99366
statistikk
2013-06-19T10:00:00.000Z
Helse
no
speshelse, Spesialisthelsetjenesten, sykehus, helseforetak, helseregion, psykisk helsevern, psykiatriske institusjoner, rusmiddelomsorg, rusbehandlingsinstitusjoner, somatiske helsetjenester, driftskostnader, investeringer, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, psykologer), legespesialister, liggedager, oppholdsdøgn, døgnplasser, dagbehandlinger, innleggelser, tvangsinnleggelser, polikliniske konsultasjoner, ettervern, utskrivninger, ambulanseoppdrag, ambulansebiler, sykebiler, ambulansebåter, luftambulanserHelsetjenester, Helse
true

Spesialisthelsetjenesten2012

Innhold

Private står for 9 prosent av kostnadene i spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten brukte 116 milliarder kroner i 2012, og av dette var 9 prosent knyttet til private helseinstitusjoner. 5 prosent av alle sysselsatte i Norge arbeider i spesialisthelsetjenesten.

Spesialisthelsetjenesten og StatRes. Nøkkeltall
2012 2011 - 2012 2008 - 2012
Absolutte tall Prosent Prosent
1Hele spesialisthelsetjenesten omfatter spesialisthelsetjenester produsert av både statlige og private institusjoner.
2Tallene er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år siden fordelingen mellom dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner er noe endret ifm. Innsatsstyrt finansiering.
3StatRes omfatter spesialisthelsetjenester produsert av statlige institusjoner (helseforetak)
Spesialisthelsetjenesten1
Driftskostnader (inkl. avskrivninger) 115 776 6 22
Døgnplasser 19 937 -4 -10
Utskrivninger 980 472 1 6
Liggedager/Oppholdsdøgn 6 125 452 -3 -9
Polikliniske konsultasjoner2 7 422 466 4 28
Dagbehandlinger/Oppholdsdager2 488 578 2 -23
Avtalte årsverk ekskl. lange fravær 100 930 1 6
StatRes spesialisthelsetjenesten3
Egenproduksjon spesialisthelsetjenesten (mill. kr) 95 786 6 23
Døgnplasser 15 435 -5 -9
Liggedager/Oppholdsdøgn 4 791 981 -4 -7
Døgnopphold 888 152 1 8
Dagbehandlinger/Oppholdsdager2 418 392 2 -27
Polikliniske konsultasjoner2 6 932 371 4 28
Årsverk ekskl lange fravær i spesialisthelsetjenesten i alt 89 607 2 8
Relativ utvikling i aktivitet for spesialisthelsetjenesten. 2009-2012. 2009=100
Relativ utvikling i gjennomsnittlig liggetid i somatiske sykehus. 2009-2012. 2009=100
Avtalte årsverk ekskl. lange fravær, etter utvalgte yrkesgrupperinger. 2009-2012. 2009=100
Administrative årsverk for de regionale helseforetak
Relativ utvikling i aktivitet for spesialisthelsetjenesten. 2009-2012. 2009=100Relativ utvikling i gjennomsnittlig liggetid i somatiske sykehus. 2009-2012. 2009=100Avtalte årsverk ekskl. lange fravær, etter utvalgte yrkesgrupperinger. 2009-2012. 2009=100Administrative årsverk for de regionale helseforetak

Spesialisthelsetjenesten hadde 116 milliarder kroner i driftskostnader for 2012. Lønnkostnader er den største kostnadskomponenten og utgjorde 65 prosent av de totale kostnadene. Innenfor spesialisthelsetjenesten var det i overkant av 100 000 avtalte årsverk, som er en vekst fra 2011. Til sammenligning var det om lag 130 000 årsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Målt i antall sysselsatte utgjør spesialisthelsetjenesten om lag 5 prosent av det totale antall sysselsatte bosatt i Norge.

Kostnadsøkning for tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Målt i driftskostnader øker tverrfaglig spesialisert rusbehandling relativt sett mer enn somatiske spesialisthelsetjenester og psykisk helsevern. Opptrappingsplanen på rusfeltet som startet i 2007, har ført til økt satsning, men det siste året har veksten i aktivitet og årsverk stoppet opp. Veksten i driftskostnader er imidlertid fortsatt stor. Veksten i lønnskostnader er betraktelig høyere på dette tjenesteområdet enn for andre tjenesteområder i spesialisthelsetjenesten.

Stabil bruk av private helsetjenester

Helseforetakenes kjøp av private helsetjenester utgjorde 12 milliarder kroner i 2012. I tillegg til kjøp fra private institusjoner omfatter dette også kjøp fra blant annet privatpraktiserende spesialister og laboratorie-/røntgentjenester. Kjøp av private helsetjenester har holdt seg stabilt fra 2011 til 2012. Helseforetakenes kostnader ved egenproduksjon (StatRes) utgjorde 83 prosent av de totale driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten. Størstedelen av kostnadene i privat sektor, 6 milliarder kroner, gjelder private institusjoner som har en driftsavtale med staten. Her dominerer de store private institusjonene som blant annet Lovisenberg Diakonale Sykehus AS og Diakonhjemmet Sykehus AS, som ofte regnes som ideelle sykehus.

Samtidig var 89 prosent av de avtalte årsverkene knyttet til de statlige helseforetakene, som utgjør datagrunnlaget i StatRes. Når det gjelder tilbud og aktivitet i den statlige delen av spesialisthelsetjenesten, er det statlige innslaget høyere i poliklinikk enn i døgnbehandling. Mange private institusjoner tilbyr langtidsopphold innenfor døgnbehandling i rehabilitering og særskilt rusbehandling.

Vekst i polikliniske konsultasjoner

Antall polikliniske konsultasjoner fortsetter å øke, mens antall døgnopphold målt som utskrivninger har en lavere vekst. Med innføringen av Samhandlingsreformen i 2012 er det forventet at færre ferdigbehandlede pasienter blir værende på somatiske sykehus og i stedet får tilbud i kommunene. Dette kan bidra til reduksjon i antall oppholdsdøgn og vekst i avsluttede døgnopphold ved somatiske sykehus. Tallet på døgnplasser fortsetter jevnt nedover.

Nedgangen i gjennomsnittlig liggetid har vært større fra 2011 til 2012 enn tidligere. Det er imidlertid regionale forskjeller på utviklingen i gjennomsnittlig liggetid. Alle helseregioner med unntak av Helse Vest har fått en større nedgang i gjennomsnittlig liggetid etter innføringen av Samhandlingsreformen . Årsaken til at Helse Vest har hatt en noe annen utvikling, kan blant annet være ulik registreringspraksis.

Behandlerårsverk øker mest

Økt poliklinisk aktivitet de senere årene krever flere årsverk for behandlerpersonale som leger og psykologer. Den relative endringen i årsverk viser en større økning av behandlere enn andre grupper personale. Antall årsverk for leger og psykologer har siden 2009 økt med over 10 prosent, mens annet helsepersonell i pasientrettet arbeid har hatt en økning på om lag 2 prosent.

Det er store forskjeller i antall årsverk for de regionale helseforetakene. Årsaken til dette er ulik organisering av helseforetakenes støttefunksjoner, som for eksempel IKT. Slike funksjoner kan i varierende grad være sentralisert i helseregionen. I Helse Sør-Øst er flere av de administrative oppgavene flyttet til det regionale helseforetaket. Heller ikke på helseforetaksnivå er slik sammenligning lett å gjennomføre. Dette henger sammen med oppgavefordelingen mellom regionale helseforetak og helseforetak, men også med at helseforetak i varierende grad kjøper tjenester fra private fremfor å produsere dem selv. Eksempelvis er Helse Vest IKT AS organisert som et statlig aksjeselskap og er derfor ikke inkludert i årsverkstallene for spesialisthelsetjenesten. Dette selskapet hadde i 2012 om lag 250 ansatte.