Færre tyveriofre, men flere utsatte barn i anmeldelsene

Publisert:

149 000 personer ble registrert som ofre for lovbrudd i 2016. Med fortsatt stor nedgang i tyveriofre er det totale antallet ofre det laveste i de 13 årene med denne typen statistikk. Flere barn og unge er imidlertid registrert blant ofrene for volds- og seksuallovbrudd.

Personer er registrert som ofre for 47 prosent av alle lovbruddene som ble anmeldt til politiet, og i 2016 er det registrert færre lovbrudd mot både personer og foretak enn i alle foregående år med offerstatistikk. For begge disse typene ofre har dette i all hovedsak sammenheng med det store fallet i anmeldte eiendomstyverier. Eiendomstyverier utgjør nå halvparten av lovbruddene både med person- og foretaksofre. Også for lovbrudd uten registrerte ofre er antallet lavere enn alle tidligere år, og variasjonene for disse er i stor grad betinget av politiets anmeldelser, særlig av trafikk- og rusmiddellovbrudd.

Figur 1. Lovbrudd anmeldt, etter type fornærmet og lovbruddsgruppe. 2016
Figur 1. Lovbrudd anmeldt, etter type fornærmet og lovbruddsgruppe. 2016
Person Annen juridisk enhet/foretak Uten offer eller uoppgitt
Rusmiddellovbrudd 0.7 2.6 96.6
Trafikkovertredelse 12.0 4.7 83.3
Ordens- og integritetskrenkelse 24.2 7.8 67.9
Seksuallovbrudd 83.8 0.1 16.0
Annet vinningslovbrudd 58.7 25.3 16.0
Vold og mishandling 85.8 2.9 11.3
Eiendomsskade 52.3 38.3 9.3
Eiendomstyveri 75.7 22.1 2.2
I alt 47.4 13.7 38.9

Laveste nivå av kriminalitetsofre

I 2016 ble 149 000 personer registrert som ofre for 159 500 lovbrudd. Dette tilsvarer at 2,9 prosent av befolkningen i Norge anmeldte å ha vært utsatt for lovbrudd i 2016. Tar vi høyde for befolkningsmengden, er omfanget av personofre for kriminalitet redusert med mer enn én fjerdedel siden 2004.

Figur 2. Personoffer, etter hovedlovbruddsgruppe
Figur 2. Personoffer, etter hovedlovbruddsgruppe
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Eiendomstyveri 27.2 25.0 24.8 23.8 22.9 23.4 22.0 21.8 22.8 21.3 19.0 16.2 14.4
Annet vinningslovbrudd 1.3 1.4 1.6 1.6 1.7 2.0 1.9 1.7 1.9 1.9 2.1 2.6 3.3
Eiendomsskade 2.0 2.0 2.1 2.1 2.1 2.1 1.9 1.8 1.8 1.6 1.6 1.5 1.5
Vold og mishandling 5.2 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6 5.5 5.6 5.5 5.5 5.4 5.5 5.5
Seksuallovbrudd 0.6 0.6 0.6 0.7 0.7 0.7 0.7 0.7 0.7 0.7 0.7 0.8 1.0
Ordens- og integritetskrenkelse 1.4 1.3 1.4 1.4 1.4 1.4 1.4 1.4 1.2 1.3 1.3 1.2 1.2
Trafikkovertredelse 1.3 1.3 1.3 1.4 1.2 1.1 1.1 1.1 1.1 1.2 1.2 1.1 1.2
Annet lovbrudd¹ 0.4 0.4 0.4 0.4 0.4 0.4 0.4 0.4 0.4 0.4 0.4 0.4 0.4

Den vedvarende trenden med stor nedgang i antallet personofre for eiendomstyveri fortsatte i 2016. Antallet personofre for eiendomstyveri var nesten 10 prosent færre enn året før og hele 22 prosent færre enn i 2014. Det totale antallet personofre gikk dermed ytterligere ned i 2016. Dette til tross for at det siden 2014 samlet sett er registrert 14 prosent flere personofre i de øvrige lovbruddsgruppene. Blant annet ble det registrert 6 500 flere personer utsatt for bedrageri, slik denne typen lovbrudd er definert i de nye kriminalstatistikkene. Også for seksuallovbrudd var det i anmeldelsene for 2016 langt flere ofre enn i tidligere år.

Ny tyveristatistikk etter ny straffelov

I 2016 – som er første «hele» årgangen med ny straffelov – ble i alt 74 700 personer registrert som ofre for tyveri som hovedlovbrudd. Mer enn hvert tredje tyveri var klassifisert som tyveri fra person, og av disse 28 500 ofrene var drøyt én av fem registrert utsatt for grove tyverier. Andelen grove tyverier er imidlertid mindre enn i foregående år, som blant annet har sammenheng med hva som defineres som grovt tyveri etter ny straffelov.

Ny klassifisering av lovbrudd etter 1.10.2015 og nye statistikker 2004-2016

SSB publiserer nå tall etter ny Standard for lovbruddstyper. Lovbruddstyper 2015 er utarbeidet som følge av at straffeloven av 2005, og nytt kodeverk for registrering av lovbrudd, ble innført i politiets register fra 1.10.2015. Standarden har nye grupperinger av både Type lovbrudd og Lovbruddsgruppe. Den tidligere standarden for Lovbruddskategori - som delte inn alle lovbrudd i forbrytelser og forseelser - kan ikke videreføres etter 2014-årgangen. For statistikken over Ofre for anmeldte lovbrudd er ny inndeling av lovbrudd nå gjort tilgjengelig i Statistikkbanken med tilbakegående tall, som et tillegg til de tidligere publiserte tallene som er klassifisert etter standardene og de straffelovene som var gjeldene frem til og med 2014. De nye inndelingene Lovbruddsgruppe 2015 og Type lovbrudd 2015 er lagt til i eksisterende tabeller over ofre for anmeldte lovbrudd tilbake til og med årgang 2004, og for tabellen med utsatthet i egen bostedskommune tilbake til 2009. Detaljert oversikt over tidligere og nye standarder for klassifisering av lovbrudd, med detaljerte oversikter over politiets koder for lovbrudd, er nå tilgjengelig i Klassifikasjoner og kodelister. Se også i definisjoner av lovbrudd i Om statistikken.

At lovgivningen, registreringen og klassifiseringen av kriminaliteten i Norge ble endret fra og med 2015, medfører delvise brudd i tidsseriene som fordeler på lovbruddstyper. Dette skjer ulikt for de ulike kriminalstatistikkene og ulike lovbruddstypene, og medfører noen ekstra utfordringer for brukerne og deres tolkninger av denne type statistikk. Les mer i artikkelen om De nye kriminalstatistikkene.

Av tyveriofrene i 2016 ble 13 900 utsatt for tyverier fra bolig og fritidsbolig (inkl. grove tyverier), som er 2,6 prosent færre enn året før. Samlet sett utgjør personofrene for de nesten 3 600 brukstyveriene av motorkjøretøy, og de 8 000 tyveriene fra bil og annet motorkjøretøy (inkl. grove tyverier), en nedgang på 16 prosent fra året før. Dermed forlenges den kraftige nedgangen disse typene tyverier har hatt siden 2003.

Flest tyverier i folkerike kommuner

Ut i fra anmeldelsene til politiet var det samlet sett 14,7 personofre for eiendomstyveri per 1 000 innbyggere i 2016. For både menn og kvinner, personer i alle aldre og i tilnærmet alle bostedsfylker er omfanget av personer utsatt for eiendomstyveri mindre enn i samtlige foregående år med offerstatistikk. Som det fremgår av figur 3 er det fremdeles slik at risikoen for å bli utsatt for slike lovbrudd øker med antall innbyggere i bostedskommunen. Blant tyveriofre bosatt i kommuner med mer enn 30 000 innbyggere var syv av ti utsatt i egen bostedskommune. Flertallet av tyveriofrene bosatt i kommuner med mindre enn 10 000 innbyggere var derimot utsatt på andre steder enn i hjemkommunen.

Figur 3

Figur 3. Personoffer for eiendomstyveri etter bosted (fylke og kommunestørrelse) og utsatthet i egen bostedskommune. 2016. Per 1 000 innbyggere

Flere barn blant voldsofrene

Til sammen 30 700 personer ble registrert som ofre for vold og mishandling i 2016. Dette er noen flere enn året før, men ut fra befolkningsmengden har det relative nivået av voldsofre holdt seg stabilt over tid. Ut fra hovedlovbruddet utgjorde de 10 000 personene utsatt for kroppskrenkelse nesten 8 prosent flere enn året før, mens de 2 200 personofrene for den mer alvorlige voldstypen kroppsskade omtrent var på nivå med 2015. I 2016 ble 27 personer registrert som drapsofre – 16 menn og 11 kvinner.

Til sammen ble 4 550 personer registrert som ofre for mishandling i nære relasjoner i 2016, som er 4,7 prosent flere enn året før. Av ofrene for denne typen vold i 2016 var nærmere 3 000 i alderen 0–19 år, som er nesten en tredobling sammenlignet med 2010. Trenden med et stadig økende antall barn og unge registrert som ofre for mishandling i nære relasjoner fortsetter dermed i 2016. Denne utviklingen for mishandling i nære relasjoner har hatt stor betydning for hvilke voldsofre og typer overgrep som totalt sett blir anmeldt, slik det fremgår av figur 4 og 5.

Figur 4. Personoffer for vold og mishandling, etter ettårig alder. 2006 og 2016
Figur 4. Personoffer for vold og mishandling, etter ettårig alder. 2006 og 2016
2006 2016
0 0.8 6
1 0.3 2.5
2 0.4 3
3 0.4 5.2
4 0.6 5.2
5 0.7 5.4
6 0.7 6
7 0.8 5.6
8 0.8 5.3
9 1.2 5.5
10 1.6 4.5
11 2 5.2
12 2.6 4.8
13 5.1 6.6
14 7.5 7.2
15 8.3 8.2
16 11.4 9
17 13.4 9.1
18 19 11.7
19 18.7 12
20 19 12.6
21 18.3 12.7
22 16.2 11.7
23 15.2 11.1
24 14.3 11.2
25 13.3 10.5
26 12.2 11.2
27 11.6 9.8
28 10.2 10.2
29 9.7 9.2
30 9.4 9.6
31 8.8 9
32 9 8.1
33 8.3 8.1
34 7.6 8.4
35 8.1 8.2
36 8.2 7.2
37 7.7 7.7
38 7.5 7.2
39 7.5 6.9
40 7.5 6.8
41 7.6 6.9
42 6.9 6.6
43 6.4 6.9
44 6.2 6.6
45 6.2 6.4
46 5.2 5.9
47 5.3 6.1
48 5.4 6.1
49 4.6 5.7
50 4.5 4.8
51 4.6 4.9
52 3.9 4.9
53 3.5 4.6
54 3.9 4.1
55 3.4 3.5
56 3.3 3.6
57 2.6 3.8
58 2.5 3.6
59 2.7 3
60 2.8 3
61 2.3 2.8
62 2.2 2.6
63 2.1 2.2
64 1.9 1.9
65 1.8 2.1
66 1.8 1.4
67 1.4 1.6
68 1 1.3
69 1 1.4
70 0.8 1.2
71 1.1 1.3
72 1.1 1
73 0.7 1.1
74 0.7 1.1
75 0.7 0.9
76 1.1 1.2
77 0.6 1
78 0.9 0.5
79 0.7 0.8
80- 0.6 0.6

Figur 5

Figur 5. "Personoffer for vold og mishandling, etter kjønn og utvalgte lovbrudd. Per 1 000 innbyggere

50 prosent flere ofre for seksuallovbrudd

I 2016 ble det registrert flere enn 5 400 ofre for seksuallovbrudd. Dette er 52 prosent flere enn gjennomsnittet i årene 2010–2014, og ut fra ofrenes bosted var den prosentvise økningen stor i alle fylker.

Det var i alt registrert 2 150 ofre for voldtekt i 2016, slik dette lovbruddet nå er definert i statistikkene. Dette er 43 prosent flere enn i femårsperioden før ikraftsettelsen av ny straffelov. Antall ofre for seksuell omgang med barn i alderen 14–15 år økte med 12 prosent. Det var etter hovedlovbruddet i tillegg 1 100 ofre både for seksuell handling og for seksuelt krenkende atferd, og for disse noe mindre grove seksuallovbrudd var økningene langt større – henholdsvis 75 og 64 prosent.

Flere ofre i barndom og tidlig ungdomstid

I 2016 var to tredjedeler av ofrene for seksuallovbrudd under 18 år på gjerningstidspunktet. Det var drøyt 1 200 flere ofre i alderen 7–17 år enn i årene før ny straffelov, og dette tilsvarer to tredeler av den totale økningen i antallet ofre for de anmeldte seksuallovbruddene.

Figur 6. Personoffer for seksuallovbrudd, etter ettårig alder. Årlig gjennomsnitt 2010-2014 og 2016
Figur 6. Personoffer for seksuallovbrudd, etter ettårig alder. Årlig gjennomsnitt 2010-2014 og 2016
Årlig gjennomsnitt 2010-2014 2016
0 28 36
1 17.6 34
2 40.8 61
3 80.6 115
4 94.6 133
5 97.8 121
6 89 136
7 84 156
8 88.2 164
9 98 161
10 101.4 186
11 110.4 184
12 151 250
13 234.2 426
14 291.2 457
15 268.8 478
16 156.4 244
17 127.4 222
18 128.6 172
19 119.4 151
20 103.2 156
21 96.8 120
22 79.8 82
23 68.6 93
24 59.4 92
25 55.4 72
26 40.4 80
27 44.6 55
28 36.4 61
29 33.4 51
30 29 38
31 30.8 43
32 28 42
33 24 27
34 25.2 36
35 25.6 30
36 26.6 22
37 25.4 26
38 24.2 22
39 22.8 22
40 20.4 19
41 17.6 21
42 17.6 30
43 16 17
44 11.6 26
45 11.6 15
46 12.6 20
47 13.6 12
48 13.6 14
49 10.6 11
50 8.6 10
51 7 12
52 8.2 5
53 6.6 8
54 5.6 8
55 6 1
56 4.4 7
57 2.6 3
58 4.2 5
59 2.6 2

4 460 kvinner og 975 menn er ofre med seksuallovbrudd som hovedlovbrudd i 2016. Dette er 1 350 flere kvinner enn gjennomsnittet i perioden 2010-2014. Antallet menn er i den samme perioden mer enn doblet, og for de aller fleste typene av seksuallovbrudd var den prosentvise økningen blant menn større enn blant kvinner. Andelen menn blant ofrene i de anmeldte seksuallovbruddene økte dermed fra 13 til 18 prosent.

En sammenlikning mellom anmeldelsene i 2014 og 2016 tilsier at noe av økningen også skyldes en økt anmeldelse av overgrep som skjedde lengre tilbake i tid. I 2016 var det for eksempel 90 prosent flere ofre for et seksuallovbrudd som hadde skjedd mer enn ett år før anmeldelsen ble registrert. Ofre for overgrep som skjedde mindre enn ett år før anmeldelsestidspunktet var 37 prosent flere.

Kontakt