Sametingsvalget

Namn: sametingsvalg
Emne: Valg

Seksjon for befolkningsstatistikk

Statistikken er i hovedsak fordelt på de syv valgkretsene til Sametinget. Noen tall kan publiseres i utvalgte kommuner. Men omfang må vurderes individuelt av kvalitets- og konfidensialitetshensyn.

Hvert fjerde år (valgår)

Ingen

Statistikkfilen blir langtidslagret i SSB

Oppgavene kvalitetssikres mot annen relevant valg og befolkningsstatistikk

Formålet er å lage offisiell statistikk fra sametingsvalget. Den første offisielle statistikken over sametingsvalg ble publisert i 2005.

De politiske partiene er flittige brukere av statistikken, likeså journalister. Statistikken blir også benyttet av Sametinget, departementer, kommuner og fylkeskommuner. Andre brukergrupper er studenter, særlig innenfor statsvitenskap, og valgforskere. Statistikk fra sametingsvalg er også etterspurt av journalister, forskere og studenter i andre land.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukere.

Valgstatistikk for sametingsvalget kan sees i sammenheng med annen valgstatistikk. Spesielt stortingsvalget (som gjennomføres samtidig), men også kommunestyre- og fylkestingsvalgene som gjennomføres midt mellom hvert sametingsvalg.

Statistikkloven § 10 og Forskrift om valg til Sametinget § 85.

Ikke relevant

Hvert fjerde år

Statistikken omfatter resultat fra valget i alle kommuner som har registrert personer som står oppført i Sametingets valgmanntall. Det blir hentet data over personer med stemmerett, hvor mange som har stemt både på forhånd (for kommuner som har under 30 stemmeberettigede, er det bare forhåndsstemmegivning) og valgting, forkasta stemmer og hvor mange godkjente stemmer som ble avgitt på de ulike partiene. Fordeling av mandat etter parti og valgkrets.

Fra og med valget i 2017, har datagrunnlaget blitt levert av Valgdirektoratet. For sametingsvalget i 2009 og 2013 ble internett-skjema sendt inn fra de 7 samiske valgkretsene direkte til SSB. Ved valget i 2005 fikk SSB datagrunnlaget fra Ergo Group.

For stemmeberettigede, listekandidater, samt statistikk om selve valgresultatet (mandatfordeling, avgitte stemmer m.m.) er datakilden totaltelling med kilde fra Elektronisk valgadministrativt system (EVA) hos Valgdirektoratet.

Grunnlagsfilene for den registerbaserte statistikken over valgdeltakelse er laget basert på elektroniske data for hvem som stemte på forhånd, supplert av data fra de papirbaserte avkrysningslistene ved valgtingene. Det vil kunne oppstå feil ved avkryssingen på disse listene. Gjennom ulike kontroller har man forsøkt å finne feil og rette dem opp. Når en har rettet opp feil så langt som det er mulig, er det fortsatt et lite avvik fra den aggregerte statistikken, men de statistiske resultatene påvirkes forholdsvis lite av slike innsamlings- og bearbeidingsfeil.

Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller. Det gjelder særlig hvis feilen er systematisk, det vil si at den samme feilen gjøres relativt ofte. Tilfeldige feil har forventningen 0, og medfører ikke skjevhet i estimatene. En tenker seg at feil som ikke er systematiske trekker like mye i hver retning, og at de derfor har svært liten effekt.

Ikke relevant

Det publiseres kun utvalgte tall på kommunenivå for de kommunene med flest stemmeberettigede. Også statistikken på valgkretsnivå er begrenset for å ta hensyn til konfidensialitet. Noe detaljert statistikk om valgresultatet publiseres også av Valgdirektoratet og Sametinget.

SSB publiserte statistikk for sametingsvalget for første gang i 2005.

Antall avgitte og forkastede stemmer kan i enkelte kommuner være usikre. Dette skyldes unøyaktighet ved føring av valgbok og feil i avkryssingsmanntallene. Misforståelser vedrørende begrepet forkastede stemmegivninger/forkastede stemmer forekommer. En forkastet stemmegivning framkommer ved at en person møter opp, men av ulike årsaker ikke får stemmegivningen godkjent. Da skal det heller ikke krysses av i manntallet og antallet slike stemmer skal normalt ikke telles med i statistikken. Det blir til og med protokollert og i noen tilfeller på feil plass under forkastede stemmer (stemmesedler). Ved revidering må avgitte og forkastede stemmer i noen tilfeller bli justert/rettet etter skjønn der kommunene ikke klarer å finne ut av feilene.

Offseielle valgresultater er rettningsgivende