269246
/natur-og-miljo/statistikker/milgiftn/aar
269246
Små endringer i miljøgiftutslippene
statistikk
2016-12-13T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
milgiftn, Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv, luftforurensning, miljøgifter (for eksempel bly, kobber, kvikksølv), svevestøv, utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
true

Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv1990-2015

Innhold

Publisert:

Neste publisering:

Små endringer i miljøgiftutslippene

Det var relativt små endringer i utslippene av miljøgifter til luft fra 2014 til 2015. Noen store økninger skyldes tilfeldige årlige variasjoner, mens miljøgiften kvikksølv hadde en betydelig nedgang med 10 prosent.

Utslipp til luft av tungmetaller, svevestøv, PAH-4 og dioksin1
2015Prosentvis endring
2014 - 20151990 - 2015
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Bly (kg)7 24423,1-96,2
Kadmium (kg)46712,0-68,9
Kvikksølv (kg)242-9,7-83,0
Arsen (kg)1 55725,9-54,8
Krom (kg)3 092-4,0-72,5
Kobber (kg)28 100-1,317,2
Svevestøv - PM10 (tonn)37 1411,1-28,7
PAH-4 (kg)6 3531,0-68,1
Dioksin (g)170,5-85,6

Denne statistikken behandler bare utslipp til luft.

Nedgang for de fleste utslipp etter 1990

Utslipp til luft av miljøgifter er betydelig redusert siden 1990, med unntak av kobber som har økt i samme periode. Årsaken til nedgangen er først og fremst utslippsreduksjoner innenfor industri og bergverk. Både rensetiltak, prosessomlegging og lavere aktivitet i en del næringer har gitt mindre utslipp. Miljøgiftutslippene er følsomme for blant annet måleusikkerhet, slik at det ikke bør legges for stor vekt på utviklingen fra det ene året til det andre, mens trenden over en lengre periode sier mer om utslippsutviklingen. For flere av tungmetallene er det et nasjonalt mål å stanse utslippene innen 2020. Internasjonalt har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av utvalgte miljøgifter i forhold til nivået i 1990.

Svak økning i svevestøvutslippene

Det ble sluppet ut 37 100 tonn svevestøv (PM10) i 2015. Dette er 1 prosent mer enn i 2014, men lavere enn alle andre år i perioden fra 1990. Snaut halvparten av svevestøvutslippene i 2015 er fra vedfyring. Utslippene fra ved i boliger og fritidsboliger var 6 prosent større i 2015 enn i 2014, noe som kan ha sammenheng med at 2015 var et noe kjøligere år enn rekordvarme 2014. Utslipp fra industri og bergverk bidro med 7 700 tonn i 2015, noe som utgjorde 21 prosent av svevestøvutslippene. Disse utslippene er nesten halvert fra 1990.

Svak økning i utslipp av PAH-4

Det ble beregnet et utslipp på 6,4 tonn PAH-4 i 2015, det vil si en ubetydelig økning fra 2014. Prosessutslipp fra aluminiumsindustrien er den viktigste kilden til utslipp av PAH-4, og disse utslippene utgjorde 48 prosent av totalen i 2015. Fra 1990 er utslippene av PAH-4 fra aluminiumsindustrien redusert med 79 prosent. Veitrafikk (inkludert slitasje på vei, dekk og bremser) er den nest viktigste kilden til PAH-4-utslipp, og bidro med 24 prosent av utslippene i 2015. Vedfyring stod for 18 prosent av PAH-4-utslippene i 2015.

Dioksinutslippene uendret

Utslippet av dioksiner i 2015 er beregnet til 17 gram, det samme som året før. Vedfyring i husholdninger er nå den viktigste kilden til utslipp av dioksiner til luft i Norge og stod for en tredel av utslippene i 2015. Fra 1990 er beregnet dioksinutslipp redusert med 86 prosent, noe som hovedsakelig skyldes nedgang i utslipp fra gruver og metallindustrien, som har vært de viktigste kildene.

Noe mindre kvikksølv, krom og kobber

Utslippene av kvikksølv var på 0,2 tonn i 2015 og gikk ned 10 prosent fra året før. Kvikksølvutslippene var 83 prosent mindre i 2015 enn i 1990, noe som særlig skyldes at metallindustrien, som var den klart viktigste kilden i 1990, har redusert sine utslipp med 93 prosent i løpet av perioden. Regulering av kvikksølv i produkter har medført at utslipp fra denne kilden også er kraftig redusert. Det er i dag ingen dominerende kilde til kvikksølvutslipp til luft i Norge, men metallindustrien og innenriks sjøfart og fiske er de største bidragsyterne.

Det ble sluppet ut 3,1 tonn krom i 2015. Dette er 4 prosent mindre enn året før. Forbrenning i kjemisk og mineralsk industri er nå den viktigste kilden til utslipp av krom til luft og stod for 45 prosent av utslippene i 2015. I 1990 var prosessutslipp fra metallindustrien den dominerende utslippskilden for krom. Siden 1990 er disse utslippene redusert med 97 prosent.

Utslippene til luft av kobber er beregnet til 28,1 tonn i 2015. Det er en nedgang på 1 prosent fra 2014. Slitasje av bremseklosser er den viktigste kilden til utslipp til luft av kobber, og disse utslippene utgjorde 52 prosent av totalen i 2015. Utslipp fra denne kilden har økt med over 50 prosent fra 1990, og ettersom summen av andre utslipp har ligget på samme nivå gjennom hele perioden har dette medført at utslipp av kobber er de eneste miljøgiftutslippene som har økt i perioden 1990–2015. I 2015 var totalutslippene av kobber 17 prosent større enn i 1990.

Mer bly og kadmium

Beregnet utslipp til luft av bly i 2015 var 7,2 tonn, noe som er en økning på 23 prosent fra 2014. Fra 1990 er blyutslippene imidlertid redusert med 96 prosent, noe som i første rekke skyldes utfasing av blyholdig bensin på begynnelsen av 1990-tallet. Økningen fra 2014 til 2015 skyldes at salget av flybensin er nesten doblet. Selv om dette salget er helt ubetydelig sammenlignet med totalsalget av petroleumsprodukter i Norge, er blyutslippet fra denne energivaren så stort og de totale blyutslippene i Norge i dag så små, at en slik økning gir markant utslag.

Det ble sluppet ut 0,5 tonn kadmium i 2015, og utslippene var 12 prosent høyere enn året før. Vedfyring i husholdninger er i dag den viktigste kilden til utslipp av kadmium til luft og bidro med 21 prosent av det totale kadmiumutslippet i 2015. Kadmiumutslippene var 69 prosent mindre i 2015 enn i 1990, noe som for en stor del skyldes en betydelig nedgang i utslipp fra metallindustrien.

Norge forplikter seg til utslippsreduksjonerÅpne og lesLukk

Internasjonalt har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene til luft av utvalgte miljøgifter i forhold til nivået i 1990. Ulike protokoller under konvensjonen for langtransportert luftforurensning (CLRTAP), blant annet Århus-protokollen, dekker en rekke utslippskomponenter med regionale effekter. Århus-protokollen inneholder forpliktelser om reduksjon av de organiske miljøgiftene PAH og dioksiner samt tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv. Gøteborgprotokollen (2005, revidert 2012) setter tak for utslippene av svevestøv (PM2,5).
For kobber, krom og arsen er det ikke konkrete utslippsforpliktelser, men konvensjonen inneholder krav om utslippsrapportering også for disse tre komponentene.

Endringer i beregningeneÅpne og lesLukk

Beregningen av PAH-utslipp er endret i samsvar med de norske rapporteringsforpliktelsene. Det beregnes nå utslipp av fire forskjellige PAH-er. Summen av disse presenteres her som PAH-4.

For kvikksølv fra kremasjoner gir ny beregningsmetode lavere utslipp. Den relative endringen i totalutslippene varierer mellom 3 og 24 prosent, og er størst for de seneste årene, i takt med at utslippene er gått ned i løpet av perioden fra 1990.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB