342857
/energi-og-industri/statistikker/energiregnskap/aar
342857
statistikk
2018-06-20T08:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
energiregnskap, Produksjon og forbruk av energi, energiregnskap, energiregnskap, energiproduksjon og energibruk etter næringer, energiprodukter (for eksempel råolje, bensin, naturgass), energiintensiteter, dekomponering av energibrukEnergi, Olje og gass, Energi og industri
true

Produksjon og forbruk av energi, energiregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

-36,4 %

endring i energiintensitet fra 1990 til 2017

Energiregnskap. Energiintensitet for norsk økonomisk aktivitet etter næring. Forbruk i GWh per mrd. kr. produksjonsverdi. Siste år
 19902017Endring i prosent
Alle næringer11875-36,44
Jordbruk, skogbruk og fiske13267-49,24
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester11314528,32
Industri241150-37,76
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon7113590,14
Bygge- og anleggsvirksomhet26287,69
Varehandel, rep. av motorvogner, overnatting og servering5725-56,14
Andre tjenesteytende næringer1412-14,29
Transport356233-34,55
Undervisning, helse- og sosialtjenester3212-62,50
Offentlig administrasjon og forsvar4534-24,44

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Energiregnskap. Produksjon i næringer. GWh. Siste år

Energiregnskap. Produksjon i næringer. GWh. Siste år
Kull og kullprodukterNaturgassOlje og oljeprodukter (ekskl. bio)BiobrenslerAvfall1ElektrisitetVarmeAndre energiprodukter
1Avfall produseres av hele økonomien og plasseres ikke etter næring (men noen unntak i industri)
Alle næringer2 0901 264 4081 286 20714 2254 861140 20711 402.
Jordbruk, skogbruk og fiske...5 625....
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester1 0191 264 4081 056 079...21.
Industri0.230 1287 74161.5 126.
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon...365.140 2076 161.
Bygge- og anleggsvirksomhet...4....
Varehandel, rep. av motorvogner, overnatting og servering........
Andre tjenesteytende næringer......41.
Transport......33.
Undervisning, helse- og sosialtjenester...489....
Offentlig administrasjon og forsvar......19.

Tabell 2 
Energiregnskap. Forbruk i næringer og husholdninger. GWh. Siste år

Energiregnskap. Forbruk i næringer og husholdninger. GWh. Siste år1
Kull og kullprodukterNaturgassOlje og oljeprodukter (ekskl. bio)BiobrenslerAvfallElektrisitetVarmeAndre energiprodukter
1Inkluderer forbruk av energiprodukter i alt. Også energiprodukter benyttet som råstoff og smøremidler. I statistikkbanken kan man hente ut forbruk i næringer og husholdninger kun til energiformål.
Alle næringer og husholdninger10 58068 999365 08717 1184 861125 11411 697.
Husholdninger.8918 9968 142.39 7101 271.
Jordbruk, skogbruk og fiske.1563 4551.2 0537.
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester.55 3145 25615.8 1333.
Industri10 34811 215254 6363 0001 23745 4215 538.
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon2322779302 3883 6243 866936.
Bygge- og anleggsvirksomhet.58 209887.1 385274.
Varehandel, rep. av motorvogner, overnatting og servering.154 575494.5 96226.
Andre tjenesteytende næringer.631 512278.8 3522 105.
Transport.1 76466 1841 671.1 721141.
Undervisning, helse- og sosialtjenester.5614299.3 349915.
Offentlig administrasjon og forsvar.441 191146.5 161481.

Tabell 3 
Energiregnskap for Norge. GWh og endring i prosent.

Energiregnskap for Norge. GWh og endring i prosent.
20162017Endring i prosent
1Produksjon er ekskl. svinn (f.eks. fakling og tap ved distribusjon)
Tilgang i alt2 750 2712 874 1984,5
Produksjon12 620 1532 723 4003,9
Import130 121150 79915,9
Anvendelse i alt2 750 2712 874 1984,5
Forbruk i næringer og husholdninger560 556603 4567,7
Eksport2 187 7172 273 7073,9
Lagerendringer-3 01416 214-638,0
Statistisk avvik5 013-19 180-482,6
 
Energiintensiteter. GWh per mrd. kr. produksjon
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester1441452,3
Industri1451500,7
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon1321353,4

Tabell 4 
Energiregnskap. Tilgang og anvendelse av energiprodukter. Siste år. GWh

Energiregnskap. Tilgang og anvendelse av energiprodukter. Siste år. GWh
Tilgang i altProduksjonImportAnvendelse i altForbruk i næringer og husholdningerEksportLagerendringerStatistisk avvik
Kull og brunkull7 1141 0196 0957 1146 295582-38275
Kullprodukter4 27803 2074 2784 2851112-121
Naturgass1 264 4081 264 408.1 264 40868 9991 209 441-1 077-12 955
Råolje942 683921 56921 115942 683156 122790 51615 600-19 555
NGL38 66438 664.38 66424 69913 383260321
LPG og etan130 872120 36810 503130 87223 26697 854-29410 046
Bensin (ekskl. bio)60 80557 0363 76960 8059 76242 0863958 563
Fyringsparafin og andre parafiner7461515947461761 1222-553
Anleggsdiesel16 11112 6403 47116 11110 2867 846219-2 239
Autodiesel (ekskl. bio)54 44642 71611 73054 44628 84326 400740-1 537
Marine gassoljer34 35417 26917 08534 35425 13311 859299-2 937
Lett fyringsolje2 7662 1705962 7662 0301 33238-634
Tungdestillater16 14713 8092 33816 1473 1744 970227 982
Tungolje63 88917 44246 44663 88944 86916 1346862 199
Oljeprodukter ikke nevnt andre steder41 43930 25011 18941 43921 46527 604-885-6 744
Faste biobrensler11 34110 97436711 34110 918389.34
Flytende biobrensler6 5772 8253 7526 5775 830753.-6
Biogass426426.42637012.44
Ikke-fornybart avfall2 5182 518.2 5182 518..0
Fornybart avfall2 3432 343.2 3432 343..0
Elektrisitet146 318140 2076 112146 318125 11421 276.-72
Varme11 40211 402.11 40211 697..-296
Energiprodukter ikke nevnt andre steder........

Om statistikken

Energiregnskapet viser alle energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi inkl. i utlandet. Statistikken inkluderer også tall for energiintensitet for næringer i norsk økonomi og tall fra dekomponeringsanalyser på endringer i energiforbruket. Nasjonalregnskapets definisjoner følges.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Energiprodukter

Energiprodukter er alle produkter som benyttes til produksjon, omvandling og bruk av energi i økonomien (inkl. husholdninger). Energiproduktene brukes til energiformål og ikke-energiformål (f.eks. naturgass som råstoff i produksjon av kjemiske råvarer og smøremidler). Unntak er fornybare produkter som biomasse og avfall som ikke brukes til energiformål. Primære energiprodukter er produkter som er utvunnet direkte fra naturressurser, som råolje, naturgass og kull. Sekundære energiprodukter er produkter som er produsert ved å omvandle energiprodukter (både primære og sekundære), som for eksempel bensin som er produsert av råolje.

SSBs Standard for klassifisering av energiprodukter: http://www.ssb.no/klass/#!/klassifikasjoner/117

SSBs standard klassifisering av energiprodukter er i tråd med den internasjonale standarden for energiprodukter(SIEC) i International Recommendations for Energy Statistics.

Tallene for energiregnskapet publiseres i felles energienheter. En del av harmoniseringen av data i energiregnskapet er å regne om alle aktivitetsdata til felles energienheter. SSB publiserer energiregnskapet i både petajoule (PJ) og gigawattimer (GWh). Det er faste omregningsfaktorer for omregning mellom ulike energienheter.

Data som inngår i energiregnskapet kommer inn via forskjellige kilder som aktivitetsdata i ulike målenheter. For eksempel kommer bilbensin inn både i liter og i tonn. For å kunne harmonisere dataene i energiregnskapet, må alle omregnes til felles måleenhet ved hjelp av faktorer for energiinnhold og tetthet. Hvert energiprodukt har dermed fått en standard måleenhet. For bilbensin er standard enhet for eksempel satt til kilotonn.

Vedlegg A Omregningsfaktorer i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Energiregnskapsposter

Produksjon: Omfatter produksjon av energiprodukter fratrukket alle typer svinn. Eksempler på svinn er fakling ved utvinning av naturgass eller tap ved distribusjon av fjernvarme. Dette er produksjon som selges til andre virksomheter og husholdninger, eller brukes av virksomheten selv.

Eksport/import: registreres når det har skjedd en økonomisk transaksjon mellom en norsk og utenlandsk aktør, uavhengig av hvor i verden det skjer. Dette er annerledes enn i energibalansen (EB). I EB skal import og eksport registreres når energiproduktene entrer eller forlater landegrensene

Energibruk i alt: Omfatter summen av alle typer forbruk. Det skilles i energiregnskapet (ER) ikke mellom ulike formål (omvandling, transport, råstoff og annet sluttforbruk) slik som i EB.

Energibruk til energiformål: Forbruk til energiformål omfatter energiprodukter benyttet til produksjon, lys, oppvarming, transport og som reduksjonsmiddel i industrien. Energiprodukter benyttet som råstoff eller olje som brukes som smøremidler regnes ikke som energiprodukter benyttet til energiformål. I statistikkbanktabell 11558: Energiregnskap. Produksjon og forbruk av energiprodukter, etter næringer og husholdninger har vi også ekskludert energiprodukter til omvandling i oljeraffinerier.

Lagerendringer: Lagerendringer er definert som økning eller reduksjon i mengde på lager i løpet av rapporteringsperioden. Beregnes som differansen mellom lagerføring ved årets slutt for to perioder (+ = nedgang, - = økning).

Statistisk avvik: differansen mellom total tilgang (produksjon + import) og total anvendelse (forbruk + eksport + lagerendringer).

 

Standard klassifikasjoner

For å oppnå sammenlignbarhet over tid, må statistikken utarbeides på et grunnlag av felles definisjoner og klassifikasjoner. Internasjonal standard for næringsgruppering ble innført i SSB i 1994 og har gjennomgått revisjoner i 2002 og 2007 (SSB, 2008). I den nye produksjonsløsningen for energiregnskapet tilbakeføres standard for næringsgruppering 2007, som var gyldig fra 1. januar 2009.

SSBs standard klassifisering av energiprodukter som benyttes i energiregnskapet er i tråd med den internasjonale standarden for energiprodukter (SIEC) i International Recommendations for Energy Statistics.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Regionalt nivå

Publiseres kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Publisering av aktuelle tall er en del av SSBs strategi for å bedre dekke brukernes behov. Energiregnskapet publiseres i juni med tall for år T-1. Det er publisert sammenhengende tidsserie med tall fra 1990.

 

 

Internasjonal rapportering

Fra 2017 rapporteres Physical Energy Flow Accounts (PEFA) årlig til Eurostat. Rapporteringen har frist i september to år etter årets utløp og omfatter detaljerte tilgangs- og anvendelsestabeller etter næring og energiprodukt. Rapporteringen følger avgrensingene til energiregnskapet og tallene publiseres på Eurostats nettsider.

 

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Alle harmoniserte inputdata, før de evt. bearbeides i statistikkproduksjonen av energiregnskap- og balanse, lagres. All editering av metadata lagres også. I tillegg arkiveres den versjonen av harmoniserte inndata, metadata og resultater som er grunnlaget for hver publisering av energiregnskap og -balanse. Arkivering gjøres ved hjelp av SAS Enterprise Guide og tallene lagres i flate filer.

