366756
/utenriksokonomi/statistikker/muh/aar
366756
statistikk
2019-01-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

999,8

milliarder kroner – eksporten i 2018

Utenrikshandel med varer
Milliarder kronerAndel i prosentEndring i prosent
201820182017 - 2018
Import711,8100,04,0
Skip og oljeplattformer2,60,4-88,3
 
Eksport999,8100,016,2
Råolje264,026,418,3
Naturgass263,826,429,9
Naturlige gasskondensater6,50,730,4
Skip og oljeplattformer7,90,8-28,1
Fastlandseksport457,645,89,3
 
Handelsbalansen288,0.63,5
Handelsbalansen fastland-251,7.-3,2

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import og eksport av varer, etter anvendelsesområde (BEC)

Import og eksport av varer, etter anvendelsesområde (BEC)
2018
ImportEksport
Millioner kronerAndel i prosentMillioner kronerAndel i prosent
1Tallene viser proviant og forbruksartikler til norsk del av kontinentalsokkelen og til utenlandske skip og fly. På grunn av stort varespekter med små verdier, er det opprettet egne samlevarenumre for publisering.
I alt711 833100,0999 802100,0
 
Investeringsvarer144 00220,247 1884,7
Transportmidler ekskl. personbiler34 7834,911 5631,2
Andre investeringsvarer, utenom skip og plattformer109 21915,335 6243,6
Vareinnsats234 60933,0186 86518,7
Matvarer12 3081,72 7030,3
Deler til maskiner og transportmidler68 8209,738 7683,9
Annen vareinnsats153 48121,6145 39414,5
Byggevarer85 16312,026 7032,7
Energivarer43 1956,1621 54662,2
Bensin, diesel og lette fyringsoljer11 0561,639 2193,9
Råolje og øvrige brenselsstoffer28 6404,0574 44757,5
Elektrisk strøm3 4990,57 8800,8
Konsumvarer153 86121,6117 15011,7
Varige konsumvarer29 6044,24 0700,4
Herav transportmidler ekskl. personbiler6 0510,94990,0
Mindre varige konsumvarer41 8155,92 9270,3
Ikke-varige konsumvarer82 44211,6110 15311,0
Herav matvarer41 2805,8100 83810,1
Personbiler50 5527,13390,0
Uklassifiserte varer14520,1110,0

Tabell 2 
Import og eksport av varer, etter produktgruppe (CPA)

Import og eksport av varer, etter produktgruppe (CPA)
2018
ImportEksport
Millioner kronerAndel i prosentMillioner kronerAndel i prosent
1Disse tallene omfatter i all hovedsak handel med eldre skip , fly og oljeplattformer.
I alt711 833100,0999 802100,0
 
Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske18 5442,663 1106,3
01 Produkter fra jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell16 4842,35330,1
02 Produkter fra skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk5290,11 9600,2
03 Fisk og andre fiskeprodukter, akvakulturprodukter, tjenester tilknyttet fiske og fangst1 5310,260 6166,1
 
Bergverksdrift og utvinning24 2743,4533 05853,3
05 Steinkull og brunkull1 1210,200,0
06 Råolje og naturgass13 6851,9527 80252,8
07 Metallholdig malm6 2500,91 1860,1
08 Bryting og bergverksdrift ellers3 2180,54 0700,4
 
Bearbeidede varer656 96292,3386 13138,6
10 Næringsmidler42 9986,045 7014,6
11 Drikkevarer6 8131,09980,1
12 Tobakksvarer3 3770,5120,0
13 Tekstiler8 3001,21 5430,2
14 Klær20 6482,91 0830,1
15 Lær og lærvarer7 9401,13340,0
16 Trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler14 6162,13 5210,4
17 Papir og papirvarer9 0021,38 0210,8
18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak220,010,0
19 Koks og raffinerte petroleumsprodukter27 9253,986 0918,6
20 Kjemikalier og kjemiske produkter44 0046,241 6554,2
21 Farmasøytiske råvarer og preparater20 1792,816 0711,6
22 Gummi- og plastprodukter22 4323,24 2010,4
23 Andre ikke-metallholdige mineralprodukter10 8711,52 8150,3
24 Metaller51 3957,269 6857,0
25 Metallvarer, unntatt maskiner og utstyr40 8995,78 7000,9
26 Datamaskiner og elektroniske og optiske produkter63 0338,919 9562,0
27 Elektrisk utstyr39 3055,514 6671,5
28 Maskiner og utstyr ikke nevnt annet sted74 49310,532 1513,2
29 Motorvogner og tilhengere77 74910,97 7190,8
30 Andre transportmidler38 6225,416 5841,7
31 Møbler14 9512,12 3210,2
32 Annen industriproduksjon17 3892,42 3000,2
 
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning3 4990,57 8800,8
35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning3 4990,57 8800,8
 
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet3 7110,55 6040,6
37 Oppsamling og behandling av avløpsvann, slam fra renseanlegg00,0-0,0
38 Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall3 7100,55 6040,6
 
Informasjon og kommunikasjon4 2460,67980,1
58 Forlagsvirksomhet4 0780,67790,1
59 Film-, video- og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk- og lydopptak1680,0200,0
 
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting40,000,0
71 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse10,000,0
74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet30,000,0
 
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter5940,13590,0
90 Kunstnerisk virksomhet og underholdning4750,13300,0
91 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet1190,0290,0
 
Annen tjenesteyting-0,0-0,0
96 Annen personlig tjenesteyting-0,0-0,0
 
Ufordelt produktgruppe1-0,02 8610,3
00 Uoppgitt-0,02 8610,3

Tabell 3 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner
ImportEksportHandelsbalansen
201720182017201820172018
I alt684 585711 833860 692999 802176 107287 968
 
Handelsområder
Norden134 146144 471114 661136 171-19 485-8 300
EFTA10 87810 4887 7208 455-3 158-2 032
EU402 391433 817695 397819 597293 006385 780
OECD529 604542 675769 989904 746240 385362 071
Utviklingsland126 167130 88362 45069 591-63 717-61 292
MUL - minst utviklede land3 9994 2933 3165 122-683829
 
Verdensdeler og land
Europa435 452470 146716 001839 412280 549369 266
Belgia10 49911 09740 68751 99630 18740 898
Danmark37 10138 84439 79646 7012 6967 858
Estland5 4145 8221 5571 665-3 857-4 157
Finland14 90716 32313 32016 426-1 588103
Frankrike20 87123 08554 73265 51633 86142 431
Hellas6848041 1021 001419197
Irland5 8304 9239 85210 5264 0225 602
Island2 9062 4674 5185 4931 6113 027
Italia20 88222 67611 34113 352-9 541-9 323
Litauen7 4168 5346 2046 303-1 212-2 231
Nederland26 23325 98083 336106 82457 10380 845
Polen23 01424 27019 07222 706-3 942-1 564
Portugal2 4812 6064 9815 4352 5002 830
Romania2 4334 001948888-1 485-3 112
Russland12 62416 7572 1862 485-10 438-14 272
Slovakia3 3453 712312479-3 033-3 233
Spania13 57314 52419 50917 7775 9363 253
Storbritannia32 43638 489190 654215 351158 217176 862
Sveits7 9117 9613 1902 961-4 720-5 000
Sverige78 43085 96756 06966 806-22 361-19 161
Tsjekkia7 2918 2601 9972 051-5 294-6 209
Tyrkia7 0646 2956 8895 942-174-353
Tyskland75 74077 503133 773159 88958 03382 386
Ungarn2 7402 9788841 120-1 857-1 858
Østerrike5 0606 3972 1472 219-2 913-4 178
Andre land i Europa8 5679 8716 9457 500-1 622-2 371
 
Asia161 478134 99671 51072 054-89 968-62 942
Hong Kong9731 1211 5931 808620687
India3 9374 5382 4792 367-1 457-2 171
Japan14 10513 26710 05811 823-4 047-1 444
Kina67 22971 31617 09720 753-50 132-50 564
Malaysia3 4603 5622 1341 563-1 326-1 999
Singapore2 8863 3319 6264 8736 7401 542
Sør-Korea46 24117 3838 29311 205-37 948-6 178
Taiwan4 1744 1701 6961 850-2 478-2 320
Thailand5 8453 4252 5862 333-3 259-1 093
Vietnam4 3584 8113 0311 694-1 327-3 117
Andre land i Asia8 2708 07212 91711 7854 6473 713
 
Nord- og Mellom-Amerika63 32379 48652 94558 557-10 378-20 930
Canada13 34416 8849 8788 014-3 466-8 870
USA46 26757 68038 74946 357-7 518-11 323
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika3 7124 9224 3184 186606-736
 
Sør-Amerika14 34416 7065 7866 999-8 557-9 707
Brasil9 74511 6394 1823 803-5 563-7 835
Chile9589816361 282-322302
Peru1 5251 813109142-1 416-1 671
Andre land i Sør-Amerika2 1162 2738591 772-1 256-503
 
Afrika8 4378 38512 55219 1244 11510 739
Angola2541481 3671 3421 1121 194
Botswana172181-0-172-181
Sør-Afrika2 3512 8866961 330-1 655-1 556
Andre land i Afrika5 6605 17010 48916 4524 83011 282
 
Oseania1 5512 1151 8973 6563451 541
Australia1 1551 7651 6042 393450628
New Zealand3933442461 013-146670
Andre land i Oseania364725044244

Tabell 4 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportHandelsbalansen
201720182017201820172018
I alt662 504709 248418 543457 570-243 961-251 678
 
Handelsområder
Norden133 228144 40579 92390 543-53 305-53 862
EFTA10 01010 4747 6608 455-2 350-2 019
EU399 035433 448272 565303 562-126 470-129 886
OECD509 379541 090334 912373 340-174 467-167 750
Utviklingsland123 694129 71759 74964 013-63 945-65 704
MUL - minst utviklede land3 9994 1683 1895 115-810946
 
Verdensdeler og land
Europa429 780469 339291 954323 886-137 825-145 453
Belgia10 49911 09714 81517 5634 3166 466
Danmark37 09538 83224 30629 844-12 789-8 988
Estland5 4145 8221 5571 665-3 857-4 157
Finland14 87416 2957 5537 933-7 322-8 362
Frankrike20 87123 08514 42615 495-6 445-7 590
Hellas6848041 053997369193
Irland5 7994 9234 0054 205-1 793-718
Island2 0382 4534 4575 4932 4193 040
Italia18 56722 6768 7849 272-9 784-13 404
Litauen7 4148 5324 0834 316-3 331-4 216
Nederland26 14725 94341 05053 82914 90327 886
Polen22 94524 27017 65218 632-5 293-5 638
Portugal2 4812 6064 8914 5342 4101 928
Romania2 4334 001948888-1 485-3 112
Russland12 62416 7572 1302 346-10 495-14 411
Slovakia3 3453 712312479-3 033-3 233
Spania13 55614 52410 48611 556-3 070-2 968
Storbritannia32 31738 24834 84836 5522 531-1 695
Sveits7 9117 9613 1902 961-4 720-5 000
Sverige78 42085 95542 88446 586-35 536-39 370
Tsjekkia7 2918 2601 9972 051-5 294-6 209
Tyrkia5 6155 8725 9395 536324-336
Tyskland75 07277 46531 37731 233-43 695-46 232
Ungarn2 7402 9788841 120-1 857-1 858
Østerrike5 0606 3972 1472 219-2 913-4 178
Andre land i Europa8 5689 8716 1806 581-2 388-3 290
 
Asia145 454133 38169 01464 626-76 440-68 755
Hong Kong9738681 5931 765620897
India3 9374 5382 1142 367-1 822-2 171
Japan13 58213 26710 05811 360-3 523-1 906
Kina66 90270 73617 02218 692-49 881-52 044
Malaysia3 4603 5622 1341 563-1 326-1 999
Singapore2 1923 3318 6274 7756 4351 444
Sør-Korea32 20916 6017 7817 602-24 428-8 999
Taiwan4 1744 1701 6961 688-2 478-2 482
Thailand5 8453 4252 4602 130-3 385-1 295
Vietnam3 9334 8113 0311 694-902-3 117
Andre land i Asia8 2478 07212 49810 9904 2512 918
 
Nord- og Mellom-Amerika62 96079 48637 73643 262-25 224-36 225
Canada13 34416 8844 3703 967-8 973-12 917
USA46 26757 68030 79536 220-15 472-21 460
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika3 3494 9222 5713 075-778-1 847
 
Sør-Amerika14 34416 7065 7865 396-8 557-11 309
Brasil9 74511 6394 1823 619-5 563-8 019
Chile958981636722-322-259
Peru1 5251 813109142-1 416-1 671
Andre land i Nord- og Sør-Amerika2 1162 273859913-1 256-1 360
 
Afrika8 4178 22112 17817 6143 7629 393
Angola2541481 3671 3421 1121 194
Botswana172181-0-172-181
Sør-Afrika2 3512 848696802-1 655-2 046
Andre land i Afrika5 6405 04410 115-5 4364 47710 426
 
Oseania1 5502 1151 8742 786325671
Australia1 1551 7651 6042 393450628
New Zealand393344246340-146-4
Andre land i Oseania2624532247

Tabell 5 
Import av varer, største handelspartnere

Import av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2016201720182018
Rettet 15. januar 2019 kl 15.45
I alt629 042684 585711 833100,0
 
Sverige72 63078 43085 96712,1
Tyskland72 82475 74077 50310,9
Kina67 13067 22971 31610,0
USA38 97346 26757 6808,1
Danmark34 01037 10138 8445,5
Storbritannia30 79632 43638 4895,4
Nederland24 36326 23325 9803,6
Polen21 47323 01424 2703,4
Frankrike20 01920 87123 0853,2
Italia18 27920 88222 6763,2
Sør-Korea27 13146 24117 3832,4
Canada10 87013 34416 8842,4
Russland9 75512 62416 7572,4
Finland14 66714 90716 3232,3
Spania13 82913 57314 5242,0

Tabell 6 
Eksport av varer, største handelspartnere

Eksport av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2016201720182018
I alt751 583860 692999 802100,0
 
Storbritannia155 448190 654215 35121,5
Tyskland106 695133 773159 88916,0
Nederland79 88383 336106 82410,7
Sverige48 25256 06966 8066,7
Frankrike50 45554 73265 5166,6
Belgia32 70640 68751 9965,2
Danmark29 93639 79646 7014,7
USA31 33638 74946 3574,6
Polen17 39919 07222 7062,3
Kina19 76017 09720 7532,1
Spania13 70319 50917 7771,8
Finland9 96213 32016 4261,6
Italia9 85011 34113 3521,3
Japan10 25510 05811 8231,2
Sør-Korea10 7588 29311 2051,1

Tabell 7 
Fastlandseksport av varer, største handelspartnere

Fastlandseksport av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2016201720182018
I alt386 536418 543457 570100,0
 
Nederland34 33541 05053 82911,8
Sverige37 31642 88446 58610,2
Storbritannia29 68634 84836 5528,0
USA25 97230 79536 2207,9
Tyskland29 58431 37731 2336,8
Danmark22 20524 30629 8446,5
Kina18 76617 02218 6924,1
Polen17 15317 65218 6324,1
Belgia11 97314 81517 5633,8
Frankrike16 06714 42615 4953,4
Spania9 67010 48611 5562,5
Japan10 25510 05811 3602,5
Italia8 5108 7849 2722,0
Finland7 3967 5537 9331,7
Sør-Korea10 3667 7817 6021,7

Tabell 8 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
2016201720182017 - 2018
I alt629 042684 585711 8334,0
 
0 Matvarer og levende dyr43 20943 37946 1436,4
00 Levende dyr, utenom gruppe 03175232201-13,4
01 Kjøtt og kjøttvarer1 7241 4911 407-5,7
02 Meierivarer og egg1 2321 2511 39711,7
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr4 5314 4064 86810,5
04 Korn og kornvarer5 2325 2106 08916,9
05 Grønnsaker og frukt11 95112 07312 5353,8
06 Sukker, sukkervarer og honning1 7121 6971 497-11,8
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3 9904 1033 701-9,8
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)6 7436 9607 76011,5
09 Forskjellige matvarer5 9195 9586 68812,3
 
1 Drikkevarer og tobakk8 9429 62110 0084,0
11 Drikkevarer5 9236 1946 6307,1
12 Tobakk og tobakksvarer3 0183 4273 377-1,5
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer31 70637 61446 10322,6
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå25162237,8
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1 9092 0021 887-5,7
23 Rågummi12413115316,4
24 Tømmer, trelast og kork4 5124 7254 8763,2
25 Papirmasse og papiravfall554524503-3,9
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1111191212,2
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3 0872 9803 48817,0
28 Malmer og avfall av metall18 55724 11331 93432,4
29 Animalske og vegetabilske råvarer2 8273 0053 1193,8
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm23 10832 75946 36141,5
32 Kull, koks og briketter1 6682 1082 40414,0
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter18 96227 96639 12339,9
34 Gass, naturlig og tilvirket1 0129641 33538,4
35 Elektrisk strøm1 4661 7213 499103,4
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks7 1307 1237 2451,7
41 Dyrefett og -oljer3 3362 7713 14313,4
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert3 5914 1213 854-6,5
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet2032312487,4
 
5 Kjemiske produkter62 75869 13372 3724,7
51 Organiske kjemiske produkter8 3188 8489 6739,3
52 Uorganiske kjemiske produkter4 6845 3195 5845,0
53 Farge- og garvestoffer3 3383 5283 7847,3
54 Medisiner, farmasøytiske produkter16 01618 88219 6724,2
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter7 2807 6238 1687,2
56 Kunstgjødsel2 7702 5283 06521,3
57 Plastråstoffer4 5884 8505 0293,7
58 Plast, halvfabrikata5 6135 7816 2668,4
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt10 15211 77411 129-5,5
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale105 248117 790107 051-9,1
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn567569536-5,8
62 Varer av gummi, i.e.n.5 1535 2395 6848,5
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)7 3157 6277 8222,6
64 Papir, papp og varer derav7 6107 6187 7762,1
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer7 1527 6398 2207,6
66 Varer av ikke-metalliske mineraler9 2239 46910 0185,8
67 Jern og stål13 75914 67816 29311,0
68 Metaller, unntatt jern og stål8 2579 61511 65921,3
69 Varer av metaller, i.e.n.46 21355 33639 042-29,4
 
7 Maskiner og transportmidler245 468266 165272 9232,5
71 Kraftmaskiner og -utstyr9 35511 72417 59650,1
72 Maskiner for spesielle industrier24 81724 27526 6049,6
73 Metallbearbeidingsmaskiner1 4501 4631 76820,8
74 Andre industrimaskiner og -utstyr31 84630 39934 78614,4
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr16 78417 14819 14711,7
76 Telekommunikasjonsapparater24 38426 29126 6551,4
77 Elektriske maskiner og apparater31 50133 23437 56713,0
78 Kjøretøyer for veg69 25178 38580 7403,0
79 Andre transportmidler36 07943 24628 061-35,1
 
8 Forskjellige ferdigvarer100 36399 843102 4662,6
81 Prefabrikerte bygninger9 4069 5639 511-0,5
82 Møbler og deler14 83615 49415 7411,6
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1 6431 7601 8515,2
84 Klær og tilbehør til klær20 01820 57621 3703,9
85 Fottøy5 4545 5055 7995,3
87 Vitenskapelige og tekniske instrument16 36115 90616 5273,9
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2 9203 0863 1843,1
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.29 72627 95328 4831,9
 
9 Andre varer og transaksjoner1 1101 1581 1630,4
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag---.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art4834174528,3
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler16101775,1
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)611731694-5,0

Tabell 9 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
2016201720182017 - 2018
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt751 583860 692999 80216,2
 
0 Matvarer og levende dyr95 25498 386103 3885,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 0365377499,2
01 Kjøtt og kjøttvarer224288278-3,6
02 Meierivarer og egg777760742-2,5
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr89 17092 24196 2234,3
04 Korn og kornvarer3133814076,8
05 Grønnsaker og frukt24517120016,8
06 Sukker, sukkervarer og honning75445320,5
07 Kaffe, te, kakao, krydderier34637942411,9
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)2 4502 4523 25032,6
09 Forskjellige matvarer1 5891 6321 7366,4
 
1 Drikkevarer og tobakk9969161 00910,2
11 Drikkevarer98190699710,0
12 Tobakk og tobakksvarer16101220,8
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer14 82916 56617 9198,2
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå698700573-18,1
22 Oljefrø og oljeholdige frukter4778,1
23 Rågummi435041-16,7
24 Tømmer, trelast og kork3 1193 2763 79015,7
25 Papirmasse og papiravfall2 5862 9012 805-3,3
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2542602714,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3 7773 7304 20712,8
28 Malmer og avfall av metall3 9935 2265 75010,0
29 Animalske og vegetabilske råvarer35441647413,9
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm398 890499 894622 05824,4
32 Kull, koks og briketter532593-94,9
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter219 164271 462327 31020,6
34 Gass, naturlig og tilvirket173 746222 562286 86628,9
35 Elektrisk strøm5 4485 8107 88035,6
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks2 2002 1262 39612,7
41 Dyrefett og -oljer1 0631 0561 25318,6
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert528499403-19,1
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet61057174029,5
 
5 Kjemiske produkter49 51354 68959 7019,2
51 Organiske kjemiske produkter13 74915 83716 8276,3
52 Uorganiske kjemiske produkter7 4328 1648 8258,1
53 Farge- og garvestoffer1 5741 8191 9909,4
54 Medisiner, farmasøytiske produkter5 8786 3667 79122,4
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1 3581 4211 5609,8
56 Kunstgjødsel1::::
57 Plastråstoffer5 0745 5465 9186,7
58 Plast, halvfabrikata1 2931 5851 492-5,9
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt13 15413 95215 2989,6
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale72 46781 26285 6875,4
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn818176-5,8
62 Varer av gummi, i.e.n.664756711-6,0
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1 4161 5631 6384,8
64 Papir, papp og varer derav5 2325 1145 64110,3
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1 5651 5261 6065,3
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1 5061 6421 593-3,0
67 Jern og stål12 09815 01814 581-2,9
68 Metaller, unntatt jern og stål40 28247 29351 2038,3
69 Varer av metaller, i.e.n.9 6228 2698 6384,5
 
7 Maskiner og transportmidler90 85981 92084 0052,5
71 Kraftmaskiner og -utstyr7 0008 0408 4284,8
72 Maskiner for spesielle industrier12 79410 41911 81413,4
73 Metallbearbeidingsmaskiner601798611-23,4
74 Andre industrimaskiner og -utstyr20 40014 80516 1999,4
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr2 3142 5592 7316,7
76 Telekommunikasjonsapparater5 2406 1886 3292,3
77 Elektriske maskiner og apparater14 59513 30814 6269,9
78 Kjøretøyer for veg6 9667 4348 0508,3
79 Andre transportmidler20 94918 36915 217-17,2
 
8 Forskjellige ferdigvarer25 78924 10922 802-5,4
81 Prefabrikerte bygninger1 4331 5031 434-4,6
82 Møbler og deler2 8762 7892 782-0,3
83 Reiseeffekter, vesker og liknende959411218,6
84 Klær og tilbehør til klær755914891-2,5
85 Fottøy13313616421,0
87 Vitenskapelige og tekniske instrument13 26010 2989 729-5,5
88 Fotografiske og optiske artikler, ur278257239-6,9
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.6 9598 1187 452-8,2
 
9 Andre varer og transaksjoner7868248371,6
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag---.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art0511102,9
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler1622-19,4
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)7718168251,0

Tabell 10 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2018
Total importMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt711 83346 14310 00846 10346 3617 24572 372107 051272 923102 4661 163
 
EU (inkl. Norden)433 81729 0649 13116 81731 7892 51651 86570 224166 90154 3991 111
Norden144 47110 7532 6568 59419 4901 70113 56327 47540 36018 8521 028
Utviklingsland130 88310 55818913 5871 0592 0964 03613 84748 83836 63935
Russland16 7571 369176595 0101 7901 4226 234791760
India4 5388631540295301 3095091 2420
Kina71 3161 020138368112 0017 73136 84323 23919
Japan13 26777614405582 5099 0271 0710
Singapore3 33120177111 4121559447220
Sør-Korea17 38334152863349 6176 9773540
USA57 6801 0332216457 6503388 0442 10431 6645 97210
Canada16 8843211812 723003202562 0024240
Brasil11 6393 15417 015002221991 015268
Sør-Afrika2 886508491 33302125334595128

Tabell 11 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2018
Eksport i altMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt999 802103 3881 00917 919622 0582 39659 70185 68784 00522 802837
 
EU (inkl. Norden)819 59768 98565514 903567 9291 30635 31269 45947 86513 071112
Norden136 17117 1343714 81265 1245309 71616 08016 5895 78925
Utviklingsland69 59113 378372 10017 02336415 0155 03614 2972 3430
Russland2 48535911203228869183917210 135
India2 3672203980378178431564220
Japan11 8234 40021202 649141 3341 4771 6162100
Kina20 7533 749209931 903298 2171 0993 9457970
Singapore4 8735981689527252251 9045160
Sør-Korea11 2052 8011673 603337381 1482 182631-
USA46 3576 50516323719 0465013 7745 2377 6463 2470
Canada8 0146529255 321252586657702880
Brasil3 803895392171101 136641725131-
Sør-Afrika1 3302940205292115582288452

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke

Fastlandseksport etter produksjonsfylke
Millioner kronerEndring i prosent
2016201720182017 - 2018
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Med uoppgitt fylke menes der det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
Hele landet386 536418 543457 5709,3
 
Produksjonsfylke
Østfold16 33016 74816 8800,8
Akershus6 6265 3236 75927,0
Oslo8 5808 5657 416-13,4
Hedmark3 8163 9644 68118,1
Oppland6 2296 9417 5478,7
Buskerud12 83514 02311 899-15,1
Vestfold14 94220 70923 55813,8
Telemark18 55721 00623 0769,9
Aust-Agder3 4703 0253 38511,9
Vest-Agder27 77729 14832 40011,2
Rogaland32 43437 09342 60114,8
Hordaland56 45066 57678 69818,2
Sogn og Fjordane13 37714 27913 780-3,5
Møre og Romsdal38 73340 09841 0172,3
Sør-Trøndelag (-2017)16 94419 435..
Nord-Trøndelag (-2017)6 9815 958..
Trøndelag..27 800.
Nordland25 50727 38728 5524,3
Troms - Romsa7 7898 77410 23816,7
Finnmark - Finnmárku5 7186 3436 4712,0
Svalbard531571-98,2
Jan Mayen---.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker14 47115 91018 25914,8
Reeksport av varer produsert i utlandet141 92440 61243 6777,5
Uoppgitt fylke26 5166 5718 87835,1

Tabell 13 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2018
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Med uoppgitt fylke menes der det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
Hele landet457 570104 39796 22320 31487 75559 70185 68776 91322 802
 
Produksjonsfylke
Østfold16 8801 066462 23385 1874 0933 989305
Akershus6 75996720717143 5662641 193594
Oslo7 4166205736774 2392801 166737
Hedmark4 6814082991 8722257979755407
Oppland7 5474472309831 3063 7882 087
Buskerud11 89948070821 0809917 1761 894
Vestfold23 558169977813 2241 3583 7752 5171 738
Telemark23 0762323476436617 1072 2271 848532
Aust-Agder3 385390127506551 101821143
Vest-Agder32 40016214524899 39220 4441 854291
Rogaland42 6014 2952 9221 94820 0681 09010 3513 7151 135
Hordaland78 69813 98813 6251 70245 2083828 4647 6941 260
Sogn og Fjordane13 7804 7984 676428121 4016 873137130
Møre og Romsdal41 01720 38719 6151 87743 8568 1244 4832 286
Sør-Trøndelag (-2017).........
Nord-Trøndelag (-2017).........
Trøndelag27 80018 65718 3671 17302 9282 5271 2951 220
Nordland28 55214 33014 007944-2 2768 3702 60330
Troms - Romsa10 2389 2599 20490023813466
Finnmark - Finnmárku6 4715 5365 5303834732331925
Svalbard11-0----0
Jan Mayen---------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker18 2596 4955 7882 9947 88417311251980
Reeksport av varer produsert i utlandet143 6779992957284724 1723 82227 1536 330
Uoppgitt fylke128 8781 5461 38940244747374 1431 571

Tabell 14 
Import av næringsmidler og drikkevarer, varegrupper etter SITC

Import av næringsmidler og drikkevarer, varegrupper etter SITC1
Millioner kronerEndring i prosentTonnTonnTonnEndring i prosent
2016201720182017 - 20182016201720182017 - 2018
1Næringsmidler og drikkevarer er i hovedsak basert på WTOs definisjon (http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/technotes_e.htm) og er definert som summen av varegruppe 0,11,22 og 4 i SITC-nomenklaturen.
I alt58 17158 69861 9055,54 758 3234 840 4585 366 00810,9
 
00 Levende dyr, utenom gruppe 03175232201-13,4698759664-12,5
01 Kjøtt og kjøttvarer1 7241 4911 407-5,729 88924 02019 346-19,5
02 Meierivarer og egg1 2321 2511 39711,728 52227 02729 1868,0
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr4 5314 4064 86810,5228 547214 681213 790-0,4
04 Korn og kornvarer5 2325 2106 08916,9660 983636 764909 59442,8
05 Grønnsaker og frukt11 95112 07312 5353,8860 128878 507971 30510,6
06 Sukker, sukkervarer og honning1 7121 6971 497-11,8211 389210 758199 586-5,3
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3 9904 1033 701-9,886 89787 41882 567-5,5
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)6 7436 9607 76011,5819 412899 6311 042 93215,9
09 Forskjellige matvarer5 9195 9586 68812,3447 869407 854451 70010,8
11 Drikkevarer5 9236 1946 6307,1249 734277 887285 2742,7
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1 9092 0021 887-5,7449 434459 384428 014-6,8
41 Dyrefett og -oljer3 3362 7713 14313,4194 636192 623207 8307,9
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert3 5914 1213 854-6,5473 445509 688508 687-0,2
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet2032312487,411 98213 45715 53315,4

Tabell 15 
Import av næringsmidler og drikkevarer, etter varegrupper (SITC) og utvalgte handelsområder

Import av næringsmidler og drikkevarer, etter varegrupper (SITC) og utvalgte handelsområder1
Millioner kronerEndring i prosent
2016201720182017 - 2018
1Næringsmidler og drikkevarer er i hovedsak basert WTOs definisjon (http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/technotes_e.htm) og er definert som summen av varegruppe 0,11,22 og 4 i SITC-nomenklaturen.
I alt58 17158 69861 9055,5
EU35 83936 16437 5793,9
Utviklingsland14 04613 47814 1885,3
Andre land8 2859 05610 13812,0
 
Matvarer og levende dyr
I alt43 20943 37946 1436,4
EU27 04627 42829 0646,0
Utviklingsland11 19710 57410 558-0,2
Andre land4 9675 3776 52121,3
 
Drikkevarer
I alt5 9236 1946 6307,1
EU5 0795 3535 8038,4
Utviklingsland309275179-35,1
Andre land53656564914,8
 
Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks
I alt7 1307 1237 2451,7
EU3 5573 2432 516-22,4
Utviklingsland1 4971 4672 09642,8
Andre land2 0752 4132 633244,5
 
Oljefrø og oljeholdige frukter
I alt1 9092 0021 887-5,7
EU15814019639,4
Utviklingsland1 0431 1611 35616,8
Andre land707701585-16,4

Tabell 16 
Eksport av fisk, etter art

Eksport av fisk, etter art1
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2016201720182017 - 20182016201720182017 - 2018
1Innenfor klassifiseringsgruppe SITC 03 ’Fisk, krepsdyr, bløtdyr og varer derav’ har SSB gruppert etter fiskeart basert på varegruppene i HS- nomenklaturen. Noe avvik vil kunne forekomme da ikke alle varegrupper er spesifisert etter art. Gruppen ’Annen fisk’ er summen av de resterende varegruppene som ligger innunder SITC 03.
2Laks inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken, fileter og annen tilberedt laks er også med.
3Fra og med 2013 medfører konfidensialitetshensyn eksporten for varegruppe «Reker» ikke kan publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe «Andre krepsdyr utenom reker og bløtdyr».
I alt89 17092 24196 2234,32 231 6302 411 0182 485 0353,1
 
Laks261 31864 61767 8074,9978 9021 008 6601 056 1374,7
Torsk8 7609 1389 4543,5215 815216 926197 374-9,0
Sild3 1242 8082 633-6,2236 010291 146292 0900,3
Makrell4 0634 1173 819-7,2308 799336 341255 114-24,2
Sei1 8011 9032 12211,572 57483 553106 38027,3
Hyse1 4451 6831 680-0,271 19374 71961 592-17,6
Ørret3 9002 8582 9834,468 44240 07346 57316,2
Reker3::::::::
Kveite781930878-5,613 87918 21615 945-12,5
Lange3123283506,78 3007 6827 423-3,4
Brosme155186166-10,83 8254 6953 791-19,3
Uer222266261-1,914 89917 42014 681-15,7
Annen fisk1 4341 6872 12125,7194 490265 510374 75341,1
Andre skalldyr/bløtdyr1 8551 7201 94913,344 50346 07653 18315,4

Tabell 17 
Eksport av fisk, etter verdensdel

Eksport av fisk, etter verdensdel
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2016201720182017 - 20182016201720182017 - 2018
1Laks inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken, fileter og annen tilberedt laks er også med.
I alt89 17092 24196 2234,32 231 6302 411 0182 485 0353,1
Europa63 01363 13568 0607,81 517 2761 587 1461 741 0699,7
Asia17 66618 99817 961-5,5489 953552 249488 844-11,5
Nord- og Mellom-Amerika5 7286 8427 0302,792 096102 993102 917-0,1
Sør-Amerika8431 1611 026-11,643 80253 96454 1160,3
Afrika1 5751 7501 726-1,485 102111 77194 307-15,6
Oseania34535542018,33 4002 8943 78330,7
 
Utvalgte fiskeslag
Laks i alt161 31864 61767 8074,9978 9021 008 6601 056 1374,7
Europa46 32547 26051 0488,0774 582771 205829 9627,6
Asia10 67711 86311 173-5,8153 073173 682163 732-5,7
Nord- og Mellom-Amerika3 6114 7304 7350,141 93554 26351 482-5,1
Sør-Amerika171716-5,9260238213-10,5
Afrika4194444869,56 5006 8737 62510,9
Oseania27030335015,52 5512 4003 12430,2
 
Torsk i alt8 7609 1389 4543,5215 815216 926197 374-9,0
Europa7 1497 1807 6626,7170 161165 225158 239-4,2
Asia9121 068895-16,234 08638 66127 448-29,0
Nord- og Mellom-Amerika28229934515,44 4283 7154 12811,1
Sør-Amerika358539482-10,66 2658 5426 639-22,3
Afrika49476436,275071185420,1
Oseania9660,01247267-6,9
 
Sild i alt3 1242 8082 633-6,2236 010291 146292 0900,3
Europa2 8222 4002 291-4,5209 757231 169240 4244,0
Asia170156139-10,912 52815 79514 876-5,8
Nord- og Mellom-Amerika182310-56,51 2071 807957-47,0
Sør-Amerika3220,020918221317,0
Afrika111227192-15,412 30942 19335 620-15,6
Oseania-00.-01.
 
Makrell i alt4 0634 1173 819-7,2308 799336 341255 114-24,2
Europa1 0081 1041 000-9,477 97092 11570 246-23,7
Asia2 5922 6682 660-0,3187 201214 498173 862-18,9
Nord- og Mellom-Amerika81971025,24 8915 9916 1392,5
Sør-Amerika01--100,01948--100,0
Afrika38224757-76,938 71023 6604 860-79,5
Oseania000.8297-75,9

Tabell 18 
Eksport av metaller og varer av metaller, etter verdensdel

Eksport av metaller og varer av metaller, etter verdensdel1
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2016201720182017 - 20182016201720182017 - 2018
1Metaller og varer av metaller er definert som summen av varegruppe 67-69 i FNs standard for varegruppering, SITC.
I alt62 00270 58074 4225,43 436 9593 518 8083 408 703-3,1
Europa48 89658 03862 0356,93 257 2183 257 2183 151 920-3,2
Asia5 7325 1145 2763,287 61466 56557 329-13,9
Nord- og Mellom-Amerika3 7875 4875 6683,3144 872146 684163 83511,7
Sør-Amerika4426657137,221 32925 48628 46411,7
Afrika3 0461 215586-51,722 61921 5905 261-75,6
Oseania998414371,01 2861 2651 89449,7
 
Jern og stål12 09815 01814 581-2,91 493 2821 486 0501 423 850-4,2
Europa9 42411 87211 364-4,31 311 3431 308 0891 232 311-5,8
Asia916934759-18,729 00218 49921 28915,1
Nord- og Mellom-Amerika1 1151 6031 90218,7116 961118 971140 34918,0
Sør-Amerika19831337419,618 71521 23825 75021,2
Afrika415262142-45,716 59218 6163 161-83,0
Oseania29353912,266963799055,4
 
Metaller, unntatt jern og stål40 28247 29351 2038,31 815 1621 910 4301 852 995-3,0
Europa34 88241 53844 8448,01 744 6021 846 4261 802 825-2,4
Asia3 4483 0343 57217,848 72140 57430 958-23,7
Nord- og Mellom-Amerika1 8092 4662 5182,119 62720 15716 356-18,9
Sør-Amerika1272382515,51 7652 8382 374-16,3
Afrika91211-11,8312317288-9,1
Oseania85723,013511719365,0
 
Varer av metaller9 6228 2698 6384,5128 515122 328131 8587,8
Europa4 5904 6295 82725,9103 293102 703116 78413,7
Asia1 3681 147945-17,69 8917 4925 082-32,2
Nord- og Mellom-Amerika8621 4181 248-12,08 2847 5567 130-5,6
Sør-Amerika11811488-23,08491 410340-75,9
Afrika2 622918433-52,85 7152 6571 812-31,8
Oseania624397125,148251171139,1

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges handel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om totalimport og eksport samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes avsender- og opprinnelsesland, og for eksport -  bestemmelsesland.

Avsenderland er det land fraktdokumentet (ved fortolling) viser som det første landet varen er sendt fra under samme handelstransaksjon mellom kjøper og selger.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke
Er det fylket der varen er produsert. Hvis produksjonen foregår i flere fylker er produksjonsfylke bestemt til det fylket der verdiskapningen er størst.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

Tidligere Comecon Grupperingen er brukt til og med 2011 og besto (i handelsstatistikken) kun av europeiske Comecon-land: Armenia, Aserbajdsjan, Bulgaria, Estland, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Latvia, Litauen, Moldova, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Tsjekkia, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina, Ungarn, Usbekistan.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Hyppighet og Aktualitet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform
Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm
Månedlige oppgaver ble tidligere innhentet fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Fra og med 2016 er disse opplysningene mottatt via TVINN.

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger. Kravene til konfidensialitet i utenrikshandel med varer praktiseres slik at det først er når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og de selv ber om dette, at tallene undertrykkes ved publisering. Dette kalles ”passiv undertrykking” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land. Eksportør/importør kan kreve undertrykking når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent.

Siden Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder foretas en del undertrykking av opplysninger på eksportsiden. Mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er berørt av undertrykking. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling og det må undertrykkes på svært aggregert nivå.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB