256547
256547
26 700 kroner per innbygger til spesialisthelsetjenesten
statistikk
2016-06-23T10:00:00.000Z
Helse
no
speshelse, Spesialisthelsetjenesten, sykehus, helseforetak, helseregion, psykisk helsevern, psykiatriske institusjoner, rusmiddelomsorg, rusbehandlingsinstitusjoner, somatiske helsetjenester, driftskostnader, investeringer, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, psykologer), legespesialister, liggedager, oppholdsdøgn, døgnplasser, dagbehandlinger, innleggelser, tvangsinnleggelser, polikliniske konsultasjoner, ettervern, utskrivninger, ambulanseoppdrag, ambulansebiler, sykebiler, ambulansebåter, luftambulanserHelsetjenester, Helse
true

Spesialisthelsetjenesten2015

Statistikken omfatter somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling, ambulansetjeneste og spesialister med driftsavtale.

Innhold

Publisert:

26 700 kroner per innbygger til spesialisthelsetjenesten

Det ble brukt 139 milliarder kroner på spesialisthelsetjenesten i 2015. Dette er 27 prosent mer enn for fem år siden. I gjennomsnitt ble det brukt 26 700 kroner per innbygger. Sykehusene står for over 60 prosent av kostnadene.

Spesialisthelsetjenesten, hovedtall
2015Endring i prosent
2014 - 20152011 - 2015
1Tallene som oppgis er i løpende priser. På grunn av effekt av pensjonsreformen i 2014, vises ikke endringstall for siste år.
2Liggedager/oppholdsdøgn og utskrivninger i 2015 inkluderer ikke friske nyfødte i sykehus. Tallet er derfor ikke direkte sammenlignbart med tidligere år, da friske nyfødte var inkludert.
3Årsverk refererer til "årsverk inkl.lange fravær". På grunn av overgang til ny datakilde (A-ordningen), vises ikke endringstall for årsverk.
Spesialisthelsetjenesten
Driftskostnader (mill.kr)1139 338:27
Driftskostnader per innbygger (kr.)126 700:22
Senger/Døgnplasser19 519-1-6
Utskrivninger2852 868::
Liggedager/Oppholdsdøgn25 715 331::
Polikliniske konsultasjoner8 741 206923
Dagbehandlinger/Oppholdsdager416 640-17-13
Årsverk3122 291::

Målt i faste priser ble det brukt litt over 5 prosent mer på spesialisthelsetjenesten i 2015 enn i 2011. Veksten i folketallet var litt mindre, i underkant av 5 prosent. Dermed ble det brukt om lag like mye per innbygger i 2015 sammenlignet med i 2011.

Sammenligner vi kostnader per innbygger i faste priser, økte kostnadene til somatiske sykehustjenester litt i perioden. Disse tjenestene står for den største andelen av kostnadene til spesialisthelsetjenesten. Økningen er særlig knyttet til vekst i laboratorie- og røntgentjenester. Kostnadene til rusbehandling økte også per innbygger. For psykisk helsevern har derimot kostnadene per innbygger gått ned, når vi sammenligner i faste priser.

Mest til behandling av fysisk sykdom og skader

Behandling ved somatiske sykehus sto for 60 prosent av kostnadene i 2015, tilsvarende 85,5 milliarder kroner. I gjennomsnitt ble det brukt 16 400 kroner per innbygger til sykehusbehandling.

I tillegg utgjorde laboratorie- og røntgentjenester en stor del av kostnadene, med 10 prosent av de totale kostnadene. Disse tjenestene er i hovedsak knyttet til diagnostisering og oppfølging av behandling for pasienter i sykehus.

Til sammenligning gikk i overkant av 20 prosent av totale kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling. Kostnadene var på nesten 29 milliarder i 2015, det vil si 9 600 kroner per innbygger. Figur 1 viser hvordan kostnadene fordelte seg på de ulike områdene i spesialisthelsetjenesten i 2015.

Helseregion Nord bruker mest

Helseregion Nord, som består av de tre nordligste fylkene, brukte mest penger per innbygger. Lange avstander kan være med å forklare dette. Det brukes vesentlig mer til ambulansetjeneste og transport her enn ellers i landet.

Helseregion Nord hadde de største kostnadene i forhold til folketallet for alle tjenesteområder, unntatt rusbehandling. I 2015 ble det brukt 34 000 kroner per innbygger i denne regionen. Dette er hele 9 800 kroner mer per innbygger enn i regionen som brukte minst, Helseregion Vest. På Vestlandet bor det flere unge og færre gamle enn i de andre helseregionene. Eldre mennesker bruker helsetjenester mer enn yngre, så dette er med på å forklare hvorfor kostnadene er lavest i vest.

4 av 10 ble behandlet på sykehus

SSBs statistikk over pasienter på somatiske sykehus viser at 1,9 millioner pasienter fikk behandling i løpet av 2015. Dette tilsvarer 36 prosent av befolkningen.

Både på sykehus og andre institusjoner blir det vanligere å behandle uten innleggelse. I 2015 ble det gjennomført 8,7 millioner polikliniske konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. To tredjedeler av disse på somatiske sykehus og resten i psykisk helsevern og rusbehandling. Se statistikk fra norsk pasientregister for pasientstatistikk for andre tjenester enn somatiske sykehus.

Private aktører er viktige på rusfeltet

Frivillige organisasjoner har arbeidet på rusfeltet i Norge i mange år. Helseforetakene har ansvaret for å tilby spesialiserte helsetjenester til rusmiddelmisbrukere. Samarbeidet med de frivillige organisasjonene er viktig for å ivareta dette ansvaret.

Private aktører utgjorde om lag 10 prosent av spesialisthelsetjenesten målt i driftskostnader. I rusbehandling er innslaget av private aktører spesielt stort. I figur 2 ser vi at mens de private institusjonene sto for 35 prosent av kostnadene i rusbehandling, er andelen for andre tjenesteområder langt lavere.

Ahus har minst ledig kapasitet

I gjennomsnitt var 9 av 10 senger i bruk på sykehusene i 2015. Relativt mange innleggelser i sykehus er akuttinnleggelser. Sykehusene må gjennom året ha noe ledig kapasitet for å ta høyde for dager med mange uforutsette innleggelser.

Det er stor variasjon mellom sykehusene når det gjelder hvor mye ledig kapasitet de har gjennom året. Akershus universitetssykehus hadde en beleggsprosent på 96 prosent i 2015. Det betyr at på en gjennomsnittsdag var nesten alle sengene i bruk. Helse Førde hadde derimot kun 7 av 10 senger i bruk i gjennomsnitt. Figur 3 viser hvilke sykehus som hadde høyest og lavest beleggsprosent i 2015.

Geografi kan være relevant når man skal tolke beleggsprosenten. I hovedstadsområdet er det korte avstander mellom sykehusene, og derfor mulig å sende pasienter til andre sykehus ved sprengt kapasitet. I Sogn og Fjordane derimot, er reiseveien til neste sykehus betydelig lengre.

Flest sykepleiere

37 prosent av dem som arbeider i spesialisthelsetjenesten er utdannet som sykepleiere. Dette er den største gruppen i tjenesten. Figur 4 viser fordelingen av ansatte etter utdanning.

Totalt var det registrert 137 200 sysselsatte i spesialisthelsetjenesten ved utgangen av 2015. Dette tilsvarer om lag 122 300 årsverk. På grunn av bytte av datakilde for personelldata, publiseres ikke årsverk korrigert for lange fravær i 2015. Bytte av datakilde er også årsaken til at endringer i personelltall ikke omtales. Les mer om dette i informasjonsboksen under.

Ny personelldatakildeÅpne og lesLukk

Fra og med 2015-årgangen har all registerbasert personellstatistikk a-ordningen som datakilde . Det betyr at ingen tall for avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil bli publisert for 2015. Det nye datagrunnlaget forbedrer kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Les mer om det nye datagrunnlaget fra A-ordningen i «Om statistikken» for registerbasertsysselsettingsstatistikk.

Hvorfor er beleggsprosenten lavere enn tidligere?Åpne og lesLukk

2015-tallene er en del lavere enn 2014- og 2013-tallene som SSB tidligere har presentert. Tallet for 2015 er mer presist. SSB har jobbet for å gjøre tallene for aktivitet og kapasitet mest mulig sammenlignbare. For det første er mer av kapasiteten ved sykehusene inkludert i 2015-beregningene. For det andre er liggedager tilknyttet friske nyfødte ekskludert fra 2015-aktiviteten. Det er mest presist å ekskludere disse liggedagene fordi SSBs tall for kapasitet teller moren og den friske nyfødte som en enhet. 

I likhet med tidligere årganger er permisjonsdøgn inkludert i liggedager, noe som også kan bidra til litt høyere beleggsprosent enn reelt.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB