Veitrafikkulykker med personskade, foreløpige månedstall
Hyppighet: Månedlig.
Aktualitet: Månedlig: Ca. 2 uker etter utgangen av referansemåneden, foreløpige tall.
Politidistrikt, kommune, fylke, og nasjonalt nivå.
440 - Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk
Statistikklovens §§ 2-2 og 3-2.
Rådsvedtak (EF) nr. 704/93.
Data blir rapportert til Eurostat og International Transport Forum (tidligere ECMT).
Formålet er å gi informasjon om ulykkesutviklingen på norske veier.
Statistikken over veitrafikkulykker med personskade og andre ulykker med større materielle skader ble etablert i 1939. Meldeplikten til politiet for ulykker som ikke hadde ført til personskade ble stort sett opphevet i 1957. Fra 1964 ble bare ulykker med personskade tatt med i statistikken.
Det ble gjort store endringer i politirapporteringsskjemaet i 1954 og 1964. Fra 1977 ble skjemaet fullstendig revidert og ble gjort felles for politiet, Statistisk sentralbyrå og veimyndighetene.
En fyldig oversikt over utviklingen i arbeidet med veitrafikkulykkesstatistikken i årene 1930 - 1977 er gitt i publikasjonen NOS Veitrafikkulykker 1977. Frem til mai 2001 var statistikken basert på manuelle rapporter Statistisk sentralbyrå hver måned mottok fra Politiet med hovedtall over ulykkene. Siden da har statistikken blitt produsert med utgangspunkt i et maskinelt uttak fra Politiets database over ulykker.
De faglige endringene som er foretatt i statistikken opp gjennom årene er nærmere omtalt i punkt 6.1 Sammenlikninger over tid og sted.
Statistikken benyttes av forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, kommuner og andre offentlige etater til blant annet utredninger og analyser.
Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Mindre alvorlige ulykker og lettere skader er underrepresentert i skadetallene fordi de ofte ikke blir rapportert. Statistikken er begrenset til ulykker som har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk.
I en ulykke må minst ett kjøretøy ha vært innblandet. Som kjøretøy er regnet sivile og militære motorkjøretøyer, skinnegående kjøretøyer og ikke-motordrevne kjøretøyer.
I statistikken over veitrafikkulykker blir bare dødsfall som inntreffer inntil 30 dager etter ulykkesdato tatt med. Selvmordsaker og ulykker som skyldes illebefinnende blir tatt ut av statistikken.
Politiets database over ulykker med personskade. Tallene for drepte for Danmark, Finland og Sverige er hentet fra de statistiske sentralbyråene i de respektive landene.
Alle ulykker omtalt i pkt. 3.1 omfattes av statistikken.
Politiet registrerer data om veitrafikkulykker med personskade i eget registreringssystem for intern bruk i Politiet. Dataene tas ut første virkedag etter månedens utløp og sendes elektronisk til SSB.
Det er etablert et sett maskinelle kontroller for å avdekke unøyaktigheter og feil i dataene SSB mottar fra Politiet. Deretter gjennomføres manuell revidering av utvalgte administrative kjennetegn.
Det foretas ingen beregninger i datamaterialet.
Ikke relevant.
Personer: Personer innblandet i ulykker med personskade.
Annen enhet: Kjøretøy innblandet i ulykker med personskade.
Skadegrad: Omfatter gruppene drept, meget alvorlig skadd, alvorlig skadd og lettere skadd.
Drept: En person som dør med en gang eller innen 30 dager som et resultat av en veitrafikkulykke.
Meget alvorlig skadd: Alle skader som en tid truer pasientens liv eller som fører til varig mén.
Åpne hodeskader med blottet hjernemasse.
Blødninger, knusninger eller sønderrivninger i eller ved hjernen.
Brudd på hodeskallen med betennelse.
Skade på hjernenerver.
Brudd med permanent eller langvarig lammelse.
Alvorlig lungeskade som trenger operasjon eller behandling med respirator (maskin for kunstig åndedrett).
Skader av hjertet eller store blodårer.
Brystveggskader som trenger behandling med respirator eller operasjon.
Åpne sår inn til bukhulen.
Innvendig blødning som fører til operasjon.
Store nyre- eller urinveisskader som fører til varig mén.
Større knusningsskader med tap av vesentlige deler av arm/bein.
Skader med meget stor blødning.
Andre skader som i seg selv eller på grunn av komplikasjoner gjør respiratorbehandling nødvendig.
Alvorlig skadd:
Kraftig hjernerystelse som fører til permanente eller langvarige følgesymptomer.
Kraniebrudd (med eller uten blødninger gjennom øre, nese eller munn).
Større bløtdelsskader i ansiktet med følger av kosmetisk art.
Brudd uten lammelser, men så betydelige at de krever lengre tids behandling i sykehus.
Lungeskader med luft- eller blodlekkasje til brysthulen og som kan behandles med drenasje uten ytterligere kirurgisk inngrep.
Mindre blødninger.
Mindre skader av nyrer.
Mindre skader av tarm eller blære.
Større brudd som må settes på plass og gipses eller må behandles med strekk eller operasjon.
Skader av større ledd (ikke fingre eller tær).
Lettere skadd:
Lettere hjernerystelse.
Mindre sårskader som ikke antas å få vesentlige kosmetiske følger.
Små brudd som ikke trenger innleggelse i sykehus.
Rygg og bryst for øvrig:
Mindre muskelblødninger og overrivninger.
Mindre hudsår som behandles uten innleggelse i sykehus.
Enkle ribbeinsbrudd med stabil brystvegg.
Brudd som kan behandles uten innleggelse i sykehus.
Mindre leddbånds- og leddkapselskade som ikke trenger operasjon.
Huds-, underhuds- og mindre muskelsår som ikke trenger innleggelse i sykehus.
Mindre sene- og muskelskader.
Skadegradering av forbrenninger:
Standard for regionale inndelinger og Rettledning til utfylling av rapport om veitrafikkuhell.
En del skjemaer er ufullstendig utfylte og mangler opplysninger for enkelte kjennemerker. Dette blir i stor grad rettet opp under manuell revisjon ved direkte henvendelse til oppgavegiver. I de fleste tabellene har det likevel vært nødvendig å ta inn kolonner og linjer med "uoppgitt”.
Særskilte undersøkelser har vist at de offisielle skadetallene ikke på langt nær omfatter alle personskadeulykkene. Dekningsgraden varierer blant annet med trafikkanttype og skadegrad. Det er særlig de mindre alvorlige ulykkene som er underrepresentert i statistikken. Singelulykker med sykkel resulterer ofte i lettere skade, og slike ulykker blir som regel ikke rapportert til politiet. Underrapportering av skadde bilister kan skyldes at trafikanten av ulike årsaker ikke ønsker å melde fra til politiet. Dette vil igjen bare gjelde for ulykker med relativt lindrig skadeomfang.
Se pkt. 3.3
En del personer blir registrert med ukjent skadegrad i politirapportene. Disse er medregnet i det totale tallet på skadde personer. Noen av disse personene kan i ettertid vise seg å være uskadde.
Statistikken over veitrafikkulykker gir sammenlignbare tidsserier fra 1977 til 2001. Hovedtrekkene i ulykkesutviklingen kan følges tilbake til 1939. I 2002 ble personer med uoppgitt skadegrad skilt ut som egen gruppe i tabellene, mens de tidligere var fordelt på skadegrad, i hovedsak lettere skadd. Dette gjør at tallene for skadegrad fra 2002 og fremover ikke er helt sammenliknbare med tallene for 2001 og eldre årganger.
Ved sammenlikning og vurdering av tall for veitrafikkulykker fra forskjellige land, må det tas hensyn til blant annet befolkningsstørrelse, kjøretøybestand, veilengde, veitype og lovverk. Forskjeller i definisjoner og i registreringsmetoder påvirker også sammenliknbarheten. De nordiske landene, som de fleste andre europeiske land, følger imidlertid de samme definisjonene av drepte (30-dagers regelen).
For blant annet å kunne si noe om risiko kan statistikken ses i forhold til bestanden av motorkjøretøyer, kjørte kilometer, veitype og folkemengde. Det er også mulig å kople ulykkesstatistikken sammen med andre registre, for eksempel Vegdirektoratets registre over motorkjøretøyer og førerkort, og data om rusmiddelbruk fra Folkehelseinstituttet.
Statistikken blir offentliggjort elektronisk via Dagens statistikk på SSB sin hjemmeside på Internett http://www.ssb.no/vtu
Statistikken blir også offentliggjort elektronisk i SSB sin Statistikkbank på Internett http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/
Hovedtall gis også i Statistisk årbok og historiske oversikter i Historisk statistikk.
Mikrodata er lagret i Oracle-databaser og som filer i SAS- og ASCII-format, produksjonsdata og historisk data på UNIX.
2010 © Statistisk sentralbyrå