247494
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/sjofiske/aar
247494
Auka laksefangst i sjøen
statistikk
2016-11-25T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
sjofiske, Sjøfiske etter laks og sjøaure, fangst, rømte oppdrettsfiskFiske og fangst, Jord, skog, jakt og fiskeri
true
Statistikken gir oversikt over fangst av laks og sjøørret tatt med kilenot og krokgarn. I den ordinære sesongen i 2016 ble det fisket 273 tonn villaks og ørret i norske fjorder.

Sjøfiske etter laks og sjøaure

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltal

15 %

auke i fangstmengd frå 2015 til 2016

Sjøfiske etter laks og sjøaure
KiloProsentTal
20162015 - 20162011 - 20162016
Fangst i alt273 12015-1160 929
Laks i alt269 37016-1159 169
Under 3 kg37 348-19-3316 704
3-7 kg158 65115-834 222
7 kg og over73 37252-18 243
Sjøaure3 750-2-101 760

Sjå fleire tabellar om emnet

Tabell 1 
Sjøfiske etter laks og sjøaure. Fangst fordelt på vektklasse og fylke. Kg

Sjøfiske etter laks og sjøaure. Fangst fordelt på vektklasse og fylke. Kg
Fangst i altLaksSjøaure
I altUnder 3 kg3-7 kg7 kg og over
2016
Heile landet273 120269 37037 348158 65173 3723 750
Østfold::::::
Akershus og Oslo::::::
Buskerud8468222350429525
Vestfold1 6911 6611041 10645030
Telemark000000
Aust-Agder877832666679846
Vest-Agder16 19815 5241 99612 0441 484674
Rogaland11 31211 2122 3357 3181 559100
Hordaland000000
Sogn og Fjordane4 8494 8147503 34172236
Møre og Romsdal18 22318 1382 47711 9323 72985
Sør-Trøndelag19 33519 1793 15411 3934 633155
Nord-Trøndelag42 92741 6247 08021 18813 3561 303
Nordland4 9554 8431 0252 965853111
Troms - Romsa16 32716 0173 1247 7535 140310
Finnmark - Finnmárku134 812133 94815 19777 92340 828865

Tabell 2 
Sjøfiske etter laks og sjøaure. Tonn og 1 000 stk

Sjøfiske etter laks og sjøaure. Tonn og 1 000 stk
Tonn1 000 stk
201420152016201420152016
I alt216237273605861
Laks i alt213233269595659
Under 3 kg734637322117
3-7 kg92138159213034
7 kg og over484873568
Sjøaure344122

Tabell 3 
Fiske etter rømt oppdrettsfisk. Fangst fordelt på vektklasse og fylke. Kg

Fiske etter rømt oppdrettsfisk. Fangst fordelt på vektklasse og fylke. Kg
Fangst i altLaksSjøaure
I altUnder 3 kgLaks 3-7 kgLaks 7 kg og over
20144 7064 5811 1573 035389125
201566 84066 8262 24324 89739 68614
20168 5608 4752 6874 95883086
 
2016
Rogaland000000
Hordaland5 9115 8461 9163 32460665
Sogn og Fjordane816816276471690
Møre og Romsdal::::::
Sør-Trøndelag::::::
Nord-Trøndelag8608601755611230
Nordland30429811818007
Troms - Romsa4083951122513213

Om statistikken

Statistikken gjev ei oversikt over fangst av villaks og sjøaure tekne med fastståande reiskap i norske fjordar.

Omgrep

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Anadrom : Uttrykk for dyr som regelmessig går frå havet og opp i elvene for å forplante seg.

Vekt : Vekta av fisken gjeld kilo rund fisk.

Ordinær sesong : Perioden frå og med 1. juni til og med 4. august.

Utvida sesong : Fiske retta mot rømt oppdrettsfisk. Til og med 2002 var fiskeperioden 1. oktober - 28. februar. Fra og med 2003 er fiskeperioden 5. august -  28. februar.

 

Standard klassifikasjonar

Før 1993 er talet på laks og vekta av laksen spesifisert for gruppene laks under 3 kg og laks 3 kg og over. Frå og med 1993 er laksen fordelt etter desse gruppene: Laks under 3 kg, laks mellom 3 og 6,9 kg og laks 7 kg og over.

 

Administrative opplysingar

Namn og emne

Namn: Sjøfiske etter laks og sjøaure
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri

Neste publisering

Ansvarleg seksjon

Seksjon for primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunetal, fylkestal og tal for heile landet.

Kor ofte og aktualitet

Årleg. Tala blir publiserte i november same året som fisket går føre seg.

Internasjonal rapportering

Miljødirektoratet rapporterer til NASCO (North atlantic salmon conservation organization).

Lagring og bruk av grunnmaterialet

Grunnmaterialet blir lagra i Statistisk sentralbyrå. Registerdata og fangstdata ligg i Oracle-tabellar. Endeleg datafil lagrast på UNIX.

Bakgrunn

Føremål og historie

Statistikken representerer ein tidsserie frå 1876 og er eit sentralt element i det nasjonale og internasjonale overvakings- og forvaltningsarbeidet med anadrome laksefisk.

Brukarar og bruksområde

Fangststatistikk er ei viktig informasjonskjelde for naturforvaltning, presse, interesseorganisasjonar og andre aktørar. Forskingsmiljø nyttar statistikken til mellom anna å vurdere bestandsutvikling og til å gjere utrekningar av den samfunnsøkonomiske nytta av laksefiske.

Noreg har også forplikta seg til årleg å rapportere fangststatistikk til NASCO (North atlantic salmon conservation organization).

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkalenderen.  Dette er eit av deI viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Samanheng med annan statistikk

Tal for elvefiske etter laks, sjøaure og sjørøye blir presentert i eigne artiklar frå SSB.

Lovheimel

Offentleg register, Statistikkloven §§2-2, 3-2 (adm. edb-systemer)

EØS-referanse

Ikkje relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken skal gjelde all fangst av laks og sjøaure teke med kilenot eller krokgarn innafor fiskerigrensa i ordinær sesong. I utvida sesong kan ein i tillegg fiske med setjegarn.

Fangst frå forskningsfiske i ordinær sesong er medrekna i statistikken.

Fiske i ordinær sesong: Hovudsaklig villfisk, men med innslag av rømt oppdrettsfisk.

Fiske i utvida sesong: Hovudsaklig rømt oppdrettsfisk, men med innslag av villfisk.

Datakjelder og utval

Fangstdagbøker frå fiskarane.

Datainnsamling, editering og beregninger

Statistikken byggjer på fangstdagbøker frå fiskarane. Alle som skal fiske, må først bli registrerte i Sjøfangstregisteret (fylkesmennenes nettstad for registrering av sjølaksefiskarar og fiskeplassar). Fylkesmennenes miljøvernavdelingar får blanke fangstdagbøker frå Direktoratet for naturforvaltning som dei sender ut til dei som står i sjølaksefiskarregisteret. Etter at fiskesesongen er slutt, skal bøkene sendast til Statistisk sentralbyrå i utfylt stand. Fiskarar som fisker i ordinær sesong og ikkje har sendt inn bok, blir purra etter det oppdaterte registeret som SSB hentar frå Sjøfangstregisteret. Fiskarar frå det utvida fisket blir ikkje purra for manglande rapportering.

 

Data blir overførte frå fangstdagbøkene til elektronisk form. For å identifisere feilføring og feiltasting er det lagt inn maskinelle kontrollar. På dette grunnlaget blir det gjort opprettingar for logiske feil og uriktige oppgåver. Mangelfulle og feilaktige opplysningar gjer at ein av og til må bruke skjønn ved oppretting.

Sesongjustering

Ikkje relevant

Konfidensialitet

Tal for kommunar med færre enn 3 oppgåvegivarar prikkast ut.

Samanlikningar over tid og stad

Frå og med 1989 blei drivgarnfiske forbode.

Frå og med 1993 blei det ny organisering av datainnsamlinga. Tidlegare samla laksestyra inn oppgåver og sende oss data for kommunar. Frå og med 1993 får vi fangstdagbøker direkte frå fiskarane. Trass i dei nemnde måle- og handsamingsfeila, reknar ein med at statistikken gir eit tilnærma rett bilete av utviklinga i fisket etter laks og sjøaure frå år til år. Ny organisering av datainnsamlinga gjer det likevel usikkert om tala for 1993 og seinare kan samanliknast med tal frå tidlegare år.

 

Frå og med 1997 vart det opna for fiske etter rømt oppdrettsfisk i utvida sesong i fylka Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.

Nøyaktigheit og pålitelegheit

Feilkjelder og uvisse

Oppgåvene som blir sendt inn, kan vere av vekslande kvalitet. På grunn av mangelfulle og feilaktige opplysningar, må ein av og til bruke skjønn ved oppretting.

 

Revisjon

Ikkje relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB