432996_not-searchable
/utenriksokonomi/statistikker/muh/aar
432996
statistikk
2021-05-18T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Utenrikshandel med varer
Milliarder kronerAndel i prosentEndring i prosent
202020202019 - 2020
Import764,8100,00,9
Skip og oljeplattformer10,71,434,3
 
Eksport778,3100,0-15,0
Råolje207,826,7-16,8
Naturgass118,215,2-33,7
Naturlige gasskondensater3,50,5-38,4
Skip og oljeplattformer5,40,7-28,4
Fastlandseksport443,457,0-6,5
Fisk102,013,1-2,0
 
Handelsbalansen13,5.-91,4
Handelsbalansen fastland-310,7.-12,7

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import og eksport av varer, etter anvendelsesområde (BEC)

Import og eksport av varer, etter anvendelsesområde (BEC)
2020
ImportEksport
Millioner kronerAndel i prosentMillioner kronerAndel i prosent
1Tallene viser proviant og forbruksartikler til norsk del av kontinentalsokkelen og til utenlandske skip og fly. På grunn av stort varespekter med små verdier, er det opprettet egne samlevarenumre for publisering.
I alt764 787100,0778 304100,0
 
Investeringsvarer162 84821,349 8666,4
Transportmidler ekskl. personbiler37 1654,99 6311,2
Andre investeringsvarer, utenom skip og plattformer125 68416,440 2365,2
Vareinnsats256 81333,6189 63724,4
Matvarer16 0732,13 6090,5
Deler til maskiner og transportmidler75 4709,937 5244,8
Annen vareinnsats165 27121,6148 50419,1
Byggevarer84 32011,029 6273,8
Energivarer33 0164,3383 02749,2
Bensin, diesel og lette fyringsoljer12 4241,622 0552,8
Råolje og øvrige brenselsstoffer19 9562,6358 08246,0
Elektrisk strøm6370,12 8910,4
Konsumvarer174 32122,8125 64016,1
Varige konsumvarer33 7704,44 8180,6
Herav transportmidler ekskl. personbiler6 3300,85710,1
Mindre varige konsumvarer46 6316,14 5410,6
Ikke-varige konsumvarer93 92012,3116 28114,9
Herav matvarer47 0066,1107 15913,8
Personbiler53 2727,05040,1
Uklassifiserte varer11960,020,0

Tabell 2 
Import og eksport av varer, etter produktgruppe (CPA)

Import og eksport av varer, etter produktgruppe (CPA)
2020
ImportEksport
Millioner kronerAndel i prosentMillioner kronerAndel i prosent
1Disse tallene omfatter i all hovedsak handel med eldre skip , fly og oljeplattformer.
I alt764 787100,0778 304100,0
 
Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske20 2102,662 3398,0
01 Produkter fra jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell18 0572,44140,1
02 Produkter fra skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk4650,12 0090,3
03 Fisk og andre fiskeprodukter, akvakulturprodukter, tjenester tilknyttet fiske og fangst1 6890,259 9177,7
 
Bergverksdrift og utvinning18 8082,5332 19342,7
05 Steinkull og brunkull1 2820,2330,0
06 Råolje og naturgass9 2631,2325 94441,9
07 Metallholdig malm4 6530,61 9670,3
08 Bryting og bergverksdrift ellers3 6110,54 2500,5
 
Bearbeidede varer716 67993,7370 85647,6
10 Næringsmidler53 3647,054 4227,0
11 Drikkevarer9 0581,21 0310,1
12 Tobakksvarer5 0410,7180,0
13 Tekstiler10 6771,41 9520,3
14 Klær21 6992,81 8030,2
15 Lær og lærvarer7 9341,06510,1
16 Trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler15 3432,04 0900,5
17 Papir og papirvarer9 4021,27 6821,0
18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak220,020,0
19 Koks og raffinerte petroleumsprodukter23 4363,154 0997,0
20 Kjemikalier og kjemiske produkter45 8096,041 1305,3
21 Farmasøytiske råvarer og preparater23 2563,017 0472,2
22 Gummi- og plastprodukter26 2613,44 5260,6
23 Andre ikke-metallholdige mineralprodukter11 0711,42 9500,4
24 Metaller54 4767,170 6249,1
25 Metallvarer, unntatt maskiner og utstyr37 9145,010 4091,3
26 Datamaskiner og elektroniske og optiske produkter69 3179,123 6253,0
27 Elektrisk utstyr46 0446,014 9021,9
28 Maskiner og utstyr ikke nevnt annet sted84 77911,133 5764,3
29 Motorvogner og tilhengere82 18910,78 2841,1
30 Andre transportmidler42 2495,512 8161,6
31 Møbler16 3902,12 6430,3
32 Annen industriproduksjon20 9462,72 5730,3
 
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning6370,12 8910,4
35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning6370,12 8910,4
 
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet4 2750,66 1820,8
37 Oppsamling og behandling av avløpsvann, slam fra renseanlegg00,000,0
38 Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall4 2750,66 1820,8
 
Informasjon og kommunikasjon3 4640,57020,1
58 Forlagsvirksomhet3 3840,46920,1
59 Film-, video- og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk- og lydopptak810,090,0
 
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting40,0210,0
71 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse10,0210,0
74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet20,000,0
 
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter7100,11 0420,1
90 Kunstnerisk virksomhet og underholdning5600,11 0230,1
91 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet1500,0190,0
 
Annen tjenesteyting00,000,0
96 Annen personlig tjenesteyting00,000,0
 
Ufordelt produktgruppe100,02 0760,3
00 Uoppgitt00,02 0760,3

Tabell 3 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. År. Millioner kroner

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. År. Millioner kroner
EksportImportHandelsbalansen
202020202020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt778 304764 78713 517
 
Handelsområder
Norden126 571142 708-16 137
EFTA7 81810 221-2 403
EU1456 343422 70533 638
OECD592 370473 480118 889
Utviklingsland111 601164 366-52 766
MUL - minst utviklede land2 7136 084-3 371
 
Verdensdeler og land
Europa602 202496 788105 414
Belgia29 83212 38117 451
Danmark32 50741 371-8 863
Estland1 6445 381-3 737
Finland12 90217 098-4 197
Frankrike39 43423 95315 481
Hellas2 2518651 386
Irland5 3934 877516
Island4 3872 0322 355
Italia11 76022 979-11 219
Litauen6 49810 510-4 012
Nederland76 79026 06550 725
Polen21 20828 381-7 173
Portugal5 0983 0442 054
Romania1 1494 380-3 231
Russland3 14113 731-10 590
Slovakia5023 650-3 149
Spania14 33418 413-4 079
Storbritannia134 82341 74693 077
Sveits3 4278 121-4 695
Sverige75 95081 500-5 550
Tsjekkia2 0718 999-6 928
Tyrkia12 8468 8064 040
Tyskland93 97587 3526 623
Ungarn7224 507-3 785
Østerrike2 5135 936-3 424
Andre land i Europa7 04510 710-3 665
 
Asia111 397159 852-48 455
Hong Kong1 509979530
India3 7445 386-1 642
Japan8 92915 104-6 175
Kina58 65891 942-33 284
Malaysia1 8323 105-1 273
Singapore5 3624 741621
Sør-Korea13 43711 3432 094
Taiwan2 1015 108-3 008
Thailand2 7733 551-778
Vietnam1 8968 152-6 256
Andre land i Asia11 15610 441715
 
Nord- og Mellom-Amerika41 51675 131-33 614
Canada6 82519 044-12 219
USA30 97851 628-20 650
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika3 7134 459-746
 
Sør-Amerika6 55718 318-11 760
Brasil4 27812 302-8 024
Chile1 3341 480-146
Peru1291 876-1 747
Andre land i Sør-Amerika8162 660-1 843
 
Afrika14 17412 4481 726
Angola1 4131 081332
Botswana1119-118
Sør-Afrika9132 312-1 400
Andre land i Afrika11 8478 9362 912
 
Oseania2 251207
Australia1 578527
New Zealand483-201
Andre land i Oseania190-119

Tabell 4 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. År. Millioner kroner

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. År. Millioner kroner
FastlandseksportImport utenom skip og oljeplattformerHandelsbalansen
202020202020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt443 428754 107-310 679
 
Handelsområder
Norden85 110142 579-57 469
EFTA7 81810 201-2 383
EU1260 398421 863-161 465
OECD305 393470 738-165 345
Utviklingsland68 276161 136-92 860
MUL - minst utviklede land2 6846 084-3 400
 
Verdensdeler og land
Europa314 925494 045-179 121
Belgia13 40012 3811 019
Danmark28 32141 278-12 957
Estland1 6445 381-3 737
Finland8 06717 082-9 015
Frankrike14 47423 943-9 469
Hellas1 808865942
Irland4 6094 834-225
Island4 3872 0122 375
Italia8 53822 979-14 441
Litauen5 44310 495-5 051
Nederland46 70425 79620 908
Polen19 91027 986-8 076
Portugal4 8793 0441 835
Romania1 1494 380-3 231
Russland3 07513 731-10 656
Slovakia5023 650-3 149
Spania11 48118 413-6 932
Storbritannia38 60941 657-3 048
Sveits3 4278 121-4 695
Sverige43 51481 500-37 986
Tsjekkia2 0718 999-6 928
Tyrkia5 7767 015-1 239
Tyskland33 09187 352-54 261
Ungarn7224 507-3 785
Østerrike2 5135 936-3 424
Andre land i Europa6 81110 708-3 897
 
Asia70 567152 136-81 569
Hong Kong1 434979455
India3 3205 386-2 066
Japan8 55814 866-6 308
Kina23 37591 724-68 349
Malaysia1 8323 105-1 273
Singapore5 2363 0602 176
Sør-Korea9 8666 7643 101
Taiwan2 1015 108-3 008
Thailand2 7733 551-778
Vietnam1 8967 151-5 255
Andre land i Asia10 17610 442-266
 
Nord- og Mellom-Amerika35 54175 095-39 553
Canada3 80619 044-15 238
USA28 89751 628-22 731
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika2 8384 423-1 585
 
Sør-Amerika6 26118 318-12 057
Brasil4 27812 302-8 024
Chile1 0381 480-442
Peru1291 876-1 747
Andre land i Nord- og Sør-Amerika8162 660-1 844
 
Afrika13 98612 4481 538
Angola1 4021 081321
Botswana1119-118
Sør-Afrika7532 312-1 559
Andre land i Afrika1 3548 9362 894
 
Oseania2 1482 06583
Australia1 8051 578227
New Zealand282483-201
Andre land i Oseania61457

Tabell 5 
Import av varer, største handelspartnere

Import av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2018201920202020
I alt710 330757 867764 787100,0
 
Kina71 39776 94391 94212,0
Tyskland77 36481 72987 35211,4
Sverige85 86688 93081 50010,7
USA54 61559 67951 6286,8
Storbritannia38 48137 60241 7465,5
Danmark38 96142 59041 3715,4
Polen24 27629 11528 3813,7
Nederland25 94128 55326 0653,4
Frankrike22 62824 97523 9533,1
Italia22 67323 63122 9793,0
Canada16 87816 05619 0442,5
Spania14 49715 60718 4132,4
Finland16 44617 06817 0982,2
Japan13 28714 27715 1042,0

Tabell 6 
Eksport av varer, største handelspartnere

Eksport av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2018201920202020
I alt1 000 272915 496778 304100,0
 
Storbritannia215 876183 594134 82317,3
Tyskland160 048133 63993 97512,1
Nederland105 916102 15076 7909,9
Sverige66 73170 22975 9509,8
Kina21 09636 75258 6587,5
Frankrike65 84653 49039 4345,1
Danmark46 31241 01332 5074,2
USA46 55039 56830 9784,0
Belgia52 24238 49429 8323,8
Polen22 72321 16621 2082,7
Spania18 21420 72114 3341,8
Sør-Korea11 26710 20413 4371,7
Tyrkia5 8647 27512 8461,7
Finland16 83912 92512 9021,7
Italia13 43212 50211 7601,5

Tabell 7 
Fastlandseksport av varer, største handelspartnere

Fastlandseksport av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2018201920202020
I alt458 226474 197443 428100,0
 
Nederland53 84048 75146 70410,5
Sverige46 60144 93543 5149,8
Storbritannia36 47939 92938 6098,7
Tyskland31 47933 69533 0917,5
USA36 21934 84728 8976,5
Danmark29 96331 86928 3216,4
Kina18 90024 98523 3755,3
Polen18 64318 82119 9104,5
Frankrike15 56515 91814 4743,3
Belgia17 57915 55913 4003,0
Spania12 08613 10511 4812,6
Sør-Korea7 6019 3529 8662,2
Italia9 3239 3098 5381,9
Japan11 14510 6748 5581,9
Finland7 8647 4148 0671,8

Tabell 8 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
2018201920202019 - 2020
I alt710 330757 867764 7870,9
 
0 Matvarer og levende dyr46 09348 64754 53312,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 032012092237,0
01 Kjøtt og kjøttvarer1 4061 3831 83332,5
02 Meierivarer og egg1 3961 4411 81025,6
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr4 8645 3295 239-1,7
04 Korn og kornvarer6 0846 5946 9685,7
05 Grønnsaker og frukt12 50412 61114 23312,9
06 Sukker, sukkervarer og honning1 5221 5501 85019,4
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3 7004 0064 88121,9
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)7 75710 95112 22011,6
09 Forskjellige matvarer6 6594 5725 27515,4
 
1 Drikkevarer og tobakk10 00310 82113 88828,3
11 Drikkevarer6 6327 1718 84823,4
12 Tobakk og tobakksvarer3 3713 6505 04138,1
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer46 06146 79948 5093,7
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå224337-16,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1 8891 9502 0887,1
23 Rågummi153178154-13,4
24 Tømmer, trelast og kork4 8735 3185 4181,9
25 Papirmasse og papiravfall503427406-5,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd12113415113,1
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3 4913 6433 8004,3
28 Malmer og avfall av metall31 89831 97432 8672,8
29 Animalske og vegetabilske råvarer3 1113 1303 58714,6
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm46 79651 64634 794-32,6
32 Kull, koks og briketter2 4042 4202 240-7,4
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter39 55843 35431 020-28,5
34 Gass, naturlig og tilvirket1 335992897-9,5
35 Elektrisk strøm3 4994 880637-86,9
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks7 2538 38010 30022,9
41 Dyrefett og -oljer3 1583 7684 47618,8
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert3 8534 3685 55027,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet24224427412,2
 
5 Kjemiske produkter72 24673 47978 3466,6
51 Organiske kjemiske produkter9 6738 5177 800-8,4
52 Uorganiske kjemiske produkter5 5885 1695 6298,9
53 Farge- og garvestoffer3 7833 8844 2128,4
54 Medisiner, farmasøytiske produkter19 66719 98722 64613,3
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter8 1607 7919 42320,9
56 Kunstgjødsel3 0653 2503 180-2,2
57 Plastråstoffer5 0285 0274 977-1,0
58 Plast, halvfabrikata6 2656 5177 0378,0
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt11 01713 33613 4430,8
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale106 979106 482106 9470,4
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn53647458824,1
62 Varer av gummi, i.e.n.5 6846 0496 2443,2
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)7 8167 8248 2595,6
64 Papir, papp og varer derav7 7717 8568 2805,4
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer8 2158 64710 38720,1
66 Varer av ikke-metalliske mineraler10 02310 19010 152-0,4
67 Jern og stål16 28219 20319 7963,1
68 Metaller, unntatt jern og stål11 6449 0948 542-6,1
69 Varer av metaller, i.e.n.39 00837 14634 698-6,6
 
7 Maskiner og transportmidler271 368301 897303 5700,6
71 Kraftmaskiner og -utstyr15 70821 31618 063-15,3
72 Maskiner for spesielle industrier26 39429 71729 8100,3
73 Metallbearbeidingsmaskiner1 7642 2091 997-9,6
74 Andre industrimaskiner og -utstyr34 74440 45539 549-2,2
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr19 14219 21719 8333,2
76 Telekommunikasjonsapparater26 66529 39230 7184,5
77 Elektriske maskiner og apparater37 52441 85245 1157,8
78 Kjøretøyer for veg80 71988 58385 965-3,0
79 Andre transportmidler28 70729 15732 52011,5
 
8 Forskjellige ferdigvarer102 367108 354112 4723,8
81 Prefabrikerte bygninger9 51910 0999 782-3,1
82 Møbler og deler15 73816 76317 3263,4
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1 8491 9951 925-3,5
84 Klær og tilbehør til klær21 34122 06723 2965,6
85 Fottøy5 7996 0365 574-7,6
87 Vitenskapelige og tekniske instrument16 46718 45218 124-1,8
88 Fotografiske og optiske artikler, ur3 1803 3123 3962,5
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.28 47429 63133 05011,5
 
9 Andre varer og transaksjoner1 1631 3621 4274,7
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag000.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art452494196-60,4
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler171440184,5
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)6948541 19139,5

Tabell 9 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
2018201920202019 - 2020
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt1 000 272915 496778 304-15,0
 
0 Matvarer og levende dyr103 252112 023110 537-1,3
00 Levende dyr, utenom gruppe 0374577530,9
01 Kjøtt og kjøttvarer2772842912,7
02 Meierivarer og egg742758664-12,4
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr96 090104 052101 965-2,0
04 Korn og kornvarer4065015101,7
05 Grønnsaker og frukt20019421410,2
06 Sukker, sukkervarer og honning536244-29,2
07 Kaffe, te, kakao, krydderier424474416-12,2
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)3 2543 7544 1119,5
09 Forskjellige matvarer1 7311 8872 24619,0
 
1 Drikkevarer og tobakk1 0091 0921 049-4,0
11 Drikkevarer9971 0801 030-4,6
12 Tobakk og tobakksvarer12121848,2
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer17 91618 86319 9325,7
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå581607402-33,9
22 Oljefrø og oljeholdige frukter781257,6
23 Rågummi414238-11,2
24 Tømmer, trelast og kork3 7903 9654 1334,2
25 Papirmasse og papiravfall2 8052 7892 8913,6
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd271274232-15,3
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler4 1884 2764 3892,7
28 Malmer og avfall av metall5 7586 4777 44314,9
29 Animalske og vegetabilske råvarer474424391-7,8
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm621 503511 751383 139-25,1
32 Kull, koks og briketter1069134-62,4
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter324 923310 777246 812-20,6
34 Gass, naturlig og tilvirket288 594196 255133 401-32,0
35 Elektrisk strøm7 8804 6292 891-37,5
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks2 3932 7043 39425,5
41 Dyrefett og -oljer1 2501 4231 95637,4
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert40347161931,5
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet7398108191,1
 
5 Kjemiske produkter59 77160 75960 207-0,9
51 Organiske kjemiske produkter16 98018 62316 770-10,0
52 Uorganiske kjemiske produkter8 7648 3198 5212,4
53 Farge- og garvestoffer1 9891 9062 16113,4
54 Medisiner, farmasøytiske produkter7 7886 8027 2847,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1 5461 6961 95215,1
56 Kunstgjødsel1::::
57 Plastråstoffer5 9165 7805 8761,7
58 Plast, halvfabrikata1 4901 3631 4647,4
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt15 29916 27016 180-0,6
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale87 63887 81986 781-1,2
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn68759728,9
62 Varer av gummi, i.e.n.7117357623,7
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1 6371 6951 98016,8
64 Papir, papp og varer derav5 6405 5945 048-9,8
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1 6041 7091 91311,9
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1 5881 7761 745-1,8
67 Jern og stål14 60915 64713 423-14,2
68 Metaller, unntatt jern og stål53 16751 98653 4112,7
69 Varer av metaller, i.e.n.8 6148 6018 402-2,3
 
7 Maskiner og transportmidler83 18592 92283 606-10,0
71 Kraftmaskiner og -utstyr7 32510 0347 315-27,1
72 Maskiner for spesielle industrier11 82912 10311 915-1,6
73 Metallbearbeidingsmaskiner610677502-25,9
74 Andre industrimaskiner og -utstyr16 15717 68317 353-1,9
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr2 7263 2053 72716,3
76 Telekommunikasjonsapparater6 3176 5797 0026,4
77 Elektriske maskiner og apparater14 59416 81115 011-10,7
78 Kjøretøyer for veg8 0328 7988 8060,1
79 Andre transportmidler15 59517 03011 976-29,7
 
8 Forskjellige ferdigvarer22 76726 53128 1256,0
81 Prefabrikerte bygninger1 4221 4251 5287,3
82 Møbler og deler2 7792 8393 15811,3
83 Reiseeffekter, vesker og liknende112171149-13,2
84 Klær og tilbehør til klær8901 6471 645-0,1
85 Fottøy165433427-1,3
87 Vitenskapelige og tekniske instrument9 68712 73611 863-6,9
88 Fotografiske og optiske artikler, ur239274257-6,1
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.7 4737 0069 09829,9
 
9 Andre varer og transaksjoner8371 0321 53548,8
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag000.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art111276,4
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler231-59,6
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)8251 0271 53249,1

Tabell 10 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2020
Total importMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt764 78754 53313 88848 50934 79410 30078 346106 947303 570112 4721 427
 
EU (inkl. Norden)1422 70532 49312 30117 53617 8483 83051 98070 631161 22053 4721 395
Norden142 70811 6443 7479 20211 8862 22215 67527 87540 36418 8061 286
Utviklingsland164 36612 22524011 5306 4782 6024 78416 30068 68441 51111
Russland13 7311 123241 2263 4712 2481 7933 4951791712
India5 386806263221 1211 4825471 3600
Kina91 9421 12712522102 03810 26252 23326 0151
Japan15 1041081333405854 9128 3971 0520
Singapore4 7412812112392713 7244750
Sør-Korea11 343421331135214239 2311 0780
USA51 6281 1522923504 0547729 0312 41426 4447 1145
Canada19 0442551716 191733555061861 3334891
Brasil12 3023 80416 93173301392803436210
Sør-Afrika2 3125195787403222147647140

Tabell 11 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2020
Eksport i altMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt778 304110 5371 04919 932383 1393 39460 20786 78183 60628 1251 535
 
EU (inkl. Norden)1456 34366 43054015 191226 0141 90729 65060 50042 33213 571207
Norden126 57117 9693685 08854 6641 0789 69016 12615 6535 90036
Utviklingsland111 60114 530362 36652 62841117 0317 50713 6893 4040
Russland3 141924191472645641 1161691 748
India3 74425047989509421 0722221080
Japan8 9294 812210080621 1737491 0662180
Kina58 6583 998211 07235 950269 2212 6184 7511 0000
Singapore5 3625471131 24932572632 5115190
Sør-Korea13 4373 32521043 858445212 3462 4218160
USA30 9787 2723064842 5956394 4293 4988 0103 7460
Canada6 8258351083 736363036341 0072560
Brasil4 278687248159278381 3953740
Sør-Afrika913218010218312767237330

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke

Fastlandseksport etter produksjonsfylke
Millioner kronerEndring i prosent
2018201920202019 - 2020
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Med uoppgitt fylke menes der det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
Hele landet458 226474 197443 428-6,5
 
Produksjonsfylke
Viken0033 969.
Østfold (-2019)16 86916 8710-100,0
Akershus (-2019)6 5658 7330-100,0
Buskerud (-2019)12 05512 4360-100,0
Oslo7 1117 9249 32717,7
Innlandet0011 233.
Hedmark (-2019)4 3814 8110-100,0
Oppland (-2019)7 5427 2210-100,0
Vestfold og Telemark0038 695.
Vestfold (-2019)23 55423 1250-100,0
Telemark (-2019)23 08422 4840-100,0
Agder0041 193.
Aust-Agder (-2019)3 3823 3040-100,0
Vest-Agder (-2019)32 39436 9670-100,0
Rogaland42 85142 33738 541-9,0
Vestland0073 799.
Hordaland (-2019)79 32275 0190-100,0
Sogn og Fjordane (-2019)14 44814 2460-100,0
Møre og Romsdal41 90945 14442 579-5,7
Trøndelag - Trööndelage.26 42828 1336,5
Nordland28 55931 68829 866-5,7
Troms - Romsa (-2019)10 22311 3790-100,0
Finnmark - Finnmárku (-2019)6 5338 0860-100,0
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku0017 674.
Svalbard1038331-62,7
Jan Mayen-00.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker18 45415 55714 392-7,5
Reeksport av varer produsert i utlandet143 32851 28650 815-0,9
Uoppgitt fylke27 9848 96313 17947,0

Tabell 13 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. År . Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. År . Millioner kroner
2020
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Med uoppgitt fylke menes der det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
Hele landet443 428111 585101 96523 32553 65960 20786 78179 74528 125
 
Produksjonsfylke
Viken33 9692 1651053 2622210 0685 04310 4842 926
Oslo9 3276932150324 7213342 141934
Innlandet11 233189511 506133262 3274 5192 353
Agder41 193143896295911 39825 3783 190396
Rogaland38 5417 1256 0352 54013 2271 1008 9634 0431 542
Vestland73 79920 66819 6912 99627 7351 57813 5855 7021 535
Møre og Romsdal42 57920 61919 0081 8364933 0478 6145 4102 562
Trøndelag - Trööndelage28 13318 36318 1771 3471::1 4301 514
Nordland29 86616 75215 8981 7410:7 572:32
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku17 67416 03415 969423329247518627
Svalbard31100310000
Jan Mayen000000000
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker14 3926 3215 6624 0942 915201269394198
Reeksport av varer produsert i utlandet150 8158912185526743 9954 87130 6269 206
Uoppgitt fylke1213 1791 3071 03661151 0161 4436 1732 624

Tabell 14 
Import av næringsmidler og drikkevarer, varegrupper etter SITC

Import av næringsmidler og drikkevarer, varegrupper etter SITC1
Millioner kronerEndring i prosentTonnTonnTonnEndring i prosent
2018201920202019 - 20202018201920202019 - 2020
1Næringsmidler og drikkevarer er i hovedsak basert på WTOs definisjon (http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/technotes_e.htm) og er definert som summen av varegruppe 0,11,22 og 4 i SITC-nomenklaturen.
I alt61 86866 14875 76914,55 371 5975 303 2025 390 1361,6
 
00 Levende dyr, utenom gruppe 032012092237,06646897448,0
01 Kjøtt og kjøttvarer1 4061 3831 83332,519 34220 09831 48256,6
02 Meierivarer og egg1 3961 4411 81025,629 17728 54631 65610,9
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr4 8645 3295 239-1,7214 007206 734218 1865,5
04 Korn og kornvarer6 0846 5946 9685,7910 793884 480714 553-19,2
05 Grønnsaker og frukt12 50412 61114 23312,9970 537881 003951 2428,0
06 Sukker, sukkervarer og honning1 5221 5501 85019,4199 475216 688224 1263,4
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3 7004 0064 88121,982 55986 55793 1677,6
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)7 75710 95112 22011,61 042 6181 329 6171 333 7050,3
09 Forskjellige matvarer6 6594 5725 27515,4451 668134 294142 4396,1
11 Drikkevarer6 6327 1718 84823,4285 256296 956372 46425,4
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1 8891 9502 0887,1428 014435 669442 3211,5
41 Dyrefett og -oljer3 1583 7684 47618,8208 251223 370215 044-3,7
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert3 8534 3685 55027,0508 662544 025603 97311,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet24224427412,215 20314 47615 0343,9

Tabell 15 
Import av næringsmidler og drikkevarer, etter varegrupper (SITC) og utvalgte handelsområder

Import av næringsmidler og drikkevarer, etter varegrupper (SITC) og utvalgte handelsområder1
Millioner kronerEndring i prosent
2018201920202019 - 2020
1Næringsmidler og drikkevarer er i hovedsak basert WTOs definisjon (http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/technotes_e.htm) og er definert som summen av varegruppe 0,11,22 og 4 i SITC-nomenklaturen.
I alt61 86866 14875 76914,5
EU37 55139 50743 83110,9
Utviklingsland14 17315 65616 5275,6
Andre land10 14410 98515 41140,3
 
Matvarer og levende dyr
I alt46 09348 64754 53312,1
EU29 04530 52832 4936,4
Utviklingsland10 52511 31512 2258,0
Andre land6 5246 8049 81444,3
 
Drikkevarer
I alt6 6327 1718 84823,4
EU5 8036 2187 32917,9
Utviklingsland179234230-2,1
Andre land6507181 28979,4
 
Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks
I alt7 2538 38010 30022,9
EU2 5132 6013 83047,2
Utviklingsland2 1052 6952 602-3,4
Andre land2 6353 0843 868713,1
 
Oljefrø og oljeholdige frukter
I alt1 8891 9502 0887,1
EU19115917912,4
Utviklingsland1 3651 4111 4704,2
Andre land33437951836,5

Tabell 16 
Eksport av fisk, etter art. År

Eksport av fisk, etter art. År1
Millioner kronerEndring i prosent
201920202019 - 2020
1Innenfor klassifiseringsgruppe SITC 03 ’Fisk, krepsdyr, bløtdyr og varer derav’ har SSB gruppert etter fiskeart basert på varegruppene i HS- nomenklaturen. Noe avvik vil kunne forekomme da ikke alle varegrupper er spesifisert etter art. Gruppen ’Annen fisk’ er summen av de resterende varegruppene som ligger innunder SITC 03.
2Laks inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken, fileter og annen tilberedt laks er også med.
3Fra og med 2013 medfører konfidensialitetshensyn eksporten for varegruppe «Reker» ikke kan publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe «Andre krepsdyr utenom reker og bløtdyr».
I alt104 052101 965-2,0
 
Laks272 45770 078-3,3
Torsk10 1349 713-4,2
Sild3 1963 79818,8
Makrell4 2834 97516,2
Sei2 4892 363-5,1
Hyse1 7541 609-8,3
Ørret3 6783 8685,2
Reker3:::
Kveite1 045800-23,4
Lange332325-2,1
Brosme2002021,0
Uer372368-1,1
Annen fisk1 7041 605-5,8
Andre skalldyr/bløtdyr2 4072 261-6,1

Tabell 17 
Eksport av fisk, etter verdensdel

Eksport av fisk, etter verdensdel
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2018201920202019 - 20202018201920202019 - 2020
1Laks inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken, fileter og annen tilberedt laks er også med.
I alt96 090104 052101 965-2,02 482 5842 423 4222 436 8470,6
Europa67 98870 65370 8580,31 740 4481 580 8861 629 7283,1
Asia17 92121 71719 593-9,8487 378518 631495 310-4,5
Nord- og Mellom-Amerika7 0267 9138 1523,0102 862104 637111 5166,6
Sør-Amerika1 0241 104804-27,254 06562 17857 957-6,8
Afrika1 7122 2032 2120,494 048153 110139 147-9,1
Oseania420462347-24,93 7833 9813 190-19,9
 
Utvalgte fiskeslag
Laks i alt167 71572 45770 078-3,31 054 8551 122 5471 141 0721,7
Europa50 98052 64552 186-0,9829 065865 965906 2194,6
Asia11 16613 54711 883-12,3163 647193 553177 921-8,1
Nord- og Mellom-Amerika4 7325 3595 303-1,051 44051 73947 711-7,8
Sør-Amerika16128-33,3213159117-26,4
Afrika472502382-23,97 3677 8136 252-20,0
Oseania350393315-19,83 1243 3182 851-14,1
 
Torsk i alt9 44010 1349 713-4,2197 010181 906173 526-4,6
Europa7 6538 0788 027-0,6158 000139 276138 121-0,8
Asia8911 134880-22,427 33632 07026 341-17,9
Nord- og Mellom-Amerika34538748124,34 1274 0835 12025,4
Sør-Amerika482485286-41,06 6395 9463 534-40,6
Afrika644537-17,8842471373-20,8
Oseania663-50,0675938-35,6
 
Sild i alt2 6303 1963 79818,8291 860353 732317 712-10,2
Europa2 2882 3372 84621,8240 213231 609228 233-1,5
Asia13825739152,114 85721 72513 125-39,6
Nord- og Mellom-Amerika101846155,69571 7023 794122,9
Sør-Amerika210-100,021314126-81,6
Afrika192582514-11,735 62098 55572 533-26,4
Oseania000.101.
 
Makrell i alt3 8194 2834 97516,2255 141238 451299 34925,5
Europa1 0169961 22923,471 24656 53674 78732,3
Asia2 6443 0903 1943,4172 889170 255189 51211,3
Nord- og Mellom-Amerika10213215819,76 1396 8658 50123,8
Sør-Amerika-02.-23126447,8
Afrika5764391510,94 8604 67826 362463,5
Oseania021-50,079461-35,1

Tabell 18 
Eksport av metaller og varer av metaller, etter verdensdel

Eksport av metaller og varer av metaller, etter verdensdel1
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2018201920202019 - 20202018201920202019 - 2020
1Metaller og varer av metaller er definert som summen av varegruppe 67-69 i FNs standard for varegruppering, SITC.
I alt76 38976 23475 236-1,33 500 5803 516 4373 376 622-4,0
Europa63 98662 61361 940-1,13 199 8473 199 8473 082 464-3,7
Asia5 2957 0657 99113,158 61779 69394 26818,3
Nord- og Mellom-Amerika5 6775 1533 687-28,5165 001172 214138 388-19,6
Sør-Amerika71367587229,328 46426 23826 6511,6
Afrika585672663-1,35 24636 01434 254-4,9
Oseania133628333,61 3852 429595-75,5
 
Jern og stål14 60915 64713 423-14,21 428 8731 517 8631 407 711-7,3
Europa11 36111 87910 224-13,91 235 0541 279 4661 188 108-7,1
Asia7801 1271 29214,622 57835 17447 84036,0
Nord- og Mellom-Amerika1 9221 9911 256-36,9141 849145 386117 422-19,2
Sør-Amerika374355319-10,025 75023 99122 880-4,6
Afrika14228831910,83 16033 62331 236-7,1
Oseania3061292,94812222240,9
 
Metaller, unntatt jern og stål53 16751 98653 4112,71 940 7841 856 4161 839 363-0,9
Europa46 81244 89546 0282,51 890 6141 796 6861 781 596-0,8
Asia3 5724 7525 47615,230 95837 55139 4455,0
Nord- og Mellom-Amerika2 5142 0921 523-27,216 35619 95215 137-24,1
Sør-Amerika25022336965,52 3741 6792 90172,8
Afrika112112-41,7288512242-52,7
Oseania733-2,2193354117,1
 
Varer av metaller8 6148 6018 402-2,3130 923142 158129 548-8,9
Europa5 8135 8395 688-2,6116 197123 695112 760-8,8
Asia9431 1851 2243,25 0816 9686 9830,2
Nord- og Mellom-Amerika1 2411 069907-15,26 7966 8765 829-15,2
Sør-Amerika889718490,334056887053,2
Afrika433358332-7,21 7981 8792 77647,7
Oseania97536828,27112 172330-84,8

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2019. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Nøyaktighet og Pålitelighet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense, FOB-verdi -  mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense, CIF-verdi (Se  statistisk verdi under Definisjoner).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Kontakt