366650
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
366650
statistikk
2021-01-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Tallene for landgruppen EU er ikke korrekte i statistikkbanktabell 08804. Dette vil bli utbedret så raskt som mulig.

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

12,1

milliarder kroner – handelsoverskuddet for varer i desember 2020

Utenrikshandel med varer1
Milliarder kronerEndring i prosentMilliarder kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
Desember 2020November 2020 - Desember 2020Desember 2019 - Desember 2020Desember 2020Desember 2019 - Desember 2020
1Tallene for skip og oljeplattformer er, grunnet metoden for datainnsamling, ikke fullstendige ved publisering av månedstall. I ettertid vil derfor handelen med disse varene i noen tilfeller kunne medføre større endringer av tallene. For å se betydningen skip og oljeplattformer har for handelen, se tabell 1-3.
Eksport76,06,6-11,0773,2-15,5
Råolje21,07,9-30,4209,1-17,0
Naturgass15,53,2-0,4113,5-35,7
Naturlige gasskondensater0,1769,5112,13,5-38,4
Skip og oljeplattformer0,0.-99,64,7-37,0
Fastlandseksport39,47,01,2442,3-6,5
Fisk8,7-4,4-6,0102,0-2,0
 
Import63,9-10,13,8762,80,6
Skip og oljeplattformer0,0-98,8-98,88,512,2
 
Handelsbalansen12,16 142,8-49,210,4-93,4
Handelsbalansen fastland-24,525,7-14,9-312,0-12,5

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2016629 042609 376.19 666-
2017684 335661 447.12 67410 214
2018710 330707 163.3 168-
2019757 902750 361.7 541-
2020762 752754 291.7 775686
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Desember 201853 31753 16956 487149-
Januar 201960 63959 72662 358913-
Februar 201962 23161 91966 848312-
Mars 201966 84266 25660 956586-
April 201962 23161 44162 499790-
Mai 201967 16767 00163 446167-
Juni 201960 01259 97659 37136-
Juli 201959 86059 32762 251533-
August 201959 90459 12662 194778-
September 201967 46567 11165 010354-
Oktober 201966 89765 71362 8141 184-
November 201963 05462 50259 726553-
Desember 201961 60060 26464 4331 337-
Januar 202061 30860 56262 7427460
Februar 202058 40256 36458 9052 0380
Mars 202069 07868 88962 8961890
April 202055 39055 34356 375480
Mai 202057 73957 40754 2553310
Juni 202066 58466 12165 5794640
Juli 202060 46960 10863 5773610
August 202062 01659 28762 6492 043686
September 202068 88868 88866 53400
Oktober 202067 81167 61764 3651940
November 202071 13969 79366 6321 3460
Desember 202063 92863 91268 409160

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2016751 583739 078.386 536.12 506-
2017863 624849 329.418 165.14 295-
20181 000 272991 771.458 226.8 501-
2019914 652907 117.472 926.7 536-
2020773 154768 410.442 289.4 7440
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Desember 201879 69679 66275 74535 66937 63834-
Januar 201986 77286 70478 72542 56541 17268-
Februar 201976 46276 25077 49037 45538 637212-
Mars 201985 33484 94179 57640 54937 593394-
April 201977 34475 01078 22139 54940 5402 334-
Mai 201976 02275 93680 00941 71541 66186-
Juni 201966 07965 12072 70236 98537 837959-
Juli 201966 77966 55370 38436 42439 070226-
August 201965 55665 52969 57037 14539 11727-
September 201966 19864 23170 51537 65439 0921 967-
Oktober 201976 57476 39469 60442 09838 488180-
November 201986 10185 70679 65741 83939 963395-
Desember 201985 43184 74277 79338 94839 283689-
Januar 202076 25476 17569 17540 76239 144790
Februar 202073 70373 68072 82437 73938 365230
Mars 202067 35465 21560 31840 97837 3412 1390
April 202050 91250 59453 67034 90936 0083180
Mai 202050 92950 52255 07632 62234 5424070
Juni 202056 67156 37161 09235 97134 9033000
Juli 202061 33660 27764 40832 76235 1671 0590
August 202058 77458 36463 59333 00436 6924100
September 202059 32059 31862 87037 76936 94420
Oktober 202070 52970 52565 33539 50837 05040
November 202071 33471 33466 77336 83636 02500
Desember 202076 03976 03668 04939 42938 12930

