262767
/valg/statistikker/vundkomm/hvert-4-aar
262767
Fortsatt rødgrønt flertall blant kvinnene
statistikk
2016-06-09T10:00:00.000Z
Valg
no
vundkomm, Kommunestyre- og fylkestingsvalget, velgerundersøkelsen, valgdeltakelseKommunestyre- og fylkestingsvalg , Valg
true
Partivalg i kommunestyrevalget 2015, kjønn, alder, utdannelse, innvandringsbakgrunn. Årsaker til ikke å stemme. Informasjonskanaler, politisk interesse, personstemmer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget, velgerundersøkelsen

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

46 %

pratet med venner om valget

Deltakelse i diskusjoner om valget under valgkampen, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og stemt/ikke stemt (prosent)
2015
Pratet om valget i familien eller med venner og bekjente ukentlig eller oftereForsøkte å påvirke noen til å stemme på et partiEn venn, familiemedlem, nabo osv forsøkte å overbevise om å stemme på et parti
I alt461824
 
Stemte i valget592326
Stemte ikke i valget261122
 
Kjønn
Menn461922
Kvinner461826
 
Alder
18-19 år392249
20-24 år362135
25-44 år411728
45-66 år501922
67-79 år541715
80 år eller eldre39147
 
Utdanning
Grunnskole392028
Videregående skole421723
Universitets- og høgskoleutdanning561923

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Oppsluttning om de ulike partiene, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og innvandringakategori (prosent)

Oppsluttning om de ulike partiene, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og innvandringakategori (prosent)
2015
ArbeiderpartietFremskrittspartietHøyreKristelig FolkepartiSenterpartietSosialistisk VenstrepartiVenstreMiljøpartiet de GrønneRødtAndre lister
I alt339235846425
 
Menn28122551036425
Kvinner377226755524
 
Alder
18-19 år3281867611624
20-24 år30520212841720
25-44 år337225957444
45-66 år3210254944326
67-79 år3512237825304
80 år eller eldre37102210910606
 
Utdanning
Grunnskole3715162644727
Videregående skole32122561233215
Universitets- og høgskoleutdanning334257659533
 
Innvandringskategori
Norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn3210236946425
Norske statsborgere, innvandrere577133253333
Norske statsborgere, norskfødte med innvandrerforeldre621153146251
Utenlandske statsborgere308293265753

Tabell 2 
Partiprofiler for partiene, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og innvandringskategori (prosent)

Partiprofiler for partiene, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og innvandringskategori (prosent)
2015
ArbeiderpartietFremskrittspartietHøyreKristelig FolkepartiSenterpartietSosialistisk VenstrepartiVenstreMiljøpartiet de GrønneRødtAndre lister
 
I alt100100100100100100100100100100
Menn40605041573253425050
Kvinner60405059436847585050
 
Alder
18-19 år4334358543
20-24 år434161031940
25-44 år27212527273036275421
45-66 år38424332404230303550
67-79 år2428233121132315422
80 år eller eldre3325300403
 
Utdanning
Grunnskole2232147142215312129
Videregående skole40524545572824202244
Universitets- og høgskoleutdanning38164148285161495727
 
Innvandringskategori
Norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn88939195988793897994
Norske statsborgere, innvandrere6322152362
Norske statsborgere, norskfødte med innvandrerforeldre1000001010
Utenlandske statsborgere44621748134

Tabell 3 
Hvor interesert i politikk, kommunepolitikk, fylkespolitikk, rikspolitikk, etter kjønn, alder, utdanningsnivå, innvandringskategori og kommunestørrelse (prosent)

Hvor interesert i politikk, kommunepolitikk, fylkespolitikk, rikspolitikk, etter kjønn, alder, utdanningsnivå, innvandringskategori og kommunestørrelse (prosent)
2015
Interessert i kommunepolitikkInteressert i kommunepolitikkInteressert i kommunepolitikkInteressert i fylkespolitikkInteressert i fylkespolitikkInteressert i fylkespolitikkInteressert i rikspolitikkInteressert i rikspolitikkInteressert i rikspolitikk
I altStemte i valgetStemte ikke i valgetI altStemte i valgetStemte ikke i valgetI altStemte i valgetStemte ikke i valget
 
I alt577235303720657650
 
Menn567236303820698155
Kvinner587134303620627244
 
Alder
18-19 år334621182610425530
20-24 år384832233219526446
25-44 år446127232818576846
45-66 år657743354025707955
67-79 år778348424524848672
80 år eller eldre7275:2838:6070:
 
Utdanning
Grunnskole456131263517506139
Videregående skole587435303818647549
Universitets- og høgskoleutdanning647442343728798567
 
Innvandringskategori
Norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn607336313719677750
Norske statsborgere, innvandrere395530283623536446
Norske statsborgere, norskfødte med innvandrerforeldre314623223117435636
Utenlandske statsborgere436633284023607654
 
Kommunestørrelse
0 - 1 999 innbyggere657435191921565954
2 000 - 4 999 innbyggere617735324412687853
5 000 - 9 999 innbyggere576938343532617046
10 000 - 19 999 innbyggere556838293916657454
20 000 - 29 999 innbyggere607434323820687753
30 000 - 49 999 innbyggere597831253116668146
50 000 - 299 999 innbyggere557333283519657947
300 000 innbyggere eller flere546435364126687654

Tabell 4 
Diskuterte valget under valgkampen, etter kjønn, alder, utdanningsnivå, innvandringskategori, kommunestørrelse og stemt/ikke stemt (Prosent)

Diskuterte valget under valgkampen, etter kjønn, alder, utdanningsnivå, innvandringskategori, kommunestørrelse og stemt/ikke stemt (Prosent)
2015
Pratet om valget i familien eller med venner og bekjente ukentlig eller oftereForsøkte å påvirke noen til å stemme på et partiEn venn, familiemedlem, nabo osv forsøkte å overbevise om å stemme på et parti
I altStemte i valgetStemte ikke i valgetI altStemte i valgetStemte ikke i valgetI altStemte i valgetStemte ikke i valget
Begge kjønn465926182311242622
Menn466027192412222519
Kvinner465825182111262626
 
Alder
18-19 år395326222915495544
20-24 år366121212916353636
25-44 år415725172310283124
45-66 år506229192312222417
67-79 år5459271721115168
80 år eller eldre3944:1410:711:
 
Utdanning
Grunnskole395326202912283325
Videregående skole425524171912232322
Universitets- og høgskoleutdanning566732192310232419
 
Innvandringskategori
Norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn48602818229232520
Norske statsborgere, innvandrere324524303627363835
Norske statsborgere, norskfødte med innvandrerforeldre384931263719464646
Utenlandske statsborgere345921162411253123
 
Kommunestørrelse22
0 - 1 999 innbyggere3344315184283027
2 000 - 4 999 innbyggere475925212611262923
5 000 - 9 999 innbyggere486127162010222321
10 000 - 19 999 innbyggere42542717246222518
20 000 - 29 999 innbyggere466024172011242719
30 000 - 49 999 innbyggere466125172210212417
50 000 - 299 999 innbyggere466326212415262626
300 000 innbyggere eller flere495732192212262626

Tabell 5 
Årsaker til å ikke stemme i valget etter kjønn, alder, utdanningsnivå, innvandringskategori og kommunestørrelse (prosent)

Årsaker til å ikke stemme i valget etter kjønn, alder, utdanningsnivå, innvandringskategori og kommunestørrelse (prosent)
Sykdom eller uførhet (egen eller i familien)Var ute av byen eller borte fra hjemmetGlemte å stemmeIkke interessert, følte ikke min stemme ville ikke gjøre en forskjellVar for opptatt med andre ting, måtte prioritere jobb eller skoleTrodde ikke jeg hadde stemmerettDet er ikke noe parti eller liste som mener det samme som megForskjellene mellom partiene er for småDet er ingen viktige lokale saker jeg brenner forJeg kjenner for lite til hva partiene står forJeg mangler tillit til lokalpolitikerne her i kommunenKjenner for lite til personene som stiller til valg
20152015
Begge kjønn1124922162768171321
Menn926923162769101520
Kvinner1421922162777241022
 
Alder
18-19 år829152125356830515
20-24 år32813263109612271518
25-44 år6231221194789231224
45-66 år132652411175571418
67-79 år271312000841401928
80 år eller eldre::::::::::::
 
Utdanning
Grunnskole13201325171527211019
Videregående skole924922132998141523
Universitets- og høgskoleutdanning12284191947811161219
 
innvandringskategori
Norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn1123923170879171521
Norske statsborgere, innvandrere1726101916036515711
Norske statsborgere, norskfødte med innvandrerforeldre15291523160979191218
Utenlandske statsborgere626819111233518524
 
Kommunestørrelse
0 - 1 999 innbyggere183711294101303007
2 000 - 4 999 innbyggere19227271428165818
5 000 - 9 999 innbyggere10231323113358112021
10 000 - 19 999 innbyggere1119220163747191522
20 000 - 29 999 innbyggere52215221311151220923
30 000 - 49 999 innbyggere92752211186912623
50 000 - 299 999 innbyggere13241024201797201421
300 000 innbyggere eller flere1029917214668171213

Tabell 6 
Årsaker for å gi personstemmer etter kjønn, alder, utdanningsnivå, innvandringskategori og kommunestørrelse (Prosent)

Årsaker for å gi personstemmer etter kjønn, alder, utdanningsnivå, innvandringskategori og kommunestørrelse (Prosent)
2015
Ga personstemme til en eller flere kandidaterFørte opp kandidater fra andre listerKandidatens standpunkt i viktige spørsmål spilte en rolleKandidatens kommunepolitiske erfaring spilte en rolleKandidatens bosted spilte en rolleKandidatens kjønn spilte en rolleKandidatens etniske opprinnelse eller landbakgrunn spilte en rolleKandidatens opptreden i mediene spilte en rollePersonlig kjennskap til kandidaten spilte en rolle
Begge kjønn421470643317266757
Menn431369623310316658
Kvinner401570663423226756
 
Alder
18-19 år571768584217226058
20-24 år552075572815147240
25-44 år501566583514226053
45-66 år411371673416286961
67-79 år341372693024337259
80 år eller eldre54:::::::
 
Utdanning
Grunnskole431271634116366748
Videregående skole431571693516317160
Universitets- og høgskoleutdanning401367592718176258
 
Innvandringskategori
Norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn411469643216266757
Norske statsborgere, innvandrere531773755529376858
Norske statsborgere, norskfødte med innvandrerforeldre582376684022285951
Utenlandske statsborgere461769623317296049
 
Kommunestørrelse
0 - 1 999 innbyggere66177971437446282
2 000 - 4 999 innbyggere592477674019237169
5 000 - 9 999 innbyggere521973714115236571
10 000 - 19 999 innbyggere451873754215307367
20 000 - 29 999 innbyggere401172672716247156
30 000 - 49 999 innbyggere331371582814205749
50 000 - 299 999 innbyggere331062542816276145
300 000 innbyggere eller flere40866603025307246

Tabell 7 
Antall i velgerundersøkelsen, etter kjønn, alder, utdanningsnivå, innvandringskategori, kommunestørrelse og stemt/ikke stemt

Antall i velgerundersøkelsen, etter kjønn, alder, utdanningsnivå, innvandringskategori, kommunestørrelse og stemt/ikke stemt
2015
Begge kjønnMennKvinner
I altStemte i valgetStemte ikke i valgetI altStemte i valgetStemte ikke i valgetI altStemte i valgetStemte ikke i valget
Alder i alt6 2753 6252 6503 1411 7321 3963 1511 8931 254
18-19 år526310216231129102295181114
20-24 år3761732031707199206102104
25-44 år2 7121 3191 3931 3246227021 388697691
45-66 år2 1261 3847421 148710438978674304
67-79 år465390752251784724021228
80 år eller eldre70492130228402713
 
Utdanning
Grunnskole1 538792746762363399776429347
Videregående skole1 9681 0639051 082554528886509377
Universitets- og høgskoleutdanning2 7691 7709991 2848154691 485955530
 
Innvandringskategori
Norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn2 0711 5764951 0117462651 060830230
Norske statsborgere, innvandrere1 8461 029817912510402934519415
Norske statsborgere, norskfødte med innvandrerforeldre29516113413881571578077
Utenlandske statsborgere2 0638591 2041 067395672996464532
 
Kommunestørrelse
0 - 1 999 innbyggere996732::::::
2 000 - 4 999 innbyggere331196135::::::
5 000 - 9 999 innbyggere527317210::::::
10 000 - 19 999 innbyggere776443333::::::
20 000 - 29 999 innbyggere711436275::::::
30 000 - 49 999 innbyggere579301278::::::
50 000 - 299 999 innbyggere1 8251 026799::::::
300 000 innbyggere eller flere1 427839588::::::

Om statistikken

Statistikken viser nordmenns atferd ved lokalvalg, for eksempel valgdeltakelse og partivalg etter kjønn, alder utdanning og innvandrerbakgrunn. Den er basert på intervjuundersøkelser gjennomført av SSB og Institutt for samfunnsforskning. Enkelte tidsserier tilbake til 1970-tallet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Med innvandrer menes personer som er født i utlandet av to utenlands fødte foreldre og fire utenlands fødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge.

Norskfødt med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som fyller 18 år innen utgangen av valgåret. I kommunestyre- og fylkestingsvalget har i tillegg nordiske statsborgere stemmerett dersom de ble registrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret. Andre utenlandske statsborgere har stemmerett dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt sammenhengende de siste tre årene før valgdagen.

Standard klassifikasjoner

Standard for utdanningsgruppering

Standard for innvandringskategori

Standard for kommuneklassifisering

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Kommunestyre- og fylkestingsvalget, velgerundersøkelsen
Emne: Valg

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunestørrelse

Hyppighet og aktualitet

 

Hvert 4. år (valgår)

 

Internasjonal rapportering

 

Ikke relevant

 

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

 

Alle kjennetegn som kan identifisere enkeltpersoner blir fjernet fra datamaterialet. Anonymiserte mikrodata lånes ut til forskning gjennom NSD.

 

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å beskrive, analysere og lage statistikk om ulike gruppers deltakelse i valget.  Sentrale problemstillinger er: I hvilken grad partivalg varierer med bakgrunns kjennetegn som kjønn, alder, utdannelse og innvandringsbakgrunn. Hvilke årsaker oppgir de som ikke stemte i valget for å ikke stemme. Hvor aktive er velgerne i å diskutere valget. Hvilke informasjonskanaler var viktige i valgkampen. Hvilke nivåer i politikken som kommune, fylkes og rikspolitikk opptar folk. Hvilke grunner oppga de velgerne som endret stemmeseddelen til å gjøre det (f.eks kandidatens standpunkt, personlig kjennskap, kjønn, etnisitet).

SSB gjennomførte den første valgundersøkelsen i forbindelse med kommunevalget i 1971. Fra 1995 – 2007 gjennomførte SSB i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning valgundersøkelser i forbindelse med lokalvalgene. Fra 1987 til 2011 (med unntak av 2003) gjennomførte også SSB egne valgundersøkelser blant utenlandske statsborgere og innvandrere i forbindelse med lokalvalgene.

Fra 2015 er designet for velgerundersøkelsen i forbindelse med lokalvalgene endret. Det er en undersøkelse som går ut til et representativt utvalg av personer med stemmerett. Det er trukket tilleggsutvalg av førstegangsvelgere, innvandrere, barn av innvandrere og utenlandske statsborgere med stemmerett slik at statistikken for disse gruppene gir mindre usikkerhet en ved enkel proporsjonal tilfeldig trekking.

Brukere og bruksområder

Journalister i lokale- og riksmedier er viktige brukere. De politiske partiene og interesseorganisasjoner er andre viktige brukergrupper. Studenter og skolelever, bloggere, forskere og generelt politisk interesserte borgere er andre brukergrupper.

Likebehandling av brukere

 

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

 

Sammenheng med annen statistikk

 

Statistikken publisert av SSB inngår i et valgstatistisk system sammen med statistikk for stortingsvalg, sametingsvalg og lokale folkeavstemninger. Dette inngår i SSBs personstatistikk sammen med blant annet befolkningsstatistikk og levekårsstatistikk med felles begreper og definisjoner.

 

Lovhjemmel

 

Frivillig samtykkebasert, Statistikkloven § 2-5 (1) og Datatilsynets vedtak av 16.3.2006 pkt 1.1 og 2.1 (ref 01/533-17)

 

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter ett utvalg av alle med stemmerett og er representativ for både norske og utenlandske borgere med stemmerett.  

Til undersøkelsen er det trukket et utvalg på 18 000 personer. De som er trukket ut får et brev eller en epost med invitasjon til å delta fra SSB.

Datakilder og utvalg

Til undersøkelsen er det trukket et utvalg på 18 000 personer fra valgmanntallet. 6 290 personer har deltatt i undersøkelsen. 

 
  Antall i bruttoutvalget Antall i nettoutvalget
Førstegangsvelgere blant norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn (personer som fyller 18 eller 19 år i løpet av 2015) 1042 393
Norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn som ikke er førstegangsvelgere 4221 1681
Norske statsborgere som er innvandrere 6218 1839
Norske statsborgere som er barn av innvandrere 994 295
Utenlandske statsborgere som har stemmerett i kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 5710 2030

I utvalgsundersøkelser er det frafall, dvs. at det er noen – ofte mange – som ikke svarer på undersøkelsen. I velgerundersøkelsen fikk vi svar fra 6290 personer, noe som gir en total svarprosent på 34,6. Svarprosenten varierer mellom velgergruppene. Den er høyest i velgergruppe 1 (Norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn som ikke er førstegangsvelgere) (39,9 prosent) og lavest i velgergruppe 3. (Norske statsborgere som er barn av innvandrere) og 4 (29,7 prosent) 4. (Utenlandske statsborgere som har stemmerett i kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015). I tillegg – og det er viktig – vil tilbøyeligheten til å svare være større blant de som har stemt ved valget enn blant de som ikke har stemt. En vekting etter velgergruppe og stemt/ikke stemt vil derfor ta hensyn til både utvalgsdesignet og frafallsmekanismen. Selv om svarprosenten er lavere i denne velgerundersøkelsen sammenliknet med tidligere velgerundersøkelser SSB har gjennomført viser analyser av eventuell skjevheten introdusert ved frafall ikke er større i denne undersøkelsen enn tidligere undersøkelser.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Undersøkelsen er samlet inn ved et Internettbasert skjema, respondentene kunne svare på PC, Mac eller smarttelefon. For de fleste tok det under 10 minutter å besvare undersøkelsen. Utvalget ble kontaktet vi via brev, epost eller sms. Respondentene mottok brukernavn og passord i epost, sms eller brev. Det tok i underkant 10 minutter å svare på spørsmålene. Frafallet ble også kontaktet per post og invitert til å svare på papirskjema.  

Respondentene kunne velge om de ville svare på norsk, engelsk, polsk, litauisk, urdu eller somali.

Estimatene fra undersøkelsen er vektet/ kalibrert etter kjennetegn i populasjonen som kjønn, alder, utdannelse, innvandringsbakgrunn, landbakgrunn, stemt – ikke stemt og i visse tilfeller partivalg.

Sesongjustering

 

Ikke relevant

 

Konfidensialitet

 

Prikking ved mindre en 25 enheter.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

 

Sammenlignbar med tidligere velgerundersøkelser i forbindelse med lokalvalg. I enkelte analyser gjøres sammenlikninger med velgerundersøkelser utført av andre enn SSB, f.eks Lokalvalgundersøkelsen 2011, utført av Institutt for samfunnsforskning. Materialet er stilt til disposisjon av NSD. Estimatene er forsøkt vektet/kalibrert etter de samme parameterne.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Som en del av kvalitetskontrollen av undersøkelsen sammenliknes estimater fra undersøkelsen med offisiell valgstatistikk. Vi kan blant annet sammenlikne partifrekvensen i utvalget med det offisielle valgresultatet for partiene. Slike avvik mellom svarene fra undersøkelsen og offisiell valgstatistikk kan skyldes ulike typer målefeil (innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil), skjevhet innført ved frafall og utvalgsvarians. Av disse feilkildene er målefeil det vanskeligste å avdekke, målefeil kan komme av at intervjupersonen avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden. Det kan også skyldes misforståelser av spørs­mål. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner kom­pliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Be­ar­bei­dingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Gjennom ulike kontroller har man søkt å finne feil og rette dem opp. Utvalgsmetoden som benyttes i valgundersøkelsen, roterende panel, gjør det mulig å studere og eliminere en del målefeil. Når en har rettet opp feil så langt som det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av både innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller. Det gjelder særlig hvis feilen er systematisk, det vil si at den samme feilen gjøres relativt ofte. Tilfeldige feil har forventningen 0, og medfører ikke skjevhet i estimatene. En tenker seg at feil som ikke er systematiske trekker like mye i hver retning, og at de derfor har svært liten effekt.

Det er ikke alle som er trukket ut som ønsker eller har anledning til å delta. Dersom personer med bestemte kjennetegn deltar systematisk mindre enn andre, oppstår en systematisk skjevhet. Systematisk skjevheter kan være uheldige fordi de fører til nettoutvalget (de som er intervjuet) ikke er representativt for den populasjonen man er ute etter å undersøke. Av den grunn er det viktig å ha oversikt over frafallet, slik at man får kjennskap til hvor skjevt utvalget er i forhold til populasjonen. Det gjør det også mulig å korrigere utvalget for kjente skjevheter. Vi har observert fra analyser av frafallet i valgundersøkelsene at det er en korrelasjon mellom å delta i undersøkelsen og kjennemerker som kjønn, aldersgruppe og utdannelse. Videre er det en klar sammenheng mellom å delta i valget og å delta i undersøkelsen. Vi klarer å rette opp noe av denne skjevheten ved å vekte/kalibrere etter de variablene vi har tilgang til for hele populasjonen. Estimatene fra undersøkelsen er kalibrert etter kjennetegn i populasjonen som kjønn, alder, utdannelse, innvandringsbakgrunn, landbakgrunn, stemt – ikke stemt og partivalg.  

Velgerundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå forekomsten av ulike fenomener i en stor gruppe (populasjonen) ved å måle forekomsten bare i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Det gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. Denne usikkerheten kan vi beregne når vi kjenner sannsynligheten for at hver enkelt enhet i populasjonen skal bli trukket til utvalget. Metoden som brukes til å beregne et anslag (estimatet), kalles en estimator. Det er to aspekter ved en estimator som er viktige. For det første bør estimatoren gi omtrent korrekt verdi ved gjentatte forsøk. Det vil si at den ”treffer målet” i den forstand at ved gjentatt trekking av utvalg, vil gjennomsnittsverdien av estimatene være sentret rundt den sanne populasjonsverdien; estimatoren er forventningsrett . I tillegg trenger vi et mål på hvor stor variasjon rundt populasjonsverdien estimatene har ved gjentatt trekking av utvalg. Det er denne variasjonen som er den statistiske usikkerheten til estimatet, og det vanlige målet er standardfeilen, SE (fra det engelske begrepet ”standard error”), til estimatet. SE er definert som det estimerte standardavviket til estimatoren. SE forteller dermed hvor mye et anslag i gjennomsnitt vil avvike fra den sanne verdien 

Det er ikke foretatt egne beregninger eller anslag av standardavvik for Valgundersøkelsen. Imidlertid gjengir tabellen under en tilnærmet størrelse på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser ved et sikkerhetsnivå på 95 prosent. Av tabellen går det frem at usikkerheten blir mindre når antall observasjoner
øker, og at usikkerheten øker etter hvert som resultatet nærmer seg 50 prosent. Ved hjelp av standardavviket er det mulig å beregne et intervall som med en bestemt sannsynlighet innehar den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville fått dersom vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller hvis de er konstruert på en bestemt måte: la M være den beregnede størrelsen og S være et anslag for standardavviket til M. Vi må selv bestemme oss for sikkerhetsnivået, men det er vanlig å konstruere konfidensintervaller som med tilnærmet 95 prosent sannsynlighet inneholder den sanne verdien for M. Konfidensintervallet er da gitt ved at vi legger 2 standardavvik til M for å få intervallet øvre grenseverdi, mens vi trekker 2 standardavvik fra M for å få nedre grenseverdi. Grensene for konfidensintervallet er derved gitt ved (M – 2*S) og (M + 2*S). Dette intervallet vil med 95 prosent sannsynlighet inneholder den sanne verdien for M i populasjonen. Tabellen under viser størrelsen på standardavviket for noen utvalgte prosentandeler og utvalgsstørrelser.

Standardfeil i prosentpoeng for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser, for enkelt tilfeldig utvalg.

n :    \ P :

5/95

10/90

15/85

20/80

25/75

30/70

35/65

40/60

45/55

50/50

25

4,4

6,0

7,1

8,0

8,7

9,2

9,5

9,8

9,9

10,0

50

3,1

4,2

5,0

5,7

6,1

6,5

6,7

6,9

7,0

7,1

100

2,2

3,0

3,6

4,0

4,3

4,6

4,8

4,9

5,0

5,0

200

1,5

2,1

2,5

2,8

3,1

3,2

3,4

3,5

3,5

3,5

300

1,3

1,7

2,1

2,3

2,5

2,6

2,8

2,8

2,9

2,9

500

1,0

1,3

1,6

1,8

1,9

2,0

2,1

2,2

2,2

2,2

1 000

0,7

0,9

1,1

1,3

1,4

1,4

1,5

1,5

1,6

1,6

1 200

0,6

0,9

1,0

1,2

1,3

1,3

1,4

1,4

1,4

1,4

1 500

0,6

0,8

0,9

1,0

1,1

1,2

1,2

1,3

1,3

1,3

2 000

0,5

0,7

0,8

0,9

1,0

1,0

1,1

1,1

1,1

1,1

4500

0,3

0,4

0,5

0,6

0,6

0,7

0,7

0,7

0,7

0,7

8000

0,2

0,3

0,4

0,4

0,5

0,5

0,5

0,5

0,6

0,6

 

Følgende eksempel illustrer hvordan en kan bruke tabellen over for å beregne konfidensintervall. Anta at i en utvalgsundersøkelse med 1 000 respondenter, oppgir 20 prosent at de ville stemt på Fremskrittspartiet i morgen. I tabellen finner vi at standardavviket er 1,3 for et resultat på 20 prosent med 1 000 observasjoner. Konfidensintervallet for den sanne verdien får grensene 20 +- (2*1,3). Intervallet strekker seg da fra 17,4 til 22,6. Det betyr at vi med 95 prosents sannsynlighet kan slutte at andelen som vil stemme på Fremskrittspartiet i morgen, ligger mellom 17,4 og 22,6 prosent. Det er vanlig å operere med et sikkerhetsnivå på 95 prosent, men konfidensintervall kan konstrueres for andre sikkerhetsnivå. Da må standardavviket multipliseres med et annet tall enn 2. Ofte er det ønskelig å sammenligne prosenttall for flere grupper. Når to usikre tall sammenlignes, vil usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis bli større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall. Standardavviket til forskjeller mellom to prosenttall er lik kvadratroten av summen av kvadratene av standardavvikene til enkelttallene. Når en har anslag for standardavvikene til slike forskjeller, kan en konstruere konfidensintervall for den sanne verdi på samme måte som beskrevet ovenfor. 

 

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB