0 100.0
2006 101.9 99.7 103.1 103.4
2007 103.9 93.8 106.1 108.4
2008 107.4 92.8 107.8 112.8
2009 110.5 97.4 112.9 117.9
2010 113.0 102.1 117.2 123.9
2011 114.8 105.2 120.3 128.5
2012 119.0 103.7 120.7 134.2
2013 124.0 108.6 122.8 138.0
2014 127.3 104.4 125.6 141.1
2015 128.4 101.9 129.4 142.6
2016 130.2 107.7 131.3 143.1

Prisene på buss og taxi i Norge steg med over 50 prosent fra 2005 til 2016. Som figur 4 viser er dette mer enn prisveksten i både EU og resten av Skandinavia. Det er priser på bussreiser som bidro mest til oppgangen i de norske prisene de siste fire årene (2013-2016). Høye reparasjonskostnader knyttet til vanskelige kjøreforhold er en viktig årsak til oppgangen i priser på bussbilletter. Taxipriser hadde flere kraftige prishopp i den omtalte perioden, hvor det siste prishoppet var på om lag 13 prosent fra 2011 til 2012. Begrenset antall markedsaktører i kombinasjon med fri prissetting har resultert i økte priser på drosje.

Figur 4. Prisutvikling på buss og taxi i Skandinavia og Europa i perioden 2005-2016. Indeks 2005=100
Figur 4. Prisutvikling på buss og taxi i Skandinavia og Europa i perioden 2005-2016. Indeks 2005=100
Danmark Sverige Norge EU-28
2005 100.0 100.0 100.0 100.0
2006 102.2 104.0 102.9 103.8
2007 110.0 106.6 105.6 107.8
2008 114.3 111.6 110.8 113.3
2009 116.4 112.1 118.1 117.9
2010 118.3 113.8 119.7 120.9
2011 119.5 121.0 121.1 125.7
2012 123.6 125.3 129.5 130.8
2013 127.6 125.8 134.3 133.9
2014 131.4 125.4 140.4 136.3
2015 134.6 128.5 147.3 138.7
2016 135.4 131.5 152.0 140.7

I perioden 2005-2016 økte de norske prisene på flytransport med om lag 27 prosent. Figur 5 viser at i Danmark var det et prisfall i samme periode, mens i Sverige økte prisene med om lag 5 prosent. Som nevnt tidligere har de norske prisene hatt relativt lavt prisvekst i lang tid, og den største delen av prisøkningen kom i årene 2015 og 2016. I 2016 økte de norske prisene med ca 14 prosent, mens det var prisnedgang i Europa. Den kraftige oppgangen i de norske prisene på årsbasis skyldes kraftig prishopp særlig på utenlandske flygninger i juli 2016, noe som løftet gjennomsnittet for året til et høyt nivå. Innføring av seteavgiften 1.juni 2016 kan trolig være en årsak til denne prisutviklingen.

Figur 5. Prisutvikling på flytransport i Skandinavia og Europa i perioden 2005-2016. Indeks 2005=100
Figur 5. Prisutvikling på flytransport i Skandinavia og Europa i perioden 2005-2016. Indeks 2005=100
Danmark Sverige Norge EU-28
2005 100.0 100.0 100.0 100.0
2006 93.4 102.7 104.1 100.7
2007 97.8 109.7 105.5 100.3
2008 105.2 116.1 111.7 110.9
2009 100.1 122.7 110.0 110.0
2010 90.3 122.6 103.0 112.2
2011 90.5 116.3 101.3 120.3
2012 98.8 120.3 106.1 126.2
2013 94.8 108.1 106.6 131.3
2014 87.2 106.6 105.9 132.4
2015 88.9 111.9 111.5 134.4
2016 83.2 105.5 127.2 130.9

Drivstoff i Norge følger internasjonale drivstoffpriser

I tillegg til priser på kollektivtransport vil også priser på drivstoff, bensin og diesel, påvirke transportvalgene til privatpersoner og bedrifter. Blir det relativt billigere å kjøre egen bil vil flere velge bort kollektivtransport alternativet.

Figur 6 viser utviklingen i bensin- og dieselprisene i Norge i perioden 2000-2016. Sett perioden under ett har bensinprisene steget med nesten 40 prosent mer enn dieselprisene. Dette kan blant andre ting forklares med lavere vekst i avgiften på diesel. I 2017 var det imidlertid en kraftig justering av den samlede avgiftsbyrden ilagt diesel (les mer om avgifter i egen artikkel).

Figur 6. Utvikling i norske priser på bensin og diesel i perioden 2000-2016
Figur 6. Utvikling i norske priser på bensin og diesel i perioden 2000-2016
Bensin 95 oktan Diesel
2000 10.28 9.76
2001 9.30 8.56
2002 8.89 8.00
2003 9.12 8.24
2004 9.70 8.41
2005 10.63 9.54
2006 11.46 10.24
2007 11.68 10.35
2008 12.51 12.28
2009 11.74 10.72
2010 12.69 11.76
2011 13.95 13.11
2012 14.75 13.22
2013 14.72 13.16
2014 14.78 13.11
2015 13.96 12.23
2016 13.55 11.66

Internasjonale forhold og utvikling i verdens priser på olje og raffinerte oljeprodukter har stor betydning for svingengene i de norske pumpeprisene på bensin og diesel, men har relativt lite å si for selve prisnivået. I 2016 utgjorde den internasjonale bensinprisen, for eksempel, 18 prosent av veiledende bensinprisen. Avgiftene utgjorde størstedelen av bensinprisen – ca 60 prosent. (se figur 7).

Figur 7. Prisoppbygging for 95 oktan blyfri bensin. Gjennomsnittspris for 2016 målt i øre per liter
Figur 7. Prisoppbygging for 95 oktan blyfri bensin. Gjennomsnittspris for 2016 målt i øre per liter
Blyfri bensin 95 oktan
Internasjonal produktkostnad 2.41
Bruttoavanse 2.47
Veibruksavgift 4.99
CO2-avgift 0.97
Merverdiavgift, 20 prosent 2.71

Hvordan dannes drivstoffprisen?

Bensinpris er bygd opp av fem komponenter:

Oljeselskapenes kostpris angir hva oljeselskapene må betale for bensin på verdensmarkedet. De internasjonale bensinprisene påvirker priser på bensin fra raffinerier både her i landet og i utlandet. Innkjøpsprisen er i hovedsak bestemt av råoljepris, dollarkurs og tilbud/etterspørsel etter bensin.

Veibruksavgift på bensin er begrunnet med de samfunnsmessige kostnadene med bilbruk.

CO2-avgiften begrunnes med at den skal redusere CO2-utslippene i Norge

Merverdiavgift på drivstoff er 20 prosent

Bruttoavansen dekker oljeselskapenes og bensinforhandlernes kostnader til lagring, transport, administrasjon og markedsføring, samt fortjeneste. Bruttoavansen er definert som veiledende pris minus internasjonal pris på bensin og avgifter.

Figur 8 viser sammenhengen mellom norske og internasjonale bensinpriser. Det kommer klart frem i figuren at de norske pumpeprisene fluktuerte med de internasjonale bensinprisene i perioden 2000-2016.

Det er en rekke forhold som har påvirket råvareprisene på bensin de siste 16-årene. Perioden 2003-2012 var preget av stigende drivstoffpriser som kom av prisoppgang på olje og økt etterspørsel etter drivstoff på verdensmarkedet. Veksten i oljeprisen ble imidlertid avbrutt i perioden 2008-2009 på grunn av finanskrisen da et kraftig prisfall på olje ga oss lavere drivstoffpriser. Når verdensøkonomien bedret seg etter finanskrisen, økte etterspørsel etter drivstoff og ga videre oppgang i drivstoffprisen.

I perioden 2012-2014 var drivstoffprisene rekordhøye som følge av høy oljepris i denne perioden. Konfliktene i Midtøsten og usikkerhet rund oljeleveranser sto bak. I 2015 har økt oljetilbud som følge av høy skiferoljeproduksjon i USA og oppheving av sanksjoner mot Iran gitt en nedgang i drivstoffprisene. Svake vekstforutsetninger i verdensøkonomi var årsaken til prisfall fra 2015 til 2016, til tross for at oljeprisen økte kraftig i slutten av 2016.

Figur 8. Utvikling i de norske og de internasjonale prisene for bensin i perioden 2000-2016
Figur 8. Utvikling i de norske og de internasjonale prisene for bensin i perioden 2000-2016
Bensin 95 oktan Bensin råvare
2000 10.28 1.92
2001 9.30 1.62
2002 8.89 1.37
2003 9.12 1.51
2004 9.70 1.95
2005 10.63 2.44
2006 11.46 2.85
2007 11.68 2.94
2008 12.51 3.27
2009 11.74 2.59
2010 12.69 3.19
2011 13.95 3.98
2012 14.75 4.32
2013 14.72 4.12
2014 14.78 4.13
2015 13.96 2.72
2016 13.55 2.41

Norge er ikke dyrest på drivstoff i Europa

Sammenlikner man Norge med andre europeiske land har ikke Norge de høyeste nominelle drivstoffprisene i Europa. Det er Nederland som er dyrest på bensin, mens Sverige har de høyeste dieselprisene.

Bensin kostet 14,50 kroner i Holland i mai 2017, Norge og Italia hadde nest dyrest bensin og måtte betale 14,38 og 14,34 kroner per liter. Diesel kostet 13,2 norske kroner per liter i Sverige i mai, mens Norge og Italia var igjen de to landene med nest høyeste priser som var henholdsvis 13,06 og 12,94 kroner per liter diesel i mai.

Priser på biodrivstoff følger ikke lenger oljepris

Biodrivstoff er en felles betegnelse på drivstoff fremstilt av fornybare råvarer. For eksempel, rapsolje og slakteavfall kan brukes til fremstilling av biodiesel, mens mais og sukker kan brukes til fremstilling av bioetanol. Det er derfor en sammenheng mellom prisene på biodrivstoff og råvareprisene brukt til fremstilling av biodrivstoff. Økte miljøkrav har bidratt til høy etterspørsel og stigende priser på slike råvarer, som i sin tur ble gjenspeilet i høyere priser på biodrivstoff.

Prisutviklingen på biodrivstoff har lenge hengt sammen med utviklingen i råoljeprisen, men dette er ikke tilfelle lenger. I følge Statoil er det tilbud og etterspørsel av biodrivstoff på verdensmarkedet som styrer prisene. Prisene på biodrivstoff kan derfor svinge annerledes enn oljeprisen.

Siden kommersialisering av biodrivstoff i Europa og Norge ikke har så lang historie, er prisinformasjonen om biodrivstoff forholdsvis begrenset. I EU ble omsetningspåbudet for biodrivstoff innført i 2005, mens i Norge ble omsetningspåbudet først innført i 2008 og hadde krav om at 2 prosent av omsatt drivstoff skal være biodrivstoff. I dag er dette kravet økt til 5,5 prosent.

 

Kontakt

Error occured rendering window "Artikkelside - faktaside inngang" (key 225) while handling request to site path: /0/priser-og-prisindekser/artikler-og-publikasjoner/prisvekst-pa-all-veitransport?id=107&key=317100&profilertSeksjon=127&sidetype=artikler