Tabell 3 
Handelsbalansen for varer. Millioner kroner

Handelsbalansen for varer. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2016122 541129 701-222 841
2017179 289187 882-243 281
2018289 941284 608-248 936
2019156 750156 755-277 435
202010 40214 119-312 002
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Desember 201826 37826 493-17 500
Januar 201926 13426 978-17 160
Februar 201914 23114 331-24 464
Mars 201918 49318 685-25 706
April 201915 11213 569-21 893
Mai 20198 8558 936-25 285
Juni 20196 0675 144-22 991
Juli 20196 9207 226-22 904
August 20195 6526 403-21 981
September 2019-1 267-2 880-29 458
Oktober 20199 67710 681-23 615
November 201923 04623 204-20 663
Desember 201923 83124 479-21 315
Januar 202014 94615 613-19 800
Februar 202015 30117 316-18 626
Mars 2020-1 725-3 674-27 911
April 2020-4 478-4 749-20 434
Mai 2020-6 810-6 885-24 786
Juni 2020-9 914-9 750-30 150
Juli 2020867170-27 346
August 2020-3 242-923-26 284
September 2020-9 568-9 570-31 119
Oktober 20202 7182 908-28 109
November 20201941 541-32 957
Desember 202012 11112 124-24 483

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2016352 542.187 595.161 129.3 817
2017431 163.223 073.203 105.4 985
2018533 545.261 334.265 435.6 776
2019434 190.251 912.176 534.5 744
2020326 122.209 115.113 471.3 536
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Desember 201843 99338 88017 14414 69726 68121 727168
Januar 201944 13838 37120 90719 33023 23219 340-
Februar 201938 79438 80317 87319 35320 40618 913515
Mars 201944 39143 09321 49921 22922 21619 004676
April 201935 46137 08321 11520 89014 12715 840219
Mai 201934 22137 37419 74620 95513 83416 799641
Juni 201928 13533 87014 07215 59313 34318 159720
Juli 201930 13032 37418 73819 76410 55811 822834
August 201928 38529 89518 97118 8699 08210 918332
September 201926 57730 71119 70720 8796 2297 952641
Oktober 201934 29630 66120 28119 90113 61612 227399
November 201943 86739 16428 81627 95414 33311 424717
Desember 201945 79439 90530 18725 24815 55812 47649
Januar 202035 41330 70823 14121 27111 4439 535829
Februar 202035 94136 04024 77127 02010 4669 730704
Mars 202024 23723 58412 52812 26911 4159 774294
April 202015 68416 5409 5539 5315 8156 607317
Mai 202017 90019 70912 30613 2985 5266 79168
Juni 202020 40024 65114 78016 4395 6207 7140
Juli 202027 51529 60219 59720 7967 6418 539277
August 202025 36026 71617 62217 7047 3488 805390
September 202021 54924 94414 08314 7707 2629 267205
Oktober 202031 01727 58020 25919 77810 4219 368337
November 202034 49830 64219 46818 79315 01811 88012
Desember 202036 60731 73121 00717 38215 49712 294103

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Desember 2019Desember 2020Desember 2019 - Desember 2020Hittil i årDesember 2019 - Desember 2020
Desember 2019Desember 2020
I alt61 60063 9283,8757 902762 7520,6
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)1 33716-98,87 5418 46112,2
Import utenom skip og oljeplattformer60 26463 9126,1750 361754 2910,5
 
0 Matvarer og levende dyr3 9284 41612,448 66054 55112,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 032817-38,02092247,0
01 Kjøtt og kjøttvarer12416432,71 3831 83332,5
02 Meierivarer og egg11213217,71 4411 81025,6
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr382288-24,55 3305 239-1,7
04 Korn og kornvarer46159328,76 5926 9675,7
05 Grønnsaker og frukt1 0771 18810,312 60714 22512,8
06 Sukker, sukkervarer og honning12014823,01 5461 85019,6
07 Kaffe, te, kakao, krydderier31539726,04 0084 89722,2
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)67685226,07 78910 02528,7
09 Forskjellige matvarer6326360,67 7547 480-3,5
 
1 Drikkevarer og tobakk9181 15025,210 82613 89428,3
11 Drikkevarer56177237,57 1768 85423,4
12 Tobakk og tobakksvarer3573785,83 6505 04138,1
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer3 9404 2116,946 77648 5203,7
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå32-27,74337-16,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter14918121,21 9492 0917,3
23 Rågummi5731,0178154-13,4
24 Tømmer, trelast og kork32137015,25 3195 4201,9
25 Papirmasse og papiravfall293312,3427406-5,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd71276,913215114,1
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler26433627,23 6253 8055,0
28 Malmer og avfall av metall2 8952 9662,531 97032 8682,8
29 Animalske og vegetabilske råvarer26630414,43 1323 58714,5
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm5 3872 341-56,651 64234 442-33,3
32 Kull, koks og briketter1841924,22 4202 239-7,5
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter4 4501 934-56,543 34230 668-29,2
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte2 1811 301-40,424 33018 429-24,3
34 Gass, naturlig og tilvirket7313788,6999897-10,2
342 Flytende propan og butan7012578,5857740-13,7
35 Elektrisk strøm68179-88,54 880637-86,9
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks67694339,58 38410 33623,3
41 Dyrefett og -oljer23038667,83 7724 51219,6
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert43353724,14 3695 55027,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet132050,724427412,2
 
5 Kjemiske produkter5 8056 68815,273 49978 3736,6
51 Organiske kjemiske produkter748696-7,08 5147 802-8,4
52 Uorganiske kjemiske produkter41747112,95 1925 6328,5
53 Farge- og garvestoffer23927515,33 8844 2128,4
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 8122 02411,719 98022 64613,3
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter66279920,77 7939 43521,1
56 Kunstgjødsel299262-12,53 2513 180-2,2
57 Plastråstoffer31635311,75 0274 979-0,9
58 Plast, halvfabrikata40448720,46 5237 0498,1
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt9081 32145,513 33413 4390,8
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 2447 8548,4106 501107 0600,5
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn3264103,047458824,0
62 Varer av gummi, i.e.n.33737912,36 0486 2473,3
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)47954714,27 8248 2625,6
64 Papir, papp og varer derav5796329,27 8588 2805,4
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer56877937,08 64810 37820,0
66 Varer av ikke-metalliske mineraler67276614,010 18010 2480,7
67 Jern og stål1 7751 456-18,019 22419 7902,9
68 Metaller, unntatt jern og stål55987356,09 0968 542-6,1
69 Varer av metaller, i.e.n.2 2422 3595,237 14934 725-6,5
 
7 Maskiner og transportmidler24 97526 5316,2301 729301 6100,0
71 Kraftmaskiner og -utstyr1 323772-41,721 51618 068-16,0
72 Maskiner for spesielle industrier2 1792 2081,329 73529 9000,6
73 Metallbearbeidingsmaskiner287212-26,32 2101 999-9,5
74 Andre industrimaskiner og -utstyr4 0053 044-24,040 45939 576-2,2
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 6612 18031,319 21619 8303,2
76 Telekommunikasjonsapparater3 1133 3848,729 39230 7884,7
77 Elektriske maskiner og apparater3 5013 8489,941 85045 1377,9
78 Kjøretøyer for veg6 8479 93545,188 61285 984-3,0
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer4 2537 07066,251 71653 2733,0
79 Andre transportmidler2 058948-54,028 73930 3275,5
 
8 Forskjellige ferdigvarer8 5969 66812,5108 523112 5403,7
81 Prefabrikerte bygninger820777-5,210 1149 785-3,2
82 Møbler og deler1 2331 41214,516 76317 3323,4
83 Reiseeffekter, vesker og liknende17119011,12 0021 925-3,8
84 Klær og tilbehør til klær1 6711 92114,922 17223 2064,7
85 Fottøy362357-1,46 0705 576-8,1
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 5451 6466,518 45418 192-1,4
88 Fotografiske og optiske artikler, ur27634224,13 3123 3701,8
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 5183 02320,029 63533 15211,9
 
9 Andre varer og transaksjoner130127-2,51 3621 4274,7
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art4411-75,9495196-60,4
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler2384,51440184,5
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)8511333,88541 19139,5

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Desember 2019Desember 2020Desember 2019 - Desember 2020Hittil i årDesember 2019 - Desember 2020
Desember 2019Desember 2020
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt85 43176 039-11,0914 652773 154-15,5
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)30 18721 007-30,4251 912209 115-17,0
Naturgass (SITC 343)15 55815 497-0,4176 534113 471-35,7
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)49103110,25 7443 536-38,4
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)6893-99,67 5364 744-37,0
Fastlandseksport38 94839 4291,2472 926442 289-6,5
 
0 Matvarer og levende dyr9 8709 489-3,9112 016110 527-1,3
00 Levende dyr, utenom gruppe 0338170,3577530,5
01 Kjøtt og kjøttvarer2417-29,92872911,7
02 Meierivarer og egg4241-4,5758664-12,4
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr9 2808 725-6,0104 042101 952-2,0
04 Korn og kornvarer344840,15015101,7
05 Grønnsaker og frukt132489,919421510,8
06 Sukker, sukkervarer og honning63-48,76244-29,2
07 Kaffe, te, kakao, krydderier2923-19,0474416-12,2
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)27739843,53 7534 1119,5
09 Forskjellige matvarer16220325,81 8872 24919,2
 
1 Drikkevarer og tobakk748818,91 0921 049-4,0
11 Drikkevarer718620,31 0801 030-4,6
12 Tobakk og tobakksvarer32-17,3121848,2
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 4721 5444,918 86219 9265,6
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå8053-33,0607402-33,9
22 Oljefrø og oljeholdige frukter2217,781257,6
23 Rågummi44-6,44238-11,2
24 Tømmer, trelast og kork2903075,73 9624 1274,2
25 Papirmasse og papiravfall22124611,52 7892 8913,6
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd151610,3274233-14,9
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3173479,74 2794 3892,6
28 Malmer og avfall av metall5205465,06 4777 44314,9
29 Animalske og vegetabilske råvarer2523-8,9424392-7,6
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm52 91342 797-19,1512 181379 607-25,9
32 Kull, koks og briketter20-98,9913-96,2
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter35 79125 033-30,1312 796248 067-20,7
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte5 5203 877-29,854 46535 056-35,6
34 Gass, naturlig og tilvirket16 88517 1111,3194 666128 646-33,9
342 Flytende propan og butan1 2121 49523,315 95014 119-11,5
35 Elektrisk strøm235653178,04 6292 891-37,5
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks278278-0,12 7043 39525,6
41 Dyrefett og -oljer1391410,91 4231 95737,5
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert5959-0,447161931,5
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet8078-1,78108191,2
 
5 Kjemiske produkter4 8535 0343,760 78360 330-0,7
51 Organiske kjemiske produkter1 5981 531-4,218 60516 768-9,9
52 Uorganiske kjemiske produkter7898295,08 3178 5412,7
53 Farge- og garvestoffer12314820,21 9062 16113,3
54 Medisiner, farmasøytiske produkter5105385,66 8027 2897,2
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter12719855,91 7301 97013,9
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer40951927,15 7825 8861,8
58 Plast, halvfabrikata689945,71 3631 4647,4
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 2301 171-4,716 27716 251-0,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale6 3377 37416,487 20486 844-0,4
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn51084,4759728,9
62 Varer av gummi, i.e.n.56594,47357623,8
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)11114126,81 6961 98016,7
64 Papir, papp og varer derav41046212,65 5945 048-9,8
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer12315626,31 7091 90611,5
66 Varer av ikke-metalliske mineraler10512519,71 7771 745-1,8
67 Jern og stål1 2101 2815,815 02713 424-10,7
68 Metaller, unntatt jern og stål3 6724 49622,451 98653 4562,8
69 Varer av metaller, i.e.n.6456450,18 6048 425-2,1
 
