229939
229939
Neste millionpassering blir trolig den raskeste
statistikk
2016-06-21T10:00:00.000Z
Befolkning;Befolkning
no
folkfram, Befolkningsframskrivinger, befolkning, befolkningsprognoser, folketall, innbyggere, befolkningsutvikling, framskrivingsalternativer, fødte, dødeBefolkningsframskrivinger, Folketall, Befolkning
true

Befolkningsframskrivinger2016-2100

Befolkningsframskrivinger er beregninger av hvordan befolkningen utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring.

Innhold

Publisert:

Neste millionpassering blir trolig den raskeste

I befolkningsframskrivingenes hovedalternativ passerer Norge 6 millioner like etter 2030. Det blir i så fall den raskeste millionpasseringen i norgeshistorien.

Befolkningsframskrivningene. Hovedtall
 Registrert 20151Framskrevet hovedalternativ (MMMM)2
 202020402060
1Folkemengde registrert per 1. januar 2016
2Hvert alternativ beskrives ved fire bokstaver i følgende rekkefølge: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. M = middels, L = lav og H = høy. Fordi framskrevne tall er usikre, er de avrundet.
3Levealderen er noe lavere enn i befolkningsstatistikken ellers, ettersom det brukes alder ved utgangen av året, og ikke alder ved hendelse. Videre er også formelen for beregning av dødsrater noe forskjellig, da framskrivingene benytter en eksponensiell modell.
4Tallene for inn- og utvandring inkluderer ikke flyttinger til og fra Norge i løpet av samme år for samme person. De vil derfor være noe lavere enn inn- og utvandringstallene i befolkningsstatistikken ellers. Tallene for nettoinnvandring er imidlertid sammenlignbare.
Folkemengde5 213 9855 435 4006 331 4007 048 300
Døde40 72741 80055 30064 700
Forventet levealder ved fødselen menn380,281,184,487,2
Forventet levealder ved fødselen kvinner383,984,687,189,2
Levendefødte59 05864 30067 60073 700
Samlet fruktbarhetstall1,71,71,71,7
Innvandring464 72361 30063 30068 000
Utvandring434 93335 80037 80040 900
Nettoinnvandring29 79025 50025 50027 200

I dag er folketallet i Norge på 5,2 millioner. Vi passerte 5 millioner i 2012, og da hadde det gått 37 år siden vi passerte 4 millioner i 1975. I befolkningsframskrivingene fortsetter folketallet å øke framover, fordi tallet på innvandringer og fødte fortsatt vil være høyere enn tallet på utvandringer og døde.

I hovedalternativet MMMM passerer vi 6 millioner like etter 2030. Da vil Norge ha gått fra 5 til 6 millioner innbyggere på under 20 år. Det er den raskeste millionpasseringen i norgeshistorien. Videre framover forventer vi fortsatt vekst, men ikke like rask som de første årene. Innen 2060 passerer vi 7 millioner og før 2090 har vi blitt vi 8 millioner, dersom hovedalternativet slår til.

Ulike alternativer

I befolkningsframskrivingene lages flere ulike alternativer for befolkningsutviklingen i Norge framover. Hovedalternativet MMMM viser hvordan utviklingen blir når vi legger til grunn middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. Det innebærer at

  • fruktbarhet forblir på dagens nivå med rundt 1,7 barn per kvinne
  • levealderen øker med rundt syv år for menn og fem år for kvinner frem mot 2060
  • det innenlandske flyttemønstret vi har sett de siste ti årene fortsetter
  • nettoinnvandringen på sikt blir liggende mellom 25 000 og 30 000.

Forutsetningene er omtalt grundigere i disse artiklene (pdf):

I hovedalternativet blir det befolkningsvekst i Norge gjennom hele dette hundreåret. I alternativet for høy nasjonal vekst HHMH blir veksten enda raskere, og vi passerer 6 millioner allerede om ti år, og den kraftige veksten fortsetter gjennom hele perioden. Det skyldes både høyere fruktbarhet, høyere levealder og ikke minst en betydelig høyere nettoinnvandring enn i hovedalternativet. I alternativet for lav vekst LLML når vi derimot aldri 6 millioner innbyggere. Rundt 2060 slutter folketallet å øke – da er vi 5,9 millioner – og deretter blir det stadig færre mennesker i Norge.

Byene vokser

Vi forventer at befolkningsveksten framover først og fremst kommer i sentrale strøk. Spesielt vil storbyene vokse mye. Hvis hovedalternativet (MMMM) slår til, passerer Oslos befolkning 700 000, Bergen 300 000 og Trondheim 200 000 innbyggere i løpet av de neste ti årene. Vi forventer også en kraftig vekst i mange av kommunene som ligger i nærheten av storbyene.

Andre kommuner får nedgang i folketallet. Disse kommunene ligger stort sett i den nordlige halvparten av landet, og mange av dem ligger usentralt til.

Mer om de regionale befolkningsframskrivingene kan du lese i Regionale befolkningsframskrivinger 2016-2040: Flytteforutsetninger og resultater.

Det blir flere innvandrere, men hvor mange er usikkert

I befolkningsframskrivingenes hovedalternativ bor det stadig flere innvandrere i Norge framover: Tallet på innvandrere dobles fra 700 000 i dag til 1,4 millioner i midten av 2040-årene, og øker videre til 1,7 millioner i 2060. Også antall personer født i Norge med to innvandrerforeldre øker betydelig. Dette henger sammen med at vi forventer en relativt høy nettoinnvandring framover., noe som er grundigere diskutert i artikkelen Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Inn- og utvandring.

Framskrivingene av innvandringen til Norge er svært usikre, og derfor er det også usikkert hvor mange innvandrere som vil bo i Norge framover. I alternativet med høy innvandring MMMH er tallet på innvandrere i Norge i 2060 2,4 millioner, mens det er 1,4 millioner i alternativet med lav innvandring MMML.

Det blir flere eldre – spesielt i distriktene og blant innvandrerne

Også antallet eldre vil stige betydelig i årene framover. I hovedalternativet er hver femte person 70 år eller eldre i 2060.Til sammenligning er bare hver niende person fylt 70 år i dag. Som vi gjør rede for i Befolkningsframskrivinger 2016: Dødelighet og levealder, skyldes dett først og fremst at vi forventer en stadig økende levealder også de kommende årene.

Det blir også mange flere eldre innvandrere. I dag utgjør innvandrerne bare 4 prosent av alle som er 70 år eller eldre. I hovedalternativet øker denne andelen til 27 prosent i 2060. Mer om denne endringen i alderssammensetningen blant innvandrere finnes i artikkelen Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Hovedresultater.

Aldringen blir mye sterkere i distriktene enn i byene. Vi forventer at bare 12 prosent av Oslos befolkning vil være 70 år eller mer i 2040, mens denne andelen blir over 30 prosent i enkelte distriktskommuner, ifølge hovedalternativet. Dette er mer utførlig omtalt i Regionale befolkningsframskrivinger 2016-2040: Flytteforutsetninger og resultater.

Større usikkerhet jo lenger fram i tid vi ser

Det er usikkert hvordan folketallet og sammensetningen av befolkningen i Norge vil utvikle seg. At anslagene spriker mellom de ulike alternativene, illustrerer hvor stor betydning forutsetningene som legges til grunn har. Det er spesielt stor usikkerhet knyttet til forutsetningene om innvandring, men også når det gjelder fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og utvandring kan utviklingen bli ganske annerledes enn vi har antatt. Usikkerheten i befolkningsframskrivingene øker jo lenger fram i tid vi ser, og tallene blir også ekstra usikre når vi skal framskrive mindre grupper, som folketallet i kommuner etter kjønn og ettårig alder.

Mer i Økonomiske analyser

Resultatene fra befolkningsframskrivingene, samt metodene og forutsetningene som er brukt, er grundigere omtalt i Økonomiske analyser 3/2016. Der er det egne artikler om hovedresultater, fruktbarhet, dødelighet, inn- og utvandring og de regionale framskrivingene, og i tillegg en egen artikkel om hvordan tidligere framskrivinger har truffet.

Metodene og modellene som er brukt er også forklart i Om statistikken og i et eget dokumentasjonsnotat.

Detaljerte resultater fra framskrivingen – blant annet folkemengde etter alder og kjønn for alle kommuner fram til 2040 og for hele landet fram til 2100 – finnes i Statistikkbanken. De framskrevne demografiske trendene for Norge er også illustrert ved en egen kartapplikasjon.

SammenlignbarhetÅpne og lesLukk

Summene fra befolkningsframskrivingenes ulike tabeller stemmer ikke alltid overens. Det skyldes delvis at tallene avrundes på ulike nivåer, og delvis at det brukes to ulike modeller i framskrivingene (en for nasjonale tall og en for regionale tall) og at ikke alle resultatene fra disse fullt ut kalibreres mot hverandre.

Fordi alder og flyttinger defineres noe ulikt, er tallene i befolkningsframskrivingene ikke alltid sammenlignbare med tallene i befolkningsstatistikken ellers. Det gjelder særlig innvandring og utvandring (men nettoinnvandringen er sammenlignbar) og levealder. Les mer om sammenlignbarhet i dokumentasjonsnotatet om befolkningsframskrivingene.

Regionale forutsetningerÅpne og lesLukk

I framskrivingene av befolkningen på fylkes- og kommunenivå forutsetter vi at de siste ti års regionale mønstre for fruktbarhet, flytting og dødelighet, vil fortsette. Det betyr at vi ikke har tatt hensyn til planer for nedleggelse eller oppstart av nye arbeidsplasser, framtidig vei- og togutbygging, boligbygging etc. I dokumentasjonsnotatet om befolkningsframskrivingene er det grundigere forklart hvordan de regionale framskrivingene gjøres.