286493_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/energibalanse/aar-forelopige
286493
statistikk
2017-06-28T08:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
energibalanse, Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap, energibalanse, energiproduserende næringer, energibruk etter forbrukergrupper, energibruk i husholdninger, energiprodukter (for eksempel råolje, bensin, naturgass, biobrensler), fornybar energi, vedforbrukEnergi, Olje og gass, Energi og industri
true

Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

1,5 %

endring siste år av netto innenlands forbruk av energi ekskludert bruk som råstoff

Energibalanse for Norge. Hovedtall. TWh
20152016Endring i prosent
Alle energiprodukterAlle energiprodukter2015 - 2016
1 Produksjon av primære energiprodukter2 4032 4281,0
2 Import9494-0,7
3 Eksport2 1442 1922,2
4 Internasjonal bunkers97-17,3
5 Lagerendringer (+ = nedgang, - = økning)-2-331,0
6 Netto innenlands tilgang (1+2-3-4+5)343320-6,7
7 Transformasjon30-92,4
8 Eget forbruk i energiproduserende sektor7674-3,4
9 Svinn91122,2
10 Netto innenlands forbruk inkl. råstoff (11+12)2402410,3
11 Netto innenlands forbruk som råstoff2826-7,5
12 Netto innenlands forbruk eksl. råstoff2122151,5
12.1 Industri og bergverk70700,1
12.2 Transport55550,2
12.3 Andre forbruksgrupper87903,4
13 Statistiske feil (6+7-8-9-10)20-6-129,5

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Energibalanse. Tilgang og forbruk etter energiprodukt. TWh.

Energibalanse. Tilgang og forbruk etter energiprodukt. TWh.
2016
Kull og kullprodukterNaturgassOlje og oljeprodukter (ekskl. bio)BiobrenslerAvfallElektrisitetFjernvarme
1 Produksjon av primære energiprodukter6,41 190,21 070,110,25,1146,10,0
2 Import8,50,074,35,20,05,70,0
3 Eksport7,11 125,41 036,70,60,022,20,0
4 Internasjonal bunkers0,00,56,60,00,00,00,0
5 Lagerendringer (+ = nedgang, - = økning)1,00,2-4,30,00,00,00,0
6 Netto innenlands tilgang (1+2-3-4+5)8,864,596,814,85,1129,70,0
7 Transformasjon-0,7-4,02,2-2,2-3,72,56,2
8 Eget forbruk i energiproduserende sektor0,052,911,30,00,09,40,0
9 Svinn0,00,90,50,00,09,20,7
10 Netto innenlands forbruk inkl. råstoff (11+12)8,49,989,912,61,4113,55,5
11 Netto innenlands forbruk som råstoff0,65,220,50,00,00,00,0
12 Netto innenlands forbruk eksl. råstoff7,84,669,412,61,4113,55,5
12.1 Industri og bergverk7,82,99,72,41,345,80,4
12.2 Transport0,01,349,04,00,00,60,0
12.3 Andre forbruksgrupper0,00,510,76,20,167,15,1
13 Statistiske feil (6+7-8-9-10)-0,3-3,1-2,60,00,00,10,0

Tabell 2 
Energivarebalanse for Norge. Foreløpige tall.

Energivarebalanse for Norge. Foreløpige tall.
2016Kull og kullprodukter (ktonn)Naturgass (mSm3)Bensin og autodiesel (ekskl. bio) (ktonn)Olje og andre oljeprodukter (ktonn)Biobrensler (ktonn)Fornybart avfall (ktonn)Ikke-fornybart avfall (ktonn)Elektrisitet (GWh)Fjernvarme (GWh)
1 Total produksjon av energivarer1 265120 5986 72798 6962 159681734149 6336 166
2 Import1 086-1 3514 988576--5 741-
3 Eksport912114 6434 54482 68676--22 151-
4 Internasjonal bunkers-5605510----
5 Lagerendringer (+ = nedgang, - = økning)13123125-491-----
6 Brutto innenlands tilgang (1+2-3-4+5)1 5715 9223 65719 9582 660681734133 2236 166
7 Omvandling32240547314 9024645835831 018-
8 Eget forbruk i energiproduserende sektor24 7300935---9 4100
9 Svinn787810-773---9 170682
10 Netto innenlands forbruk inkl. råstoff (11+12)1 2721 0042 2975 2282 19598151113 5255 434
11 Netto innenlands forbruk som råstoff7753301 777-----
12 Netto innenlands forbruk eksl. råstoff1 1954712 2973 4502 19598151113 5255 434
12.1 Industri og bergverk1 19528805293059414243 166167
12.2 Transport-1272 9491 134400--629-
12.3 Andre forbruksgrupper-49108821 286-967 1395 022
12.3.1 Jordbruk og skogbruk-1511110--1 86210
12.3.2 Fiske--1490--207-
12.3.3 Privat og offentlig tjenesteyting, inkl. forsvar-3015526662-926 1323 681
12.3.4 Private husholdninger-473011 224--38 9381 332
13 Statistiske feil (6-7-8-9-10)-32-30470-327100990
Memo01: Gass faklet på oljefelter og terminaler-3970015----
Memo02: Avlufting/lekkasje naturgass på oljefelter-33-----

Tabell 3 
Energiforbruk i husholdninger og fritidshus.

Energiforbruk i husholdninger og fritidshus.
20122013201420152016
Elektrisitet (GWh)38 25638 91836 91838 69038 938
Kull og koks (GWh)----0
Fyringsolje og tungdestillat (GWh)1 1871 103794804837
Fyringsparafin (GWh)393465326304302
LPG, tungolje (GWh)279111619
Ved (GWh)7 6576 1445 3025 6535 693
Naturgass (GWh)4143443942
Fjernvarme (GWh)9501 0831 0001 0371 332
Bensin (GWh)11 35910 75410 2069 5948 992
Anleggsdiesel (GWh)796798800802800
Auto diesel (GWh)8 9899 61610 17010 66210 220
Biodrivstoff (GWh)5986126136831 675
Totalt inklusiv bensin og diesel til private biler (GWh)70 25369 54566 18268 28468 850
Totalt utenom bensin og diesel til private biler (GWh)49 30748 56345 19447 34547 962
Energiforbruk per husholdning (kWh)31 32930 60128 75629 27229 313
Energiforbruk per person (kWh)13 99913 69012 88213 15713 149
Elektrisitetsforbruk per husholdning (kWh)17 06017 12516 04016 58616 578
Elektrisitetsforbruk per person (kWh)7 6237 6617 1867 4557 436
Folkemengde5 018 5735 080 1665 137 4295 189 8945 236 151
Antall husholdninger2 242 4202 272 6202 301 5462 332 7222 348 797

Om statistikken

Energibalansen viser samlet tilgang, transformasjon og forbruk av alle energiprodukter (inkl. biobrensler) på norsk geografisk territorium. Den viser produksjon og bruk av ulike energiprodukter til ulike formål, og om energiproduktene er basert på fornybare eller ikke-fornybare kilder.

Energiregnskapet viser alle energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi inkl. i utlandet. Statistikken inkluderer også tall for energiintensitet for næringer i norsk økonomi og tall fra dekomponeringsanalyser på endringer i energiforbruket. Nasjonalregnskapets definisjoner følges.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Energiprodukter - alle produkter som benyttes til produksjon, omvandling og bruk av energi i økonomien (inkl. husholdninger). Energiproduktene brukes til energiformål og ikke-energiformål (f.eks. naturgass som råstoff i produksjon av kjemiske råvarer og smøremidler). Unntak er fornybare produkter som biomasse og avfall som ikke brukes til energiformål.

Primære energiprodukter - produkter som er utvunnet direkte fra naturressurser, som råolje, naturgass og kull.

Sekundære energiprodukter - produkter som er produsert ved å omvandle energiprodukter (både primære og sekundære), som for eksempel bensin som er produsert av råolje eller fjernvarme produsert ved forbrenning av avfall.

Produksjon av primære energiprodukter - utvinning av brensel eller energi fra naturlige fornybare eller ikke-fornybare energikilder.

Produksjon av sekundære energiprodukter - produksjon av energiprodukter med vareinnsats av andre energiprodukter, enten primære eller sekundære.

Energibalanseposter

Import/eksport har ulike avgrensninger i EB og ER. I EB omfatter import/eksport energiprodukter som entrer eller forlater norsk jord.

Lagerendringer - økning eller reduksjon i mengde på lager i løpet av rapporteringsperioden. Beregnes som differansen mellom lagerføring ved årets slutt for to perioder (+ = nedgang, - = økning).

Bunkers er en betegnelse i EB som omfatter mengder av brensel levert til internasjonal sjø- og luftfart uavhengig av nasjonalitet.

Transformasjon - omforming av en del av eller alt energiinnhold i et energiprodukt som er innsats i produksjonsprosessen til et eller flere forskjellige energiprodukter. Energi som går inn i transformasjonsprosesser (f.eks. brensel til varme- eller elektrisitetsproduksjon, råolje inn i oljeraffinerier for produksjon av oljeprodukter, eller kull inn i koksovner for produksjon av koks) er vist med et negativt fortegn. Energi som blir produsert under transformasjonsprosesser er vist som et positivt tall.

Omvandling - bruk av energiprodukter i transformasjonsprosesser til produksjon av andre energiprodukter (f.eks. brensel til varme- eller elektrisitetsproduksjon, råolje inn i oljeraffinerier for produksjon av oljeprodukter, eller kull inn i koksovner for produksjon av koks).

Vareinnsats – i EB er dette råstoffinnsats av primære eller sekundære energiprodukter til produksjon av andre energiprodukter, for eksempel innsats av råolje i raffineriene.

Energiproduserende sektor - i hovedsak virksomheter som har produksjon av energiprodukter som hovedaktivitet, men det kan også være virksomheter som ligger i industrien og som f.eks. har produksjon av kjemiske råvarer som hovedaktivitet og som har et anlegg som produserer energiprodukter som sekundæraktivitet. I ER/EB omfatter dette utvinning av råolje og naturgass, kullutvinning, samt forbruk i oljeraffinerier, vannkraftverk, varmekraftverk, kraftvarmeverk og fjernvarmeverk.

Eget forbruk i energiproduserende sektor - et begrep i EB som omfatter alt forbruk av energiprodukter i energiproduserende sektor unntatt forbruk til omvandling (energiprodukter som benyttes i transformasjonsprosesser til andre energiprodukter).

Netto innenlands forbruk - alt innenlands energiforbruk utenom forbruk i energiproduserende sektor.

Forbruk til energiformål - energiprodukter benyttet til produksjon, lys, oppvarming, transport og som reduksjonsmiddel i industrien.

Reduksjonsmiddel - en del kull, koks og trekull blir brukt som reduksjonsmiddel i produksjon av blant annet metaller og kjemiske råvarer. Dette forbruket regnes med som en del av energiprodukter benyttet til energiformål i ER/EB.

Råstoff- energiprodukter som blir brukt som produktinnsats i produksjon av varer. Dette omfatter i hovedsak innsatsen av petroleumsprodukter i framstilling av kjemiske råvarer, naturgass brukt i metanolproduksjon og petrolkoks brukt i produksjon av f.eks. kullelektroder.

Transport - i EB omfatter denne posten energiprodukter benyttet til transport av varer eller personer innenfor norsk jord uavhengig av hvilken næring transporten forekommer i. Posten omfatter kategoriene veitransport, banetransport, lufttransport, kysttransport og annen transport.

Statistiske feil - differansen mellom den totale tilgangen og det totale forbruket av et energiprodukt.

Energiregnskapsposter

Produksjon: Omfatter produksjon av energiprodukter fratrukket alle typer svinn. Eksempler på svinn er fakling ved utvinning av naturgass eller tap ved distribusjon av fjernvarme. Dette er produksjon som selges til andre virksomheter og husholdninger, eller brukes av virksomheten selv.

Eksport/import: registreres når det har skjedd en økonomisk transaksjon mellom en norsk og utenlandsk aktør, uavhengig av hvor i verden det skjer. Dette er annerledes enn i energibalansen (EB).

Energibruk i alt: Omfatter summen av alle typer forbruk. Det skilles i energiregnskapet (ER) ikke mellom ulike formål (omvandling, transport, råstoff og annet sluttforbruk) slik som i EB.

Energibruk til energiformål: Forbruk til energiformål omfatter energiprodukter benyttet til produksjon, lys, oppvarming, transport og som reduksjonsmiddel i industrien. Energiprodukter benyttet som råstoff eller olje som brukes som smøremidler regnes ikke som energiprodukter benyttet til energiformål. I statistikkbanktabell 11558: Produksjon og forbruk av energiprodukter, etter næringer og husholdninger. Energiregnskap, har vi også ekskludert energiprodukter til omvandling i oljeraffinerier.

Transport: I ER omfatter denne posten energiprodukter benyttet til transport av varer eller personer av norske økonomiske aktører eller norske husholdninger. Forbruket i næringene plasseres i den næringen det skjer.

Lagerendringer: Lagerendringer er definert som økning eller reduksjon i mengde på lager i løpet av rapporteringsperioden. Beregnes som differansen mellom lagerføring ved årets slutt for to perioder (+ = nedgang, - = økning).

Vareinnsats: I ER blir all vareinnsats (både det som går til omvandling og det som går til oppvarming) plassert under vareinnsats i energiproduserende næringer etter standard for næringsgruppering.

Statistisk avvik: differansen mellom total tilgang (produksjon + import) og total anvendelse (forbruk + eksport + lagerendringer).

Standard klassifikasjoner

SSBs klassifisering av energiprodukter og balanseposter er i tråd med den internasjonale standarden for energiprodukter (SIEC) og FNs retningslinjer for utforming av energibalansestatistikken (International Recommendations for Energy Statistics).

Energiregnskapet er tilbakeført med standard for næringsgruppering 2007, som var gyldig fra 1. januar 2009.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Regionalt nivå

Publiseres kun på nasjonalt nivå. For elektrisitet finnes imidlertid forbrukstall etter fylke og kommune i den årlige elektrisitetsstatistikken: http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar

 

 

Hyppighet og aktualitet

Publisering av aktuelle tall er en del av SSBs strategi for å bedre dekke brukernes behov. Energibalansen og energiregnskapet publiseres i juni med tall for år T-1. Det er publisert sammenhengende tidsserie med tall tilbake til 1990.

 

Internasjonal rapportering

Tall fra energibalansen / energivarebalansen brukes i årlig rapportering til IEA/OECD, Eurostat og FN.

Fra energiregnskapet rapporteres Physical Energy Flow Accounts (PEFA) årlig til Eurostat. Rapporteringen har frist i september to år etter årets utløp og omfatter detaljerte tilgangs- og anvendelsestabeller etter næring og energiprodukt. Rapporteringen følger avgrensingene til energiregnskapet og tallene publiseres på Eurostats nettsider.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Alle harmoniserte inndata (før de evt. bearbeides i statistikkproduksjonen av energiregnskap- og balanse) lagres. All editering av metadata lagres også. I tillegg arkiveres den versjonen av harmoniserte inndata, metadata og resultater som er grunnlaget for hver publisering av energiregnskap og -balanse. Arkivering gjøres ved hjelp av SAS Enterprise Guide og tallene lagres i flate filer.

Bakgrunn

Formål og historie

Energiregnskap og energibalanse (ER/EB) viser tilgang og anvendelse av energiprodukter i Norge etter ulike oppsett og prinsipper. I produksjonssystemet til ER/EB sammenstilles aktivitetsdata for produksjon, forbruk, import, eksport, svinn og lager, og resultatene formidles på ssb.no.

Statistikkenes formål:

  • øke relevansen av energistatistikken ved å fremstille omfattende og avstemt informasjon om energiproduksjon og forbruk i Norge, samt lagring, import og eksport av energiprodukter
  • sikre sammenlignbarhet mellom ulike år og ulike land
  • gi mulighet til å beregne relative bidrag av forskjellige energiprodukter eller sektorer til landets totaler
  • gi grunnlag for beregning av utslipp til luft (utslipp av ulike klimagasser og andre utslipp)
  • gi grunnlag for beregning av indikatorer (for eksempel energiintensiteter)

Statistikkene er publisert årlig siden 1976. Før 1990 ble det til en viss grad brukt forskjellige kilder i henholdsvis energiregnskapet og energibalansen. Fra og med 1990 har SSB koordinert arbeidet med disse, slik at tallene som brukes i disse statistikkene er konsistente. Det eneste som skiller ER og EB i dag, er forskjellige avgrensninger, prinsipper og definisjoner.

Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk økonomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet. Internasjonale retningslinjer for energiregnskap er gitt av System of Environmental-Economic Accounting (SEEA) som utgis av FN. I omleggingen av energiregnskapet i 2017 har vi lagt oss opp mot disse retningslinjene.

Energibalansen viser samlet tilgang, omvandling og forbruk av alle energiprodukter på norsk jord i løpet av et referanseår. 

Brukere og bruksområder

Statistikkene brukes av offentlige og private virksomheter som arbeider med ulike typer energispørsmål og analyser. Internt i SSB er utslippsstatistikken, nasjonalregnskapet og forskningsavdelingen viktige brukere. Andre brukere er skoler, media, organisasjoner og øvrige interesserte. Statistikkene danner grunnlag for internasjonal rapportering til det internasjonale energibyrået (International Energy Agency (IEA)), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og EUs statistikkontor Eurostat. I tillegg er det flere nasjonale og internasjonale institutter som selv henter energidata fra SSBs statistikkbanker til bruk i ulike typer indikatorsett.

Med jevne mellomrom (hvert eller hvert annet år) inviteres storbrukere av energi- og utslippsstatistikken til rådgivende utvalg. Formålet er å bidra til å kartlegge brukerbehov, samt motta råd om prioriteringer og formidling av statistikken.

Likebehandling av brukere

Publisering av statistikken annonseres i SSBs statistikkalender, og ingen brukere får tilgang til statistikken før publiseringsdatoen.

Sammenheng med annen statistikk

Salg av petroleumsprodukter

Statistikken over salg av petroleumsprodukter er datakilden som setter rammen for forbruk av petroleumsprodukter i ER/EB. Statistikken baserer seg på årlige rapporteringer fra oljeselskapene og importdata fra utenrikshandelsstatistikken i SSB. Dette er også datakilden for forbruk i næringer som ikke har egne datainnsamlinger.

Petroleumssalgsstatistikken publiseres med en forbruksfordeling av salget. Salg direkte til forbrukeren kobles til næringer eller husholdninger ved hjelp av organisasjonsnummer eller andre kjennemerker i datagrunnlaget fra oljeselskapene, mens salg til videreforhandlere av drivstoff og brensler blir stående på videreforhandlerne. I ER/EB må alt forbruk fordeles, også det som selges via videreforhandlere. Næringsfordelingen er derfor ulik i ER/EB og i petroleumssalgsstatistikken.

Energibruk i industrien

Statistikken Energibruk i industrien er hoveddatakilden for forbruk i industri- og bergverksnæringene. Leveransefilene fra statistikken Energibruk i industrien går uendret gjennom ER/EB med noen unntak. ER/EB har krav til en mer detaljert energiproduktinndeling enn det som publiseres i statistikken Energibruk i industrien. Blant annet er det krav til splitt mellom fornybart og ikke-fornybart forbruk. ER/EB har derfor en mer detaljert produktinndeling for avfall og biobrensler.

I statistikken Energibruk i industrien er kun energiprodukter benyttet til energiformål med. I ER/EB inkluderes i tillegg annet forbruk som ikke går til energiformål (f.eks. energiprodukter brukt som råstoff i kjemisk industri). I tillegg er det noen tilfeller der data for tidligere år editeres i ER/EB, men ikke i statistikken Energibruk i industrien. Dette skyldes at ER/EB har krav om å vedlikeholde tidsserier, mens grunnlagsstatistikken ikke har dette kravet. Statistikken Energibruk i industrien publiserer endelige tall for T-1 etter årets utløp. Dersom det for eksempel oppdages en feil i 2014 tallene i 2017, er allerede de endelige tallene for energibruk i industrien publisert. I ER/EB, kan derimot denne rettingen tas inn.

Fjernvarmestatistikk

Fjernvarmestatistikken er datakilden for produksjon og forbruk av fjernvarme i ER/EB. Total produksjon og forbruk av fjernvarme og fjernkjøling i fjernvarmestatistikken og i ER/EB er lik. Fordelingen av forbruket på næring og husholdningene er ulik og mer detaljert i ER/EB. Dette skyldes at ER/EB sammenstiller flere datakilder for forbruk og fordi internasjonale rapporteringskrav krever at forbruket fordeles mer detaljert.

Månedlig- og årlig elektrisitetsstatistikk

Årlig og månedlig elektrisitetsstatistikk er datakilder for produksjon, forbruk, import og eksport av elektrisitet i ER/EB.

Tall i elektrisitetsstatistikken og ER/EB skal i prinsippet stemme overens, men det er visse unntak. Nettoforbruk av elektrisk kraft defineres forskjellig i grunnlagsstatistikken og i EB. I elektrisitetsstatistikken beregnes dette som total produksjon + import - eksport - forbruk i kraftstasjoner - pumpekraftstasjoner – tap og statistisk differanse. I EB trekker man også fra strømforbruket til andre energiproduserende næringer for å komme frem til nettoforbruk av kraft. Dette gjelder strømforbruket til fjernvarmeverk, olje- og gassutvinning, oljeraffinerier og kullutvinning. Nettoforbruket av elektrisitet i EB blir dermed lavere enn i elektrisitetsstatistikken.

I ER benyttes ikke begrepet nettoforbruk. I ER summeres alt forbruk, uavhengig om det brukes i energiproduserende næringer, til pumpekraft eller i andre næringer og husholdninger.

Næringsfordelingen i elektrisitetsstatistikken og ER/EB er også ulik. Dette skyldes at i ER/EB settes flere datakilder for forbruk sammen og at internasjonale rapporteringskrav krever at forbruket fordeles mer detaljert i ER/EB.

Utslippsstatistikk

Utslippsstatistikken er den viktigste brukeren av data fra ER/EB i SSB, og utslippsberegningene går årlig gjennom internasjonale kontroller for konsistens mellom forbrukstall i ER/EB og utslipp.

For å nå målet om konsistens mellom forbrukstall i ER/EB og utslipp, må grunnlagstallene som brukes i regnskapene være like. Som følge av krav til rapportering fra virksomheter som er omfattet av kvoteplikten, har Miljødirektoratet offentlig tilgjengelige energibruks- og utslippsdata for en rekke virksomheter. Dobbel innrapportering skyldes at Miljødirektoratet og SSB trenger forskjellige opplysninger selv om deler av rapporteringen er lik. Forskjeller mellom tall som rapporteres til SSB og Miljødirektoratet for de samme virksomhetene skyldes ulik avgrensing og feilrapporteringer. For å sikre konsistens skal utslippsdata fra Miljødirektoratet kun benyttes for utslipp som ikke skyldes forbruk av energiprodukter til energiformål og for energiprodukter der utslippsfaktoren er ukjent.

Kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel i produksjon av metaller og kjemiske råvarer regnes som brensel i ER/EB og som råstoff i utslippsberegningene. Utslippsstatistikken får et årlig, automatisert uttrekk fra ER/EB til sine beregninger for energiforbruk som forårsaker utslipp til luft.

Nasjonalregnskapet

Nasjonalregnskapet (NR) er en annen viktig bruker av ER/EB i SSB. NR benytter utvalgte data til blant annet til å fordele totale energikostnader som input i næringene på ulike energiprodukter, og til å kontrollere verditall i produksjonen av ulike energiprodukter.

Sammenheng mellom energibalansen og energiregnskapet

Statistikkene for energibalansen og energiregnskapet settes opp fra nesten samme datagrunnlag, men med ulike prinsipper og definisjoner. Energibalansen viser samlet tilgang, transformasjon og forbruk av alle energiprodukter på norsk jord. Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk økonomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet (NR).

Energibalansen skiller ut all bruk av energivarer til transportformål. Energiregnskapet tar med forbruk av all energi under den næringen som har brukt det, uavhengig av om forbruket går til transportformål, oppvarmingsformål eller prosessformål (råstoff/reduksjonsmidler).

Luftfart avviker i energibalanse og energiregnskap ved at energiregnskapet inkluderer norske selskapers kjøp i utlandet, men ikke utenlandske selskapers kjøp i Norge, mens det motsatte er tilfellet i energibalansen. Forbruket av jetparafin i Forsvaret er ikke inkludert i luftfart i verken energiregnskapet eller balansen, men er ført under tjenesteyting / offentlig forvaltning.

Leveranser av energiprodukter fra norske havner til skip i utenriks sjøtransport, uavhengig av skipets nasjonalitet, blir i energibalansen kalt bunkers og blir holdt utenfor totalt innenlands forbruk av energi. Det plasseres heller på tilgangssiden i energibalansen og blir behandlet omtrent som eksport av energi. Det samme gjelder energi brukt til fly i utenriksfart. I energiregnskapet er utenriks sjøfart en egen transportnæring, og forbruket kommer derfor inn under forbruk i transport. Energiregnskapet skal også inkludere det energiforbruket som norske skip har i utlandet.

Lovhjemmel

Til utarbeidelse av statistikken utnyttes i stor grad data fra andre undersøkelser.  Disse dataene hentes inn med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven), §2-1, 2-2 og 2-3. Noe data hentes også inn på vegne av NVE med hjemmel i lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. av 29.juni 1990 nr. 50 (energiloven),  § 10-1. Statistisk sentralbyrå kan i medhold av statistikklovens § 2-2 samtidig benytte opplysningene hentet inn av NVE til utarbeidelse av offisiell statistikk.

EØS-referanse

EU-reg: 1099/2008om ((og fra 2017 691/2011

REGULATION (EU) No 691/2011 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 6 July 2011 on European environmental economic accounts.

Produksjon

Omfang

Energibalansen

Energibalansen har territoriell avgrensning - statistikken dekker kun aktivitet på norsk jord uavhengig av brukerens nasjonalitet. Statistikkens omfang er definert av energiprodukter som vises i kolonner i energibalansen, samt balanseposter som beskriver energiflyten og vises i rader i energibalansen.

Energiregnskapet 

Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk økonomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet

Datakilder og utvalg

Se mer informasjon i kapittelet 3. Datakilder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2018/45). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Kildene er stort sett foreliggende data, dels fra statistikker i SSB, dels fra andre institusjoner. Relativt få tall hentes inn bare for å brukes i energiregnskapet og energivarebalansen. Interne statistikker som brukes er bl.a. elektrisitetsstatistikk, salgsstatistikk for petroleumsprodukter, raffineristatistikk, fjernvarmestatistikk, utenrikshandelsstatistikk og nasjonalregnskapet. En egen statistikk over energibruk i industrien som ble startet opp i 1998 er kilde for energi brukt som brensel i industrien. Ettersom bruk av energivarer som råstoff ikke omfattes verken av den årlige industristatistikken eller av statistikken for energibruk, foretas det hvert år en egen undersøkelse for energi brukt som råstoff i de 40-50 største bedriftene. For noen næringer i energibalansen brukes fremskrivninger av tall fra tidligere undersøkelser om energiforbruk. Dette gjelder for eksempel tall for bruk av oljeprodukter i en del tjenesteytende næringer, siden det ikke innhentes årlige data for dette. Blant en rekke eksterne kilder kan nevnes produksjons- og forbruksdata for utvinning av råolje og naturgass fra Oljedirektoratet.

De forskjellige statistikkene som danner grunnlaget for energivarebalansen og energiregnskapet, er i dag ikke godt nok utbygd til å gi alle de opplysningene som er nødvendige for fullstendige oppsett. Noen av tallene er derfor basert på beregninger.

Produksjon
Produksjonstall for petroleumsprodukter og raffinerigass hentes fra interne datakilder i Statistisk sentralbyrå, som for eksempel raffineristatistikken, mens produksjonstall for råolje og naturgass kommer fra Oljedirektoratet. Produksjonstall for kull hentes direkte fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani på Svalbard. Produksjonstallet for ved/biobrensel beregnes som summen av totalt forbruk av ved pluss eksport av ved minus import. Tall for produksjon av CO-gass og brenngass bygger på data hentet inn direkte fra enkeltforetak. Produksjonstall for elektrisitet er hentet fra SSB's årlige elektrisitetsstatistikk i endelig energiregnskap og energibalanse, mens foreløpige tall er basert på SSBs månedlige elektrisitetsstatistikk. Tall for fjernvarmeproduksjon er hentet fra fjernvarmestatistikken til SSB.

Import, eksport, lagerendringer, vareinnsats og tap
Import- og eksporttall er i hovedsak satt opp på grunnlag av utenrikshandelsstatistikken i SSB, men eksport av råolje og kondensat er basert på tall fra oljedirektoratet.  Lagerendringene er i hovedsak hentet fra lagerstatistikken til SSB, som omfatter lagerendringer ved raffinerier, råoljeterminaler og på felt. Lagerendringene for kull og koks omfatter endringer i lagrene ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani og hos de største forbrukerne (hentes inn samtidig med tall for energi brukt som råstoff). Vareinnsats, det vil si energi brukt som brensel eller til omvandling i energiproduserende næringer, bygger på tall fra månedlig raffineristatistikk, årlig og månedlig elektrisitetsstatistikk, fjernvarmestatistikken, Oljedirektoratet og raffineristatistikken i SSB. Tap, f.eks. i tilknytning til overføring av kraft, hentes fra elektrisitetsstatistikken og fjernvarmestatistikken, eller opplysninger fra enkeltbedrifter om fakling av gass på land eller terminaler.

Kull, koks og energi brukt som råstoff
Forbruk av kull og koks i industrien er hentet fra statistikken over industriens energiforbruk eller fra en årlig innhenting fra de 40-45 største forbrukerne. Annen energi brukt som råstoff, f.eks. LPG og naturgass, hentes også inn i denne egne årlige råstoffundersøkelsen. Forbruket av kull og koks i jordbruk og private husholdninger er anslag som er basert på opplysninger fra Forenede Kulimportører A/S og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S.

Energibruk i industrien
Alle tall for energibruk i industrien, utenom energi brukt som råstoff, er fra og med 1998 hentet fra en egen undersøkelse om energi brukt i industrien. Før dette var kilden industristatistikken, som den gang også inkluderte tall for energibruk.

Vedforbruk i husholdninger
Data for vedforbruk til private husholdninger er fram til 2005 basert på data fra SSBs forbruksundersøkelse for husholdninger, som tidligere ble gjennomført årlig, og hadde et nettoutvalg på ca 1000-1200 husholdninger. Fra og med 2006 har kilden vært en kvartalsvis undersøkelse om vedovner og forbruk av ved, som gjennomføres som en del av SSBs Reise- og ferieundersøkelse. Årstall er beregnet på bakgrunn av tre til fem kvartalsvise undersøkelser, mer enn 1 000 personer blir intervjuet per telefon hvert kvartal. Svarprosenten ligger på rundt 60 prosent.

Teoretisk energiinnhold er beregnet ved å multiplisere vedforbruket med faktor for energiinnhold som vist i tabellen under avsnittet Definisjoner.Det er teoretisk energiinnhold som benyttes i statistikken hvis ikke annet står. I egne vedtabeller er det i tillegg tall for nyttiggjort energiinnhold, som er beregnet ved å multiplisere teoretisk energiinnhold med virkningsgrader for ulike ildstedstyper.

Virkningsrad i prosent for ulike ildstedstyper

 

Åpen peis

Lukket ovn gammel teknologi

Lukket ovn ny teknologi

Virkningsgrad i prosent

15

50

75

Kilden for bruk av pellets er Norsk Bioenergiforening, som gjennomfører egne undersøkelser om dette.

Petroleumsprodukter
Totalt forbruk av petroleumsprodukter og forbruk innen noen sektorer er basert på SSB's salgsstatistikk for petroleumsprodukter, men for industrien benyttes det egne undersøkelsen om energibruk i industrien direkte. Forbruk av deponigass er hentet fra Miljødirektoratet, mens forbruk av spesialavfall fram til og med 1999 er fra NORSAS (Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning). Fra og med 2000 er det miljøstatistikken i Statistisk sentralbyrå som er kilde for bruk av spesialavfall; fra 2001 hentes imidlertid tall for industribedrifter fra SSBs statistikk over energibruk i industrien.

Elektrisitet
Fordelingen av elektrisitetsforbruket på de ulike hovedgruppene er hentet fra den årlige elektrisitetsstatistikken. Denne statistikken bygger på oppgaver fra alle elektrisitetsverk i landet. Fordi energiverkene som regel grupperer sin egen statistikk etter ulike tarifftyper eller etter den som faktureres (som kan være f.eks. utleier av en bygning, istedet for brukeren), er det ofte vanskelig å gi eksakte oppgaver etter den grupperingen som er brukt i energivarebalansen. Forbruket av elektrisitet i industrinæringene er hentet fra statistikken over industriens energiforbruk. Det er noen forskjeller i tall for elektrisitet i energibalansen og den årlige elektrisitetsstatistikken, fordi man i energibalansen supplerer med flere datakilder (se mer om dette i avsnittet «sammenheng med annen statistikk»).

Fjernvarme
Fordeling av fjernvarmeforbruket på industri og andre forbrukergrupper er hentet fra fjernvarmestatistikken i SSB. Fjernvarmestatistikkens inndeling på forbrukergrupper er mindre detaljert enn næringsinndelingen i energiregnskapet og energivarebalansen. I arbeidet med fordeling på mer detaljert nivå utnyttes blant annet statistikk fra Statsbygg over energibruk i statlige bygg.

Naturgass
Kilden for forbruk av naturgass utenom industrien er en egen statistikk basert på datainnhenting fra leverandører av naturgass i Norge. Mer detaljerte tall fra denne undersøkelsen finnes i statistikkbanktabellene til energibalansen.

Andre sektorer
Energiforbruk i fiskeoppdrett, vannforsyning, IT-virksomhet og utenriks sjøfart er beregnet med utgangspunkt i verditall fra nasjonalregnskapet og priser fra elektrisitetsstatistikken, Norsk Petroleumsinstitutt og Norske Shell.

Statistiske feil
Statistiske feil er avviket mellom forbruk og tilgang av energiprodukter. Det er mange årsaker til at det oppstår avvik: Feilregistreringer, omregning fra andre måleenheter, bruk av ulike statistiske kilder osv. I blant er det store statistiske differanser for råolje og naturgass. Det kan skyldes at det er noe galt med tallene for enten produksjon eller eksport, eller at disse tallene ikke er konsistente. Sett i forhold til total produksjonen er statistisk feil likevel relativt lavt, men sett i forhold til innenlands forbruk kan det bli svært høyt.

Energibalansen skal dekke total tilgang og forbruk av energi i Norge. Statistikkene som brukes som kilde er stort sett totaltellinger. Det som er basert på utvalg, er veid og frafallskorrigert og omregnet til totaltall for landet før det brukes. For industristatistikken er det en del små bedrifter som ikke er inkludert, men forbruket i utvalget dekker over 90 prosent av den totale energibruken i industrien. Energibruken i de små bedriftene beregnes.

Datainnsamling, editering og beregninger

 

Produksjon

Primære petroleumsprodukter og kull

Årlige tall for produksjon av LPG, etan, NGL, råolje og naturgass hentes inn fra Diskos-databasen til Oljedirektoratet (OD).  Diskos er et samarbeid mellom OD og oljeselskaper på norsk sokkel der oljeselskapene selv rapporterer inn seismikkdata, brønndata og produksjonsdata.  Det hentes årlige tall for produserte mengder av kull i norskeide kullgruver på Svalbard.  Russiske kullgruver er ikke inkludert i produksjonstallene.

Sekundære petroleumsprodukter

Produksjonen av de sekundære petroleumsprodukter skjer i hovedsak i oljeraffineriene. Det hentes årlig inn produserte mengder direkte fra oljeselskapene og produksjonsdataene omfatter energiprodukter som bensin, gassoljer/ diesel, parafiner, destillater, tungolje, LPG, nafta og petrolkoks. Produksjon av gassoljer/diesel kommer inn mer aggregert enn det som er detaljeringskravet i rapportering og annen formidling av statistikken. Salgstall fra den årlige petroleumsstatistikken brukes til å splitte produksjonen, lager og import/eksport mellom lett fyringsolje, anleggsdiesel, autodiesel og marine gassoljer.  I tillegg til de faste og flytende energiproduktene som er nevnt over, produserer også raffineriene CO-gass fra petrolkoks og raffinerigass. Vi henter årlig inn disse produksjonstallene direkte fra virksomhetene. 

Elektrisitet

Produksjonstall hentes fra månedlig og årlig elektrisitetsstatistikk. Årlig elektrisitetsstatistikk publiseres om lag 10 måneder etter årets utløp. Til ER/EB publiseringen i juni etter årets utløp, benyttes derfor tall fra den månedlige elektrisitetsstatistikken. Til publiseringen to år etter årets utløp benyttes tall fra den årlige elektrisitetsstatistikken. Forskjellene mellom årlig og månedlig elektrisitetsstatistikk er at den årlige er mer detaljert og pålitelig enn den månedlige statistikken. For produksjonstallene er imidlertid forskjellene små.

Fjernvarme og fjernkjøling

Produksjonstall hentes fra årlig fjernvarmestatistikk. Tallene hentes inn via en årlig skjemabasert undersøkelse og populasjonen omfatter alle fjernvarme- og fjernkjøleanlegg i Norge som via et rørsystem leverer varme og/eller kjøling til eksterne kunder fra en sentral med dimensjonert effekt på minst 1 MW. Industribedrifter som produserer varme kun til eget bruk er ikke med.

Biogass

Det samles inn produksjonsdata for biogass direkte fra produsentene gjennom en årlig skjemabasert undersøkelse. SSB får også tilsendt filer med uttak av deponigass fra avfallsdeponier fra Miljødirektoratet. Disse opplysningene supplerer produksjonsdataene som er samlet inn i vår egen datainnsamling.

Andre energiprodukter

For enkelte energiprodukter i norsk økonomi beregnes de produserte mengdene. Dette gjelder energiproduktene avfall, ved, pellets og briketter.

Import og eksport

Import og eksport av energiprodukter hentes fra utenrikshandelsstatistikken til SSB, med noen unntak. Utenrikshandelsstatistikken er basert på tolldeklarasjoner som dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen.

Forbruk

Forbrukstall for industri og bergverksnæringene hentes fra statistikken Energibruk i industrien. Statistikken samles inn via en årlig skjemabasert utvalgsundersøkelse der foretak rapporterer energiprodukter benyttet til produksjon, lys, varme og transport for en eller flere av sine virksomheter. For å dekke all energibruk i industri og bergverk, samles det i tillegg inn opplysninger om energiprodukter brukt som råstoff og det sendes ut spesialskjema til et lite utvalg av virksomheter som produserer eller bruker helt spesielle energiprodukter. Eksempler her er virksomheter i kjemisk industri som bruker naturgass som råstoff eller virksomheter i mineralsk industri som energigjenvinner ulike typer avfall.

Forbruk av elektrisitet i forbruksgruppene utenfor industrien hentes fra elektrisitetsstatistikken.

Forbruk av fjernvarme i forbruksgruppene utenfor industrien hentes fra fjernvarmestatistikken. Dette er næringsplassert salgsdata rapportert inn fra fjernvarmeverkene.

Forbrukstall for offshore aktivitet i næringen for utvinning av råolje og naturgass, samt tjenester tilknyttet, hentes fra EEH. Dette er nasjonal database for lovpålagt rapportering fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Her rapporteres energibruk og utslipp, og dataene kvalitetssikres av OD og Miljødirektoratet. Datakilden inneholder forbruk av dieseloljer, råolje og naturgass.

Forbruk i landanlegg hentes fra data OD, Gassco, rapportering av kvotedata til Miljødirektoratet, samt SSB-undersøkelsen om naturgass brukt innenlands. Flere av landanleggene produserer også elektrisk kraft (gasskraft). Kraftverk som produserer både kraft og varme kalles kraftvarmeverk (CHP, Combined Heat and Power Plants). For disse beregnes det fordeling av naturgass brukt i kraft- og varmeproduksjonen ut fra tall for kraftproduksjon, total bruk av naturgass og antatte virkningsgrader. For kraftvarmeverk som primært produserer kraft til eget bruk (industriverk), settes naturgass brukt i varmeproduksjonen som brensel brukt direkte og ikke til omvandling, mens beregnet naturgass brukt til kraftproduksjon settes på omvandling. Dette er i tråd med rapporteringsforpliktelsene til IEA og Eurostat.

Forbruk av naturgass og biogass til veitransport samles inn via årlige skjemabaserte undersøkelse til virksomheter som selger naturgass og biogass til bruk i Norge. Forbruk av petroleumsprodukter som ikke er nevnt over, dekkes av den årlige salgsstatistikken for petroleumsprodukter. I ER/EB antas det at autodiesel, bilbensin og LPG brukes til veitransport og at anleggsdiesel, lett fyringsolje og fyringsparafin går til stasjonær bruk i næringene.  Forbruk av smøremidler og bitumen regnes som forbruk som ikke går til energiformål.

Forbruk av naturgass i sjøfart samles inn via en årlig skjemabasert undersøkelse til forhandlere av naturgass. Forbruk av marine gassoljer, tungdestillat og tungolje i utenriks sjøfart beregnes ved hjelp av kostnader til drivstoff fra SSBs næringsstatistikk. For innenriks sjøfart hentes alle forbrukstallene for petroleumsproduktene fra salgsstatistikken.

Forbruk av jetparafin og flybensin til lufttransport beregnes ved hjelp av tre datakilder som oppdateres årlig: 1) Statistikk over salg av petroleumsprodukter, 2) datasett over flybevegelser, som inngår i statistikk over lufttransport og 3) rapporterte data på kjøp og bruk av jetparafin fra et utvalg flyselskap.

Forbruk av elektrisitet og fjernvarme i husholdninger hentes fra SSBs årlige datainnsamlinger fra distributører av disse energiproduktene. Det samles også inn forbruk av naturgass og biogass gjennom egne årlige skjemabaserte datainnsamlinger til forhandlere. For faste biobrensler er data for forbruk av ved, pellets og trekull tilgjengelige. Vedforbruket samles inn som en del av SSBs reise- og ferieundersøkelse. Salg av pellets i «småsekk» settes på husholdningene. I Norge brukes trekull i husholdningene i hovedsak til grilling og forbrukstallene hentes fra SSBs utenrikshandelsstatistikk. Forbruk av lett fyringsolje og fyringsparafin i husholdningene beregnes ved hjelp av forbrukstall som samles inn som en del av forbruksundersøkelsen (FBU) til SSB.

Lager

Lagerføringstall for primære olje- og gassprodukter i utvinningsnæringene hentes fra OD gjennom en årlig datautleveringsavtale. Lagerføring ved oljeraffineriene og -terminaler hentes direkte fra virksomhetene gjennom en årlig datainnsamling. Dette er i hovedsak sekundære petroleumsprodukter. Vi har også lagerføringstall for kull, koks og petrolkoks. Disse hentes inn fra virksomheter som bruker disse energiproduktene gjennom en årlig skjemabasert undersøkelse. Disse virksomhetene befinner seg i hovedsak i industri- og bergverksnæringene.

Omregningsfaktorer

For mer detaljert informasjon om faktorer som brukes til omregning mellom ulike enheter, se vedlegg A i dokumentasjonsnotatet (Notater 2018/45) https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/energiregnskap-og-balanse

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

I Norge er det juridiske grunnlaget for å sikre statistisk konfidensialitet ivaretatt i statistikkloven. SSB skal ikke offentliggjøre tall for færre enn tre enheter, eller hvis største observasjon utgjør mer enn 90 prosent eller to største mer enn 95 prosent av et publisert tall. Denne regelen kan imidlertid omgås ved å innhente tillatelse fra de enhetene det gjelder eller etter vurdering av mulig skade for oppgavegiver. For at ER/EB skal gi mest mulig komplett informasjon, er denne typen tillatelse innhentet fra noen virksomheter. Det er eksempelvis innhentet tillatelse til å publisere tall for de to oljeraffineriene i Norge. Flere grunnlagsstatistikker som inngår i ER/EB og internasjonal rapportering har også vært behandlet i SSBs konfidensialitetsutvalg. Dette gjelder årlige statistikker for elektrisitet, fjernvarme, innenlands bruk av naturgass og biodrivstoff. Dette er vurdert som lite sensitive data og unntak fra regelen nevnt over er gitt av hensyn til å gi en fullstendig statistikk.

Videre ble det i 2013 innvilget av konfidensialitetsutvalget å beholde detaljnivå i årlig fellesrapportering til IEA og Eurostat, som også anses som publiserbar av SSB. Dette er en detaljert rapportering og innebærer en fare for identifisering av enkeltvirksomheter. Denne anses også som publiserbar i andre sammenhenger, for eksempel i kombinasjon med energibalansetabeller i forbindelse med rapportering av klimagassutslipp.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Energibalansen og energiregnskapet har krav til sammenlignbarhet over tid. Dette er blant annet på grunn av utslippsstatistikkens krav til årlige revisjoner, og internasjonale krav til sammenheng mellom EB og utslippsstatistikken. Dersom man får inn ny informasjon for tidligere årganger (f.eks. nye datakilder, metoder, omregningsfaktorer), tas dette inn i produksjonssystemet og publiseres som reviderte tidsserier. Det betyr at tallene ikke er endelige i publiseringen selv om de merkes som endelige på statistikkenes nettsider. Siste versjon av tallene for en periode vil alltid ligge i statistikkbanken.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Statistisk avvik er en indikator for usikkerhet i statistikken. Statistikken energibalanse (EB) og energiregnskap (ER) har et kontinuerlig mål om å redusere dette. I internasjonale rapporteringer blir vi målt på statistisk avvik. Her settes gjerne statistisk avvik opp som prosent av produksjonen eller innenlands tilgang. Det gjør det enklere å vurdere omfanget av avvikene.

Det er ulike målsetninger i EB når det gjelder statistisk avvik for de ulike energiproduktene.

Elektrisitet og fjernvarme skal ikke ha statistisk differanse i endelige tall for energibalanse. Tilgang og anvendelse hentes fra primærstatistikker med egne publiseringer. Her er tallene kontrollert og balansert før de lastes inn i EB.

Produksjon og eksport av råolje, NGL og naturgass kontrolleres mot hverandre før tallene lastes inn i ER/EB og skal i mest mulig grad være balansert på inndatasiden.

Energiprodukter som får imputert tilgang eller anvendelse i produksjonssystemet på grunn av manglende data skal ikke ha statistisk differanse. Dette gjelder:

  • Avfall: Produksjonen settes lik summen av forbruket.
  •  Flytende biobrensler: Manglende tilgangstall settes lik import. Unntak er biodiesel. Her hentes import/eksport fra utenrikshandelsstatistikken.
  •  Faste biobrensler: Produksjonen settes lik summen av forbruket. Unntak er trekull, pellets og ved. For disse energiproduktene hentes import/eksport fra utenrikshandelsstatistikken.
  •  Biogass: Manglende produksjonstall beregnes ved å summere opp forbruket korrigert for kjent produksjon.

For lett fyringsolje, autodiesel, anleggsdiesel og marine gassoljer må den statistiske differansen vurderes samlet. Dette skyldes at inndata for produksjon, import, eksport og lager hentes inn samlet og splittes mellom energiproduktene i produksjonssystemet ved hjelp av fordelingsnøkler. 

For de resterende energiproduktene aksepteres en viss statistisk differanse.

Egenskaper ved de ulike datakildene og de ulike beregningene som benyttes i energiregnskapet er beskrevet i kapittel 3. Datakilder og 5. Metoder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2018/45). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Revisjon

ER/EB har krav til sammenlignbarhet over tid. Dette er blant annet på grunn av utslippsstatistikkens krav til årlige revisjoner, og internasjonale krav til sammenheng mellom ER/EB og utslippsstatistikken. Dersom man får inn ny informasjon for tidligere årganger (f.eks. nye datakilder, metoder, omregningsfaktorer), tas dette inn i produksjonssystemet og publiseres som reviderte tidsserier.

Siste versjon av tallene for en periode vil alltid ligge i statistikkbanken.

Analyser, artikler og publikasjoner

Mindre ved brennes i gamle ovner

Mindre ved brennes i gamle ovner

Publisert 16. januar 2018

Vedfyringen går litt ned her i landet, mengden ved brent i ovner med gammel teknologi har avtatt med mer enn 75 prosent de siste 20 årene. Samtidig har bruken av mer miljøvennlige ovner økt kraftig.

Les artikkelen
Energiforbruket økte mest i tjenesteyting

Energiforbruket økte mest i tjenesteyting

Publisert 28. juni 2017

I 2016 økte netto innenlands energiforbruk med 1,5 prosent og utgjorde 215 TWh. Med en vekst på 7 prosent var offentlig og privat tjenesteyting den forbruksgruppen med størst økning i forbruket.

Les artikkelen
Mer enn doblet forbruk av biodrivstoff

Mer enn doblet forbruk av biodrivstoff

Publisert 28. juni 2017

Totalt forbruk av biobrensler økte med nesten 20 prosent i 2016 sammenlignet med året før. Den kraftige veksten skyldtes først og fremst en sterk økning i forbruket av flytende biodrivstoff som mer enn doblet seg.

Les artikkelen
Hva er nytt i tallene for 2010–2015?

Hva er nytt i tallene fra og med 2010?

Publisert 28. juni 2017

En ny produksjonsløsning er blitt bygget og tatt i bruk til produksjon av statistikkene Energiregnskap og Energibalanse (ER/EB) i 2017. Samtidig med omleggingen av produksjonsløsningen, ble det foretatt en omfattende gjennomgang av datakilder, metoder og klassifikasjoner som brukes i produksjon og presentasjon av ER/EB-tallene.

Les artikkelen

Retting av tall for salg av marine gassoljer og autodiesel

Publisert 15. april 2021

Tallene for salg av marine gassoljer og autodiesel er rettet tilbake til 2012. SSB har tidligere innhentet for lave salgstall for disse produktene i denne perioden.

Les artikkelen
Stadig mer alternativt drivstoff i transport

Stadig mer alternativt drivstoff i transport

Publisert 26. september 2019

Bruk av alternativt drivstoff i transport er et viktig virkemiddel for å redusere skadelige klimautslipp. De siste årene har det vært en betydelig overgang fra fossilt til andre type drivstoff.

Les artikkelen
Energiforbruket i veitransport har økt mest

Energiforbruket i veitransport har økt mest

Publisert 20. juni 2018

Siden 1990 har netto innenlands energiforbruk økt med 16 prosent og var på 213 TWh i 2017. Forbruk i veitransport stod for det meste av økningen med en vekst på 40 prosent.

Les artikkelen

Energiregnskap og -balanse

Publisert 26. november 2018

Formålet med dette notatet er å gi en beskrivelse av statistikkproduksjonen for energiregnskap og energibalanse (ER/EB).

Les publikasjonen