 

Bakgrunn

Formål og historie

Energiregnskap og energibalanse (ER/EB) viser tilgang og anvendelse av energiprodukter i Norge etter ulike oppsett og prinsipper. I produksjonssystemet til ER/EB sammenstilles aktivitetsdata for produksjon, forbruk, import, eksport, svinn og lager, og resultatene formidles i to statistikksider på ssb.no.

Statistikkenes formål:

  • øke relevansen av energistatistikken ved å fremstille omfattende og avstemt informasjon om energiproduksjon og forbruk i Norge, samt lagring, import og eksport av energiprodukter
  • sikre sammenlignbarhet mellom ulike år og ulike land
  • gi mulighet til å beregne relative bidrag av forskjellige energiprodukter eller sektorer til landets totaler
  • gi grunnlag for beregning av utslipp til luft (utslipp av ulike klimagasser og andre utslipp)
  • gi grunnlag for beregning av indikatorer (for eksempel energiintensiteter)

 

Statistikkene er publisert årlig siden 1976. Før 1990 ble det til en viss grad brukt forskjellige kilder i henholdsvis energiregnskapet og energibalansen. Fra og med 1990 har SSB koordinert arbeidet med disse, slik at tallene som brukes i disse statistikkene er konsistente. Det eneste som skiller ER og EB i dag, er forskjellige avgrensninger, prinsipper og definisjoner.

Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk økonomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet. Internasjonale retningslinjer for energiregnskap er gitt av System of Environmental-Economic Accounting (SEEA) som utgis av FN. I omleggingen av energiregnskapet i 2017 har vi lagt oss opp mot disse retningslinjene.

 

Brukere og bruksområder

Statistikkene brukes av offentlige og private virksomheter som arbeider med ulike typer energispørsmål og analyser. Internt i SSB er utslippsstatistikken, nasjonalregnskapet og forskningsavdelingen viktige brukere. Andre brukere er skoler, media, organisasjoner og øvrige interesserte. Statistikkene danner grunnlag for internasjonal rapportering til det internasjonale energibyrået (International Energy Agency, IEA), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og EUs statistikkontor Eurostat. I tillegg er det flere nasjonale og internasjonale institutter som selv henter energidata fra SSBs statistikkbanker til bruk i ulike typer indikatorsett.

Med jevne mellomrom (hvert eller hvert annet år) inviteres storbrukere av energi og utslippsstatistikken til rådgivende utvalg. Formålet er å bidra til å kartlegge brukerbehov, samt motta råd om prioriteringer og formidling av statistikken.

Likebehandling av brukere

Publisering av statistikken annonseres i SSBs statistikkalender, og ingen brukere får tilgang til statistikken før publiseringsdatoen.

Sammenheng med annen statistikk

Energibalansen

Sammenhengen med energibalansen er beskrevet i kapittel 7. Formidling i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Salg av petroleumsprodukter

Statistikken over salg av petroleumsprodukter er datakilden som setter rammen for forbruk av petroleumsprodukter i ER/EB. Statistikken baserer seg på årlige rapporteringer fra oljeselskapene og importdata fra utenrikshandelsstatistikken i SSB. Dette er også datakilden for forbruk i næringer som ikke har egne datainnsamlinger.

 

Petroleumssalgsstatistikken publiseres med en forbruksfordeling av salget. Salg direkte til forbrukeren kobles til næringer eller husholdninger ved hjelp av organisasjonsnummer eller andre kjennemerker i datagrunnlaget fra oljeselskapene, mens salg til videreforhandlere av drivstoff og brensler blir stående på videreforhandlerne. I ER/EB må alt forbruk fordeles, også det som selges via videreforhandlere. Næringsfordelingen er derfor ulik i ER/EB og i petroleumssalgsstatistikken.

 

Energibruk i industrien

Statistikken energibruk i industrien er hoveddatakilden for forbruk i industri og bergverksnæringene. Leveransefilene fra statistikken energibruk i industrien går uendret gjennom ER/EB med noen unntak. ER/EB har krav til en mer detaljert energiproduktinndeling enn det som publiseres i statistikken energibruk i industrien. Blant annet er det krav til splitt mellom fornybart og ikke-fornybart forbruk. ER/EB har derfor en mer detaljert produktinndeling for avfall og biobrensler.

 

I statistikken energibruk i industrien er kun energiprodukter benyttet til energiformål med. I ER/EB inkluderes i tillegg annet forbruk som ikke går til energiformål (f.eks. energiprodukter brukt som råstoff i kjemisk industri). I tillegg er det noen tilfeller der data for tidligere år editeres i ER/EB, men ikke i statistikken energibruk i industrien. Dette skyldes at ER/EB har krav om å vedlikeholde tidsserier, mens grunnlagsstatistikken ikke har dette kravet. Statistikken energibruk i industrien publiserer endelige tall for T-2 etter årets utløp. Dersom det for eksempel oppdages en feil i 2014 tallene i 2017, er allerede de endelige tallene for energibruk i industrien publisert. I ER/EB, kan derimot denne rettingen tas inn.

 

Fjernvarmestatistikk

Fjernvarmestatistikken er datakilden for produksjon og forbruk av fjernvarme i ER/EB. Total produksjon og forbruk av fjernvarme og fjernkjøling i fjernvarmestatistikken og i ER/EB er lik. Fordelingen av forbruket på næring og husholdningene er ulik og mer detaljert i ER/EB. Dette skyldes at ER/EB sammenstiller flere datakilder for forbruk og fordi internasjonale rapporteringskrav krever at forbruket fordeles mer detaljert.

 

Månedlig- og årlig elektrisitetsstatistikk

Årlig og månedlig elektrisitetsstatistikk er datakilder for produksjon, forbruk, import og eksport av elektrisitet i ER/EB.

Tall i elektrisitetsstatistikken og ER/EB skal i prinsippet stemme overens, men det er visse unntak. Nettoforbruk av elektrisk kraft defineres forskjellig i grunnlagsstatistikken og i EB. I elektrisitetsstatistikken beregnes dette som total produksjon + import - eksport - forbruk i kraftstasjoner - pumpekraftstasjoner – tap og statistisk differanse. I EB trekker man også fra strømforbruket til andre energiproduserende næringer for å komme frem til nettoforbruk av kraft. Dette gjelder strømforbruket til fjernvarmeverk, olje- og gassutvinning, oljeraffinerier og kullutvinning. Nettoforbruket av elektrisitet i EB blir dermed lavere enn i elektrisitetsstatistikken.

I ER benyttes ikke begrepet nettoforbruk. I ER summeres alt forbruk, uavhengig om det brukes i energiproduserende næringer, til pumpekraft eller i andre næringer og husholdninger.

Næringsfordelingen i elektrisitetsstatistikken og ER/EB er også ulik. Dette skyldes at i ER/EB settes flere datakilder for forbruk sammen og at internasjonale rapporteringskrav krever at forbruket fordeles mer detaljert i ER/EB.

 

Utslippsstatistikk

Utslippsstatistikken er den viktigste brukeren av data fra ER/EB i SSB, og utslippsberegningene går årlig gjennom internasjonale kontroller for konsistens mellom forbrukstall i ER/EB og utslipp.

For å nå målet om konsistens mellom forbrukstall i ER/EB og utslipp, må grunnlagstallene som brukes i regnskapene være like. Som følge av krav til rapportering fra virksomheter som er omfattet av kvoteplikten, har Miljødirektoratet offentlig tilgjengelige energibruks- og utslippsdata for en rekke virksomheter. Dobbel innrapportering skyldes at Miljødirektoratet og SSB trenger forskjellige opplysninger selv om deler av rapporteringen er lik. Forskjeller mellom tall som rapporteres til SSB og Miljødirektoratet for de samme virksomhetene skyldes ulik avgrensing og feilrapporteringer. For å sikre konsistens skal utslippsdata fra Miljødirektoratet kun benyttes for utslipp som ikke skyldes forbruk av energiprodukter til energiformål og for energiprodukter der utslippsfaktoren er ukjent.

Kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel i produksjon av metaller og kjemiske råvarer regnes som brensel i ER/EB og som råstoff i utslippsberegningene. Utslippsstatistikken får et årlig, automatisert uttrekk fra ER/EB til sine beregninger for energiforbruk som forårsaker utslipp til luft.

 

Annen økonomisk statistikk i SSB

Nasjonalregnskapet (NR) er en annen viktig bruker av ER/EB i SSB. NR benytter utvalgte data til blant annet til å fordele totale energikostnader i næringene på ulike energiprodukter, og til å kontrollere verditall for produksjonen av ulike energiprodukter.

NR har til nå ikke fått en fast leveranse fra ER/EB, men hentet tallene fra de primære energistatistikkene. Årsaken til dette er først og fremst at frem til nå har ER blitt publisert for sent til å kunne benyttes som input til NR. Det er også i enkelte tilfeller nødvendig for NR å ha detaljer fra inputfilene for å kunne benytte disse i balanseringen av NR. Med det nye ER/EB-systemet er det et mål at aktualiteten for ER kan forbedres radikalt (publisering i mai fremfor oktober). Dette vil bedre kvaliteten på de data som leveres til NR fra ER/EB.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2 og 2-3. I stor grad utnyttes data fra andre statistikker.

EØS-referanse

REGULATION (EU) No 691/2011 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 6 July 2011 on European environmental economic accounts.

Produksjon

Omfang

Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk økonomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet

Datakilder og utvalg

Dette er beskrevet i kapittelet 3. Datakilder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Datainnsamling, editering og beregninger

Dette er beskrevet i kapitlene 3. Datakilder, 4. Teknisk løsning og 5. Metoder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26).  Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Omregningsfaktorer

For mer detaljert informasjon om faktorer som brukes til omregning mellom ulike enheter, se vedlegg A i dokumentasjonsnotatet (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

I Norge er det juridiske grunnlaget for å sikre statistisk konfidensialitet ivaretatt i statistikkloven. SSB skal ikke offentliggjøre tall for færre enn tre enheter, eller hvis største observasjon utgjør mer enn 90 prosent eller to største mer enn 95 prosent av et publisert tall. Denne regelen kan imidlertid omgås ved å innhente tillatelse fra de enhetene det gjelder eller etter vurdering av mulig skade for oppgavegiver. For at ER/EB skal gi mest mulig komplett informasjon, er denne typen tillatelse innhentet fra noen virksomheter. Det er eksempelvis innhentet tillatelse til å publisere tall for de to oljeraffineriene i Norge. Flere grunnlagsstatistikker som inngår i ER/EB og internasjonal rapportering har også vært behandlet i SSBs konfidensialitetsutvalg. Dette gjelder årlige statistikker for elektrisitet, fjernvarme, innenlands bruk av naturgass og biodrivstoff. Dette er vurdert som lite sensitive data og unntak fra regelen nevnt over er gitt av hensyn til å gi en fullstendig statistikk.

 Videre ble det i 2013 innvilget av konfidensialitetsutvalget å beholde detaljnivå i årlig fellesrapportering til IEA og Eurostat, som også anses som publiserbar av SSB. Dette er en detaljert rapportering og innebærer en fare for identifisering av enkeltvirksomheter. Denne anses også som publiserbar i andre sammenhenger, for eksempel i kombinasjon med energibalansetabeller i forbindelse med rapportering av klimagassutslipp.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Under revisjonen i 2017 er alle datakilder og metoder gjennomgått tilbake til 1990, og det er lagt vekt på å unngå brudd i tidsseriene ved å bruke samme eller sammenlignbare beregningsmetoder og datakilder for hele tidsserien, så langt det er mulig. Selv om tidsseriene er mer konsistente etter denne revisjonen, er det fortsatt flere større eller mindre tidsseriebrudd. For perioden 2010-2015 beskrives disse i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Datakilder og metoder for perioden 1990-2009 vil beskrives i et eget notat høsten 2018.

For å oppnå sammenlignbarhet over tid, må statistikken utarbeides på et grunnlag av felles definisjoner og klassifikasjoner. Internasjonal standard for næringsgruppering ble innført i SSB i 1994 og har gjennomgått revisjoner i 2002 og 2007. I den nye produksjonsløsningen tilbakeføres standard for næringsgruppering 2007, som var gyldig fra 1. januar 2009. Omkoding av gamle næringskoder til nye fører i noen tilfeller til at noen virksomheter blir plassert i andre næringer enn tidligere. Det har blant annet blitt flyttet virksomheter fra industrien til tjenesteytende næringer (f.eks. renovasjonsvirksomhet). Det er forsøkt å ta hensyn til slike endringer i omkodingen, for å kunne lage så sammenhengende tidsserier som mulig, men det kan allikevel forekomme mindre brudd i den detaljerte næringsinndelingen i tidsserien.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Statistisk avvik er indikatoren for feil og usikkerhet i energiregnskapet. Dersom det er differanse mellom tilgang og anvendelse, får vi statistisk avvik. Statistisk avvik betyr at det er feil eller mangler i grunnlagsdataene, eller i produksjonssystemet.

Statistisk avvik kan bety at:

  • det er feil i datagrunnlaget (f.eks. rapporteringsfeil hos oppgavegivere eller
  • feil i registre hos dataleverandører)
  • det er mangler i datagrunnlaget
  • det er dobbelttellinger i eller mellom datakilder (f.eks. overlappende
  • forbruksdata)
  • det har blitt gjort feil ved editering
  • det brukes feil antagelser i beregningene
  • det brukes feil omregningsfaktorer
  • data er feilklassifisert (f.eks. kodet data med feil energiprodukt)
  • det er feil i metadata for beregninger i produksjonssystemet (kan f.eks. gi
  • manglende data eller dobbelttellinger)
  • det er programmeringsfeil i SAS ved innlasting av data eller i
  • produksjonen av tabellfiler fra ER/EB
  • det er feil i tabellspesifikasjoner for tabellfilene

 

Egenskaper ved de ulike datakildene og de ulike beregningen som benyttes i energiregnskapet er beskrevet i kapittel 3. Datakilder og 5. Metoder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Det er ulike målsetninger i ER/EB når det gjelder statistisk avvik for de ulike energiproduktene. Elektrisitet og fjernvarme skal ikke ha statistisk differanse. Tilgang og anvendelse hentes fra primærstatistikker med egne publiseringer. Her er tallene kontrollert og balansert før de lastes inn i ER/EB. Produksjon og eksport av råolje, NGL og naturgass kontrolleres mot hverandre før tallene lastes inn i ER/EB og skal i størst mulig grad være balansert på inndatasien.

 

Revisjon

Energiregnskapet er en statistikk som har krav til sammenlignbarhet over tid. Dette er blant annet på grunn av utslippsstatistikkens krav til årlige revisjoner, og internasjonale krav til sammenheng mellom ER/EB og utslippsstatistikken. Dersom man får inn ny informasjon for tidligere årganger (f.eks. nye datakilder, metoder, omregningsfaktorer), tas dette i produksjonssystemet og publiseres som reviderte tidsserier. Det betyr at tallene ikke er endelige i publiseringen selv om de merkes som endelige på statistikkenes nettsider. Siste versjon av tallene for en periode vil alltid ligge i statistikkbanken.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB