84333
statistikk
2012-06-20T10:00:00.000Z
Befolkning;Befolkning
no
folkfram, Befolkningsframskrivinger, befolkningsprognoser, folketall, innbyggere, befolkningsutvikling, framskrivingsalternativer, fødte, dødeFolketall, Befolkningsframskrivinger, Befolkning
true

Befolkningsframskrivinger2012-2100

Innhold

Rask utvikling mot 6 millioner innbyggere

Den raske befolkningsveksten vil trolig fortsette noen år framover, men avta etter hvert. Vi vil ha passert 6 millioner innbyggere innen 2030, ifølge mellomalternativet. Usikkerheten knyttet til innvandringen er imidlertid stor.

De nye befolkningsframskrivningene inneholder tall for kommuner, fylker og Oslos bydeler. Framskrivningene inneholder også nasjonale tall for innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre fra tre grupper av land.

Framskrivningen viser at folketallet vil øke betydelig de neste 50 årene. Ifølge mellomalternativet, som er vårt hovedalternativ, vil det være 6 millioner innbyggere i Norge i 2029, 7 millioner i 2063 og 7,9 millioner i 2100.

Folkemengde framskrevet til 2100 under ulike forutsetninger

Forutsetningene påvirker framskrivningene

Det er usikkert i hvilken grad forutsetningene gir en god beskrivelse av den faktiske utviklingen framover. Dette gjelder spesielt anslagene for innvandring. For å belyse hvor følsomme beregningene er har vi laget framskrivninger basert på alternative forutsetninger. I alternativet med høyest befolkningsvekst legges det til grunn høy fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk flytting og høy innvandring (HHMH - se tekstboks). Ifølge dette alternativet passerer vi 6 millioner allerede i 2022, og folketallet blir 13 millioner i 2100. I alternativet med lavest befolkningsvekst (LLML) vil vi ikke runde 6 millioner i dette århundret - da vil folketallet nå en topp på 5,7 millioner i 2040, og deretter synke til 4,7 millioner i 2100. Hvis innvandringen fortsetter på samme nivå som i 2011, vil vi passere 6 millioner innbyggere i 2027. I 2045 vil vi få 7 millioner og i 2086 9 millioner. Det er særlig forutsetningene om inn- og utvandring som medfører de store forskjellene i resultatene.

Høy befolkningsvekst de første årene

Befolkningsveksten blir særlig høy i de første framskrivningsårene. Ifølge mellomalternativet (MMMM) øker den fra 65 600 i 2011 til 67 500 i 2016. Deretter avtar den til 42 000 innbyggere i 2030. Dette skyldes først og fremst at innvandringen, spesielt fra EØS-området, er forutsatt å øke de nærmeste årene - for deretter å gå ned.

Ifølge hovedalternativet avtar befolkningsveksten utover i perioden. Dette kommer blant annet av at innvandrere har høyere sannsynlighet for å utvandre enn resten av befolkningen. Over tid medfører dette en betydelig øking i utvandringen, og dermed en nedgang i nettoinnvandringen.

Resultatene fra den nye framskrivningen er omtrent som fjorårets, med et avvik på høyst 0,9 prosent for folketallet for hele landet.

Sterkest vekst i Oslo

Fram til 2040 vil folketallet vokse i alle landets fylker, ifølge hovedalternativet. Veksten forventes å bli sterkest i Oslo, Akershus og Rogaland. Oslo vokser fra 613 000 innbyggere i 2012 til 832 000 i 2040. Denne økningen er litt høyere, på 9 000 innbyggere, enn i 2011-framskrivningen. For første gang har SSB også framskrevet folkemengden i Oslos bydeler. Ifølge disse vil den raskeste veksten skje i Bjerke og Østensjø, med en økning på over 40 prosent fra 2012 til 2040.

Litt lavere fruktbarhet

I europeisk sammenheng har fruktbarheten i Norge lenge vært høy, men de to siste årene har den gått noe ned. Det er imidlertid usikkert om nedgangen varsler en ny trend, eller om det er en tilfeldig variasjon. I mellom- og lavalternativet er fødselsraten litt lavere enn i fjorårets framskrivning, og i høyalternativet er den på samme nivå som i fjor. I mellomalternativet er fruktbarhetstallet fastsatt til 1,87 barn per kvinne som ikke er innvandrer, gjennom hele framskrivningsperioden (se tekstboks).

Det er gjort egne anslag for fruktbarheten for innvandrerkvinner fra hver av de tre landgruppene (se tekstboks). Fødselsratene, etter alder og botid i Norge, holdes konstante i framskrivningene. Siden gjennomsnittlig botid blant innvandrere varierer, vil også det samlede fruktbarhetstallet variere over tid for hver landgruppe. Det samme gjelder innvandrere under ett og hele landetes befolkning.

Samlet fruktbarhetstall for innvandrerkvinner

Samlet fruktbarhetstall for alle kvinner

 

Levealderen kan øke til over 90 år

Levealderen i Norge har steget i 200 år, og vi forventer at den vil fortsette å gjøre det. Forutsetningene om dødeligheten er gjort på grunnlag av en analyse av data for perioden 1950-2010. Forutsetningene er nokså like som i fjorårets framskrivning, bortsett fra for de første fem årene, der tallene er justert litt for å ta hensyn til observasjonene for 2011.

I hovedalternativet er forventet levealder ved fødselen for menn antatt å stige fra 79 år i 2011 til 90 år i 2100. For kvinner er det tilsvarende tallet forventet å stige fra 83 år til 93 år. I lavalternativet er det antatt at levealderen til menn vil øke til 84 år og til 85 år for kvinner i den samme perioden. I høyalternativet er det tilsvarende tallet 93 år for menn og 96 år for kvinner.

Vi har brukt samme dødelighet for alle grupper, det vil si for innvandrere, personer født i Norge med to innvandrerforeldre og befolkningen for øvrig, fordi slike forskjeller har vist seg å være små.

Forventet levealder ved fødselen for kvinner og menn, basert på observasjoner 1950-2011 og framskrevet 2012-2100

Ulik økonomisk utvikling gir ulik innvandring

I beregningene av innvandringen framover brukes det en økonomisk modell til å lage tre alternative baner - høy, lav og middels. De baserer seg på tre ulike framtidsbilder for den økonomiske situasjonen i Norge og verden.

Hovedalternativet (M) legger til grunn at inntektsnivået i Norge i forhold til resten av verden vil synke i takt med synkende petroleumsinntekter. Etter hvert vil inntektsnivået bli liggende 10 prosent over OECD-nivået. Da vil innvandringen gå ned til rundt 40 000 per år. Utvandringen avhenger blant annet av tidligere innvandring og vil på sikt være rundt 30 000 hvert år, ifølge hovedalternativet. Nettoinnvandringen vil da på lang sikt bli på 10 000-15 000 personer årlig.

I høyalternativet (H) antar vi at dagens inntektsforskjeller mellom Norge og resten av verden videreføres til 2100. Det innebærer en fortsatt høy innvandring i årene framover. Siden utvandringen også øker fordi det blir flere potensielle utvandrere, vil nettoinnvandringen gradvis bli lavere. Nettoinnvandringen vil i følge dette alternativet ikke komme under 25 000 årlig.

Innvandring i alt. Observert og framskrevet i tre alternativer for innvandring

Utvandring i alt. Observert og framskrevet i tre alternativer for innvandring

Nettoinnvandring i alt. Observert og framskrevet i tre alternativer for innvandring

 

I lavalternativet (L) antar vi at Norges inntektsnivå etter hvert kommer helt ned på nivået for OECD-landene. I tillegg antar vi at landgruppe 2 og 3 vil ha raskere økonomisk vekst enn landgruppe 1 (se tekstboksen). Da blir innvandringen til Norge mindre, og nettoinnvandringen synker til under 1 000 per år fra rundt 2050.

20 prosent innvandrere i 2050

Hvor mange innvandrere som vil bo i Norge i framtiden, varierer med hvilket alternativ som legges til grunn. Ifølge hovedalternativet blir det rundt 1,3 millioner innvandrere i Norge i 2050. Dette tilsvarer 20 prosent av befolkningen. Etter 2050 går denne andelen noe ned.

Antall personer født i Norge med to innvandrerforeldre vil øke gjennom hele perioden, til drøyt 500 000 i 2050 og til 750 000 i 2100. Denne gruppen blir stadig større i forhold til foreldregenerasjonen. I dag utgjør innvandrere 11 prosent av befolkningen, mens deres norskfødte barn utgjør 2 prosent. I 2100 vil disse andelene bli henholdsvis 16 og 10 prosent, ifølge hovedalternativet.

  Antall innvandrere, personer født i Norge med to innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen. Registrert og framskrevet i mellomalternativet (MMMM)

Innvandrere og personer født i Norge med to innvandrerforeldre, som andel av hele befolkningen. Registrert og framskrevet i tre alternativer. Prosent

 

Ifølge høyalternativet vil Norge ha 30 prosent innvandrere rundt 2070, men også i dette alternativet går andelen deretter litt ned. Ifølge lavalternativet ligger andelen på rundt 15 prosent fra 2030, men den vil etter hvert gå betydelig ned.

Dersom man legger sammen antallet innvandrere og personer født i Norge med to innvandrerforeldre, vil disse utgjøre litt under 30 prosent av befolkningen på lang sikt - ifølge mellomalternativet. I høyalternativet vil de komme opp i drøyt 40 prosent før andelen flater ut. I lavalternativet vil andelen bli litt over 20 prosent, før den igjen går ned.

Flere fra alle landgrupper

I 2050 vil det, ifølge mellomalternativet, være 250 000 innvandrere fra landgruppe 1, som omfatter Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand. Det vil være 300 000 fra landgruppe 2 og 800 000 fra landgruppe 3. Landgruppe 2 består av østeuropeiske land og landgruppe 3 av resten av verden. Disse tre innvandrergruppene vil utgjøre nærmere 4, 5 og 12 prosent av den samlede befolkningen i 2050.

Antall personer født i Norge med to innvandrerforeldre vil i 2050 omfatte 40 000 med bakgrunn fra landgruppe 1, 110 000 med bakgrunn fra landgruppe 2 og 360 000 med bakgrunn fra landgruppe 3, ifølge hovedalternativet. De vil da utgjøre henholdsvis 1, 2 og 5 prosent av hele befolkningen.

Fram mot 2100 vil tallet på innvandrere fra landgruppe 1 holde seg ganske stabilt, ifølge mellomalternativet. Derimot vil antallet fra landgruppe 2 antallet gå kraftig ned, til 150 000 i 2100, mens antallet fra landgruppe 3 vil øke til nærmere 900 000. Antall norskfødte med to innvandrerforeldre vil øke for alle tre grupper fram mot 2100. Da vil det være 50 000 fra landgruppe 1, 130 000 fra landgruppe 2 og 560 000 fra landgruppe 3.

Begreper og forklaringer

Befolkningsframskrivning er en beregning av den framtidige befolkningsstørrelse og dens sammensetning. Vanligvis fordeles befolkningen på kjønn, alder og bosted (kommune). Dette gjøres ved å anvende sannsynligheter eller rater for fødsler, dødsfall, innenlandske flyttinger i befolkningen etter kjønn og alder. Befolkningen framskrives fra 1. januar et gitt år til 1. januar året etter. For innvandrere og deres norskfødte barn brukes det utvandringssannsynligheter og fødselsrater etter alder, kjønn og landgruppe, og for innvandrere også etter botid i Norge.

Modeller: Det er benyttet to modeller for framskrivning av befolkningen

* Den første modellen, BEFINN, framskriver folkemengden etter kjønn og alder for hele landet under ett - fordelt på innvandrere, norskfødte barn med innvandrerforeldre samt den øvrige befolkningen. Innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre er dessuten fordelt etter bakgrunn fra tre landgrupper, se nedenfor. I tillegg framskrives innvandrerne etter botid i Norge.

* Den andre modellen, BEFREG, framskriver folkemengden etter kjønn og alder for de 429 kommunene i landet, og for hver bydel i Oslo. Resultatene fra dette justeres slik at tallene for hele landet stemmer med resultatene fra BEFINN.

Alternativer

Det er gjort alternative forutsetninger om hver av de fire komponentene i befolkningsframskrivningene: fruktbarhet, levealder, innenlands flytting (mobilitet) og innvandring. Forutsetningene har betegnelsene L (lav), M (mellom), H (høy), K (konstant) eller 0 (null innenlandsk flytting, inn- og utvandring). Hovedalternativet MMMM legger til grunn mellomnivået for hver komponent.

Det er gjort alternative forutsetninger om innvandringen og ikke om nettoinnvandringen, slik det ble gjort før 2011. Utvandring og nettoinnvandring blir beregnet av modellen som følge av de forutsetningene som er gjort.

Landgrupper i framskrivningene

(1) Land i EU/EØS/EFTA i Vest-Europa samt USA, Canada, Australia og New Zealand.

(2) EU-land i Øst-Europa.

(3) Resten av verden, det vil si resten av Europa, Asia, Afrika, Latin-Amerika og Oseania unntatt Australia og New Zealand.

Innvandrer er en person som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som har innvandret til Norge.

Nettoinnvandring , også kalt innvandringsoverskudd, er forskjellen mellom antall flyttinger inn og ut av landet i en periode.

Forventet levealder er det antall år en person i en gitt alder kan forventes å leve under dødelighetsforholdene i en periode, som regel ett kalenderår. Forventet levealder beregnes i en dødelighetstabell fra de aldersavhengige dødssannsynlighetene for hvert kjønn og for ulike alderstrinn. Det er vanligst å beregne dette ved alder 0, det vil si forventet levealder ved fødselen.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) beregnes som summen av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater for kvinner i alderen 15-49 år i et kalenderår. Dette kan tolkes som antall barn hver kvinne i gjennomsnitt vil føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved, og at dødsfall ikke forekommer før alder 50. For at det ikke skal bli befolkningsnedgang på lang sikt, må SFT være større enn 2,06-2,07 barn (reproduksjonsnivået), når vi ser bort fra inn- og utvandring.

Mer detaljerte tall kan finnes i Statistikkbanken.

Oversikt over forutsetningene 1
 
  Registrert Alternativer
            L           M           H           K      0
 
Fruktbarhet. Samlet fruktbarhetstall (barn per kvinne)            
2011 1,88          
2012   1,88 1,91 1,95    
2100   1,69 1,89 2,09    
Forventet levealder for nyfødte (år): Menn            
2011 79,0          
2012   79,0 79,2 79,3 79,2  
2100   83,8 89,5 92,8 79,2  
Forventet levealder for nyfødte (år): Kvinner            
2011 83,4          
2012   83,4 83,5 83,6 83,6  
2100   84,6 92,5 96,1 83,6  
Innvandringer per år 2            
2011 74 785          
2012   62 000 76 000 88 000 75 000 0
2100   15 000 40 000 94 000 75 000 0
Nettoinnvandring per år            
2011 47 000          
2012   32 000 46 000 58 000 57 000 0
2100   1 000 11 000 29 000 24 000 0
 
1   L = lav, M = mellom, H = høy, K = konstant, 0 = ingen inn- og utvandring og ingen flytting over kommune-
eller landegrenser.
2   Disse tallene inkluderer ikke personer som har flyttet flere ganger til og fra Norge i løpet av et
kalenderår. I 2011 var det i alt 79 498 innvandringer til landet.

Tabeller: