280926
/utenriksokonomi/statistikker/muh/aar-forelopige
280926
Laveste handelsoverskudd på 17 år
statistikk
2017-01-16T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true
Utenrikshandelstatistikken viser utviklingen i Norges handel med utlandet, målt i verdi og mengdetall. Den gir informasjon om totaltall og landfordelt handel.

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

10,6 %

nedgang i eksport av varer fra 2015 til 2016

Utenrikshandel med varer
Millioner kronerAndel i prosentEndring i prosent
201620162015 - 2016
Import606 697100,0-1,5
Skip og oljeplattformer16 3992,7-39,2
 
Eksport747 135100,0-10,6
Råolje185 77124,9-5,8
Naturgass160 22221,4-27,4
Naturlige gasskondensater3 8220,5-25,9
Skip og oljeplattformer10 3401,415,7
Fastlandseksport386 98051,8-4,3
 
Handelsbalansen140 437.-36,3
Handelsbalansen fastland-203 318.-10,2

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Import og eksport av varer, etter anvendelsesområde (BEC)

Import og eksport av varer, etter anvendelsesområde (BEC)
2016
ImportEksport
Millioner kronerAndel i prosentMillioner kronerAndel i prosent
1Tallene viser proviant og forbruksartikler til norsk del av kontinentalsokkelen og til utenlandske skip og fly. På grunn av stort varespekter med små verdier, er det opprettet egne samlevarenumre for publisering.
I alt606 697100,0747 135100,0
 
Investeringsvarer131 36721,750 6216,8
Transportmidler ekskl. personbiler39 2876,514 2481,9
Andre investeringsvarer, utenom skip og plattformer92 08015,236 3724,9
Vareinnsats198 78832,8162 97521,8
Matvarer12 0052,02 4650,3
Deler til maskiner og transportmidler62 80310,440 8555,5
Annen vareinnsats123 98020,4119 65616,0
Byggevarer68 01711,228 6083,8
Energivarer21 3883,5395 92853,0
Bensin, diesel og lette fyringsoljer7 9121,316 6682,2
Råolje og øvrige brenselsstoffer12 0092,0373 81150,0
Elektrisk strøm1 4660,25 4480,7
Konsumvarer143 53623,7108 52714,5
Varige konsumvarer27 9404,64 5080,6
Herav transportmidler ekskl. personbiler5 2060,95830,1
Mindre varige konsumvarer39 1726,52 8610,4
Ikke-varige konsumvarer76 42412,6101 15813,5
Herav matvarer39 1116,493 50612,5
Personbiler43 1197,14750,1
Uklassifiserte varer14830,100,0

Tabell 2 
Import og eksport av varer, etter produktgruppe (CPA)

Import og eksport av varer, etter produktgruppe (CPA)
2016
ImportEksport
Millioner kronerAndel i prosentMillioner kronerAndel i prosent
1Disse tallene omfatter i all hovedsak handel med eldre skip , fly og oljeplattformer.
I alt606 697100,0747 135100,0
 
Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske17 2292,857 2757,7
01 Produkter fra jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell15 2972,56880,1
02 Produkter fra skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk4180,11 6220,2
03 Fisk og andre fiskeprodukter, akvakulturprodukter, tjenester tilknyttet fiske og fangst1 5140,254 9657,4
 
Bergverksdrift og utvinning8 2551,4351 23747,0
05 Steinkull og brunkull8520,15150,1
06 Råolje og naturgass1 3490,2345 99346,3
07 Metallholdig malm3 1150,51 0440,1
08 Bryting og bergverksdrift ellers2 9390,53 6850,5
 
Bearbeidede varer571 29094,2322 83843,2
10 Næringsmidler40 5136,742 9515,7
11 Drikkevarer6 1121,09830,1
12 Tobakksvarer3 0180,5160,0
13 Tekstiler7 3701,21 4850,2
14 Klær19 3583,29070,1
15 Lær og lærvarer7 4531,22910,0
16 Trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler14 1412,32 9820,4
17 Papir og papirvarer8 7201,47 3511,0
18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak300,010,0
19 Koks og raffinerte petroleumsprodukter19 2323,243 9695,9
20 Kjemikalier og kjemiske produkter38 9656,434 2224,6
21 Farmasøytiske råvarer og preparater16 5082,713 5951,8
22 Gummi- og plastprodukter20 3883,43 7490,5
23 Andre ikke-metallholdige mineralprodukter9 9691,62 4880,3
24 Metaller35 6915,954 2117,3
25 Metallvarer, unntatt maskiner og utstyr29 8414,911 2661,5
26 Datamaskiner og elektroniske og optiske produkter57 5189,521 5582,9
27 Elektrisk utstyr33 1565,514 6362,0
28 Maskiner og utstyr ikke nevnt annet sted66 41610,937 3465,0
29 Motorvogner og tilhengere66 71711,06 7190,9
30 Andre transportmidler40 3056,617 0722,3
31 Møbler14 0862,32 4730,3
32 Annen industriproduksjon15 7842,62 5690,3
 
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning1 4660,25 4480,7
35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning1 4660,25 4480,7
 
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet2 9030,53 8400,5
37 Oppsamling og behandling av avløpsvann, slam fra renseanlegg00,000,0
38 Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall2 9030,53 8400,5
 
Informasjon og kommunikasjon4 8390,88640,1
58 Forlagsvirksomhet4 5030,78440,1
59 Film-, video- og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk- og lydopptak3360,1200,0
 
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting60,060,0
71 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse30,010,0
74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet30,040,0
 
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter7090,16290,1
90 Kunstnerisk virksomhet og underholdning5210,15940,1
91 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet1880,0350,0
 
Annen tjenesteyting-0,000,0
96 Annen personlig tjenesteyting-0,000,0
 
Ufordelt produktgruppe1-0,04 9970,7
00 Uoppgitt-0,04 9970,7

Tabell 3 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner
ImportEksportHandelsbalansen
201520162015201620152016
I alt615 797606 697836 166747 135220 369140 437
 
Handelsområder
Norden122 203123 89695 83792 018-26 366-31 878
EFTA9 0289 2186 8347 926-2 195-1 292
EU373 898379 140663 040584 190289 142205 049
OECD468 329462 420737 752649 944269 424187 524
Utviklingsland117 071118 35168 51767 704-48 554-50 646
MUL - minst utviklede land3 3603 7884 5585 2371 1981 449
 
Verdensdeler og land
Europa402 336406 862677 407601 390275 071194 528
Belgia10 28911 03040 67132 59830 38221 568
Danmark35 20434 02732 84529 748-2 359-4 280
Estland4 6494 7651 3471 202-3 302-3 563
Finland13 80014 6739 1559 493-4 645-5 180
Frankrike20 21420 02652 38649 87032 17229 845
Hellas5355691 3861 071850502
Irland4 5324 44711 96211 7287 4307 280
Island1 8801 8353 5873 6691 7071 834
Italia18 43118 2697 4179 834-11 014-8 435
Litauen6 1016 7203 8055 149-2 296-1 571
Nederland22 40424 31392 02978 96669 62554 653
Polen18 67221 39716 16117 432-2 511-3 965
Portugal2 3842 6194 5444 7582 1602 139
Romania4 0632 9101 113761-2 950-2 148
Russland11 2469 6122 3992 186-8 847-7 426
Slovakia2 8133 183296324-2 517-2 859
Spania11 09613 82112 75013 7011 654-119
Storbritannia39 44930 781168 289154 563128 840123 782
Sveits7 0807 3153 2444 253-3 836-3 062
Sverige70 63672 62749 34248 241-21 294-24 386
Tsjekkia6 4446 8631 4521 856-4 991-5 007
Tyrkia5 8266 5914 2004 179-1 626-2 413
Tyskland69 46072 948148 516106 47079 05733 522
Ungarn2 5122 713897804-1 615-1 908
Østerrike4 2844 4562 0821 807-2 202-2 649
Andre land i Europa8 3328 3525 5326 727-2 800-1 625
 
Asia132 214123 64984 22672 165-47 988-51 483
Hong Kong1 0858061 9581 680873873
India3 2393 5111 8932 160-1 346-1 351
Japan13 34214 3129 91910 252-3 423-4 059
Kina64 82767 07823 85319 755-40 974-47 323
Malaysia2 7622 3463 7671 6531 005-693
Singapore3 7632 83611 0148 4847 2515 647
Sør-Korea25 56914 17016 36110 743-9 207-3 428
Taiwan4 1274 0642 3281 692-1 799-2 372
Thailand3 3383 4281 7512 283-1 587-1 145
Vietnam2 7513 2771 6872 631-1 064-646
Andre land i Asia7 4117 8219 69510 8322 2843 011
 
Nord- og Mellom-Amerika55 43453 20448 79347 514-6 641-5 690
Canada12 52810 7565 5437 866-6 985-2 890
USA39 83739 24737 13731 249-2 700-7 998
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika3 0693 2016 1138 3993 0445 198
 
Sør-Amerika15 23814 0739 0026 470-6 236-7 604
Brasil10 2179 0965 3664 127-4 851-4 970
Chile1 1891 1288441 132-3464
Peru1 8891 904327104-1 563-1 800
Andre land i Sør-Amerika1 9431 9452 4651 107524-838
 
Afrika9 3677 68613 46916 9064 1029 219
Angola2344312 3233 8942 0893 463
Botswana1 4491 14001-1 449-1 140
Sør-Afrika1 4931 8598211 473-673-387
Andre land i Afrika6 1914 25610 32511 5384 1357 283
 
Oseania1 2081 2233 2692 6902 0611 467
Australia8057082 5941 5821 789874
New Zealand398400311343-87-57
Andre land i Oseania5115364765359650

Tabell 4 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportHandelsbalansen
201520162015201620152016
I alt588 835590 298404 280386 980-184 555-203 318
 
Handelsområder
Norden121 584123 60469 04271 131-52 542-52 474
EFTA8 9989 1746 7477 080-2 251-2 094
EU371 881376 749246 331246 807-125 550-129 943
OECD445 380450 959316 541304 287-128 839-146 673
Utviklingsland113 067112 70063 53261 859-49 535-50 841
MUL - minst utviklede land3 3603 7884 2005 0498401 261
 
Verdensdeler og land
Europa399 552403 024262 150264 015-137 402-139 009
Belgia10 28911 03012 12311 9621 834932
Danmark34 70533 95422 42622 252-12 279-11 703
Estland4 6494 7651 3471 202-3 302-3 563
Finland13 80014 6677 1407 433-6 660-7 234
Frankrike20 21419 99214 79616 349-5 418-3 644
Hellas5355691 104981569412
Irland4 5324 4444 3943 953-139-491
Island1 8501 7913 5023 4391 6521 648
Italia18 42418 2656 9118 508-11 512-9 757
Litauen6 1016 7203 0313 543-3 070-3 178
Nederland22 38323 91838 57934 30416 19610 386
Polen18 14421 00614 76517 157-3 379-3 848
Portugal2 3842 6193 9254 3511 5411 732
Romania4 0632 8501 113761-2 950-2 088
Russland11 2469 5191 6642 102-9 582-7 417
Slovakia2 8133 183296324-2 517-2 859
Spania11 09612 6298 3419 682-2 755-2 947
Storbritannia38 68230 68132 43529 735-6 247-946
Sveits7 0807 3153 2433 637-3 837-3 678
Sverige70 61272 60135 12937 309-35 483-35 292
Tsjekkia6 4446 8631 4521 856-4 991-5 007
Tyrkia5 1145 3554 2004 102-914-1 253
Tyskland69 46072 90231 75629 988-37 703-42 914
Ungarn2 5122 713897804-1 615-1 908
Østerrike4 2844 4562 0821 807-2 202-2 649
Andre land i Europa8 1368 2175 4996 474-2 637-1 743
 
Asia108 205111 49282 75968 690-25 446-42 802
Hong Kong9488061 9581 5471 010741
India3 2393 5111 6981 858-1 541-1 653
Japan13 21314 3129 91910 252-3 294-4 059
Kina61 87462 84923 66118 763-38 213-44 085
Malaysia2 7622 3463 3331 653571-693
Singapore3 4162 82111 0147 8637 5985 042
Sør-Korea5 3396 25916 36110 34111 0224 082
Taiwan4 1274 0642 1481 657-1 979-2 407
Thailand3 3383 4281 7512 283-1 587-1 145
Vietnam2 7513 2771 6872 631-1 064-646
Andre land i Asia7 1987 8199 2299 8422 0312 023
 
Nord- og Mellom-Amerika55 30152 90937 85831 807-17 443-21 103
Canada12 52810 7563 1493 536-9 379-7 220
USA39 83539 24732 25225 894-7 583-13 353
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika2 9382 9062 4572 377-481-529
 
Sør-Amerika15 20114 0736 0465 617-9 155-8 456
Brasil10 2109 0964 5673 982-5 643-5 114
Chile1 1891 128527785-662-343
Peru1 8891 90470104-1 819-1 800
Andre land i Nord- og Sør-Amerika1 9131 945882746-1 031-1 199
 
Afrika9 3677 68612 63715 0203 2707 334
Angola2344312 3233 8942 0893 463
Botswana1 4491 14001-1 449-1 140
Sør-Afrika1 4931 859692652-802-1 207
Andre land i Afrika6 1914 2569 622-2 3833 4326 218
 
Oseania1 2081 1132 8301 8301 622717
Australia8057082 4501 5821 645874
New Zealand398400311204-87-197
Andre land i Oseania5569446439

Tabell 5 
Import av varer, største handelspartnere

Import av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2014201520162016
I alt562 455615 797606 697100,0
 
Tyskland66 44869 46072 94812,0
Sverige68 85870 63672 62712,0
Kina53 35564 82767 07811,1
USA34 70139 83739 2476,5
Danmark34 26135 20434 0275,6
Storbritannia36 39339 44930 7815,1
Nederland20 79222 40424 3134,0
Polen18 13118 67221 3973,5
Frankrike19 31120 21420 0263,3
Italia17 18018 43118 2693,0
Finland13 04913 80014 6732,4
Japan12 70513 34214 3122,4
Sør-Korea9 70525 56914 1702,3
Spania9 97911 09613 8212,3
Belgia9 96210 28911 0301,8

Tabell 6 
Eksport av varer, største handelspartnere

Eksport av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2014201520162016
I alt909 036836 166747 135100,0
 
Storbritannia206 190168 289154 56320,7
Tyskland153 863148 516106 47014,3
Nederland121 12092 02978 96610,6
Frankrike55 47552 38649 8706,7
Sverige51 45249 34248 2416,5
Belgia42 89340 67132 5984,4
USA32 98837 13731 2494,2
Danmark34 32432 84529 7484,0
Kina20 59023 85319 7552,6
Polen16 11016 16117 4322,3
Spania15 02012 75013 7011,8
Irland8 13611 96211 7281,6
Sør-Korea14 45416 36110 7431,4
Japan10 1299 91910 2521,4
Italia7 4567 4179 8341,3

Tabell 7 
Fastlandseksport av varer, største handelspartnere

Fastlandseksport av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2014201520162016
I alt387 295404 280386 980100,0
 
Sverige36 26235 12937 3099,6
Nederland40 69638 57934 3048,9
Tyskland28 95031 75629 9887,7
Storbritannia30 83332 43529 7357,7
USA27 89532 25225 8946,7
Danmark21 52222 42622 2525,8
Kina20 09023 66118 7634,8
Polen13 81614 76517 1574,4
Frankrike15 83414 79616 3494,2
Belgia12 69812 12311 9623,1
Sør-Korea14 19916 36110 3412,7
Japan9 3989 91910 2522,6
Spania7 5128 3419 6822,5
Italia5 6606 9118 5082,2
Singapore10 41211 0147 8632,0

Tabell 8 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
2014201520162015 - 2016
I alt562 455615 797606 697-1,5
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)12 51226 96216 399-39,2
Import av skip og oljeplattformer549 943588 835590 2980,2
 
0 Matvarer og levende dyr38 32442 23443 1772,2
00 Levende dyr, utenom gruppe 031681721751,6
01 Kjøtt og kjøttvarer1 4081 7471 725-1,2
02 Meierivarer og egg1 0261 1231 2319,7
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr3 7864 2174 5046,8
04 Korn og kornvarer5 1375 2775 231-0,9
05 Grønnsaker og frukt10 03511 33111 9525,5
06 Sukker, sukkervarer og honning1 4971 6241 7034,8
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3 3884 0003 994-0,1
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)6 0656 2546 7477,9
09 Forskjellige matvarer5 8156 4895 915-8,8
 
1 Drikkevarer og tobakk7 4008 0128 94211,6
11 Drikkevarer5 2535 6205 9245,4
12 Tobakk og tobakksvarer2 1472 3923 01826,2
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer32 38034 69931 668-8,7
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå202825-12,8
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1 7361 8861 9041,0
23 Rågummi169148124-15,6
24 Tømmer, trelast og kork3 9864 2324 5136,6
25 Papirmasse og papiravfall4655555550,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd116112111-0,6
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler2 7483 3103 082-6,9
28 Malmer og avfall av metall20 64321 72018 535-14,7
29 Animalske og vegetabilske råvarer2 4982 7092 8204,1
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm31 37128 18523 025-18,3
32 Kull, koks og briketter1 7521 8711 668-10,9
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter26 99023 81818 880-20,7
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte18 18317 48015 08715,1
34 Gass, naturlig og tilvirket1 0369981 0111,0
342 Flytende propan og butan8348218680,9
35 Elektrisk strøm1 5941 4981 466-2,1
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks5 1696 3087 12012,9
41 Dyrefett og -oljer2 2973 2493 3262,4
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert2 6742 8523 59125,9
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet198206202-1,9
 
5 Kjemiske produkter54 54859 99462 7884,7
51 Organiske kjemiske produkter6 5377 4488 31511,6
52 Uorganiske kjemiske produkter5 2375 7114 678-18,1
53 Farge- og garvestoffer3 1833 3333 3370,1
54 Medisiner, farmasøytiske produkter13 44414 76116 0388,7
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter6 4707 0637 2783,0
56 Kunstgjødsel2 5532 9772 770-6,9
57 Plastråstoffer4 3794 4004 5994,5
58 Plast, halvfabrikata4 7685 2515 6136,9
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt7 9779 05010 16012,3
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale85 64987 05385 859-1,4
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn549600567-5,6
62 Varer av gummi, i.e.n.4 8945 0785 1531,5
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)6 5856 8197 3167,3
64 Papir, papp og varer7 5807 5567 6150,8
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer6 0966 9697 1482,6
66 Varer av ikke-metalliske mineraler8 1949 0369 2282,1
67 Jern og stål16 15414 54813 800-5,1
68 Metaller, unntatt jern og stål8 9287 2828 10911,4
69 Varer av metaller, i.e.n.26 67029 16426 923-7,7
 
7 Maskiner og transportmidler221 331250 335242 578-3,1
71 Kraftmaskiner og -utstyr9 59811 3139 315-17,7
72 Maskiner for spesielle industrier23 23725 89224 832-4,1
73 Metallbearbeidingsmaskiner1 7821 4581 454-0,3
74 Andre industrimaskiner og -utstyr32 31033 59831 909-5,0
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr16 78617 01916 782-1,4
76 Telekommunikasjonsapparater21 02023 06524 3945,8
77 Elektriske maskiner og apparater30 56231 45531 4860,1
78 Kjøretøyer for veg56 02062 70169 25810,5
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer34 50139 49743 1199,2
79 Andre transportmidler30 01643 83333 147-24,4
 
8 Forskjellige ferdigvarer85 30197 955100 4312,5
81 Prefabrikerte bygninger7 5728 6669 4078,6
82 Møbler og deler13 37614 89914 835-0,4
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1 4571 6201 6441,5
84 Klær og tilbehør til klær17 21319 38820 0233,3
85 Fottøy4 3515 0445 4538,1
87 Vitenskapelige og tekniske instrument13 26516 97916 406-3,4
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2 6422 8822 9211,4
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.25 42628 47729 7414,4
 
9 Andre varer og transaksjoner9821 0221 1108,6
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag000.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art4574824830,1
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler10516236,2
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)51653561114,1

Tabell 9 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
2014201520162015 - 2016
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt909 036836 166747 135-10,6
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)282 663197 116185 771-5,8
Naturgass (SITC 343)223 625220 676160 222-27,4
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)8 1005 1573 822-25,9
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)7 3538 93710 34015,7
Fastlandseksport387 295404 280386 980-4,3
 
0 Matvarer og levende dyr72 00377 52395 33423,0
00 Levende dyr, utenom gruppe 0357596610,4
01 Kjøtt og kjøttvarer26220322410,7
02 Meierivarer og egg6977647771,7
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr67 07172 00189 22223,9
04 Korn og kornvarer24628331410,8
05 Grønnsaker og frukt15918524633,2
06 Sukker, sukkervarer og honning768875-15,5
07 Kaffe, te, kakao, krydderier30331134611,4
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)1 7642 2592 4588,8
09 Forskjellige matvarer1 3681 3711 60717,2
 
1 Drikkevarer og tobakk62578799926,9
11 Drikkevarer62278598325,3
12 Tobakk og tobakksvarer3216569,9
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer15 53815 88514 822-6,7
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå810830698-15,9
22 Oljefrø og oljeholdige frukter23422,9
23 Rågummi37274358,1
24 Tømmer, trelast og kork2 6663 1903 104-2,7
25 Papirmasse og papiravfall2 2662 4782 5864,3
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2252512551,8
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3 4243 9003 777-3,1
28 Malmer og avfall av metall5 7904 8864 001-18,1
29 Animalske og vegetabilske råvarer31932035410,6
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm590 620482 900396 151-18,0
32 Kull, koks og briketter857559516-7,7
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter338 569243 736217 356-10,8
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte47 29140 87727 194-33,5
34 Gass, naturlig og tilvirket245 782234 508172 831-26,3
342 Flytende propan og butan19 34811 94610 283-13,9
35 Elektrisk strøm5 4114 0975 44833,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks1 6742 1282 2013,4
41 Dyrefett og -oljer9311 1081 1201,1
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert39144652818,3
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet352573553-3,5
 
5 Kjemiske produkter45 48851 71349 445-4,4
51 Organiske kjemiske produkter12 21514 11913 747-2,6
52 Uorganiske kjemiske produkter6 7577 9317 431-6,3
53 Farge- og garvestoffer1 3681 3851 57413,7
54 Medisiner, farmasøytiske produkter5 8235 8025 8781,3
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1 2641 3801 359-1,5
56 Kunstgjødsel1::::
57 Plastråstoffer4 8694 8955 0894,0
58 Plast, halvfabrikata1 1021 4041 327-5,4
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt12 09114 79813 039-11,9
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale70 95077 57372 450-6,6
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn5377815,3
62 Varer av gummi, i.e.n.772737666-9,6
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1 1921 3851 4182,4
64 Papir, papp og varer4 4794 7205 23210,8
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1 3021 4221 56510,1
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1 4551 5001 5060,4
67 Jern og stål12 87112 73012 073-5,2
68 Metaller, unntatt jern og stål40 53643 40640 286-7,2
69 Varer av metaller, i.e.n.8 28911 5959 621-17,0
 
7 Maskiner og transportmidler86 07398 65989 187-9,6
71 Kraftmaskiner og -utstyr8 70410 8167 023-35,1
72 Maskiner for spesielle industrier15 69417 79412 697-28,6
73 Metallbearbeidingsmaskiner571660601-9,0
74 Andre industrimaskiner og -utstyr21 65124 91720 605-17,3
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr2 3372 5002 315-7,4
76 Telekommunikasjonsapparater5 2445 8595 242-10,5
77 Elektriske maskiner og apparater14 35414 99014 597-2,6
78 Kjøretøyer for veg5 4956 5866 9796,0
79 Andre transportmidler12 02414 53719 12831,6
 
8 Forskjellige ferdigvarer25 11127 97425 760-7,9
81 Prefabrikerte bygninger1 2741 3521 4638,2
82 Møbler og deler2 6422 7962 8772,9
83 Reiseeffekter, vesker og liknende67769524,3
84 Klær og tilbehør til klær7337227554,6
85 Fottøy124138133-3,7
87 Vitenskapelige og tekniske instrument13 45715 98613 196-17,5
88 Fotografiske og optiske artikler, ur25224827912,7
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.6 5616 6566 9634,6
 
9 Andre varer og transaksjoner9541 025786-23,3
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag000.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art1001 012,5
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler241916-15,9
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)9301 006771-23,4

Tabell 10 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2016
Total importMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt606 69743 1778 94231 66823 0257 12062 78885 859242 578100 4311 110
 
EU (inkl. Norden)379 14027 0218 05113 43317 0523 54745 89063 485145 09254 4901 079
Norden123 8969 7262 3436 73310 6252 10813 46824 92932 56220 432970
Utviklingsland118 35111 1963189 4151 0751 4984 18311 48044 64434 52616
Russland9 612922106563 0771 0377982 7242061810
India3 511517136013139863661 2900
Kina67 0781 188122597161 6707 28734 15722 4315
Japan14 3126247507212 46910 1249180
Singapore2 83621257001 873965052830
Sør-Korea14 17051112951138637413 0082915
USA39 2471 2592143441 7464925 6011 64621 3126 6295
Canada10 756312237 414604299021 2584082
Brasil9 0962 99115 5836079209184387
Sør-Afrika1 859459634480015340518150

Tabell 11 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2016
Eksport i altMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt747 13595 33499914 822396 1512 20149 44572 45089 18725 760786
 
EU (inkl. Norden)584 19063 71159612 037364 5541 38828 64656 26842 77314 080135
Norden92 01815 7673513 95431 0475567 71613 56413 2685 75640
Utviklingsland67 70412 572401 8947 97426413 3657 65019 9783 9670
Russland2 186160180502005381 055147-
India2 160902701870507608382198-
Japan10 2524 64221591 424111 0838831 6104380
Kina19 7552 737281 137622406 9111 9485 1311 2000
Singapore8 484753213 08617392793 0765480
Sør-Korea10 7432 311160319165061 0955 1761 258-
USA31 2495 37219220810 7744462 8713 5444 7063 1360
Canada7 86676914494 928121954431 1043520
Brasil4 12775025014441 0064351 423313-
Sør-Afrika1 473275108218583721657-

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke

Fastlandseksport etter produksjonsfylke
Millioner kronerEndring i prosent
2014201520162015 - 2016
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet. Med uoppgitt fylke menes der det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
Hele landet387 295404 280386 980-4,3
 
Produksjonsfylke1
Østfold12 89314 69316 34111,2
Akershus6 3556 9796 698-4,0
Oslo6 9699 3678 577-8,4
Hedmark3 6794 1033 799-7,4
Oppland5 7706 2176 2370,3
Buskerud11 01114 08412 773-9,3
Vestfold23 71521 32014 989-29,7
Telemark15 46420 84418 442-11,5
Aust-Agder5 1354 4783 470-22,5
Vest-Agder28 91133 10827 782-16,1
Rogaland46 62133 97831 592-7,0
Hordaland56 50362 62259 552-4,9
Sogn og Fjordane12 2959 95312 17222,3
Møre og Romsdal35 94637 77038 3031,4
Sør-Trøndelag14 09316 81416 9360,7
Nord-Trøndelag5 2035 7916 98320,6
Nordland25 88023 15325 0848,3
Troms - Romsa5 9856 3117 57420,0
Finnmark - Finnmárku5 8295 7295 692-0,6
Svalbard854558515-7,7
Jan Mayen---.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker14 22111 67514 47724,0
Produsert i utlandet/direkte transitt38 83946 01842 542-7,6
Uoppgitt fylke5 1248 7166 452-26,0

Tabell 13 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2016
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe av SITC 03)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet. Med uoppgitt fylke menes der det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
Hele landet386 98096 33289 22217 02346 33749 44572 45079 63325 760
 
Produksjonsfylke1
Østfold16 3411 149762 302104 4634 1313 969317
Akershus6 6985413516352 4823282 345832
Oslo8 57760430533103 9363951 8321 267
Hedmark3 79912441 6111252765604442
Oppland6 237541136111201 4382 8291 649
Buskerud12 77358246419641 3287 4682 490
Vestfold14 98940727774 8151 2943 2211 9322 544
Telemark18 4421553856522613 4021 7711 852471
Aust-Agder3 47040702120::1 252234
Vest-Agder27 78219317334418 57615 4232 955289
Rogaland31 5923 7202 8361 74411 5949917 5074 6511 385
Hordaland59 55218 30318 0521 14123 2203996 7298 2571 502
Sogn og Fjordane12 1724 2404 19740011::1 16878
Møre og Romsdal38 30318 73518 0691 474212 9397 0295 6692 436
Sør-Trøndelag16 93611 57911 37529602 1567651 0361 104
Nord-Trøndelag6 9833 2603 2385580::752101
Nordland25 08413 11712 9357560:6 825:74
Troms - Romsa7 5746 7976 68797-::804
Finnmark - Finnmárku5 6924 8314 8204073789:30:
Svalbard515--0515----
Jan Mayen---------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker14 4776 1785 4302 1405 4539617536273
Produsert i utlandet/direkte transitt42 542858268587502 8055 20826 0197 016
Uoppgitt fylke6 4521 024953315153397092 6301 420

Tabell 14 
Import av næringsmidler og drikkevarer, varegrupper etter SITC

Import av næringsmidler og drikkevarer, varegrupper etter SITC1
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2014201520162015 - 20162014201520162015 - 2016
1Næringsmidler og drikkevarer er i hovedsak basert på WTOs definisjon (http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/technotes_e.htm) og er definert som summen av varegruppe 0,11,22 og 4 i SITC-nomenklaturen.
I alt50 48156 04858 1253,74 958 8384 759 9144 752 205-0,2
 
00 Levende dyr, utenom gruppe 031681721751,6761705699-0,9
01 Kjøtt og kjøttvarer1 4081 7471 725-1,223 25931 72129 898-5,7
02 Meierivarer og egg1 0261 1231 2319,725 02726 11528 2168,0
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr3 7864 2174 5046,8239 448220 712227 0662,9
04 Korn og kornvarer5 1375 2775 231-0,9909 383735 120660 957-10,1
05 Grønnsaker og frukt10 03511 33111 9525,5812 117804 396860 2616,9
06 Sukker, sukkervarer og honning1 4971 6241 7034,8223 842228 441211 375-7,5
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3 3884 0003 994-0,183 35287 19887 135-0,1
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)6 0656 2546 7477,9898 348832 350819 676-1,5
09 Forskjellige matvarer5 8156 4895 915-8,8473 708500 017447 885-10,4
11 Drikkevarer5 2535 6205 9245,4236 355234 365249 7806,6
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1 7361 8861 9041,0421 147452 516449 192-0,7
41 Dyrefett og -oljer2 2973 2493 3262,4183 025188 938194 6363,0
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert2 6742 8523 59125,9411 138404 518473 46717,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet198206202-1,912 96912 80211 962-6,6

Tabell 15 
Import av næringsmidler og drikkevarer, etter varegrupper (SITC) og utvalgte handelsområder

Import av næringsmidler og drikkevarer, etter varegrupper (SITC) og utvalgte handelsområder1
Millioner kronerEndring i prosent
2014201520162015 - 2016
1Næringsmidler og drikkevarer er i hovedsak basert WTOs definisjon (http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/technotes_e.htm) og er definert som summen av varegruppe 0,11,22 og 4 i SITC-nomenklaturen.
I alt50 48156 04858 1254,6
EU31 03133 69335 8006,3
Utviklingsland13 18414 51714 046-3,2
Andre land6 2667 8378 2795,6
 
Matvarer og levende dyr
I alt38 32442 23443 1772,2
EU23 79125 93627 0214,2
Utviklingsland10 51911 23011 196-0,3
Andre land4 0145 0684 960-2,1
 
Drikkevarer
I alt5 2535 6205 9245,4
EU4 6274 8885 0773,9
Utviklingsland23126031019,2
Andre land39547253814,0
 
Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks
I alt5 1696 3087 12012,9
EU2 4422 7313 54729,9
Utviklingsland1 1961 7401 498-13,9
Andre land1 5301 8382 075299,3
 
Oljefrø og oljeholdige frukter
I alt1 7361 8861 9041,0
EU17213815411,9
Utviklingsland1 2371 2871 043-19,0
Andre land3274604794,0

Tabell 16 
Eksport av fisk, etter art

Eksport av fisk, etter art1
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2014201520162015 - 20162014201520162015 - 2016
1Innenfor klassifiseringsgruppe SITC 03 ’Fisk, krepsdyr, bløtdyr og varer derav’ har SSB gruppert etter fiskeart basert på varegruppene i HS- nomenklaturen. Noe avvik vil kunne forekomme da ikke alle varegrupper er spesifisert etter art. Gruppen ’Annen fisk’ er summen av de resterende varegruppene som ligger innunder SITC 03.
2Laks inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken, fileter og annen tilberedt laks er også med.
3Fra og med 2013 medfører konfidensialitetshensyn eksporten for varegruppe «Reker» ikke kan publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe «Andre krepsdyr utenom reker og bløtdyr».
I alt67 07172 00189 22223,92 514 2732 398 2422 233 496-6,9
 
Laks243 73147 60461 34728,9996 8901 033 397979 328-5,2
Torsk7 2337 9178 76610,7259 957205 849215 9584,9
Sild2 7252 3483 13333,4299 871215 602236 9919,9
Makrell4 1293 8284 0666,2398 597352 323309 035-12,3
Sei1 8612 0221 803-10,871 49872 98772 612-0,5
Hyse1 4881 2511 44615,663 62655 46271 19628,4
Ørret2 3482 3043 89969,250 78652 81868 20529,1
Reker3::::::::
Kveite5767717811,314 81415 20013 879-8,7
Lange2343003103,36 1867 5748 2909,5
Brosme161183156-14,84 4834 2043 841-8,6
Uer197281222-21,011 79715 86414 899-6,1
Annen fisk1 3891 6551 437-13,2298 399326 477194 717-40,4
Andre krepsdyr utenom reker og bløtdyr1 0001 5361 85720,937 36940 48544 54710,0

Tabell 17 
Eksport av fisk, etter verdensdel

Eksport av fisk, etter verdensdel
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2014201520162015 - 20162014201520162015 - 2016
1Laks inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken, fileter og annen tilberedt laks er også med.
I alt67 07172 00189 22223,92 514 2732 398 2422 233 496-6,9
Europa47 71551 39663 04822,71 749 3211 697 6901 519 033-10,5
Asia12 21512 68717 67039,3511 063449 197489 7359,0
Nord- og Mellom-Amerika3 4844 4345 73829,469 74782 42392 22611,9
Sør-Amerika1 1481 010843-16,552 41744 17743 803-0,8
Afrika2 1322 1571 579-26,8126 985121 05385 300-29,5
Oseania3773173458,84 7403 7023 400-8,2
 
Utvalgte fiskeslag
Laks i alt143 73147 60461 34728,9996 8901 033 397979 328-5,2
Europa34 15636 46446 33927,1808 827825 947774 810-6,2
Asia6 7117 72210 68438,4144 509155 581153 178-1,5
Nord- og Mellom-Amerika2 2372 8033 61829,132 49941 17842 0282,1
Sør-Amerika122017-15,0266326261-19,9
Afrika31135341918,76 9797 4776 501-13,1
Oseania30524227011,63 8112 8872 551-11,6
 
Torsk i alt7 2337 9178 76610,7259 957205 849215 9584,9
Europa5 4196 5227 1539,7190 432168 664170 2691,0
Asia91861291349,250 31323 77434 11143,5
Nord- og Mellom-Amerika16322028228,24 2123 8704 42214,3
Sør-Amerika540470358-23,812 2347 9746 265-21,4
Afrika1878850-43,22 6451 478766-48,2
Oseania66950,01228912439,3
 
Sild i alt2 7252 3483 13333,4299 871215 602236 9919,9
Europa2 5802 0692 83136,8281 539184 159210 69514,4
Asia10515317111,812 34015 93012 546-21,2
Nord- og Mellom-Amerika9918100,07717521 20760,5
Sør-Amerika32350,037018620912,4
Afrika27115111-3,54 81514 57612 335-15,4
Oseania10-.360-.
 
Makrell i alt4 1293 8284 0666,2398 597352 323309 035-12,3
Europa1 1091 3041 013-22,3106 428123 15978 371-36,4
Asia2 3781 9082 58735,6217 766168 026186 85411,2
Nord- og Mellom-Amerika81648126,65 2774 5374 9098,2
Sør-Amerika100.97019.
Afrika560551384-30,369 02856 59638 874-31,3
Oseania000.048100,0

Tabell 18 
Eksport av metaller og varer av metaller, etter verdensdel

Eksport av metaller og varer av metaller, etter verdensdel1
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2014201520162015 - 20162014201520162015 - 2016
1Metaller og varer av metaller er definert som summen av varegruppe 67-69 i FNs standard for varegruppering, SITC.
I alt61 69667 73161 980-8,53 492 1693 333 9183 439 5663,2
Europa48 39750 80148 881-3,83 047 6113 047 6113 162 3273,8
Asia6 5729 4795 732-39,588 310110 57187 610-20,8
Nord- og Mellom-Amerika4 8584 3753 785-13,5161 433135 098144 4176,9
Sør-Amerika39433944230,513 07315 12321 32941,0
Afrika1 2981 9323 04257,418 20511 12722 597103,1
Oseania17782399-88,01 58314 3861 286-91,1
 
Jern og stål12 87112 73012 073-5,21 489 3761 421 1571 495 2465,2
Europa9 4769 6329 409-2,31 307 1501 274 0011 313 7963,1
Asia1 0651 094916-16,228 20724 78229 00117,0
Nord- og Mellom-Amerika1 3151 1301 110-1,8127 53299 598116 49617,0
Sør-Amerika23015419828,711 91213 77418 71535,9
Afrika70433641122,414 1125 82216 570184,6
Oseania8138429-92,54623 179669-79,0
 
Metaller, unntatt jern og stål40 53643 40640 286-7,21 863 5221 761 0971 815 8193,1
Europa34 27035 76534 886-2,51 791 5271 664 5281 745 2604,9
Asia3 6045 1653 448-33,248 17868 28948 720-28,7
Nord- og Mellom-Amerika2 5582 3881 809-24,322 01326 73119 627-26,6
Sør-Amerika4753127138,04636511 765171,1
Afrika15209-54,9545484312-35,5
Oseania41168-51,1797414135-67,4
 
Varer av metaller8 28911 5959 621-17,0139 271151 664128 501-15,3
Europa4 6515 4044 586-15,1110 888109 082103 271-5,3
Asia1 9033 2211 368-57,511 92517 5009 889-43,5
Nord- og Mellom-Amerika9868568661,111 8888 7698 294-5,4
Sør-Amerika116132118-10,669869884921,6
Afrika5781 5592 62268,23 5484 8215 71518,5
Oseania5542362-85,332410 793482-95,5

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges handel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om totalimport og eksport samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes avsender- og opprinnelsesland, og for eksport -  bestemmelsesland.

Avsenderland er det land fraktdokumentet (ved fortolling) viser som det første landet varen er sendt fra under samme handelstransaksjon mellom kjøper og selger.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke
Er det fylket der varen er produsert. Hvis produksjonen foregår i flere fylker er produksjonsfylke bestemt til det fylket der verdiskapningen er størst.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

Tidligere Comecon Grupperingen er brukt til og med 2011 og besto (i handelsstatistikken) kun av europeiske Comecon-land: Armenia, Aserbajdsjan, Bulgaria, Estland, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Latvia, Litauen, Moldova, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Tsjekkia, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina, Ungarn, Usbekistan.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter observasjonsperioden (foregående måned) eller første påfølgende virkedag. I mars og juni er publiseringsdag én dag senere. Tallene er foreløpige og det gjøres en kontinuerlig retting og oppdatering av tallgrunnlaget. Ved hver publisering oppdateres tall for inneværende år.
Foreløpige årstall publiseres sammen med månedstall for desember. Endelige tall offentliggjøres to ganger. Første gang i mai påfølgende år. Deretter blir de korrigerte endelige tallene publisert i mai ett år senere.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform
Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser er basert på oppgaver fra operatør.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm
Månedlige oppgaver ble tidligere innhentet fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Fra og med 2016 er disse opplysningene mottatt via TVINN.

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger. Kravene til konfidensialitet i utenrikshandel med varer praktiseres slik at det først er når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og de selv ber om dette, at tallene undertrykkes ved publisering. Dette kalles ”passiv undertrykking” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land. Eksportør/importør kan kreve undertrykking når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent.

Siden Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder foretas en del undertrykking av opplysninger på eksportsiden. Mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er berørt av undertrykking. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling og det må undertrykkes på svært aggregert nivå.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Utenrikshandel med varer publiserer foreløpige tall månedlig. Kontrollarbeidet fortsetter imidlertid fram til april/mai året etter, da det publiseres endelige tall. Korreksjoner i data gjør at månedstallene kan endres fram til publisering av de endelige tallene. Forskjellen mellom foreløpige tall ved frigivingen av månedsstatistikken og endelige tall er normalt liten for fastlandseksporten. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje- og gasstall kan det foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregninger av olje- og gasspriser. Som nevnt under punktet Administrative opplysninger, Hyppighet og aktualitet, foretas også justeringer av de endelige tallene. Disse justeringene vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt store mangler eller feil.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB