157596
statistikk
2014-06-17T10:00:00.000Z
Befolkning;Befolkning
no
folkfram, Befolkningsframskrivinger, befolkningsprognoser, folketall, innbyggere, befolkningsutvikling, framskrivingsalternativer, fødte, dødeBefolkningsframskrivinger, Folketall, Befolkning
true

Befolkningsframskrivinger2014-2100

Innhold

Befolkningsvekst i overskuelig framtid

Folketallet i Norge fortsetter å vokse hele dette hundreåret, ifølge mellomalternativet i befolkningsframskrivingene. Veksten blir særlig stor i og rundt de store byene, og vi blir stadig flere eldre: I 2060 er hver femte innbygger i Norge minst 70 år gammel.

Befolkningsframskrivingene. Nøkkeltall
  Registrert 20131 Framskrevet MMMM2
  2020 2040 2060
1Folkemengde registrert per 1. januar 2014.
2Hvert alternativ beskrives ved fire bokstaver i følgende rekkefølge: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. M = middels, L = lav og H = høy. MMMM er vårt hovedalternativ.
3Levealderen i framskrivingen avviker noe fra befolkningsstatistikken ellers, ettersom det brukes alder ved utgangen av året og ikke alder ved hendelse.
4Tallene for inn- og utvandring inkluderer ikke flere flyttinger til og fra Norge i løpet av samme år for samme person. De vil derfor være noe lavere enn inn- og utvandringstallene i befolkningsstatistikken ellers. Tallene for nettoinnvandring er imidlertid sammenliknbare.
Folkemengde 5 109 056 5 450 106 6 323 563 6 868 230
Døde 41 282 42 463 56 443 65 674
Forventet levealder ved fødselen menn3 79,6 80,7 83,7 86,5
Forventet levealder ved fødselen kvinner3 83,5 84,5 87,0 89,1
Levendefødte 58 995 66 664 68 762 72 790
Samlet fruktbarhetstall 1,78 1,82 1,80 1,80
Innvandring4 72 689 64 746 56 207 53 986
Utvandring4 32 636 35 592 37 041 36 792
Nettoinnvandring 40 053 29 154 19 165 17 193
Figur 1. Folketall per 1. januar. Registrert og framskrevet i tre alternativer
Figur 2. Befolkningsvekst i fylkene. Prosentvis endring fra 2014 til 2040 (MMMM)
Figur 3. Befolkningsvekst i kommunene, prosentvis endring fra 2014 til 2040 (MMMM)
Figur 4. Folkemengde i fire aldersgrupper, registrert og framskrevet i mellomalternativet (MMMM)
Figur 5. Innvandrere, personer født i Norge med to innvandrerforeldre og resten av befolkningen. Registrert og framskrevet i mellomalternativet (MMMM)
Figur 1. Folketall per 1. januar. Registrert og framskrevet i tre alternativerFigur 2. Befolkningsvekst i fylkene. Prosentvis endring fra 2014 til 2040 (MMMM)Figur 3. Befolkningsvekst i kommunene, prosentvis endring fra 2014 til 2040 (MMMM)Figur 4. Folkemengde i fire aldersgrupper, registrert og framskrevet i mellomalternativet (MMMM)Figur 5. Innvandrere, personer født i Norge med to innvandrerforeldre og resten av befolkningen. Registrert og framskrevet i mellomalternativet (MMMM)

I befolkningsframskrivingene lages flere ulike alternativer for befolkningsutviklingen i Norge framover. I de ulike alternativene er det lagt inn ulike forutsetninger for de tre komponentene som bestemmer folketallsutviklingen: barnetall per kvinne, det vil si fruktbarhet , levealder (dødelighet) og nettoinnvandring (innvandring minus utvandring). Mellomalternativet, MMMM , er vårt hovedalternativ. Der legger vi til grunn middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. I dette alternativet vil den høye befolkningsveksten vi har sett de siste årene, gradvis avta. Men det vil likevel være en klar befolkningsvekst i Norge gjennom hele dette hundreåret, særlig de nærmeste årene, som vist i figur 1. I løpet av 2031 passerer vi 6 millioner, og i 2065 passerer vi 7 millioner innbyggere i Norge, ifølge mellomalternativet.

I mellomalternativet har vi antatt at fruktbarheten på lang sikt vil ligge på rundt 1,8 barn per kvinne, at levealderen vil fortsette å øke – sterkere blant menn enn blant kvinner – og at nettoinnvandringen vil være relativt høy, særlig i første del av framskrivingsperioden. Disse forutsetningene er kort oppsummert i tabellen øverst på denne siden.

Forutsetningene er omtalt grundigere i tre artikler:

Stort sprik med ulike forutsetninger

Figur 1 viser også utviklingen dersom vi forutsetter andre nivåer på fruktbarhet, levealder og innvandring. I alternativet med lavest nasjonal vekst, lavalternativet LLML , fortsetter folketallet i Norge å øke noen år til, men fra 2050 blir vi færre innbyggere i landet, og folketallet når dermed aldri 6 millioner i dette hundreåret. I alternativet med høyest nasjonal vekst, høyalternativet HHMH , passerer den norske befolkningen 8 millioner i allerede 2048 og 10 millioner i 2067.

Framskrevet befolkningsnedgang i EU

Det er ikke selvsagt i europeisk sammenheng å forvente befolkningsvekst i overskuelig framtid. Mange europeiske land, blant annet de baltiske landene, Bulgaria, Tyskland, Romania, Hellas og Portugal, har allerede opplevd en nedgang i folketallet. EUs statistikkbyrå, Eurostat, publiserte tidligere i år nye befolkningsframskrivinger. I deres hovedalternativ stopper den samlede befolkningsveksten i de 28 medlemslandene etter hvert opp, og etter 2050 blir det flere tiår med nedgang i EUs folketall.

Størst vekst i og rundt storbyene

Vi framskriver befolkningen i fylker og kommuner til og med år 2040. I denne perioden vil befolkningen vokse i alle fylker, ifølge mellomalternativet. Som vist i figur 2, blir befolkningsveksten høyest rundt Oslo og på Sør- og Vestlandet. Fylkene Akershus, Oslo og Rogaland får den høyeste veksten, mens den blir lavest i Sogn og Fjordane.

I mellomalternativet blir det omtrent uendret folketall (+/- 5 prosent endring fra 2014 til 2040) i 75 av landets 428 kommuner. 294 kommuner får høyere folketall i 2040 enn i dag, mens det blir nedgang i folketallet i 59 kommuner. Hvilke kommuner som ifølge mellomalternativet får vekst og hvilke som får nedgang, er vist på kartet i figur 3. I lavalternativet blir det befolkningsnedgang i langt flere kommuner: 135 av kommunene får et lavere folketall på sikt sammenliknet med i dag, mens 202 får et høyere folketall. I høyalternativet er antallet vekstkommuner 391, mens kun 14 kommuner opplever en befolkningsnedgang.

Alle de seks landsdelssentrene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø får vekst i innbyggertallet framover. I mellomalternativet passerer Oslo kommune 700 000 innbyggere i 2020, Bergen passerer 300 000 i 2024, og samme år når Trondheim 200 000 innbyggere.

Selv om landsdelssentrene vil vokse, ser veksten ut til å bli enda større i kommunene som ligger rundt disse storbyene. Hele 18 av de 20 kommunene som får høyest prosentvis folketallsvekst i mellomalternativet, er kommuner med relativt kort avstand til en storby. Det er Rennesøy, Hå, Klepp, Gjesdal og Bjerkreim utenfor Stavanger, Meland, Os, Fjell, Austevoll, Askøy og Austrheim utenfor Bergen, Skaun utenfor Trondheim samt Ås, Våler, Hobøl, Ullensaker, Sørum og Hole i nærheten av Oslo.

Hver femte over 70 år

Antall voksne og eldre vil øke mye i løpet av dette hundreåret, som figur 4 illustrerer. Særlig vil veksten bli kraftig blant de eldre (70 år eller mer). I mellomalternativet vil denne gruppen dobles de neste 30 årene. Dette er en konsekvens av at de store etterkrigskullene blir eldre samtidig som levealderen øker. Dermed stiger andelen eldre (70 år eller mer) fra knapt 11 prosent av befolkningen i dag til 19 prosent i 2060. Det betyr at omtrent hver femte person i Norge i 2060 vil være 70 år eller mer.

Også de aller eldste vil utgjøre en stadig større andel av befolkningen. I mellomalternativet dobles andelen 80-89-åringer fra 3,4 prosent i dag til 7,0 prosent i 2060. Andelen som er 90 år eller eldre tredobles – fra 0,8 prosent i dag til 2,5 prosent i 2060. Totalt vil dermed personer som er 80 år eller mer utgjøre nesten 10 prosent av befolkningen i 2060, mot drøye 4 prosent nå.

Flere innvandrere

Nettoinnvandringen til Norge har de siste årene ligget på mellom 40 000 og 50 000, noe som er svært høyt sammenlignet med tidligere. I mellomalternativet antar vi at innvandringen til Norge på sikt vil gå ned, samtidig som utvandringen øker noe – særlig i de første årene. Dermed går nettoinnvandringen ned, og i mellomalternativet stabiliserer den seg etter 2040 på mellom 15 000 og 20 000. Når vi forutsetter høyalternativet for innvandring, øker nettoinnvandringen gjennom det meste av perioden. I alternativet med lav innvandring faller nettoinnvandringen på lang sikt til under 5 000 årlig, men blir altså ikke negativ.

Den positive nettoinnvandringen gjennom hele perioden fører til at også antallet innvandrere som bor i Norge vil øke. Det samme gjelder antall personer født i Norge med to innvandrerforeldre. Figur 5 viser hvordan tallet på innvandrere, personer født i Norge med to innvandrerforeldre og resten av befolkningen utvikler seg i mellomalternativet. Antall innvandrere øker fra drøyt 630 000 i dag til rundt 1,5 millioner i 2060, og holder seg deretter noenlunde stabilt. Antallet personer født i Norge med to innvandrerforeldre øker fra 126 000 i dag til 400 000 i begynnelsen av 2040-årene, altså en tredobling på knapt 30 år, og fortsetter å stige gjennom hele perioden.

Innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU utgjør i dag den største gruppen av innvandrere i Norge, og i mellomalternativet antar vi at denne gruppen vil dominere også i framtiden. Men stadig flere av innvandrerne vil ha lang Norges-erfaring: Om to tiår har de fleste innvandrerne i Norge en botid på 16 år eller mer, ifølge mellomalternativet.

I andel av befolkningen vil innvandrerne ifølge mellomalternativet utgjøre drøyt 22 prosent av befolkningen i 2060, mens 8 prosent vil være født i Norge med to innvandrerforeldre. I alternativet for lav innvandring, MMML , er de tilsvarende tallene (for 2060) 19 og 7 prosent. I alternativet for høy innvandring, MMMH , utgjør innvandrerne 31 prosent av befolkningen i 2060, mens personene født i Norge med to innvandrerforeldre utgjør 10 prosent. Disse andelene stiger videre til 33 og 14 prosent i 2100, ifølge MMMH-alternativet.

Stor usikkerhet

Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan folketallet og sammensetningen av befolkningen i Norge vil utvikle seg. At anslagene spriker mellom de ulike alternativene, illustrerer hvor stor betydning forutsetningene som legges til grunn har. Det er stor usikkerhet knyttet til forutsetningene om innvandring, men også når det gjelder fruktbarhet, innenlandsk flytting, utvandring og dødelighet kan utviklingen bli ganske annerledes enn vi har antatt. Usikkerheten i befolkningsframskrivingene øker jo lenger vi ser fram i tid, og tallene blir også ekstra usikre når vi skal framskrive mindre grupper, som folketallet i kommuner etter kjønn og ettårig alder.

Regionale forutsetningerÅpne og lesLukk

I framskrivingene av befolkningen på fylkes- og kommunenivå forutsetter vi at de siste fem års regionale mønstre for fruktbarhet, flytting og dødelighet vil fortsette. Det betyr at vi ikke har tatt hensyn til planer for nedleggelse eller oppstart av nye arbeidsplasser, framtidig vei- og togutbygging, boligbygging osv. I dokumentasjonsnotatet om befolkningsframskrivingene er det grundigere forklart hvordan de regionale framskrivingene gjøres.

Sammenlignbarhet med befolkningsstatistikkenÅpne og lesLukk

Summene fra befolkningsframskrivingenes ulike tabeller stemmer ikke alltid overens. Det skyldes delvis at tallene avrundes på ulike nivåer, og delvis at det brukes to ulike modeller i framskrivingene (en for nasjonale tall og en for regionale tall), og at ikke alle resultatene fra disse fullt ut kalibreres mot hverandre.

Fordi alder og flyttinger defineres noe ulikt, er tallene i befolkningsframskrivingene ikke alltid sammenlignbare med tallene i befolkningsstatistikken ellers. Det gjelder særlig innvandring og utvandring (men nettoinnvandringen er sammenlignbar) og levealder. Les mer om sammenlignbarhet i dokumentasjonsnotatet om befolkningsframskrivingene .