354623
/natur-og-miljo/statistikker/agassn/aar-forelopige
354623
statistikk
2018-08-15T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
agassn, Utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere, luftforurensning, forsurende gasser (for eksempel NOX, SO2, NH3), kildefordelt utslipp (for eksempel olje- og gassutvinning, veitrafikk, luftfart), utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
true

Utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere

Fra 11.desember 2018 publiseres statistikken sammen med Utslipp av klimagasser

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

- 4,5 %

endring i NOx utslipp i 2017 i forhold til året før

Utslipp av NOX, SO2, NH3, NMVOC og CO. 1 000 tonn. Foreløpige tall1
 2017Endring i prosent
 Siden 19902016 - 2017
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Nitrogenoksid (NOX)149-24,4-4,5
Svoveldioksid (SO2)16-68,0-2,5
Ammoniakk (NH3)285,90,4
Flyktige organiske forbindelser (NMVOC)153-52,1-3,6
Karbonmonoksid (CO)438-50,21,1

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter kilde. Siste år. 1 000 tonn

Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter kilde. Siste år. 1 000 tonn1
2017
Svoveldioksid (SO2)Nitrogenoksid (NOX)Ammoniakk (NH3)Flyktige organiske forbindelser (NMVOC)Karbonmonoksid (CO)
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Alle kilder15,9149,328,4152,7437,8
Olje- og gassutvinning0,543,6:43,110,7
Industri og bergverk11,217,70,69,5167,0
Energiforsyning2,01,8:1,98,2
Oppvarming i andre næringer og husholdninger0,52,00,27,499,7
Veitrafikk0,029,30,76,238,5
Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m.1,647,80,020,5113,3
Jordbruk0,07,226,610,70,0
Andre kilder0,00,00,353,40,4

Tabell 2 
Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter kilde. Nest siste år. 1 000 tonn

Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter kilde. Nest siste år. 1 000 tonn1
2016
Svoveldioksid (SO2)Nitrogenoksid (NOX)Ammoniakk (NH3)Flyktige organiske forbindelser (NMVOC)Karbonmonoksid (CO)
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Alle kilder16,3156,428,3158,3433,1
Olje- og gassutvinning0,645,4..46,010,8
Industri og bergverk11,217,50,711,4165,3
Energiforsyning2,11,9..2,08,3
Oppvarming i andre næringer og husholdninger0,61,90,26,992,9
Veitrafikk0,031,10,76,641,2
Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m.1,751,30,021,2114,2
Jordbruk0,07,326,410,70,0
Andre kilder0,00,00,353,40,4

Tabell 3 
Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter kilde. 1990. 1 000 tonn

Utslipp til luft av SO2, NOX, NH3, NMVOC og CO, etter kilde. 1990. 1 000 tonn1
1990
Svoveldioksid (SO2)Nitrogenoksid (NOX)Ammoniakk (NH3)Flyktige organiske forbindelser (NMVOC)Karbonmonoksid (CO)
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Alle kilder49,6197,526,8318,4878,6
Olje- og gassutvinning0,425,5..121,95,9
Industri og bergverk37,625,20,617,3173,5
Energiforsyning1,11,4..0,40,6
Oppvarming i andre næringer og husholdninger2,53,71,07,6179,3
Veitrafikk2,964,70,263,9400,1
Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m.4,969,80,033,2118,5
Jordbruk0,07,224,911,00,0
Andre kilder0,00,00,163,30,7

Om statistikken

Statistikken viser utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere som er forårsaket av menneskelig aktivitet. Tallene omfatter nitrogenoksid (NOx), svoveldioksid (SO2), ammoniakk (NH3), ikke-metanholdige flyktige organiske forbindelser (NMVOC) og karbonmonoksid (CO).

Hele tidsserien er revidert i august 2018 slik at denne utslippsstatistikken nå henter data fra den nye energibalansen (ER/EB). Revisjonen omfatter bare utslippstall på aggregert nivå. Utslippstall på detaljert kildenivå er basert på gammelt energigrunnlag, og er tilgjengelig i statistikkbanken under «Avslutta tidsserier».

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Den nasjonale utslippsmodellen er delt inn i fire dimensjoner:

Utslippskomponenter: De ulike gassene/stoffene som det beregnes utslipp for

Tekniske utslippskilder: Standard for kilder for utslipp til luft. Omfatter bl.a. ovner, skip, kjøretøy, fakler, bioprosesser og industriprosesser.

Næring: Standard for næringsgruppering

Vare: Ulike energivarer; faste brensel (f.eks. kull og koks), flytende brensel (f.eks. diesel, bensin, parafin, tungolje), gasser (f.eks. naturgass, deponigass) biobrensel (f.eks. ved, treavfall, pellets) og avfall (avfall generelt og spesialavfall). 

Syreekvivalenter: Utslipp av forsurende gasser veid sammen i forhold til deres forsurende effekt. NH 3 regnes som en forsurende gass, fordi biologiske prosesser i jorda omdanner basiske NH 3 til syre. Følgende faktorer blir brukt for å regne de forsurende gassene om til syreekvivalenter (Potential Acid Equivalents):

NO X * 1/46

SO 2 * 1/32

NH 3 * 1/17

Det internasjonale avtaleverket omhandler hver enkelt gass, ikke de samlede syreekvivalentene.

Standard klassifikasjoner

Det benyttes flere sett med tabeller i publiseringen (foreløpige tall har mindre detaljert inndeling enn endelige):

*Utslipp etter kilde

*Utslipp etter næring

*NAMEA

*Tabeller til Langtransportkonvensjonen

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonale tall.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. I mai publiseres statistikk for året før. I desember publiseres en oppdatert og mer detaljert versjon av de samme tallene.

I 2018 er publiseringen av foreløpige tall utsatt til august. Publiseringen omfatter imidlertid rekalkulerte tall på aggregert kildenivå tilbake til 1990 (se mer hva dette innebærer under avsnittet Revisjon).

Internasjonal rapportering

Årlig rapportering til UNECE (langtransportkonvensjonen/Gøteborg-protokollen).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi et bilde av utslippene fra norsk territorium etter kilder, næringer og energivarer. Statistikken viser også grad av måloppnåelse i forhold til internasjonale miljøkonvensjoner og nasjonale mål. I tillegg skal den gi informasjon til media, undervisningssektoren, interesseorganisasjoner og allmennheten.

De første utslippsberegningene for svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOX) ble gjort i 1983. Siden den gang er metoder for å beregne utslipp av flyktige organiske forbindelser (NMVOC), ammoniakk (NH3) og karbonmonoksid (CO) blitt utviklet. Alle beregninger er revidert siden de første beregningene.

Statistikken er i stor grad utviklet for å kunne dekke kravene i rapportering til protokoller under Langtransportkonvensjonen (Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning), herunder Gøteborg-protokollen. Det er Miljødirektoratet på vegne av Klima- og miljødepartementet som står for denne rapporteringen. Den løpende driften med statistikken finansieres av SSB, men videreutvikling, forbedringer og spesielle krav finansieres for en stor del av Miljødirektoratet.

 

Brukere og bruksområder

Tall fra utslippsstatistikken og dens grunnlagsstatistikker brukes i hovedsak til fem ulike formål:

1. Internasjonal rapporterting

2. Offentlig politikkutforming og forvaltning

3. Forskning, utredning og undervisning

4. Markeds-, ressurs- og miljøkartlegging

5. Allmenn informasjon

En viktig bruk av den offisielle statistikken er til rapportering til internasjonale miljøkonvensjoner. Tall fra utslippsberegningene brukes av Klima- og miljødepartementet/Miljødirektoratet når de rapporterer til protokollene under Langtransportkonvensjonen (CLRTAP). Det er disse tallene som brukes for å følge opp hvordan Norge ligger an i forhold til forpliktelsene og miljøavtaler. Tallene tilflyter også blant annet Eurostat og OECD.

Tallene brukes av myndighetene i nasjonale sammenstillinger av miljøinformasjon som f.eks. Stortingsmeldingen Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand som kommer hvert annet år og i bærekraftindikatorer (SDI Sustainable Development Indicator) i forskjellige sammenhenger.

Statistisk sentralbyrå benytter selv tall fra utslippsstatistikken til fremskrivninger av utslipp til luft og som grunnlag for blant annet økonomiske analyser. NOREEA (Norwegian Economic and Environmental Accounts, Norsk integrert økonomi- og miljøregnskap), der en viktig del er NAMEA (National Accounts Matrix including Environmental Accounts: Sammenstillinger av nasjonalregnskap og miljøstatistikk som skal vise sammenhengen mellom den økonomiske utviklingen og miljøutviklingen).

Statistikken benyttes i tillegg av en rekke offentlige og private institusjoner i studier knyttet til utslippsteknologi, forurensning, helseplager og økonomi.

Utslippsstatistikken er en viktig kilde for informasjon til allmennheten. Frivillige organisasjoner, presse og massemedia benytter tallene.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikrelikebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken lages i et fleksibelt modellformat som gjør at man kan tilfredsstille ulike nasjonale (f.eks. næringsinndeling) og internasjonale standarder for utslippsdata. En viktig internasjonal standard er Nomenclature for Reporting (NFR) for rapportering til konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger. Samtidig er beregningene ment som et grunnlag for analyser og sammenstillinger basert på kobling mot andre statistikker, både internt i Statistisk sentralbyrå og i eksterne institusjoner.

Avgrensningen av hvilke utslipp som skal regnes som norske, er litt annerledes i Gøtebor-protokollen enn i SSBs ordinære utslippsstatistikk. Forskjellen gjelder flytrafikk, hvor SSBs utslippsstatistikk omfatter alle utslipp fra innenriks flyvninger, mens Gøteborgprotokollen omfatter kun landing og take-off, men da inkludert utenriks flyvninger med både norske og utenlandske selskap. Det har vist seg at utslippene jevnt over blir noe lavere (om lag 1 prosent for NOx, mindre forskjell for de andre gassene) beregnet etter Gøteborgprotokollen enn i SSBs statistikk. Alle tall i statistikken viser utslipp avgrenset etter SSBs ordinære utslippsstatistikk, unntatt der det i teksten sammenlignes direkte mot målene i Gøteborgprotokollen.

Lovhjemmel

Ingen egen datainnsamling.

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter utslipp til luft fra norsk territorium og gir utslippsoversikter for en rekke forskjellige utslippskomponenter:

Forsurende gasser: Nitrogenoksider (NO X ), svoveldioksid (SO 2 ) og ammoniakk (NH 3 ).

Andre komponenter: NMVOC (flyktige organiske forbindelser unntatt metan) og karbonmonoksid (CO).

Utslippstallene er videre fordelt på enten utslippskilde (f.eks. prosessutslipp innen industri og bergverk, oppvarming i husholdninger, og bruk av produkter med fluorgasser, løsemidler, m.m.) eller næring (f.eks. produksjon av metaller, bygge- og anleggsvirksomhet, og husholdninger).

Foreløpige tall har en mindre detaljert kilde- og næringsinndeling enn de endelige.

Datakilder og utvalg

De nasjonale utslippene til luft er i hovedsak beregnet ut fra eksisterende statistikk over aktivitetsnivå og utslippsfaktorer (utslipp per enhet aktivitet). Utslipp fra store industrivirksomheter er basert på data fra virksomhetenes egenrapporter til Miljødirektoratet. For øvrig foretas ikke egne målinger eller andre former for dedikert datainnsamling ved utarbeiding av statistikk over de nasjonale utslippene.

Datakildene til oversiktene over nasjonale utslipp til luft er i detalj beskrevet i  Informative Inventory Report, IIR (2017). Ved beregningen av foreløpige tall benyttes en mer forenklet metodikk enn til endelige tall.

Datainnsamling, editering og beregninger

SSB foretar ingen egen rutinemessig datainnsamling i forbindelse med utslippsstatistikken. Det er en målsetning at utslippsberegningene i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, dvs. gjøre bruk av eksisterende registre og statistikker, og eventuelt tilpasse disse slik at dataene kan brukes i utslippsberegningene.

Det gjøres en grundig kvalitetskontroll av direkte rapporterte data, punktutslipp, energiforbruk (rapportert fra virksomheter og/eller via Miljødirektoratet) osv. og av resultatene fra modellberegningene. I utslippsstatistikken foretas det ingen særskilt kontroll av data fra SSBs egen primærstatistikk, da dette ivaretas ved de ordinære kontroll- og editeringsrutinene for primærstatistikken. Kvalitetskontroll som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av utslippsstatistikken kan deles inn i to steg:

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata (f.eks. opplysninger om utslipp per virksomhet fra Miljødirektoratet).

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er foretatt.

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata

Muligheten for kvalitetskontroll av inndata varierer ut fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes og hvem som står for datainnsamlingen. I hovedsak omfatter kontrollene:

Sammenligninger med tidligere rapporterte verdier for samme virksomhet

Innhenting av manglende opplysninger fra Miljødirektoratet og eventuelt fra den enkelte virksomhet

Kontakt med virksomhetene angående feil og tvilstilfeller som ikke lar seg rette opp med kontakt med Miljødirektoratet eller internt i SSB

Hull i tidsserier og manglende oppgaver for enkelte virksomheter interpoleres eller fylles ved bruk av hjelpevariable, som for eksempel forbruk av kull. Dette kan gjøres ved at det lages en egen utslippsfaktor (tidligere utslipp/forbruk av kull) for virksomheten for den komponenten hvor verdi mangler. Ny utslippsfaktor multiplisert med kullforbruk gir da beregnet utslipp

Opplysninger hentet direkte fra andre statistikker og kilder er underlagt de eventuelle kontrollrutiner som er utført i forbindelse med disse

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er gjort

De nasjonale tallene kontrolleres på utslippskildenivå der hvor beregningene viser store endringer fra årgangen før eller fra fjorårets beregninger av samme årgang. Dette vil si at når endelige 2012-tall beregnes i 2014, sjekkes de mot resultatene fra de foreløpige beregningene for 2012 som ble gjennomført i 2013. De endelige 2012-tallene sjekkes også mot utslippstallene beregnet for 2011 for å se om tallene virker rimelige. For sammenlikninger mellom ulike år er kravet at alle større endringer i tidsserien skal kunne forklares. Hva som regnes som store endringer, bygger på skjønn og varierer mellom gasser og utslippskilder.

I tillegg gjennomføres det årlig internasjonale eksaminasjoner (reviews) av utslippstallene for klimagasser som Norge rapporterer til klimakonvensjonen (av personer oppnevnt av IPCC). SSBs statistikk er hovedgrunnlaget for tallene som rapporteres.

Det er gjennomført et systematisk kvalitetsarbeidsprosjekt (TQM) for å se på beregningsprosessen, kartlegge dataflyt og identifisere problemer ved denne (Haakonsen 2001).

Det er gjennomført en verifikasjon av den norske utslippsstatistikken mot utslippsstatistikkene til Canada, Sverige og New Zealand (SFT/SSB 2000).

Fram til og med 2016 er det utarbeidet en detaljert dokumentasjonsrapport for utslippsberegningene. Fra og med 2017 vil metodevalg og informasjon om beregningene årlig oppdateres Informative Inventory Report, IIR (2017). 

Utslippsstatistikken er for det aller meste basert på en eller annen form for beregninger. Det gjøres kontinuerlige utslippsmålinger bare for et par virksomheter og da bare for en gass. For en del andre virksomheter gjøres det enkeltmålinger som virksomheten skalerer opp til å gjelde hele året. For virksomheter som ikke gjennomfører målinger i det hele tatt er tallene utelukkende basert på beregninger. For andre kilder enn industrien er utslippsstatistikken basert på beregninger av typen

Utslipp = Aktivitetsdata x utslippsfaktor

Aktivitetsdata kan være f.eks. tonn fyringsolje i en næring, mens utslippsfaktoren er et forholdstall som sier noe om hvor mye utslipp av en gass hver enhet av aktivitetsdata gir (f.eks. tonn CO 2 /tonn fyringsolje). Utslippsfaktorene er som regel basert på utslippsmålinger nasjonalt eller internasjonalt.

Beregningsmetodene er beskrevet i detalj i IIR (2017).

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Generelt gjelder at en ikke skal offentliggjøre tall for tre enheter eller færre, eller dersom én eller to enheter er totalt dominerende. Denne regelen kan omgås ved å innhente tillatelse fra de enhetene det gjelder. Tall kan likevel publiseres hvis de er offentlig tilgjengelige andre steder.

Sammenlignbarhet over tid og sted

En av hovedmålsetningene med utslippsberegningene er å kunne følge utviklingen av utslipp over tid. For å få til en slik konsistens også bakover i tid, gjøres det som nevnt tilbakeregninger av alle tall årlig for å ta inn forbedringer i metoder, utslippsfaktorer m.m.

Internasjonale definisjoner og avgrensninger, samt anbefalte retningslinjer for hvordan beregningene skal gjøres, fører til sammenlignbarhet mellom utslipp fra ulike land.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Utslippstallene bygger på mange forskjellige datakilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra virksomheter eller foretak, eller på data fra ulike registre. I tillegg benyttes faktorer som er hentet fra ulike analysearbeider. Tallene vil til en viss grad avspeile den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget og beregningsmetodene som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de underliggende statistikkene er beskrevet som en del av kildedokumentasjonen for den enkelte statistikk. Det gjøres egen omfattende datakontroll som en del av produksjonsrutinene i utslippsstatistikken, både på inndata og sluttproduktet, og beregningene gjennomgås av internasjonale eksperter hvert 3. år (se eget avsnitt om datainnsamling, editering og beregninger). Dette reduserer usikkerheten knyttet til de underliggende datakildene, og sikrer bruk av anerkjente beregningsmetoder. Foreløpige tall bygger på et mer begrenset datamateriale enn de endelige og har dermed også noe større usikkerhet.

Statistikken bygger på både administrative kilder, fulltellinger og utvalgstellinger. Det er ikke relevant å beregne en samlet utvalgsvarians eller utvalgsskjevhet/frafall for utslippstallene.

På nasjonalt nivå har utslippskomponentene blitt rangert etter økende usikkerhet, se Informative Inventory Report, IIR (2017). Generelt gjelder følgende rangering av usikkerheten:

Forsurende gasser og ozonforløpere:

SO 2 < NO X < NH 3 ≈ NMVOC

Rypdal og Zhang (2001) tar for seg usikkerheten i utslipp av langtransporterte forurensninger.

Revisjon

I desember hvert år publiseres en revidert og mer detaljert versjon av tallene som ble lagt ut i mai samme år. Samtidig revideres hele tidsserien tilbake til 1990 dersom det foreligger ny informasjon. Det kan være endringer i utslippsfaktorer som følge av ny forskning, retting av feil eller andre forbedringer i modellberegningene.

I 2018 vil hele tidsserien bli revidert i forbindelse at alle energidataene i 2018 ble lagt til et nytt system for energiregnskap og energibalanse (EREB). Klargjøring og kontroller mellom utslipp og nye EREB på aggregert nivå ble utført i forbindelse med publiseringen av foreløpige tall i august 2018. Klargjøring og kontroller mellom utslipp og nye EREB på detaljert nivå og etter næring skjer i forkant av publiseringen av endelige tall i november 2018. Det innebærer at høsten 2018 vil utslippsstatistikken bare foreligge på aggregert kildenivå for årene 1990-2017 i Statistikkbanken. De nevnte kontroller på detaljert nivå vil kunne medføre at det kan komme noen endringer i hele tidsserien ved publisering av endelig tall i November.

I de reviderte beregningene er de energirelaterte utslippene ikke konsistente med de tidligere beregningene. De foregående publiseringene av detaljerte tall vil derfor være lagt ut i statistikkbanken som «Avslutta tidsserier».

Det er krav i rapporteringen til FN at hele tidsserien revideres hvert år. Disse revisjonene medfører at tidsserien får god konsistens. Tidligere publiserte resultater mister imidlertid sin gyldighet og må ikke sammenstilles med det som er sist publisert.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB