Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Lufttransport

1.2. Emnegruppe

10.12.50 - Lufttransport

1.3. Hyppighet og aktualitet

Kvartalspublisering innen 60 dager etter kvartalets utløp.

1.4. Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

1.5. Ansvarlig seksjon

440 - Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

1.6. Lovhjemmel

Statistikkloven §2-1, 2-2 og 2-3 (tvangsmulkt)

1.7. EU-rettsakt

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 437/2003. Kommisjonsforordning (EF) 1358/2003. Kommisjonsforordning (EF) 546/2005. Kommisjonsforordning (EF) 158/2007. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 219/2010 - Artikkel 4.5.

1.8. Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Formålet med statistikken er å beskrive all kommersiell lufttransport av passasjerer og gods i Norge, og å sammenstille data slik at internasjonale sammenligninger er mulig.

EU har pålagt sine medlemmer og EØS-landene å levere data på lufttransport fra og med året 2003. Inntil 1. januar 2009 var det norske ansvaret lagt på Avinor AS. Fra 1. januar 2009 overtok SSB dette ansvaret.

Finansiering skjer via Statsoppdraget

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Statistikken benyttes av offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner. Internt i SSB benyttes data, direkte eller indirekte, i en rekke andre statistikker.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Data fram til og med 2008 gav opplysninger om totalt antall avreiste- og ankomne passasjerer, samt godsmengde. Populasjonen av lufthavner ble begrenset til lufthavner i Norge med regelbundet trafikk. Lufthavner med mindre enn 100 000 passasjerer årlig ble slått sammen til en gruppe.

Data fra og med 2009

I 2009 er populasjonen fortsatt den samme - sivile lufthavner i Norge med regelbundet trafikk.  I 2010 er det 52 lufthavner med regelbundet trafikk i Norge.

Lufthavn er rapporterende enhet mens observasjonsenhet er flybevegelse. Data for en flybevegelse inneholder informasjon på trafikk (fra/til), transport (passasjerer/gods), transportør (flyselskap) og transportmiddel (fly-type/registreringsnummer).

3.2. Datakilder

Datakilden frem til og med 2008 besto av aggregerte tall produsert av Avinor.

Data fra og med 2009

Innsamlede data er på flybevegelse og er levert av lufthavnene. Avinor leverer på vegne av underliggende lufthavner, Oslo Lufthavn leverer for Gardermoen, mens øvrige private lufthavner leverer separat.

Data fra lufthavnene er supplert med informasjon fra Luftfartstilsynet og Eurostat. Disse kildene ligger til grunn for angivelse av setekapasitet. 

3.3. Utvalg

Ikke relevant.

3.4. Datainnsamling

Datafiler overføres elektronisk til SSB en gang i kvartalet. Datafangst er tilrettelagt i Altinn. Supplerende data er innhentet per epost.

3.5. Kontroll og revisjon

I produksjonen fram til og med 2008 ble tallene kontrollert mot Avinors månedlige pressemeldinger.

Data fra og med 2009

Det kontrolleres mot supplerende kilder på flytype. Passasjer og godstrafikk er også kontrollert ved hjelp av speilanalyse der korresponderende lufthavner er oppgavegiver.   

3.6. Beregninger

For produksjonen fram til og med data for 2008 ble tallene i stor grad publisert slik de ble mottatt.

Data fra og med 2009

Noen beregninger har vært utført maskinelt. Dette gjelder spesielt uregistrerte passasjerer som spedbarn og ansatte ved flyselskap i omposisjonering. Mer om dette i avsnitt 5.2.

3.7. Konfidensialitet

Ikke relevant.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Flybevegelse

Beskriver aktiviteten til et fly på en lufthavn som enten ankomst eller avgang.

Innenlandsk- og utenlandske flygninger

Et fly som går mellom to norske lufthavner er en innenlandsflygning. Et fly som går mellom en norsk og en utenlandsk lufthavn er en utenlandsflygning.

Passasjerer

Person som reiser med et befordringsmiddel.

Med transitpassasjerer forstås de passasjerer som, ved ankomst til en flyplass, reiser videre med samme fly og samme rutenummer. Også betegnet som passasjerer i direkte transit.

Med transferpassasjerer forstås de passasjerer som, ved ankomst til en flyplass, reiser videre med et annet fly og et annet rutenummer. Passasjerene foretar et flybytte. Også betegnet som passasjerer i indirekte transit.

Passasjerer om bord ved ankomst grupperes slik:

 Passasjerer som ikke forlater flyet (transit ved ankomst)
 Passasjerer som forlater flyet (avstigende) kan videre grupperes etter
  Passasjerer som forlater flyet som avslutter flyreisen
  Passasjerer som forlater flyet som går over i annet fly (transfer ved ankomst)

Passasjerer ombord ved avgang grupperes tilsvarende:

 Passasjerer som allerede sitter i flyet (transit ved avgang)
 Passasjerer som går om bord i flyet (påstigende) kan videre grupperes etter
  Passasjerer som starter flyreisen
  Passasjerer som kommer fra et annet fly (transfer ved avgang)

Passasjerer om bord er summen av transitpassasjerer og av-/påstigende passasjerer, mens summen av transferpassasjerer og passasjerer som starter/slutter flyreisen gir av-/påstigende.

Se mer om forholdet mellom tallene for passasjerer som starter/slutter reisen og passasjerer i transfer under avsnitt 5.1

Passasjerer over lufthavn, terminalpassasjerer, er beregnet ved å legge sammen passasjerer ombord ved ankomst og passasjerer ombord ved avgang. Transit- og transferpassasjerene på lufthavnen telles to ganger. Avinor inkluderer ikke transittpassasjerer i sin definisjon av terminalpassasjerer. 

Antall passasjerer ombord per flygning er angitt som flypassasjerer. Dette er ikke det samme som flyreiser da en flyreise kan være satt sammen av flere flygninger.

Begrepet type trafikk brukes for å gruppere flybevegelsene ved lufthavnen. Hovedgrupperingen er en inndeling etter kommersiell og ikke-kommersiell trafikk.

Med kommersiell trafikk menes all trafikk som innebærer transport av passasjerer eller gods for betaling. Disse er:

 Passasjerflygning i regelbundet trafikk
 Passasjerflygning ikke i regelbundet trafikk
 Fraktflygning
 Helikopterflygning til kontinentalsokkelen
 Annen kommersiell helikopterflygning
 Annen kommersiell flygning

Ikke-kommersiell trafikk inkluderer:

 Ettersøkings- og redningstjeneste
 Ambulanseflygning
 Skole- og instruksjonsflygning
 Posisjonsflygning
 Teknisk retur flygning
 Kontrollflygninger
 Allmenn flygning

Regelbundet/Ikke-Regelbundet vs. Rute/Charter

I tidligere publiseringer har begrepene rute-/charterflyging vært brukt. Ruteflygninger ble da forstått som flyselskapenes ordinære flygninger etter tidtabell der hvert flysete er tilgjengelig for kjøp. Charterflygning ble brukt om passasjerflygninger der flyselskapet var innleid av en turoperatør. Disse flyreisene ble typisk solgt sammen med hotellopphold. Begrepene har vist seg å være problematiske etter hvert som turoperatører (som chartrer fly) operer med publiserte rutetider samt at såkalte charterfly kan benyttes kun for transporten. 

I Forskrift om avgifter vedrørende statens luftfartsanlegg og –tjenester (Takstregulativet, Samferdselsdepartementet 22. november 2007) som fastsetter avgifter betalt til lufthavnen grupperes "regelbundet passasjertrafikk" sammen med "seriemessig charter". Det vil si at fra lufthavnens ståsted, og i forhold til deres avgifter og økonomisystem, så skilles det ikke mellom disse to typer flygninger. Lufthavnen har ingen økonomiske motiv for å skille mellom flygninger som er markedsført av en turoperatør og de flygninger som er markedsført av flyselskapet. Lufthavnen forholder seg til regelbundet/ikke-regelbundet. 

Data er ikke kontrollert for sammenfall av rute-/charterflygning og regelbundet/ikke-regelbundet flygning. Data er levert med klassifisering på regelbundet/ikke-regelbundet.

Seter

Maksimalt antall seter ombord er angitt som seter.

Gods

Godstransport er klassifisert etter:

 Post
 Frakt (Ikke inkludert innsjekket bagasje på passasjerflygninger)

4.2. Standard klassifikasjoner

Ikke relevant.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Usikkerhet omkring datakvalitet er årsaken til brudd i tidsserier forut for 2009. 

Målefeil

Data fra lufthavnene er basert på deres økonomisystem og er innsamlet fra flyselskap og agenter. Innsamlingen her er en kilde til mulige feil, både gjennom feilrapportering og manglende rapportering. Videre er det slik at inntektsgrunnlaget til lufthavnen i størst grad er knyttet til avganger, så det vil være kvalitetsforskjeller mellom avgangs- og ankomstdata. En ytterligere kilde til feil i data ligger i rapportering til SSB. I den grad lufthavnene er bedt om å levere data som ikke er del av deres fagsystem vil det alltid være mulighet for feil gjennom ulike tolkninger av etterspurt data.  