7 Maskiner og transportmidler7 5127 188-4,393 14282 895-11,0
71 Kraftmaskiner og -utstyr1 400682-51,310 1837 319-28,1
72 Maskiner for spesielle industrier1 010931-7,812 11111 883-1,9
73 Metallbearbeidingsmaskiner6637-44,0671505-24,8
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 4851 5554,717 67617 358-1,8
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr32638919,33 2263 72815,5
76 Telekommunikasjonsapparater5685944,56 5846 9836,1
77 Elektriske maskiner og apparater9351 45055,016 83115 001-10,9
78 Kjøretøyer for veg59377931,48 8068 8760,8
79 Andre transportmidler1 128771-31,717 05211 242-34,1
 
8 Forskjellige ferdigvarer2 0452 1123,325 63727 0465,5
81 Prefabrikerte bygninger9110817,51 4301 5307,0
82 Møbler og deler22331038,92 8393 15911,3
83 Reiseeffekter, vesker og liknende91239,4145121-17,0
84 Klær og tilbehør til klær6964-6,9937799-14,7
85 Fottøy101110,4205146-29,0
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 065987-7,312 77311 922-6,7
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2221-5,6267254-5,0
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.5555997,97 0429 11629,5
 
9 Andre varer og transaksjoner7613578,21 0311 53648,9
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art01223,71242,2
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler10-49,631-59,6
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)7513479,01 0271 53349,3

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Desember 2019Desember 2020Desember 2019Desember 2020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt757 902762 7520,6914 652773 154-15,5
 
Handelsområder
Norden151 564142 749-5,8130 872126 591-3,3
EFTA10 04410 2391,98 8387 883-10,8
EU1459 337419 122-8,8721 431434 687-39,7
OECD472 102473 1440,2734 344587 026-20,1
Utviklingsland149 594164 1399,788 837113 11427,3
MUL - minst utviklede land6 7676 092-10,02 3472 71715,8
 
Verdensdeler og land
Europa498 847500 1730,3743 875612 619-17,6
Belgia11 90312 3834,038 34329 203-23,8
Danmark42 58741 339-2,940 99632 507-20,7
Estland5 9765 382-9,91 6521 644-0,5
Finland17 08017 1150,212 92212 394-4,1
Frankrike24 97423 909-4,353 17538 929-26,8
Hellas924866-6,31 8222 23022,4
Irland4 4824 8838,96 5355 386-17,6
Island1 9632 0343,65 8534 452-23,9
Italia23 63622 978-2,812 52511 836-5,5
Litauen9 37510 52012,25 9186 4979,8
Nederland28 51226 078-8,5101 54076 506-24,7
Polen29 10328 396-2,421 16621 2060,2
Portugal3 0283 0450,66 2295 101-18,1
Romania4 3374 3801,09261 15024,2
Russland17 56713 656-22,33 0713 0910,7
Slovakia3 6683 639-0,8569509-10,5
Spania15 62918 46418,120 72414 185-31,6
Storbritannia37 62041 51310,3184 192134 754-26,8
Sveits8 0188 1371,52 9823 42815,0
Sverige88 95881 552-8,370 23676 4138,8
Tsjekkia8 3038 9988,42 0712 0720,0
Tyrkia8 6828 452-2,67 30412 92677,0
Tyskland81 76087 5067,0132 38190 110-31,9
Ungarn3 2794 50737,5747722-3,3
Østerrike7 1385 935-16,92 8522 513-11,9
Andre land i Europa10 34514 50640,27 14422 855219,9
 
Asia142 312158 18211,293 662112 31119,9
Hong Kong1 027979-4,72 2731 518-33,2
India5 6015 387-3,83 5863 7444,4
Japan14 27715 0965,710 6768 521-20,2
Kina76 99192 03419,537 81360 02358,7
Malaysia3 0453 1001,81 9691 833-6,9
Singapore3 2124 32334,66 0085 353-10,9
Sør-Korea14 56510 004-31,310 22613 40531,1
Taiwan4 8665 1095,01 8562 10013,1
Thailand3 4663 5522,53 3172 774-16,4
Vietnam6 3648 14928,01 9211 897-1,2
Andre land i Asia8 89810 44917,414 01711 143-20,5
 
Nord- og Mellom-Amerika81 11875 192-7,351 67240 810-21,0
Canada16 05619 05218,77 6796 320-17,7
USA59 86751 641-13,739 39831 048-21,2
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika5 1954 499-13,44 5953 442-55,4
 
Sør-Amerika19 45418 314-5,96 8286 551-4,1
Brasil13 40312 301-8,24 8564 304-11,4
Chile1 4221 4804,11 0111 30228,8
Peru2 0611 878-8,98812946,6
Andre land i Sør-Amerika2 5682 6553,4873816-6,5
 
Afrika13 49112 446-7,716 31214 219-12,8
Angola2 1701 081-50,28051 41475,7
Botswana135119-11,9110,0
Sør-Afrika2 8852 312-19,91 642934-43,1
Andre land i Afrika8 3018 9347,613 86411 870-14,4
 
Oseania2 6812 251-16,02 3022 4586,8
Australia2 2321 579-29,31 6802 10525,3
New Zealand4454838,5498282-43,4
Andre land i Oseania41894 625,012471-42,7

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Desember 2019Desember 2020Desember 2019Desember 2020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt750 361754 2910,5472 926442 289-6,5
 
Handelsområder
Norden150 680142 700-5,390 26585 217-5,6
EFTA10 01110 2192,18 2527 883-4,5
EU1458 295418 376-8,7306 058254 401-16,9
OECD468 754470 8560,4318 440304 216-4,5
Utviklingsland145 961161 26310,571 65368 347-4,6
MUL - minst utviklede land6 7676 092-10,02 3252 68815,6
 
Verdensdeler og land
Europa495 394497 8850,5327 793318 442-2,9
Belgia11 90312 3834,015 55913 401-13,9
Danmark41 86441 326-1,331 86628 319-11,1
Estland5 9765 382-9,91 6521 644-0,5
Finland17 07917 0980,17 4108 0488,6
Frankrike24 97423 899-4,315 91814 472-9,1
Hellas924866-6,31 2521 76140,7
Irland4 4824 8408,05 1724 602-11,0
Island1 9302 0144,45 2674 452-15,5
Italia23 61622 978-2,79 3338 537-8,5
Litauen9 36910 49612,04 9385 44210,2
Nederland28 51225 834-9,448 14246 682-3,0
Polen28 86128 001-3,018 82019 9085,8
Portugal3 0283 0450,65 0824 882-3,9
Romania4 3374 3801,09261 15024,2
Russland17 56713 656-22,32 9873 0251,3
Slovakia3 6683 639-0,8569509-10,5
Spania15 62918 46418,113 10711 482-12,4
Storbritannia37 61541 42610,139 91838 610-3,3
Sveits8 0188 1371,52 9823 42815,0
Sverige88 93681 552-8,344 94143 577-3,0
Tsjekkia8 3038 9988,42 0712 0720,0
Tyrkia6 4087 0169,56 2955 777-8,2
Tyskland81 73887 5067,132 93431 872-3,2
Ungarn3 2794 50737,5747722-3,3
Østerrike7 1385 935-16,92 8522 513-11,9
Andre land i Europa10 24014 50741,77 05311 55563,8
 
Asia138 648152 2319,877 95470 513-9,5
Hong Kong1 027979-4,71 8981 443-24,0
India5 6015 387-3,82 7853 32019,2
Japan14 27714 8584,110 6768 521-20,2
Kina76 05791 81620,724 98523 367-6,5
Malaysia3 0453 1001,81 9691 833-6,9
Singapore2 8173 0608,65 6865 227-8,1
Sør-Korea12 2316 772-44,69 3539 8685,5
Taiwan4 8665 1095,01 8562 10013,1
Thailand3 4663 5522,53 3172 774-16,4
Vietnam6 3647 14812,31 9211 897-1,2
Andre land i Asia8 89710 45017,513 50810 163-24,8
 
Nord- og Mellom-Amerika80 69475 156-6,943 53535 615-18,2
Canada16 05619 05218,75 8773 810-35,2
USA59 86751 641-13,734 87128 967-16,9
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika4 7714 463-6,52 7872 8381,8
 
Sør-Amerika19 45418 314-5,96 0076 2874,7
Brasil13 40312 301-8,24 1434 3043,9
Chile1 4221 4804,19031 03815,0
Peru2 0611 878-8,98812946,6
Andre land i Sør-Amerika2 5682 6553,4873816-6,5
 
Afrika13 49112 446-7,715 38114 031-8,8
Angola2 1701 081-50,27831 40379,2
Botswana135119-11,9110,0
Sør-Afrika2 8852 312-19,9797775-2,8
Andre land i Afrika8 3018 9347,613 80011 852-14,1
 
Oseania2 6812 066-22,92 2572 148-4,8
Australia2 2321 579-29,31 6801 8057,4
New Zealand4454838,5498282-43,4
Andre land i Oseania440,07961-22,8

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Desember 2020
Total importMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritania fra Februar 2020.
I alt762 75254 55113 89448 52034 44210 33678 373107 060301 610112 5401 427
 
EU (inkl. Norden)1422 92932 51912 30617 54617 8563 83051 99070 731161 28353 4741 394
Norden142 74911 6623 7479 20311 8922 22215 68727 88040 34718 8231 286
Utviklingsland164 13912 22024011 5306 4782 6394 77916 30968 32041 61411
Russland13 6561 123241 2263 3962 2481 7933 4941791712
India5 387806263221 1211 4825471 3610
Japan15 0961081333405854 9038 3971 0530
Kina92 0341 12712602102 03310 26852 22826 1041
Singapore4 3232812012392703 3064760
Sør-Korea10 004421331135214237 8891 0810
USA51 6411 1502923504 0547729 0362 41326 5027 0685
Canada19 0522551716 19110555061941 3334891
Brasil12 3013 80416 93173301392803436010
Sør-Afrika2 3125195787303222147647140

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Desember 2020
Total eksportMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritannia fra Februar 2020.
I alt773 154110 5271 04919 926379 6073 39560 33086 84482 89527 0461 536
 
EU (inkl. Norden)1450 50166 43854015 184221 8771 90729 64860 54341 73712 419208
Norden126 59117 9803685 07955 1421 0789 75416 16815 0715 91637
Utviklingsland113 11414 548362 36854 12641117 0507 52113 6153 4400
Russland3 091868191472655641 1211692
India3 74425047989509421 0722221080
Japan8 5214 816210039521 1737491 0662180
Kina60 0234 003211 07237 323269 2212 6174 7409990
Singapore5 3535471131 22532572632 5275190
Sør-Korea13 4053 32821043 824445212 3462 4218160
USA31 0487 2873064842 5956394 4543 4988 0173 7680
Canada6 3208351083 227363036341 0102570
Brasil4 304687248159278361 3914060
Sør-Afrika934218010218314567237360

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Desember 2019Desember 2020Desember 2019 - Desember 2020Hittil i årDesember 2019 - Desember 2020
Desember 2019Desember 2020
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet38 94839 4291,2472 926442 289-6,5
 
Produksjonsfylke
Viken.2 990..33 954.
Østfold (-2019)1 0790-100,016 8710-100,0
Akershus (-2019)5190-100,08 6840-100,0
Buskerud (-2019)1 5720-100,012 4200-100,0
Oslo7947980,57 9339 33117,6
Innlandet.870..11 241.
Hedmark (-2019)3140-100,04 8120-100,0
Oppland (-2019)4920-100,07 2220-100,0
Vestfold og Telemark.3 020..38 705.
Vestfold (-2019)2 4940-100,023 1320-100,0
Telemark (-2019)1 6750-100,022 4690-100,0
Agder.3 488..41 200.
Aust-Agder (-2019)2440-100,03 3040-100,0
Vest-Agder (-2019)3 0440-100,036 9670-100,0
Rogaland3 6133 533-2,242 35638 479-9,2
Vestland.7 953..73 607.
Hordaland (-2019)6 6780-100,075 0980-100,0
Sogn og Fjordane (-2019)1 2220-100,014 2760-100,0
Møre og Romsdal3 1763 4017,145 16142 655-5,5
Trøndelag - Trööndelage2 1072 3019,226 46228 1686,4
Nordland2 4892 80112,531 01629 932-3,5
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku.1 458..17 677.
Troms - Romsa (-2019)1 0140-100,011 3820-100,0
Finnmark - Finnmárku (-2019)7190-100,08 0860-100,0
Svalbard00.831-98,8
Jan Mayen-0.-0.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 1441 54735,215 55914 397-7,5
Reeksport av varer produsert i utlandet3 9014 1105,450 46249 686-1,5
Uoppgitt fylke6581 16076,39 17113 25544,5

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Desember 2020
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer, tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet39 4299 5778 7251 8226 19021 840
 
Produksjonsfylke1
Viken2 9902081129722 483
Oslo798311310736
Innlandet8701691041750
Vestfold og Telemark3 0202721096992 185
Agder3 4881074803 430
Rogaland3 5336885881601 2901 395
Vestland7 9531 9411 8541853 3902 436
Møre og Romsdal3 4011 7291 569137831 452
Trøndelag - Trööndelage2 3011 4751 4571070718
Nordland2 8011 5001 41619401 107
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 4581 3151 30946096
Svalbard000000
Jan Mayen000000
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 54750446431965569
Reeksport av varer produsert i utlandet4 110651044713 930
Uoppgitt fylke1 16067283901 055

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2019. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Nøyaktighet og Pålitelighet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Analyser, artikler og publikasjoner

Handelsoverskuddet nesten utradert i 2020

Handelsoverskuddet nesten utradert i 2020

Publisert 15. januar 2021

I 2020 ble det eksportert varer for 773,2 milliarder kroner, mens importen var noe lavere med 762,8 milliarder kroner. Handelsoverskuddet for varer endte dermed på 10,4 milliarder kroner, det laveste siden slutten av 80-tallet.

Les artikkelen
Vareeksporten nærmere fjoråret

Vareeksporten nærmere fjoråret

Publisert 20. november 2020

Etter å ha ligget godt under fjoråret fra april til august har norsk vareeksport de siste månedene nærmet seg nivået i 2019. Eksporten av raffinerte petroleumsprodukter og fisk er fortsatt lav sammenlignet med i fjor.

Les artikkelen
Ukentlig statistikk over utenrikshandel

Ukentlig utenrikshandelsstatistikk

Publisert 18. september 2020

SSB publiserer tall på utenrikshandel løpende under koronakrisen. De ukentlige tallene SSB kan lage for utenrikshandelen er basert på utvalgte deler av norsk eksport og import av varer. Her finner du en visualisering av tallene.

Les artikkelen
Eksporten opp i starten av august

Eksporten opp i starten av august

Publisert 14. august 2020

Norsk eksport av varer økte som vanlig etter feriemåneden juli. Fra uke 31 til 32 var verdiveksten på nesten 40 prosent, men eksporten var fortsatt lavere enn i fjor om man ser flere uker i sammenheng. I ukene 29 til 31 var verdien 2,9 prosent under fjoråret.

Les artikkelen
Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Publisert 2. mars 2020

Norge eksporterte våpen for 1,9 milliarder kroner i 2019, over 600 millioner kroner mindre enn året før og nær 1,5 milliarder kroner mindre enn toppåret 2017. Det er land utenfor Nato som i størst grad står for nedgangen.

Les artikkelen

Norges viktigste handelspartnere

Publisert 30. januar 2018

I 2019 importerte og eksporterte Norge varer for henholdsvis 756 og 904 milliarder kroner. EU-landene, Kina og USA er de viktigste handelspartnerne for Norge.

Les artikkelen
Norges varehandel med utlandet

Norges varehandel med utlandet

Publisert 15. november 2019

Hvilke land importerer vi mest fra og hva slags varer er det snakk om? Og hvor eksporterer vi mest – og hva? Denne interaktive visualiseringen gir deg svaret.  

Les artikkelen
Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Publisert 17. februar 2020

Varefortegnelsen er i samsvar med varespesifikasjonene i tolltariffen. Denne bygger igjen på den internasjonale statistikk- og tollnomenklatur, Det harmoniserte system (HS). Det er under utformingen av varefortegnelsen også tatt omsyn til FNs Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 4).

Les artikkelen

Finn fram i utenrikshandelsstatistikk med varer

Publisert 17. september 2015Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB