290281
/natur-og-miljo/statistikker/milgiftn/aar
290281
statistikk
2017-12-14T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
milgiftn, Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv, luftforurensning, miljøgifter (for eksempel bly, kobber, kvikksølv), svevestøv, utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
true

Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

1,0 %

reduksjon i utslipp av svevestøv i 2016 fra året før

Utslipp til luft av tungmetaller, svevestøv, PAH-4 og dioksin1
2016Prosentvis endring
2015 - 20161990 - 2016
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Bly (kg)6 035-15,6-96,8
Kadmium (kg)449-4,7-70,1
Kvikksølv (kg)2586,6-81,9
Arsen (kg)1 393-10,8-59,6
Krom (kg)3 790-11,8-67,0
Kobber (kg)27 378-1,215,7
Svevestøv - PM10 (tonn)35 864-1,0-30,4
PAH-4 (kg)5 836-12,6-71,1
Dioksin (g)1912,6-83,8

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Utslipp til luft av PAH, tungmetaller og dioksiner. kg. Dioksiner i g

Utslipp til luft av PAH, tungmetaller og dioksiner. kg. Dioksiner i g12
1990199520002005201420152016
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
2PAH: Polysykliske aromatiske hydrokarboner.
Rettet 14. desember kl. 10.25.
PAH-4 totalt20 18315 36215 07717 5376 5556 6805 836
Aluminium - prosessutslipp14 1819 4699 11312 8903 0343 0082 525
Husholdninger, hovedsaklig vedfyring2 8442 9353 0212 4171 2781 1911 226
Veitrafikk - forbrenning7968006748561 2001 2281 279
Veitrafikk - dekkslitasje og bremser161167187214251251253
Andre kilder2 2021 9912 0831 1607911 001553
 
Bly totalt188 63025 50311 77110 5685 7887 1476 035
Metallindustri - prosessutslipp4 6814 7724 0463 6851 0871 6381 402
Luftfart2 3111 5371 7671 5851 1332 0941 250
Veitrafikk - dekkslitasje og bremser1 0341 0791 2001 3751 6021 5991 606
Veitrafikk - forbrenning167 97012 118157198274281292
Industri og bergverk - stasjonær forbrenning682877699590836834705
Andre kilder11 9545 1193 9013 136856701780
 
Kvikksølv totalt1 426773654577268242258
Industri og bergverk - stasjonær forbrenning86867078303132
Veitrafikk - forbrenning16161616131313
Energiforsyning inkludert avfallsforbrenning98483713171519
Bruk av produkter284753850181212
Metallindustri - prosessutslipp615283265176424138
Andre kilder327265229244149130145
 
Kadmium totalt1 5041 225927707422471449
Treforedling - stasjonær forbrenning121138121123202121
Husholdninger, hovedsaklig vedfyring1061091191339410096
Metallindustri - prosessutslipp546470267177417054
Andre kilder732508420275267280278
 
Kobber totalt23 66522 49823 35525 43128 08927 71427 378
Veitrafikk - dekkslitasje og bremser9 3289 74710 83512 41514 41814 38514 451
Veitrafikk - forbrenning4 1344 3754 5175 1665 6825 7295 908
Bruk av produkter - elektriske togledninger904940990990990990990
Metallindustri - prosessutslipp5 9663 8053 6833 2282 9722 6282 169
Industri og bergverk - stasjonær forbrenning1 1611 5381 3551 4451 6001 6231 420
Andre kilder2 1732 0941 9762 1872 4282 3592 439
 
Krom totalt11 48311 7409 7014 1914 4194 2983 790
Metallindustri - prosessutslipp8 4938 3976 229377333271268
Kjemisk industri - prosessutslipp474526315142572664
Industri og bergverk - stasjonær forbrenning1 2131 6621 4231 4431 8251 8371 536
Veitrafikk - dekkslitasje og bremser16171922232323
Veitrafikk - forbrenning122129133152168169174
Andre kilder1 1661 0091 5822 0552 0131 9721 724
 