I data som rapporteres fra flyselskap til lufthavn er transferpassasjerer passasjerer med gjennomgangsbillett. Det vil si at passasjerer i transfer vil kun bli registrert som sådan dersom de går mellom fly i samme flyselskap. Dersom en passasjer ankommer en flyplass med et flyselskap og reiser videre med et annet vil vedkommende ikke bli registrert som transferpassasjer. Med feil i tallet for transferpassasjer følger det feil i tallet på passasjerer som starter/slutter reisen på flyplassen. Passasjeren, som ikke ble registrert som transferpassasjer, vil bli tellet med både i antallet som slutter flyreise og blant de som starter flyreisen. Variablene passasjerer om bord ved ankomst/avgang vil imidlertid være upåvirket av denne feilen.

For regelbundet innenlands passasjertrafikk burde antall avgangspassasjerer være lik antall ankomstpassasjerer siden vi har inkludert alle lufthavner med regelbundet trafikk. Når dette ikke er tilfellet så skyldes det feil eller manglende registrering fra lufthavnen.

Bearbeidingsfeil

Feil oppstått fra ulik tolkning mellom oppgavegivere, og som ikke fanges opp, kan forplante seg, og forsterkes, i produksjonen. I bearbeiding og kontroll av data er det også en ustrakt bruk av maskinelle prosedyrer. Disse kan i noen tilfeller gi et avvik mot andre statistikker. Mer om dette i avsnittene 5.2 og 6.2

5.2. Frafallsfeil

Enhetsfrafall

Data fra lufthavnene Skien (Geiteryggen), Stord (Sørstokken), Ørland og Notodden mangler. For å nå målet om en heldekkende statistikk har vi valgt å publisere tall også for disse lufthavnene. Data er avledet fra rapporteringen til de øvrige 48 korresponderende lufthavner .

Partielt frafall

Spesifikasjonen som ble levert lufthavnene for dataleveranse til SSB tok delvis utgangspunkt i gruppering av passasjer som beskrevet i avsnitt 4.1. Innleverte data manglet tall for transittpassasjerer ved ankomst. Disse ble, via flightnummer, utledet fra påfølgende avgang. I tillegg var det i innleverte data ikke inkludert tall for spedbarn (uten sete) og ansatte ved flyselskap i omposisjonering. Her blir passasjerer ombord korrigert etter data fra flygningens opprinnelse/destinasjon.

5.3. Utvalgsfeil

Ikke relevant.

5.4. Andre feil

Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Statistisk Årbok beskriver lufttransport og har tabeller for år før 2000. Disse data er basert på direkte rapporter fra Avinor.

Statistikken i denne publiseringen ble første gang utgitt for året 2003, og da med kvartalstall.

For årene 2004 og 2005 er det kun publisert årstall.

For årene 2006-2008 ble det ikke publisert tall.

Fra og med 2009 er statistikken vesentlig endret med større detalj i publisering for variabler og tidsperiode.

 

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Tallene kan sammenlignes med Avinors egen statistikk over flytrafikk (se www.avinor.no).

Lufttransport inngår i statistikken Innenlandske transportytelser (www.ssb.no/emner/10/12/transpinn/). I Innenlandske transportytelser telles antall reiser og ikke antall passasjerer. Antall reiser avviker fra antall passasjerer når reisen består av flere flygninger. En person som reiser fra Alta, via Bodø, til Bergen blir telt som en reise i Innenlandske transportytelser, mens i Lufttransport blir personen telt en gang for hver enkelt flystrekning.

Transportøkonomisk institutt utgir jevnlig rapporter der reiser på fly behandles. Også her opererer man med reiser og ikke flypassasjerer.

Avinor inkluderer ikke transittpassasjerer i sin definisjon av terminalpassasjerer.

I analyser av en lufthavns trafikk over tid vil terminalpassasjerer som mål på trafikk være en god analysevariabel. Antall terminalpassasjerer er uegnet til å sammenligne nasjonal trafikk og internasjonal trafikk. Flypassasjerer i innenlands trafikk registreres to ganger i tallet for terminalpassasjerer mens flypassasjerer i utenlandstrafikk kun registreres ved norske lufthavner. For innenlandstrafikken bruker vi passasjerer om bord ved avgang.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

 Statistikken publiseres på internett under http://www.ssb.no/emner/10/12/50/flytrafikk/

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Rådata og produksjonsdata lagres midlertidig i SAS og langtidslagres som tekstfiler.


2010 © Statistisk sentralbyrå