Snart i mål med transportmålet for 2020

I henhold til EU-direktivet om fornybar energi som Norge vedtok i 2009 så skal 10 prosent av energibruket innen transport komme fra fornybare energikilder i 2020. Dette har vært en utfordring siden denne andelen var nede i 1 prosent i Norge i 2005, som er utgangspunktet for målsettingen.

Norge på fjerde plass i Europa

Av de landene som har vedtatt fornybardirektivet så var Norge i 2015 nummer 4 på en liste over land rangert etter høyest fornybarandel i transport (figur 1). Det var kun Sverige, Finland og Østerrike som hadde en høyere fornybarandel i transport. Sverige og Finland hadde en fornybarandel i transport på henholdsvis 24 og 22 prosent i 2015, noe som er over det dobbelte av målsettingen på 10 prosent. For begge disse landene skyldes dette en kraftig økning i biodrivstoff og at en stor del av dette var såkalt avansert biodrivstoff. Dette har igjen sammenheng med at både Finland og Sverige har en stor produksjon av avansert biodrivstoff basert på skogsråstoff. Finland har en nasjonal målsetning om å øke fornybarandelen i transport til 40 prosent i 2030. Mange land er imidlertid fortsatt langt unna transportmålet for 2020, deriblant Tyrkia og Albania hvor denne fornybarandelen var tilnærmet lik 0 i 2015.

Hva slags drivstoff regnes som fornybart?

De fleste transportmidler baserer seg på fossile energikilder, som bensin, diesel og marine gassoljer. Dermed har det vært utfordrende å øke andelen fornybar energi i transport. Energikilder som kan være fornybare og som da kommer med i telleren i fornybarandelen, er biodiesel, bioetanol, hydrogen, biogass og elektrisitet. Virkemidlene i Norge har blant annet bestått i å innføre omsetningspåbud for biodrivstoff i bensin og diesel og å stimulere til anskaffelser av el-biler. Elektrisitet brukt i tog, trikk og T-bane osv. utgjør også en viktig del av telleren i fornybarandelen. For at elektrisitet, hydrogen og biodrivstoff skal regnes som fornybart så må det oppfylle visse kriterier.

Sertifisert biodrivstoff

Biodiesel og bioetanol må være sertifisert for å regnes som fornybart, og det innebærer at det oppfyller visse bærekraftskriterier. Dette innebærer blant annet krav om reduksjon i klimagassutslipp og krav til arealet dette dyrkes på. For at biodrivstoffet skal regnes som fornybart så må landene kunne dokumentere at det oppfyller disse kriteriene. Dette kravet gjelder fra og med 2011, men Norge fikk denne dokumentasjonen først fra 2014. Det er et kraftig fall i Norges fornybarandel for transport i perioden 2011-2013 fordi vi da ikke hadde denne dokumentasjonen. I 2014 steg derimot fornybarandelen til hele 7,1 prosent, opp 3,3 prosentenheter fra året før.

Fornybar elektrisitet

Elektrisitet kan produseres både av fornybare og ikke-fornybare energikilder og for å regne ut hvor mye av dette som er fornybart så multipliseres strømforbruket med fornybarandelen for strøm. For Norge er denne andelen 100 prosent, men gjennomsnittet for EU var ikke mer enn knappe 30 prosent i 2015. Det skyldes at mye av strømproduksjonen i Europa produseres fra fossil energi som naturgass, kull og olje.

Hydrogen kan også brukes i kjøretøyer, f.eks. brenselscellebiler, og det brukes blant annet i noen busser i Norge. Hydrogen regnes som fornybart dersom det er produsert fra fornybare energikilder, for eksempel fra elektrolyse av vann eller biogass fra matavfall. Mesteparten av hydrogenet rundt om i verden produseres av naturgass siden det er mer prisgunstig. Bruk av hydrogendrevne kjøretøyer er lite utbredt i Norge siden det er en kostbar teknologi som fortsatt er under utvikling.

Nevneren i fornybarandelen, altså det som regnes som total energibruk i transport, omfatter bruk av bensin, diesel, biodrivstoff i vei og togtransport, og elektrisitet brukt i transport. Marine gassoljer brukt i sjøfart er med, men ikke naturgass brukt i transport. Jetparafin brukt i luftfart er heller ikke med.

Trolig helt i mål fra 2016

Fornybarandelen i transport har økt kraftig de siste årene, særlig fra 2013 til 2014, da den nesten ble fordoblet fra året før. Dette skyldes delvis at vi bruker mer fornybar energi i transport, men det har også sammenheng med endringer i beregningsmetoder og at vi fikk dokumentasjon på at biodrivstoffet var sertifisert fra og med 2014.

Innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel har steget kraftig, i takt med økende omsetningspåbud for dette (boks 1). Hvis denne økningen fortsetter så vil trolig Norge være helt i mål med målsettingen på 10 prosent fornybarandel i transport i 2016. Beregninger for 2016 vil være klart fra årsskiftet 2017/2018.

Nye beregningsmetoder i fornybardirektivet

En annen viktig forklaring til økningen i fornybarandelen i 2015 er at beregningsmetoden ble endret i 2015. Det har skjedd i form at et revidert direktiv fra 2015 (2015/1513), som skisserer endringer i forhold til det opprinnelige fornybardirektivet og til drivstoff-direktivet (98/70/EC).

Formålet med endringene er at de blant annet skal gi insentiver til å øke bruken av avansert biodrivstoff og fornybar elektrisitet i transport.

 ¹ Den gule linjen viser hva fornybarandelen hadde vært i årene 2011-2013 dersom biodrivstoff hadde vært regnet som fornybart for disse årene.

Strømforbruk i biler veier mest

En av endringene i det reviderte fornybardirektivet, er at forbruk av elektrisitet i transport får en større vekt i beregningene. Dette skjer ved at strømforbruket ganges opp med en såkalt multiplikator. Strøm brukt i tog og banetransport ganges opp med 2,5 når man skal telle det med som fornybar energi, mens strøm brukt i elektriske kjøretøyer (el-biler), ganges med 5. I det opprinnelige direktivet ble strømforbruk i elektrisk kjøretøy ganget med 2,5, mens annet strømforbruk i transport, deriblant til togtransport, bare telte én gang. Bruk av fornybar elektrisitet får dermed langt større vekt nå enn tidligere, og det er gunstig for Norge, siden det har vært en kraftig vekst i bruk av el-biler (boks 2).

I beregningen av fornybarandelen for transport brukes de samme multiplikatorene i nevneren, bortsett fra for forbruk i elektriske biler. Dette teller bare én gang i nevneren men 5 ganger i telleren.

Sammenlignet med EU totalt så utgjør elektrisitet en stor andel av den fornybare energibruken til transport i Norge. Beregningsmetoden gjør at det får ennå større betydning. Elektrisitet utgjorde reelt omlag en tredjedel av den fornybare energibruken i 2015 men på grunn av multiplikatorene stod det for 60 prosent i fornybarandelen.

I EU totalt sett er biodrivstoff det viktigste fornybare energiproduktet, og avansert biodrivstoff står for en betydelig andel, særlig siden det ganges med 2 i beregningen. Samlet fornybar energi i transport utgjorde reelt sett rundt 170 TWh i EU i 2015, men i beregningen av fornybarandelen for EU kom det opp i 240 TWh på grunn av multiplikatorene.

Grense for bruk av matbasert biodrivstoff

For å unngå for stor økning i matbasert biodrivstoff, så er det i forbindelse med de nye beregningsmetodene innført et tak på hvor mye dette kan utgjøre. Dette taket utgjør 7 prosent av det som regnes som totalt energibruk til transport i nevneren i fornybarbrøken. Matbasert biodrivstoff som overstiger 7 prosent av nevneren, vil ikke regnes med som fornybar energi.