Arsen totalt3 4473 2902 8941 9291 2401 5611 393
Industri og bergverk - stasjonær forbrenning418438350350151155154
Husholdninger, hovedsaklig vedfyring193190203221154164158
Kjemisk industri - prosessutslipp66670475121414
Metallindustri - prosessutslipp1 7071 6111 238942511820645
Andre kilder463347352395420420432
 
Dioksiner totalt120643021171719
Gruvedrift, utenom kullgruver- prosessutslipp5137.....
Energiforsyning inkludert avfallsforbrenning13321111
Husholdninger, hovedsaklig vedfyring6678566
Metallindustri - prosessutslipp33773234
Andre kilder17101410989

Tabell 2 
Utslipp til luft av svevestøv, etter kilde. 1 000 tonn

Utslipp til luft av svevestøv, etter kilde. 1 000 tonn1
199020152016
Sveve-støv - TSP2Sveve-støv - PM10Sveve-støv - PM2,5Sveve-støv - TSP2Sveve-støv - PM10Sveve-støv - PM2,5Sveve-støv - TSP2Sveve-støv - PM10Sveve-støv - PM2,5
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
2Totalt svevestøvutslipp.
Alle kilder69,251,541,354,336,228,054,635,927,5
Olje- og gassutvinning - stasjonær forbrenning1,61,51,31,61,61,51,51,51,5
Olje- og gassutvinning - prosessutslipp0,00,00,00,00,00,00,00,00,0
Industri og bergverk - stasjonær forbrenning1,91,71,61,51,31,31,61,51,4
Industri og bergverk - prosessutslipp15,712,48,29,66,43,210,06,53,1
Energiforsyning0,50,30,21,41,21,11,51,31,2
Oppvarming i andre næringer2,52,42,20,60,60,50,60,50,5
Oppvarming i husholdninger22,321,821,116,816,516,016,115,815,3
Personbiler0,30,30,30,30,30,30,30,30,3
Andre lette kjøretøy0,50,50,50,30,30,20,20,20,2
Tunge kjøretøy1,01,01,00,20,20,20,20,20,2
Motorsykler og mopeder0,00,00,00,00,00,00,00,00,0
Jernbane0,10,10,10,10,10,10,10,10,1
Innenriks luftfart0,00,00,00,00,00,00,00,00,0
Innenriks sjøfart og fiske2,12,12,01,41,41,41,51,51,4
Motorredskaper m.m.1,41,41,30,70,70,70,70,70,7
Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel2,30,80,32,80,90,32,80,90,3
Jordbruk - kunstgjødsel og annet0,70,70,00,50,50,00,50,50,0
Avfallsdeponigass0,00,00,00,00,00,00,00,00,0
Slitasje på veier, dekk, bremser og jernbaneledninger10,52,60,68,71,80,68,71,90,6
Bruk av produkter med fluorgasser, løsemidler m.m.0,30,30,30,40,40,30,30,30,2
Annet5,61,50,47,41,90,37,92,10,5

Tabell 3 
Utslipp til luft av tungmetaller, etter næring. kg

Utslipp til luft av tungmetaller, etter næring. kg
2016
BlyKadmiumKvikksølvArsenKromKobber
Alle næringer og husholdninger6 2104693411 4923 87727 477
 
Utslipp fra utenriks luft- og sjøfart1752084998699
Utenriks luftfart - norske flyselskaper52722373737
Utenriks sjøfart - norskdrevne skip1231261614961
 
Utslipp fra andre næringer og husholdninger6 0354492571 3933 79127 378
Jordbruk og skogbruk19397912226
Fiske og fangst34317171422
Akvakultur100005
Bergverksdrift71034115
Utvinning av råolje og naturgass35122237125102
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass302212
Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri6124526
Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri000001
Trelast-, trevare- og papirvareindustri137471176310366
Trykking og reproduksjon av innspilte opptak000001
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri3743514123654801
Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri5021341339524510
Produksjon av metaller1 21055252633802 176
Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner3001416
Verftsindustri og annen transportmiddelindustri000004
Produksjon av møbler og annen industriproduksjon000002
Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr100018
Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning6047198884191
Vannforsyning, avløp og renovasjon1276510266233
Bygge- og anleggsvirksomhet24421414376
Varehandel og reparasjon av motorvogner115376151
Overnattings- og serveringsvirksomhet1011113
Post og telekommunikasjon000007
Informasjon og kommunikasjon, unntatt telekommunikasjon0000013
Finansierings- og forsikringsvirksomhet000001
Omsetning og drift av fast eiendom1000010
Tjenesteytende næringer ellers5123367
Rørtransport------
Transport ellers1 48839351411404 518
Undervisning2224410
Helse- og sosialtjenester212225
Offentlig administrasjon og forsvar8469825
Husholdninger1 974131382381 22817 377

Tabell 4 
Utslipp til luft av PAH og dioksin, etter næring

Utslipp til luft av PAH og dioksin, etter næring
2016
PAH-4 (kg)Dioksin (mg)
Rettet 14. desember kl. 10.25.
Alle næringer og husholdninger5 95624 335
 
Utslipp fra utenriks luft- og sjøfart1204 959
Utenriks luftfart - norske flyselskaper045
Utenriks sjøfart - norskdrevne skip1204 916
 
Utslipp fra andre næringer og husholdninger5 83619 376
Jordbruk og skogbruk10648
Fiske og fangst331 365
Akvakultur19
Bergverksdrift79
Utvinning av råolje og naturgass41 619
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass1175
Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri313
Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri00
Trelast-, trevare- og papirvareindustri15501
Trykking og reproduksjon av innspilte opptak00
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri100426
Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri73384
Produksjon av metaller2 5303 441
Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner22
Verftsindustri og annen transportmiddelindustri04
Produksjon av møbler og annen industriproduksjon03
Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr11
Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning17816
Vannforsyning, avløp og renovasjon10223
Bygge- og anleggsvirksomhet3038
Varehandel og reparasjon av motorvogner2714
Overnattings- og serveringsvirksomhet22
Post og telekommunikasjon20
Informasjon og kommunikasjon, unntatt telekommunikasjon11
Finansierings- og forsikringsvirksomhet00
Omsetning og drift av fast eiendom21
Tjenesteytende næringer ellers107
Rørtransport--
Transport ellers8491 716
Undervisning021
Helse- og sosialtjenester09
Offentlig administrasjon og forsvar5158
Husholdninger2 0048 367

Tabell 5 
Utslipp til luft av svevestøv, etter næring. Tonn

Utslipp til luft av svevestøv, etter næring. Tonn
2016
Svevestøv - TSP1Svevestøv - PM10Svevestøv - PM2,5
1Totalt svevestøvutslipp.
Alle næringer og husholdninger56 62137 88029 426
 
Utslipp fra utenriks luft- og sjøfart2 0122 0121 915
Utenriks luftfart - norske flyselskaper727272
Utenriks sjøfart - norskdrevne skip1 9401 9401 843
 
Utslipp fra andre næringer og husholdninger54 60935 86827 511
Jordbruk og skogbruk3 7851 935757
Fiske og fangst577577548
Akvakultur444
Bergverksdrift6 1373 016318
Utvinning av råolje og naturgass1 4351 4271 399
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass164150116
Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri373125
Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri100
Trelast-, trevare- og papirvareindustri1 088812779
Trykking og reproduksjon av innspilte opptak000
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri2 2552 1382 051
Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri250204148
Produksjon av metaller1 8461 7911 261
Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner643
Verftsindustri og annen transportmiddelindustri953
Produksjon av møbler og annen industriproduksjon877
Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr611
Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning1 5111 3441 245
Vannforsyning, avløp og renovasjon655741
Bygge- og anleggsvirksomhet7 8441 983326
Varehandel og reparasjon av motorvogner55218147
Overnattings- og serveringsvirksomhet433
Post og telekommunikasjon57184
Informasjon og kommunikasjon, unntatt telekommunikasjon110
Finansierings- og forsikringsvirksomhet111
Omsetning og drift av fast eiendom222
Tjenesteytende næringer ellers151110
Rørtransport---
Transport ellers2 9271 8391 383
Undervisning585353
Helse- og sosialtjenester242119
Offentlig administrasjon og forsvar138132129
Husholdninger23 79818 11516 822

Om statistikken

Statistikken viser utslipp av miljøgifter og svevestøv som er forårsaket av menneskelig aktivitet. Tallene omfatter bly (Pb), kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), arsen (As), krom (Cr), kobber (Cu), svevestøv (TSP, PM2,5 og PM10), PAH-4 og dioksin.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Miljøgifter

Miljøgifter er en samlebetegnelse for ulike organiske og uorganiske forbindelser som er motstandsdyktige mot nedbrytning (persistente), hoper seg opp i organismer (bioakkumulerende) og har én eller flere giftvirkninger på levende vesener. 

Tungmetaller:

Bly (Pb)

Kadmium (Cd)

Kvikksølv (Hg)

Kobber (Cu)

Krom (Cr) 

Andre grunnstoff:

Arsen

POP-er (Persistente organiske forbindelser):

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Dioksiner 

Svevestøv:

TSP. Total mengde svevestøv

PM 10. Svevestøv med en aerodynamisk diameter på mindre enn 10 mikrometer.

PM 2,5. Svevestøv med en aerodynamisk diameter på mindre enn 2,5 mikrometer.

Den nasjonale utslippsmodellen er delt inn i fire dimensjoner:

Utslippskomponenter: De ulike gassene/stoffene som det beregnes utslipp for

Tekniske utslippskilder: Standard for kilder for utslipp til luft. Omfatter bl.a. ovner, skip, kjøretøy, fakler, bioprosesser og industriprosesser.

Næring: Standard for næringsgruppering

Vare: Ulike energivarer; faste brensel (f.eks. kull og koks), flytende brensel (f.eks. diesel, bensin, parafin, tungolje), gasser (f.eks. naturgass, deponigass) biobrensel (f.eks. ved, treavfall, pellets) og avfall (avfall generelt og spesialavfall). 

Standard klassifikasjoner

Det benyttes flere sett med tabeller i publiseringen:

*Utslipp etter kilde

*Utslipp etter næring

*NAMEA

*Tabeller UNECE/Langtransportkonvensjonen

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv
Emne: Natur og miljø

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonale tall.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig

Aktualitet: I desember år n publiseres detaljerte kildefordelte tall på nasjonalt nivå for år n-1 samt reviderte tall for hele tidsserien tilbake til 1990. Hele tidsserien rekalkuleres årlig når det foreligger ny informasjon.

Internasjonal rapportering

Årlig rapportering til UNECE (Langtransportkonvensjonen).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi et bilde av de totale utslippene fra norsk territorium etter kilder, næringer, energivarer og fylker. Statistikken viser også grad av måloppnåelse i forhold til internasjonale miljøkonvensjoner og nasjonale mål. I tillegg skal den gi informasjon til media, undervisningssektoren, interesseorganisasjoner og allmennheten.

Det første utslippsregnskapet ble laget i 1983 (SO2 og NOX). Utslipp av tungmetaller, organiske miljøgifter og svevestøv ble inkludert i statistikken tidlig på 2000-tallet. Tidsseriene for alle komponentene går tilbake til 1990. Alle beregninger er revidert siden de første beregningene.

Statistikken er i stor grad utviklet for å kunne dekke kravene i rapportering til Langtransportkonvensjonen. Det er Miljødirektoratet på vegne av Klima- og miljødepartementet som står for denne rapporteringen. Utslippstallene gjelder for norsk territorium. Dette inkluderer innenriks skipsfart (bevegelse mellom norske havner) og luftfart (kun take-off og landinger ved norske flyplasser, men inkludert flyvninger til og fra utlandet). For fiske og veitrafikk er alle utslipp som stammer fra drivstoff solgt i Norge definert som norske utslipp.

Utslippsstatistikken er laget slik at det også kan beregnes tall etter norsk økonomisk aktivitet, avgrenset som i nasjonalregnskapet. Disse tallene inkluderer norsk utenrikstransport (fly og skip). Denne inndelingen benyttes for eksempel i miljøregnskap (NAMEA) og i rapportering til Eurostat. Utslippstallene fra norsk territorium og utslippstallene fra norsk økonomisk aktivitet er noe forskjellige. Dette skyldes at avgrensningen og inndelingen er noe forskjellig (se nærmere beskrivelse her: Hvilke utslipp dekkes av statistikkene?).

Utslippsstatistikken er hovedsakelig basert på beregninger. Forskning som angår utslipp til luft blir gjennomgått regelmessig, og dette medfører endring av utslippsfaktorer, retting av tidligere feil eller andre forbedringer i modellberegningene. Derfor er det også et krav i rapporteringen at hele tidsserien oppdateres hvert år. Disse rekalkuleringene medfører at tidsseriene får god konsistens, men tidligere publiserte resultater mister sin gyldighet og må derfor ikke sammenstilles med det som sist er publisert.

Den løpende driften med statistikken finansieres av SSB, men videreutvikling, forbedringer og spesielle krav finansieres for en stor del av Miljødirektoratet.

Brukere og bruksområder

Tall fra utslippsstatistikken og dets grunnlagsstatistikker brukes i hovedsak til fem ulike formål:

1. Internasjonal rapporterting

2. Offentlig politikkutforming og forvaltning

3. Forskning, utredning og undervisning

4. Markeds-, ressurs- og miljøkartlegging

5. Allmenn informasjon

En viktig bruk av den offisielle statistikken er rapportering til internasjonale miljøkonvensjoner. Tall fra utslippsberegningene brukes av Klima- og miljødepartementet/Miljødirektoratet når de rapporterer til protokollene under Langtransportkonvensjonen (CLRTAP). Det er disse tallene som brukes for å følge opp hvordan Norge ligger an i forhold til forpliktelsene og miljøavtaler. Tallene tilflyter også blant annet Eurostat, OECD.

Statistisk sentralbyrå benytter tall fra utslippsstatistikken til fremskrivninger av utslipp til luft og som grunnlag for blant annet økonomiske analyser. NOREEA (Norwegian Economic and Environmental Accounts, Norsk integrert økonomi- og miljøregnskap), der en viktig del er NAMEA (National Accounts Matrix including Environmental Accounts). Sammenstillinger av nasjonalregnskap og miljøstatistikk viser sammenhengen mellom den økonomiske utviklingen og miljøutviklingen.

Statistikken benyttes i tillegg av en rekke offentlige og private institusjoner i studier knyttet til utslippsteknologi, forurensning, helseplager og økonomi.

Utslippsstatistikken er en oversiktlig og viktig kilde for informasjon til allmennheten. Frivillige organisasjoner, presse og massemedia benytter tallene.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken lages i et fleksibelt modellformat som gjør at man kan tilfredsstille ulike nasjonale (f.eks. næringsinndeling) og internasjonale standarder for utslippsdata. Viktige internasjonale standarder er UNECEs Nomenclature for Reporting (NFR) for rapportering til konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger. Beregningene er ment som et grunnlag for analyser og sammenstillinger basert på kobling mot andre statistikker, både internt i Statistisk sentralbyrå og i eksterne institusjoner.

Lovhjemmel

Ingen egen datainnsamling.

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter utslipp til luft fra norsk territorium og gir utslippsoversikter for en rekke forskjellige utslippskomponenter:

Miljøgifter: PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), dioksiner, kvikksølv (Hg), kadmium (Cd), bly (Pb), kobber (Cu), krom (Cr) og arsen (As).

Andre komponenter: Svevestøv (partikler; TSP, PM 10 og PM 2,5 ).

Utslippstallene er videre fordelt på enten utslippskilde (f.eks. prosessutslipp innen industri og bergverk, oppvarming i husholdninger, og bruk av produkter med fluorgasser, løsemidler, m.m.) eller næring (f.eks. produksjon av metaller, bygge- og anleggsvirksomhet, og husholdninger).

Foreløpige tall har en mindre detaljert kilde- og næringsinndeling enn de endelige.

Datakilder og utvalg

De nasjonale utslippene til luft er i hovedsak beregnet ut fra eksisterende statistikk over aktivitetsnivå og utslippsfaktorer (utslipp per enhet aktivitet). Utslipp fra store industrivirksomheter er basert på data fra virksomhetenes egenrapporter til Miljødirektoratet. For øvrig foretas ikke egne målinger eller andre former for dedikert datainnsamling ved utarbeiding av statistikk over de nasjonale utslippene.

Datakildene til oversiktene over nasjonale utslipp til luft er i detalj beskrevet i Informative Inventory Report, IIR (2017).

Datainnsamling, editering og beregninger

SSB foretar i liten grad egen rutinemessig datainnsamling i forbindelse med utslippsstatistikken. Det er en målsetning at utslippsberegningene i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, dvs. gjøre bruk av eksisterende registre og statistikker, og eventuelt tilpasse disse slik at dataene kan brukes i utslippsberegningene. For foreløpige tall er beregningsmetodikken noe enklere enn beskrevet her.

Det gjøres en grundig kvalitetskontroll av direkte rapporterte data, punktutslipp, energiforbruk (rapportert fra virksomheter og/eller via Miljødirektoratet) osv. og av resultatene fra modellberegningene. I utslippsstatistikken foretas det ingen særskilt kontroll av data fra SSBs egen primærstatistikk, da dette ivaretas ved de ordinære kontroll- og editeringsrutinene for primærstatistikken. Kvalitetskontroll som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av utslippsstatistikken kan deles inn i to steg:

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata (f.eks. opplysninger om utslipp per virksomhet fra Miljødirektoratet).

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er foretatt.

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata

Muligheten for kvalitetskontroll av inndata varierer ut fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes og hvem som står for datainnsamlingen. I hovedsak omfatter kontrollene:

Sammenligninger med tidligere rapporterte verdier for samme virksomhet

Innhenting av manglende opplysninger fra Miljødirektoratet og eventuelt fra den enkelte virksomhet

Kontakt med virksomhetene angående feil og tvilstilfeller som ikke lar seg rette opp med kontakt med Miljødirektoratet eller internt i SSB

Hull i tidsserier og manglende oppgaver for enkelte virksomheter interpoleres eller fylles ved bruk av hjelpevariable, som for eksempel forbruk av kull. Dette kan gjøres ved at det lages en egen utslippsfaktor (tidligere utslipp/forbruk av kull) for virksomheten for den komponenten hvor verdi mangler. Ny utslippsfaktor multiplisert med kullforbruk gir da beregnet utslipp

Opplysninger hentet direkte fra andre statistikker og kilder er underlagt de eventuelle kontrollrutiner som er utført i forbindelse med disse

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er gjort

De nasjonale tallene kontrolleres på utslippskildenivå der hvor beregningene viser store endringer fra årgangen før eller fra fjorårets beregninger av samme årgang. Dette vil si at når endelige 2012-tall beregnes i 2014, sjekkes de mot resultatene fra de foreløpige beregningene for 2012 som ble gjennomført i 2013. De endelige 2012-tallene sjekkes også mot utslippstallene beregnet for 2011 for å se om tallene virker rimelige. For sammenlikninger mellom ulike år er kravet at alle større endringer i tidsserien skal kunne forklares. Hva som regnes som store endringer, bygger på skjønn og varierer mellom gasser og utslippskilder.

I tillegg gjennomføres det årlig internasjonale eksaminasjoner (reviews) av utslippstallene for klimagasser som Norge rapporterer til klimakonvensjonen (av personer oppnevnt av IPCC). SSBs statistikk er hovedgrunnlaget for tallene som rapporteres.

Det er gjennomført et systematisk kvalitetsarbeidsprosjekt (TQM) for å se på beregningsprosessen, kartlegge dataflyt og identifisere problemer ved denne (Haakonsen 2001).

Det er gjennomført en verifikasjon av den norske utslippsstatistikken mot utslippsstatistikkene til Canada, Sverige og New Zealand (SFT/SSB 2000).

Fram til og med 2016 er det utarbeidet en detaljert dokumentasjonsrapport for utslippsberegningene. Fra og med 2017 vil metodevalg og informasjon om beregningene årlig oppdateres i Informative Inventory Report, IIR (2017).

Utslippsstatistikken er for det aller meste basert på en eller annen form for beregninger. Det gjøres kontinuerlige utslippsmålinger bare for et par virksomheter og da bare for en gass. For en del andre virksomheter gjøres det enkeltmålinger som virksomheten skalerer opp til å gjelde hele året. For virksomheter som ikke gjennomfører målinger i det hele tatt er tallene utelukkende basert på beregninger. For andre kilder enn industrien er utslippsstatistikken basert på beregninger av typen

Utslipp = Aktivitetsdata x utslippsfaktor

Aktivitetsdata kan være f.eks. tonn fyringsolje i en næring, mens utslippsfaktoren er et forholdstall som sier noe om hvor mye utslipp av en gass hver enhet av aktivitetsdata gir (f.eks. tonn CO 2 /tonn fyringsolje). Utslippsfaktorene er som regel basert på en eller annen form for utslippsmåling nasjonalt eller internasjonalt.

Beregningsmetodene er beskrevet i detalj i Informative Inventory Report, IIR (2017).

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Generelt gjelder at en ikke skal offentliggjøre tall for tre enheter eller færre, eller dersom én eller to enheter er totalt dominerende. Denne regelen kan omgås ved å innhente tillatelse fra de enhetene det gjelder. Tall kan likevel publiseres hvis de er offentlig tilgjengelige andre steder.

Sammenlignbarhet over tid og sted

En av hovedmålsetningene med utslippsberegningene er å kunne følge utviklingen av utslipp over tid. For å få til en slik konsistens også bakover i tid, gjøres det som nevnt tilbakeregninger av alle tall årlig for å ta inn forbedringer i metoder, utslippsfaktorer m.m.

Internasjonale definisjoner og avgrensninger, samt anbefalte retningslinjer for hvordan beregningene skal gjøres, fører til sammenlignbarhet mellom utslipp fra ulike land.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Utslippstallene bygger på mange forskjellige datakilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra virksomheter eller foretak, eller på data fra ulike registre. I tillegg benyttes faktorer som er hentet fra ulike analysearbeider. Tallene vil til en viss grad avspeile den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget og beregningsmetodene som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de underliggende statistikkene er beskrevet som en del av kildedokumentasjonen for den enkelte statistikk.

Utslipp fra industrien avhenger både av produsert mengde og innholdet av miljøgifter i råvarene. Alle utslippstallene er beheftet med en viss usikkerhet. På grunn av betydelig måleusikkerhet i noen av de data som er rapportert fra bedriftene til Miljødirektoratet, er usikkerheten særlig stor for rapporterte utslipp fra deler av industrien. Det skyldes at til dels lave nivåer av miljøgifter i utslippene gir store utfordringer knyttet til nøyaktige målinger av utslippene. Dessuten vil utslipp som varierer mye i innhold og avgassmengde, kreve svært hyppige målinger for at man skal danne seg et godt bilde av de faktiske utslippene, og ofte hyppigere målinger enn hva som er praktisk og økonomisk gjennomførbart.

Statistikken bygger på både administrative kilder, fulltellinger og utvalgstellinger. Det er ikke relevant å beregne en samlet utvalgsvarians eller utvalgsskjevhet/frafall for utslippstallene.

Revisjon

Samtidig med publisering av data for en ny årgang i desember hvert år revideres hele tidsserien tilbake til 1990 dersom det foreligger ny informasjon. Det kan være endringer i utslippsfaktorer som følge av ny forskning, retting av feil eller andre forbedringer i modellberegningene.

Det er krav i rapporteringen til FN at hele tidsserien revideres hvert år. Disse revisjonene medfører at tidsserien får god konsistens. Tidligere publiserte resultater mister imidlertid sin gyldighet og må ikke sammenstilles med det som er sist publisert.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB