Stortingsvalet

Oppdatert: 27. oktober 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikkje fastsett

Andel som røysta på førehand
Andel som røysta på førehand
2021
57,4
%
Gjevne røyster
Gjevne røyster
Gjevne røysterI prosenter av gjevne røyster
2013201720212021
Heile landet
Godkjende røyster2 836 0292 926 8363 003 29099,2
Valting1 980 7741 863 1591 264 85241,8
Førehand855 2551 063 6771 738 43857,4
Vraka røyster
Valting1 6302 1549420,0
Førehand1 6253 0252 8220,1
Blanke røyster
Valting9 17312 6529 6230,3
Førehand3 7015 8649 4800,3
Standardteikn i tabellar

Utvalde tabellar og figurar frå denne statistikken

  • Stortingsval. Endring frå førre val i mengda av godkjende røyster, etter parti/valliste. Prosentpoeng
    Stortingsval. Endring frå førre val i mengda av godkjende røyster, etter parti/valliste. Prosentpoeng
    2017-2021
    ArbeiderpartietFremskrittspartietHøyreKristelig FolkepartiMiljøpartiet de GrønneRødtSenterpartietSosialistisk VenstrepartiVenstre
    Heile landet-1,1-3,6-4,7-0,40,72,33,21,60,2
    Østfold-1,6-4,9-5,2-0,80,32,45,51,70,5
    Akershus-0,5-4,8-3,4-0,31,02,02,71,50,5
    Oslo-5,4-3,5-2,9-0,32,52,01,04,01,6
    Hedmark-2,4-3,3-4,7-0,20,12,15,91,10,0
    Oppland-0,2-3,3-3,8-0,50,01,94,01,0-0,1
    Buskerud-0,4-5,0-4,3-0,20,42,04,70,70,2
    Vestfold-1,0-4,3-5,1-0,21,02,63,71,20,3
    Telemark-1,1-3,8-4,4-0,50,32,53,61,2-0,4
    Aust-Agder-0,9-4,0-5,4-1,10,42,55,21,60,0
    Vest-Agder-0,3-4,0-6,61,30,31,83,81,00,0
    Rogaland0,0-2,9-4,8-0,3-0,22,62,91,20,0
    Hordaland-0,1-2,5-5,9-0,70,42,52,31,80,0
    Sogn og Fjordane1,8-0,6-4,9-0,50,22,7-1,11,4-0,6
    Møre og Romsdal-1,0-0,3-7,5-0,80,32,14,72,4-0,6
    Sør-Trøndelag-2,9-3,1-4,2-0,60,92,74,01,50,4
    Nord-Trøndelag-0,8-3,4-4,0-0,40,12,34,40,7-0,2
    Nordland2,7-4,2-4,8-0,50,22,52,50,1-0,1
    Troms3,1-4,3-7,1-0,40,22,54,20,8-0,4
    Finnmark - Finnmárku-0,6-7,2-7,6-0,40,13,53,5-2,6-2,8
    Standardteikn i tabellar
  • Stortingsval. Valde representantar, etter parti/valliste, kjønn og valdistrikt
    Stortingsval. Valde representantar, etter parti/valliste, kjønn og valdistrikt
    I altArbeiderpartietFremskrittspartietHøyreKristelig FolkepartiMiljøpartiet de GrønneRødtSenterpartietSosialistisk VenstrepartiVenstrePasientfokus
    Begge kjønnMennKvinnerMennKvinnerMennKvinnerMennKvinnerMennKvinnerMennKvinnerMennKvinnerMennKvinnerMennKvinnerMennKvinner
    2021
    Heile landet169252319218182112441315586201
    Østfold921101100000011100000
    Akershus1932203300010111011000
    Oslo2022102300111100122100
    Hedmark712100100000011000000
    Oppland611100100000011000000
    Buskerud821101100000010010000
    Vestfold711101100000001010000
    Telemark611101000001001000000
    Aust-Agder410101000000001000000
    Vest-Agder601100110000001000100
    Rogaland1412202201001011010000
    Hordaland1622112210000111101000
    Sogn og Fjordane410001000000010001000
    Møre og Romsdal811111000000011010000
    Sør-Trøndelag1012100200000111100000
    Nord-Trøndelag511000000000011001000
    Nordland921101000001011010000
    Troms611101000000001100000
    Finnmark - Finnmárku511100000000010000001
    Standardteikn i tabellar
  • Stortingsval. Godkjende røyster
    Stortingsval. Godkjende røyster
    Godkjende røyster
    201320172021
    Godkjende røyster i alt2 836 0292 926 8362 984 187
    Arbeiderpartiet874 769800 947783 394
    Fremskrittspartiet463 560444 681346 474
    Høyre760 232732 895607 316
    Kristelig Folkeparti158 475122 797113 344
    Senterpartiet155 357302 017402 961
    Sosialistisk Venstreparti116 021176 222228 063
    Venstre148 275127 910137 433
    Miljøpartiet de Grønne79 15294 788117 647
    Rødt30 75170 522140 931
    Norges Kommunistiske Parti611309301
    Pensjonistpartiet11 86512 85519 006
    Alliansen.3 311.
    Feministisk Initiativ.696275
    Helsepartiet.10 3376 490
    Liberalistene.5 5994 520
    Nordmørslista.2 135.
    Nordting.59.
    Norgespartiet.151.
    Verdipartiet.148.
    Samfunnspartiet295104.
    Kystpartiet3 3112 467171
    Demokratene i Norge2 2143 83034 068
    Partiet De Kristne17 7318 70010 448
    Piratpartiet9 8693 3562 308
    Alliansen - Alternativ for Norge2 489
    Folkeaksjonen Nei til mer bompenger3 435
    Generasjonspartiet199
    Industri- og Næringspartiet10 031
    Partiet Sentrum7 836
    Pasientfokus4 950
    Redd Naturen97
    Standardteikn i tabellar

Om statistikken

Statistikken viser mellom anna røyster etter parti eller vallister frå stortingsvala for heile landet, valdistrikt og kommunar. Tidsseriar attende til 1945.

Personar med røysterett

Krava til røysterett går fram av Grunnlova § 50 og Vallova § 3. Norske statsborgarar som fyller 18 år eller meir i valåret, som har vore registrert som busett i Noreg i løpet av dei siste 10 åra, vil automatisk koma med i manntalet. I tillegg kan norske statsborgarar som har vært busett i utlandet samanhengande over 10 år, krevja seg innførd i manntalet.

Avgjevne røyster

Godkjende røystegjevingar, skal stemma med mengda kryss i manntalet. I praksis vert talet regna som godkjende røyster pluss vraka og blanke.

Vraka røyster

Røystesetlar som av ulike årsaker ikkje vert godkjend pluss tomme konvoluttar. Godkjende røyster - Talet på godkjende røystesetlar etter finteljing/kontrollteljing.

Valde representantar

Statistikken over representantar til Stortinget omfattar valde representantar. Representantane som før valet møtte fast for medlemmar av Regjeringa, er såleis tatt med blant vararepresentantane.

Attval og nyval av representantane

Valde representantar ved årets val, som tidlegare har vore faste representantar etter opprykk ved dødsfall e.l., er gruppert under "møtt som vararepresentant". Det same gjeld tidlegare vararepresentantar som har møtt fast for medlemmar av Regjeringa.

Landsdelar: Landets fylke er frå og med valet i 1997 gruppert i landsdelar på fylgjande vis:
1. Oslo og Akershus 2. Hedmark og Oppland 3. Sør-Austlandet: Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark 4. Agder/Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland 5. Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal 6. Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag 7. Nord-Noreg: Nordland, Troms og Finnmark

Kommuneklassifisering, sentralitet. I nokre tabellar er landets kommunar gruppert i 8 klassar på grunnlag av oppgåver over næringsstruktur og sentralitet. Klassifiseringa er dokumentert i Standard for kommuneklassifisering 1994. Denne standarden gjeld frå og med val i 1997. Sentralitet er òg brukt åleine.

Grupperinga i landsdelar og kommuneklassifisering har helde seg til den til einkvar tid gjeldande standard. Det vil difor variera over tid.

Valdistriktar : frå 2021, er det same som dei gamle fylkane.

Namn: Stortingsvalet
Emne: Valg

Foreløpig ikkje fastsett

Seksjon for befolkningsstatistikk

Kommunenivå, for utvalde kommunar vert det òg laga tabellar med prosentfordeling av godkjende røyster avgjeve på dei største partia på krets/bydelsnivå til 2017. Frå 2021 publiseras tabellar også på valdistrikt.

Kvart 4. år (Valår)

Ikkje relevant

Statistikkfilane langtidslagrast i SSB samt hjå NSD - Norsk senter for forskningsdata til forskningsføremål.

Føremålet er å lage offisiell statistikk frå stortingsvalet. Den fyrste offisielle statistikk over stortingsval blei lagt fram i Valmandsvala og Stortingsvala 1815-1855 (NOS III 219). Ein del av tala, særleg for vala til og med 1826, bygde på utrekningar. For desse vala har me difor berre oppgåver over mengd røysteføre og valde representantar. Statistikk over vala i 1888 og 1891 vart publisert i Meddelelser frå det Statistiske Centralbureau, for 1894 og 1897 i NOS Valgmandsvalgene og Stortingsvala, for 1900 og 1903 i NOS Valgtingene og valgmandstingene, og frå og med 1906 i NOS Stortingsval. Statistisk sentralbyrå sørga for utarbeidinga av statistikken til og med 1903 og igjen frå 1961. I den mellomliggande perioden låg arbeidet med statistikken hjå Stortingets kontor. I Historisk statistikk finn ein opplysningar om partia sine røystetal og representantar attende til 1906. For personar med røysterett, valde representantar og valdeltaking finn ein opplysningar attende til fyrst på 1800-talet.

Dei politiske partia er ihuga brukarar av statistikken, i det same er journalistar. Statistikken vert òg nytta av departementa for å utrekna partistøtte, og av kommunar og fylkeskommunar. Studentar, særskild dei som studerar statsvitskap, og valforskarar er andre brukargrupper. Statistikk ifrå stortingsval vert etterspurd òg ifrå journalistar, forskarar og studentar i andre land.

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkkalenderen. Dette er eit av deI viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Ikkje relevant

Statistikklova § 10 og Vallova § 15-7.

Ikkje relevant

Statistikken gjeld resultat i frå valet i alle kommunar. Det samlast inn tal for personar med røysterett, kor mange som røysta på førehand og på valting, vraka røyster og kor mange godkjende røyster som vart avgjeve for dei enkelte partia. Innvalde distriktsmandat og utjamningsmandat.

Resultata far dei enkelte valstyra i kommunane blir rapportert inn via det elektroniske valgadministrasjonssystemet (EVA) til Valdirektoratet som er ansvarleg for å gjennomføre valet. SSB mottar administrative data frå Valdirektoratet rett etter valet.

Tidligare vart papirskjema og seinare internettskjema sendt inn frå fylkesvalstyra til SSB.

Totalteljing.

Sjå Datakilder og utvalg. Fylkesvalstyras valprotokollar leggjast til grunn, til og med 1997 blei desse supplerast med eigne skjema utsendt til valstyra i kommunane, .

Maskinelle kontrollar ved registrering av tal, vesentleg sumkontrollar og logiske samanhengar.

Ikkje relevant
Ikkje relevant

Statistikk for dei ulike politiske partia finst attende til fyrst på 1900-talet. Under andre verdskrigen 1940-1945 vart det ikkje halde val. På kommunenivå er statistikken noko mangelfull for dei tidlegaste vala. Nokre av dei politiske partia har skifta namn. Det framkjem då av fotnotar i dei historiske tabellane.

Mengda avgjevne og vraka røyster er i enkelte kommunar usikre. Det kjem av unøyaktigheit ved føring av valbok og feil i avkrysningsmanntalet. Mistolking vedrørande omgrepa vraka røystegjevingar/vraka røyster førekjem. Ei vraka røystegjeving framkjem ved at ein person møter opp, men får av ulike årsaker ikkje sin røystegjeving godkjend. Då skal det heller ikkje kryssast av i manntalet og mengda slike røyster skal normalt ikkje takast med i statistikken. Det blir jamvel protokollert og i nokre fall på feil plass under vraka røyster (røystesetlar). Ved revidering må avgjevne og vraka røyster i nokre fall justerast/rettast etter skjønn der kommunane ikkje maktar å finne ut av feila.

Ikkje relevant

Kontakt

SSBs informasjonstjeneste

informasjon@ssb.no

21 09 46 42