366634
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
366634
statistikk
2020-05-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

3,2

milliarder kroner - handelsoverskuddet for varer i april 2020

Utenrikshandel med varer1
Milliarder kronerEndring i prosentMilliarder kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
April 2020Mars 2020 - April 2020April 2019 - April 2020April 2020April 2019 - April 2020
1Foreløpige tall er merket med *. Statistikk for handel med skip og oljeplattformer er spesielt utsatt for revisjoner etter første publisering av månedstallene, da informasjonen gjerne tilfaller SSB med et visst tidsetterslep. Se tabell 1-3 under for tidsserier som viser betydningen av handel med skip og oljeplattformer.
Eksport58,8-16,4-24,0284,6-12,7
Råolje13,6-12,8-35,477,0-5,4
Naturgass10,1-16,8-28,649,8-37,7
Naturlige gasskondensater0,37,944,72,152,0
Skip og oljeplattformer0,0-100,0-100,01,2-60,6
Fastlandseksport34,7-15,6-12,3154,5-3,5
Fisk7,8-16,4-9,535,66,1
 
Import55,5-19,5-10,8243,6-3,3
Skip og oljeplattformer0,0.-93,92,72,2
 
Handelsbalansen3,2154,8-78,541,0-44,6
Handelsbalansen fastland-20,825,55,2-86,53,1

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2015615 485588 519.8 71518 251
2016629 042609 376.19 666-
2017684 335661 447.12 67410 214
2018710 330707 163.3 168-
2019757 902750 361.7 541-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
April 201863 50763 03663 424471-
Mai 201863 24863 08659 553162-
Juni 201859 20359 00058 695203-
Juli 201854 72854 72357 1025-
August 201856 45256 43958 67813-
September 201859 31759 18657 900131-
Oktober 201865 55865 14562 375413-
November 201865 02665 02462 4341-
Desember 201853 31753 16956 754149-
Januar 201960 63959 72662 554913-
Februar 201962 23161 91966 852312-
Mars 201966 84266 25660 781586-
April 201962 23161 44162 061790-
Mai 201967 16767 00162 478167-
Juni 201960 01259 97660 12936-
Juli 201959 86059 32761 993533-
August 201959 90459 12661 464778-
September 201967 46567 11165 905354-
Oktober 201966 89765 71362 9741 184-
November 201963 05462 50260 046553-
Desember 201961 60060 26464 8021 337-
Januar 202060 74660 13162 522615-
Februar 202058 39556 40158 9571 994-
Mars 202068 99368 99362 822--
April 202055 50755 45956 07048-

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2015835 267826 330.403 973.5 6113 326
2016751 583739 078.386 536.12 506-
2017863 624849 329.418 165.14 295-
20181 000 272991 771.458 226.8 501-
2019914 652907 117.472 926.7 536-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
April 201880 39579 83279 41537 60736 866563-
Mai 201880 62779 04981 44138 15737 5901 578-
Juni 201879 84978 90484 37339 88138 166946-
Juli 201882 05381 55187 66934 64237 359502-
August 201887 09786 66090 38240 39141 446437-
September 201881 68980 22888 60236 18738 2441 461-
Oktober 201898 28198 18690 42043 01739 95595-
November 201886 96086 84381 78542 05239 261117-
Desember 201879 69679 66277 93635 66938 13634-
Januar 201986 77286 70478 96242 56541 61768-
Februar 201976 46276 25076 77637 45538 918212-
Mars 201985 33484 94178 33540 54938 013394-
April 201977 34475 01076 97939 54940 4382 334-
Mai 201976 02275 93678 66741 71540 94686-
Juni 201966 07965 12072 22036 98537 194959-
Juli 201966 77966 55370 45836 42438 461226-
August 201965 55665 52969 65537 14539 17027-
September 201966 19864 23170 34337 65439 1151 967-
Oktober 201976 57476 39470 58542 09838 705180-
November 201986 10185 70680 90341 83939 888395-
Desember 201985 43184 74280 74838 94840 010689-
Januar 202080 53880 45973 26040 70739 52479-
Februar 202075 05575 03273 41237 95938 95823-
Mars 202070 26869 18562 89541 11637 9881 083-
April 202058 75658 75660 88334 70235 724--

Tabell 3 
Handelsbalansen for varer. Millioner kroner

Handelsbalansen for varer. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2015219 782237 811-184 546
2016122 541129 701-222 841
2017179 289187 882-243 281
2018289 941284 608-248 936
2019156 750156 755-277 435
 
Månedstall (siste 25 måneder)
April 201816 88816 796-25 429
Mai 201817 37915 962-24 929
Juni 201820 64619 904-19 119
Juli 201827 32526 827-20 081
August 201830 64530 221-16 048
September 201822 37221 042-22 999
Oktober 201832 72333 041-22 128
November 201821 93521 819-22 973
Desember 201826 37826 493-17 500
Januar 201926 13426 978-17 160
Februar 201914 23114 331-24 464
Mars 201918 49318 685-25 706
April 201915 11213 569-21 893
Mai 20198 8558 936-25 285
Juni 20196 0675 144-22 991
Juli 20196 9207 226-22 904
August 20195 6526 403-21 981
September 2019-1 267-2 880-29 458
Oktober 20199 67710 681-23 615
November 201923 04623 204-20 663
Desember 201923 83124 479-21 315
Januar 202019 79220 328-19 424
Februar 202016 66018 631-18 442
Mars 20201 275192-27 877
April 20203 2493 296-20 757

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2015422 356.197 116.220 676.4 565
2016352 542.187 595.161 129.3 817
2017431 163.223 073.203 105.4 985
2018533 545.261 334.265 435.6 776
2019434 190.251 912.176 534.5 744
 
Månedstall (siste 25 måneder)
April 201842 22543 00521 95721 14719 58320 664686
Mai 201840 89243 68421 81021 90118 27721 004805
Juni 201839 02346 17321 37223 39917 65122 993-
Juli 201846 90950 14023 02423 91423 45926 218425
August 201846 26949 60423 20622 91322 06426 673999
September 201844 04150 09524 04324 99519 62925 217369
Oktober 201855 16950 39827 77227 89626 60423 680793
November 201844 79241 61318 07918 11125 58822 1351 125
Desember 201843 99339 73217 14415 56626 68122 253168
Januar 201944 13838 25820 90719 35723 23218 848-
Februar 201938 79438 02317 87318 80520 40619 061515
Mars 201944 39142 10521 49920 95222 21619 647676
April 201935 46136 31421 11520 48014 12714 949219
Mai 201934 22136 88519 74620 32413 83415 872641
Juni 201928 13533 56514 07215 56113 34317 405720
Juli 201930 13032 24618 73819 63710 55811 804834
August 201928 38530 59218 97119 0059 08210 959332
September 201926 57730 28019 70720 2716 2297 994641
Oktober 201934 29631 31920 28120 33913 61612 073399
November 201943 86740 58928 81628 78114 33312 413717
Desember 201945 79441 06330 18727 08315 55812 97549
Januar 202039 75234 43623 63421 79915 28912 351829
Februar 202037 07336 15724 04725 19612 32311 536704
Mars 202028 06926 52415 65015 07612 12510 759294
April 202024 05324 76313 64913 28310 08810 703317

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
April 2019April 2020April 2019 - April 2020Hittil i årApril 2019 - April 2020
April 2019April 2020
I alt62 23155 507-10,8251 943243 640-3,3
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)79048-93,92 6012 6572,2
Import utenom skip og oljeplattformer61 44155 459-9,7249 342240 984-3,4
 
0 Matvarer og levende dyr4 0654 4008,316 00017 4379,0
00 Levende dyr, utenom gruppe 033724-34,26862-8,6
01 Kjøtt og kjøttvarer135101-25,54374462,2
02 Meierivarer og egg1381487,248956715,9
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr343302-12,02 0082 1969,4
04 Korn og kornvarer5636037,22 3562 258-4,2
05 Grønnsaker og frukt1 2091 42217,64 4684 97911,5
06 Sukker, sukkervarer og honning124119-4,05125354,7
07 Kaffe, te, kakao, krydderier31235814,61 2471 48018,7
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)6476591,82 2642 4628,7
09 Forskjellige matvarer55666419,52 1522 45013,9
 
1 Drikkevarer og tobakk9581 15520,63 1733 75618,4
11 Drikkevarer6246514,42 1622 42212,1
12 Tobakk og tobakksvarer33450450,91 0111 33431,9
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer3 9214 70019,915 39016 8499,5
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå4535,5161810,9
22 Oljefrø og oljeholdige frukter230143-37,7765716-6,5
23 Rågummi162551,7445114,3
24 Tømmer, trelast og kork4705139,01 7951 702-5,2
25 Papirmasse og papiravfall303723,41441568,1
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd10118,8415226,1
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler29138632,61 2411 37310,6
28 Malmer og avfall av metall2 5353 17725,310 22911 54412,9
29 Animalske og vegetabilske råvarer33440220,41 1131 23911,2
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm3 9982 729-31,715 88313 705-13,7
32 Kull, koks og briketter269261-3,2897868-3,2
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter3 2072 409-24,912 16112 037-1,0
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte1 9741 710-13,47 8276 725-14,1
34 Gass, naturlig og tilvirket5435-35,4386335-13,2
342 Flytende propan og butan5225-51,6313243-22,5
35 Elektrisk strøm46724-94,92 439465-80,9
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks72588722,32 1632 55818,3
41 Dyrefett og -oljer336331-1,79519611,1
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert37353242,51 1501 52632,7
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet162453,4627113,5
 
5 Kjemiske produkter5 8976 75514,624 11926 2869,0
51 Organiske kjemiske produkter662603-9,02 9772 618-12,1
52 Uorganiske kjemiske produkter44253120,31 8142 01811,3
53 Farge- og garvestoffer3223447,01 2681 3375,5
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 6461 95118,56 5847 73517,5
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter63474617,72 5112 7599,9
56 Kunstgjødsel26734027,41 0871 1425,1
57 Plastråstoffer4214322,51 7621 757-0,3
58 Plast, halvfabrikata57771023,12 1692 39910,6
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt9261 09818,63 9484 52014,5
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 9328 87511,938 29336 312-5,2
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn3130-4,0161158-2,4
62 Varer av gummi, i.e.n.455443-2,81 8891 9704,3
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)6116557,22 6522 600-1,9
64 Papir, papp og varer derav611594-2,82 6112 7083,7
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer72381612,92 9263 0745,1
66 Varer av ikke-metalliske mineraler776714-8,03 2893 206-2,5
67 Jern og stål1 5252 08636,86 2518 14930,4
68 Metaller, unntatt jern og stål781669-14,33 2133 032-5,6
69 Varer av metaller, i.e.n.2 4182 86718,515 30111 415-25,4
 
7 Maskiner og transportmidler26 41518 955-28,2101 45992 363-9,0
71 Kraftmaskiner og -utstyr4 2091 738-58,711 5507 070-38,8
72 Maskiner for spesielle industrier2 7582 286-17,19 7409 8871,5
73 Metallbearbeidingsmaskiner144133-7,7646618-4,4
74 Andre industrimaskiner og -utstyr3 2853 022-8,013 20512 836-2,8
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 4091 5258,26 0096 1091,7
76 Telekommunikasjonsapparater1 8902 15714,18 3958 8555,5
77 Elektriske maskiner og apparater3 1683 4177,912 91213 9758,2
78 Kjøretøyer for veg7 5133 928-47,731 57025 169-20,3
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer4 0851 613-60,519 35014 346-25,9
79 Andre transportmidler2 039750-63,27 4337 8445,5
 
8 Forskjellige ferdigvarer8 2236 930-15,735 08833 871-3,5
81 Prefabrikerte bygninger678574-15,33 1752 846-10,4
82 Møbler og deler1 4071 257-10,75 8395 519-5,5
83 Reiseeffekter, vesker og liknende14388-38,9615569-7,5
84 Klær og tilbehør til klær1 4891 172-21,37 1036 577-7,4
85 Fottøy442283-36,02 1511 776-17,4
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 6051 252-22,06 0226 1091,4
88 Fotografiske og optiske artikler, ur259185-28,71 069987-7,7
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 1992 119-3,69 1139 4884,1
 
9 Andre varer og transaksjoner9812124,537550334,3
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.0-.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art4310-75,712791-28,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler17582,0316486,1
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)5410594,924539661,6

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
April 2019April 2020April 2019 - April 2020Hittil i årApril 2019 - April 2020
April 2019April 2020
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt77 34458 756-24,0325 912284 616-12,7
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)21 11513 649-35,481 39476 980-5,4
Naturgass (SITC 343)14 12710 088-28,679 98149 824-37,7
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)21931744,71 4102 14352,0
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)2 334--100,03 0081 185-60,6
Fastlandseksport39 54934 702-12,3160 119154 484-3,5
 
0 Matvarer og levende dyr9 2458 497-8,136 00138 1055,8
00 Levende dyr, utenom gruppe 033682,5173070,5
01 Kjøtt og kjøttvarer22235,2859917,0
02 Meierivarer og egg6349-22,9285244-14,3
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr8 6037 787-9,533 53535 5656,1
04 Korn og kornvarer374934,31781875,1
05 Grønnsaker og frukt141618,457615,8
06 Sukker, sukkervarer og honning72-66,82215-30,6
07 Kaffe, te, kakao, krydderier2922-24,714816511,6
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)31334811,21 0901 1253,2
09 Forskjellige matvarer15419425,95846145,2
 
1 Drikkevarer og tobakk9181-10,630242942,0
11 Drikkevarer9179-13,230042240,4
12 Tobakk og tobakksvarer0221 527,327291,3
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 5991 6674,26 4866 9236,7
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå4119-53,0356222-37,6
22 Oljefrø og oljeholdige frukter11-15,22331,6
23 Rågummi4532,51613-19,5
24 Tømmer, trelast og kork335335-0,21 4301 412-1,3
25 Papirmasse og papiravfall24026410,19441 0137,3
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2213-42,78373-12,2
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler382338-11,51 4651 4891,7
28 Malmer og avfall av metall54766221,02 0642 57724,8
29 Animalske og vegetabilske råvarer28319,6127123-3,4
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm43 58027 170-37,7190 194150 013-21,1
32 Kull, koks og briketter00120,2363-92,6
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter27 14015 997-41,1101 65993 609-7,9
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte5 7361 987-65,418 59614 349-22,8
34 Gass, naturlig og tilvirket16 19611 055-31,787 16455 738-36,1
342 Flytende propan og butan1 823808-55,76 3215 421-14,2
35 Elektrisk strøm244118-51,71 335663-50,3
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks19137194,18621 10428,1
41 Dyrefett og -oljer87228161,040961951,3
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert2454120,6180178-1,1
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet809012,727330712,5
 
5 Kjemiske produkter4 7245 37013,720 40721 3054,4
51 Organiske kjemiske produkter1 2381 3529,25 5286 21512,4
52 Uorganiske kjemiske produkter69283921,32 7353 03711,0
53 Farge- og garvestoffer15122347,366274312,3
54 Medisiner, farmasøytiske produkter41165358,82 2242 67420,2
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter12818242,157768118,1
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer4835003,52 0312 019-0,6
58 Plast, halvfabrikata9911516,44534897,9
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 5211 506-1,06 1975 448-12,1
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 2447 7787,429 26229 8311,9
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn52-55,925264,6
62 Varer av gummi, i.e.n.61655,921931644,1
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)13416522,660069716,1
64 Papir, papp og varer derav472411-13,01 9351 718-11,2
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer12116132,656764112,9
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1471502,0614577-6,0
67 Jern og stål1 5531 270-18,25 3274 624-13,2
68 Metaller, unntatt jern og stål4 1224 74415,117 21618 2716,1
69 Varer av metaller, i.e.n.62981128,92 7602 9627,3
 
7 Maskiner og transportmidler8 7495 955-31,933 85227 810-17,8
71 Kraftmaskiner og -utstyr724596-17,63 8332 614-31,8
72 Maskiner for spesielle industrier83996114,53 7233 8774,1
73 Metallbearbeidingsmaskiner4933-32,12002094,5
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 2231 60631,35 7596 0394,9
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr275213-22,41 029964-6,3
76 Telekommunikasjonsapparater53462316,61 9832 40821,4
77 Elektriske maskiner og apparater1 2481 188-4,76 6725 199-22,1
78 Kjøretøyer for veg762429-43,73 1592 712-14,2
79 Andre transportmidler3 096305-90,27 4923 788-49,4
 
8 Forskjellige ferdigvarer1 8661 751-6,28 2948 6634,5
81 Prefabrikerte bygninger10299-2,34684914,8
82 Møbler og deler193142-26,5966955-1,1
83 Reiseeffekter, vesker og liknende188-54,75433-39,5
84 Klær og tilbehør til klær6341-33,8290231-20,5
85 Fottøy187-58,77843-45,3
87 Vitenskapelige og tekniske instrument878875-0,33 8653 9281,6
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2313-45,68983-6,0
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.572565-1,22 4832 89916,8
 
9 Andre varer og transaksjoner54117114,625343371,6
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art00131,10180,9
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler00-14,410-63,3
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)54116114,725243371,9

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
April 2019April 2020April 2019April 2020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt251 943243 640-3,3325 912284 616-12,7
 
Handelsområder
Norden53 12747 680-10,341 38043 6305,4
EFTA3 3643 066-8,92 5172 6686,0
EU1154 800139 163-10,1264 686177 179-33,1
OECD159 316153 063-3,9268 865216 982-19,3
Utviklingsland44 45248 6479,427 15242 15955,3
MUL - minst utviklede land1 8191 397-23,27758033,6
 
Verdensdeler og land
Europa168 029161 295-4,0271 559219 983-19,0
Belgia3 7154 0007,715 36512 074-21,4
Danmark17 03014 093-17,214 62510 953-25,1
Estland2 1101 796-14,948161227,2
Finland5 8425 800-0,73 7053 086-16,7
Frankrike7 6877 7781,220 50415 217-25,8
Hellas397260-34,55761 01275,7
Irland1 6071 6210,92 3892 233-6,5
Island671548-18,31 4831 5977,7
Italia7 3027 014-3,94 3413 620-16,6
Litauen2 9633 33512,61 6932 57852,3
Nederland9 2308 265-10,533 65828 479-15,4
Polen10 0618 807-12,57 9456 680-15,9
Portugal1 0621 034-2,61 8572 14915,7
Romania1 1691 84657,93533674,0
Russland6 1294 749-22,587197111,5
Slovakia1 1111 1140,3171119-30,4
Spania5 5076 29114,27 2124 605-36,1
Storbritannia12 82013 9959,271 36551 460-27,9
Sveits2 6732 498-6,51 0321 0703,7
Sverige29 22826 960-7,821 41127 75929,6
Tsjekkia2 6232 92411,57207352,1
Tyrkia2 8732 9542,82 4283 89660,5
Tyskland26 87226 809-0,254 10235 338-34,7
Ungarn9671 18622,62432482,1
Østerrike3 1862 111-33,71 012950-6,1
Andre land i Europa3 1943 5079,82 0172 1757,8
 
Asia49 19846 801-4,925 85141 51460,6
Hong Kong292288-1,4716536-25,1
India1 7131 8487,98671 04120,1
Japan4 5496 00231,93 6582 826-22,7
Kina23 52124 4764,17 48123 361212,3
Malaysia1 1421 067-6,662481831,1
Singapore1 0671 47938,62 5481 976-22,4
Sør-Korea9 0843 449-62,03 0244 62152,8
Taiwan1 6281 6441,0826825-0,1
Thailand1 1051 1201,41 0151 0877,1
Vietnam2 0332 41018,560167913,0
Andre land i Asia3 0643 018-1,54 4913 744-16,6
 
Nord- og Mellom-Amerika25 81724 284-5,916 39014 453-11,8
Canada4 7126 62640,62 0962 1814,1
USA19 37416 261-16,113 38510 769-19,5
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika1 7311 397-19,39091 503-66,7
 
Sør-Amerika4 6966 45837,52 0762 061-0,7
Brasil2 9604 66557,61 3791 3981,4
Chile42246810,9390309-20,8
Peru546371-32,12157171,4
Andre land i Sør-Amerika76895424,22862973,8
 
Afrika3 2964 40633,79 3555 930-36,6
Angola24912-95,266516681,8
Botswana5118-64,7--.
Sør-Afrika1 026692-32,6643343-46,7
Andre land i Afrika1 9703 68487,08 6465 071-41,3
 
Oseania907397-56,2680675-0,7
Australia800260-67,550258015,5
New Zealand10513528,611575-34,8
Andre land i Oseania220,06320-68,3

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
April 2019April 2020April 2019April 2020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt249 342240 984-3,4160 119154 484-3,5
 
Handelsområder
Norden52 52947 666-9,330 27328 495-5,9
EFTA3 3573 057-8,92 5172 6686,0
EU1154 285139 095-9,8103 20492 170-10,7
OECD158 173152 211-3,8107 383105 094-2,1
Utviklingsland43 81447 9149,426 57824 709-7,0
MUL - minst utviklede land1 8191 397-23,2775774-0,1
 
Verdensdeler og land
Europa166 786160 443-3,8110 056108 014-1,9
Belgia3 7154 0007,75 4074 981-7,9
Danmark16 53814 087-14,810 8489 893-8,8
Estland2 1101 796-14,948161227,2
Finland5 8425 800-0,72 5182 6033,4
Frankrike7 6877 7681,15 5194 998-9,4
Hellas397260-34,54061 012149,3
Irland1 6071 577-1,91 7811 9117,3
Island664539-18,81 4831 5977,7
Italia7 2827 014-3,73 1482 814-10,6
Litauen2 9583 32612,41 6211 7487,8
Nederland9 2308 265-10,515 55715 8501,9
Polen10 0618 807-12,56 2826 6215,4
Portugal1 0621 034-2,61 5431 87221,3
Romania1 1691 84657,93533674,0
Russland6 1294 749-22,58498955,4
Slovakia1 1111 1140,3171119-30,4
Spania5 5076 29114,24 3683 978-8,9
Storbritannia12 82013 9538,813 94714 0510,7
Sveits2 6732 498-6,51 0321 0703,7
Sverige29 22826 960-7,815 26814 172-7,2
Tsjekkia2 6232 92411,57207352,1
Tyrkia2 2532 221-1,42 4281 755-27,7
Tyskland26 87226 809-0,211 05410 989-0,6
Ungarn9671 18622,62432482,1
Østerrike3 1862 111-33,71 012950-6,1
Andre land i Europa3 0953 50813,32 0172 1737,7
 
Asia47 84044 996-5,925 26525 5791,2
Hong Kong292288-1,4612536-12,4
India1 7131 8487,98671 04120,1
Japan4 5496 00231,93 6582 826-22,7
Kina23 50324 4764,17 4448 39212,7
Malaysia1 1421 067-6,662481831,1
Singapore1 067944-11,52 4701 976-20,0
Sør-Korea7 7442 180-71,83 0223 82026,4
Taiwan1 6281 6441,0826825-0,1
Thailand1 1051 1201,41 0151 0877,1
Vietnam2 0332 41018,560167913,0
Andre land i Asia3 0643 017-1,54 1263 579-13,3
 
Nord- og Mellom-Amerika25 81724 284-5,913 33212 400-7,0
Canada4 7126 62640,61 375910-33,8
USA19 37416 261-16,111 04710 328-6,5
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika1 7311 397-19,39101 16227,7
 
Sør-Amerika4 6966 45837,51 8942 0618,8
Brasil2 9604 66557,61 3051 3987,1
Chile42246810,92823099,6
Peru546371-32,12157171,4
Andre land i Sør-Amerika76895424,22862973,8
 
Afrika3 2964 40633,78 9375 755-35,6
Angola24912-95,266505665,2
Botswana5118-64,7--.
Sør-Afrika1 026692-32,6281197-29,9
Andre land i Afrika1 9703 68487,08 5905 053-41,2
 
Oseania907397-56,26356756,3
Australia800260-67,550258015,5
New Zealand10513528,611575-34,8
Andre land i Oseania220,0182011,1

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
April 2020
Total importMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritania fra Februar 2020.
I alt243 64017 4373 75616 84913 7052 55826 28636 31292 36333 871503
 
EU (inkl. Norden)1139 16310 7583 3146 0816 9921 04418 04823 77952 10116 553492
Norden47 6803 4951 0093 1544 5816045 2759 03514 1675 906455
Utviklingsland48 6473 798614 1153 0544171 5075 05118 77611 8653
Russland4 74941575161 4975864821 13554571
India1 848276128114015031974420
Japan6 00245310102262 7252 6373560
Kina24 476348081155542 93913 3967 1530
Singapore1 4795010069551 1621870
Sør-Korea3 449120842961283 0271720
USA16 261387911061 5972822 9849987 3292 4862
Canada6 6269065 727318116654501500
Brasil4 6651 05912 61873303580109283
Sør-Afrika692255152030053417550

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
April 2020
Total eksportMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritannia fra Februar 2020.
I alt284 61638 1054296 923150 0131 10421 30529 83127 8108 663433
 
EU (inkl. Norden)1177 17923 1171935 44297 20556310 72221 01614 8574 01351
Norden43 6306 1891331 74620 1163043 0525 7474 5631 7718
Utviklingsland42 1595 407980721 8591565 8772 1234 5001 4210
Russland9711070341290305388430
India1 041100171223032022867230
Japan2 8261 4301351121397355433620
Kina23 3611 454435615 53253 2526511 7793280
Singapore1 9762132053811061207202760
Sør-Korea4 6211 0901291 086101931 0768382970
USA10 7692 5891661656342371 7151 4112 6261 2260
Canada2 181275411 2715101239218670
Brasil1 398315141022582544271000
Sør-Afrika3437702147143949150

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
April 2019April 2020April 2019 - April 2020Hittil i årApril 2019 - April 2020
April 2019April 2020
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet39 54934 702-12,3160 119154 484-3,5
 
Produksjonsfylke
Viken.2 780..11 921.
Østfold (-2019)1 202--100,05 895--100,0
Akershus (-2019)591--100,03 378--100,0
Telemark (-2019)2 045-62,38 101--100,0
Oslo55077040,02 4203 16630,8
Innlandet.595..3 547.
Hedmark (-2019)428--100,01 701--100,0
Oppland (-2019)670--100,02 619--100,0
Vestfold og Telemark.3 502..14 690.
Vestfold (-2019)2 246--100,08 016--100,0
Telemark (-2019)2 045--100,08 101--100,0
Agder.3 347..14 657.
Aust-Agder (-2019)271--100,01 090--100,0
Vest-Agder (-2019)2 846--100,011 546--100,0
Rogaland3 7242 893-22,314 61914 065-3,8
Vestland.5 419..26 084.
Hordaland (-2019)7 631--100,025 861--100,0
Sogn og Fjordane (-2019)942--100,04 680--100,0
Møre og Romsdal2 9423 54820,615 68315 438-1,6
Trøndelag - Trööndelage2 1452 46615,08 4419 81016,2
Sør-Trøndelag (-2017)......
Nord-Trøndelag (-2017)......
Nordland2 8802 466-14,49 9709 868-1,0
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku.1 306..6 504.
Troms - Romsa (-2019)968--100,03 757--100,0
Finnmark - Finnmárku (-2019)693--100,02 738--100,0
Svalbard00.350-100,0
Jan Mayen--.--.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 133859-24,25 4854 678-14,7
Reeksport av varer produsert i utlandet4 0263 640-9,617 20515 853-7,9
Uoppgitt fylke6931 11160,33 0034 20540,0

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
April 2020
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer, tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet34 7028 5787 7872 0383 11720 970
 
Produksjonsfylke1
Viken2 780196430012 283
Oslo770431300696
Innlandet5951221241458
Vestfold og Telemark3 502220844942 901
Agder3 347933303 305
Rogaland2 8933923153007181 482
Vestland5 4191 5361 4242821 7271 875
Møre og Romsdal3 5481 7161 56916511 666
Trøndelag - Trööndelage2 4661 6251 608129-712
Nordland2 4661 2581 218247-962
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 3061 1741 168322872
Svalbard00----
Jan Mayen------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker85942036524111880
Reeksport av varer produsert i utlandet3 640611134283 517
Uoppgitt fylke1 11111398360961

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2019. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Hyppighet og Aktualitet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Analyser, artikler og publikasjoner

Fortsatt svakt handelsoverskudd i april

Fortsatt svakt handelsoverskudd i april

Publisert 15. mai 2020

Vareeksporten i april 2020 utgjorde 58,8 milliarder kroner, en nedgang på 24 prosent i forhold til samme måned i fjor. Olje- og gasseksporten falt kraftig i verdi. Det var også nedgang i fastlandseksporten.

Les artikkelen
Ukentlig statistikk over eksport og import

Ukentlig statistikk over eksport og import

Publisert 25. mars 2020

Norsk og internasjonal økonomi er i en svært spesiell situasjon. For å imøtekomme behovet for aktuell informasjon vil SSB i tiden framover publisere ukentlig statistikk over utenrikshandel med varer. I uke 11 var det ingen tydelige effekter av koronaviruset å spore i tallene.

Les artikkelen
Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Publisert 17. februar 2020

Varefortegnelsen er i samsvar med varespesifikasjonene i tolltariffen. Denne bygger igjen på den internasjonale statistikk- og tollnomenklatur, Det harmoniserte system (HS). Det er under utformingen av varefortegnelsen også tatt omsyn til FNs Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 4).

Les artikkelen
Norges varehandel med utlandet

Norges varehandel med utlandet

Publisert 15. november 2019

Hvilke land importerer vi mest fra og hva slags varer er det snakk om? Og hvor eksporterer vi mest – og hva? Denne interaktive visualiseringen gir deg svaret.  

Les artikkelen
Norges handel med Storbritannia før brexit

Brexit: Norges handel med Storbritannia

Publisert 11. mars 2019

Storbritannia er både vårt største eksportmarked for varer og tjenester og et av landene vi importerer mest fra. Hvilken rolle spiller det at britene nå er ute av EU? 

Les artikkelen
Metalleksport i tollmurenes tid

Metalleksport i tollmurenes tid

Publisert 1. mars 2019

Handelskrig mellom USA, Kina og EU har foreløpig liten synlig virkning for norsk metallindustri. Én årsak er at en stor del av norsk metalleksport til USA skjer indirekte, i form av industriprodukter fremstilt i EU.

Les artikkelen
Olje- og gass til Europa sikrer Norges handelsoverskudd

Olje- og gass til Europa sikrer Norges handelsoverskudd

Publisert 6. februar 2019

Handelsoverskuddet med Europa endte på 369 milliarder i 2018, det største siden 2014. Men det er utelukkende på grunn av eksporten av olje og gass.

Les artikkelen

Finn fram i utenrikshandelsstatistikk med varer

Publisert 17. september 2015Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB