Ny standard for klassifisering av lovbrudd

De nye kriminalstatistikkene

Publisert:

Når nye årganger av SSBs kriminalstatistikker nå publiseres er det med store endringer i statistikkenes innhold. Selv for erfarne og faglig kompetente brukere av disse statistikkene vil dette innebære nye – og noen ganger uoverkommelige – utfordringer. For fremtidens kriminalstatistikk, og dens brukere, ser det imidlertid mer lovende ut. Årsaken til dette er en endring i Standard for lovbruddstyper, laget som følge av ny straffelov og tilhørende nytt kodeverk i alle registre brukt i datagrunnlagene.

Vi vil fortsette å telle de samme enhetene

Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer stort sett til å telle de samme hendelsene og personene som i tidligere kriminalstatistikker.

SSB vil fortsette å gi ut landsdekkende tall over alle anmeldte lovbrudd og dets registrerte ofre, hvilke avgjørelser politiet og påtalemyndigheten har gitt overfor alle ferdig etterforskede lovbrudd, antall oppklarte lovbrudd og hvem gjerningspersonene bak disse er, hvor mange lovbrudd disse gjerningspersonene har begått, og hvor mange av dem som har tilbakefall. SSB vil fortsatt gi oversikter over alle straffereaksjoner som er ilagt og hvilken type straff de straffede personene har fått, inkludert forenklede forelegg for overtredelser i veitrafikken. Og SSB vil fortsatt telle hvor mange fengslinger som gjøres, og hvor mange som til en hver tid sitter i fengsel. Alt dette, og mer til, vil SSBs kriminalstatistikk fortsette å telle – på noenlunde samme måte som før, med mål om å gi en uavhengig og stadig bedre beskrivelse av disse samfunnsforholdene.

Likevel vil alle kriminalstatistikkene som publiseres fra og med nå oppleves som vesentlig forskjellige – og nye – sammenliknet med de som tidligere er publisert av SSB under statistikkområdet Kriminalitet og rettsvesen, og utgitt etter noenlunde samme mal i Norges offisielle kriminalstatistikk så langt tilbake som 1800-tallet.

Lovbruddstyper 2015, den nye klassifiseringen av lovbrudd

Det som nå skjer er at kriminaliteten, og de personene som er involvert i denne, fordeles på en ny måte i SSBs kriminalstatistikker – fra og med årgang 2015.

SSBs kriminalstatistikk publiseres med en ny versjon av Standard for lovbruddstyper, laget som følge av ny straffelov og tilhørende nytt kodeverk i alle register brukt i datagrunnlagene. Ny versjon innebærer en omstrukturering og modernisering av tidligere versjoner og varianter.

Den nye standarden for gruppering av kriminalitet, Lovbruddstyper 2015, inneholder flere nye hovedgrupperinger og flere nyspesifiserte typer av lovbrudd. Løsningen vil for flere inndelinger av lovbrudd, brukt i mange tabeller i de ulike kriminalstatistikkene til SSB, innebære delvise eller absolutte brudd i tidsserier – samt endre hvordan flere av disse statistikkene kan og bør bli gjengitt og tolket.

Om tidligere standarder og utviklingen av Lovbruddstyper 2015

Lovbrudd har i lang tid vært den mest sentrale variabelen i SSBs kriminalstatistikk – og da i særlig grad den mest detaljerte varianten Type lovbrudd, hvor også Lovbruddskategori har vært et hovedskille frem til og med årgang 2014. I tillegg brukes varianten Lovbruddsgruppe, som til nå har vært en inndeling av alle lovbrudd i 10 kriminalitetstyper. Variantene Lovbruddsgrupper og Lovbruddskategori har til nå, fra overgangen til rapportering fra elektroniske register på begynnelsen av 1990-tallet, vært forvaltet som felles klassifiseringer for SSB og justissektoren – og mye brukt i politiets driftsstatistikker.

Etter beslutningen om at straffeloven av 2005 skulle ikraftsettes den 1.10.2015 samarbeidet Politidirektoratet (med flere av sine underliggende etater), Riksadvokatembetet og SSB om etableringen av et nytt kodeverk tilpasset ny straffelov. Som resultat av dette ble det lagt inn om lag 430 nye koder for registrering av lovbrudd i politiets registersystemer, til erstatning for et tilsvarende antall koder for straffeloven av 1902.

Med utgangspunkt i dette nye kodeverket, detaljerte analyser av grunnlagsdata og alle straffebestemmelser har SSB utviklet en egen ny versjon av Standard for lovbruddstyper. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har i perioden 2015-2017, gjennom «Rammeavtale mellom JD og SSB om arbeid med kriminalstatistikk», bidratt med deler av finansieringen av dette arbeid.

Farvel til forbrytelsene – og forseelsene

Skillet mellom forbrytelser og forseelser, det vil si lovbrudd som straffelovene og dets strafferammer beskriver som mer eller mindre alvorlige, er svært mye anvendt i mange typer av kriminalstatistikk, forskning og andre beskrivelser og analyser av kriminalitet og rettsvesen i Norge.

Hovedskillet mellom forbrytelser og forseelser er fra og med 1.10.2015 helt bortfalt i den norske straffelovgivningen, og i all registrering av lovbrudd i straffesaker, og medfører at denne inndelingen etter Lovbruddskategori ikke kan inngå i den nye standarden for lovbruddstyper – og dermed heller ikke videreføres i SSBs kriminalstatistikker. At fremtidige kriminalstatistikker ikke inneholder hovedskillet mellom forbrytelser og forseelser har da flere analytiske konsekvenser.

Dette skillet er for eksempel helt sentralt i historiske oversikter. Skal vi sammenlikne dagens samlede kriminalitetsbilde med tidligere år, kan vi maksimalt gi oversikter over alle anmeldte og etterforskede lovbrudd, med deres ofre og gjerningspersoner, tilbake til året 1992. For tidligere år er det kun forbrytelser og deres forbrytere som finnes i slike statistikker og datagrunnlag. Omfanget av etterforskede og oppklarte forbrytelser og siktede for forbrytelser, med de underliggende fordelinger på de forskjellige typer av forbrytelser og aldergrupper, har da vært helt sentrale indikatorer for de mer langsiktige trendene i den registrerte kriminaliteten og dets lovbrytere i Norge – slik som i de her gjengitte figurene fra statistikken over etterforskede lovbrudd 2014:

Figur 1. Etterforskede og oppklarte forbrytelser og siktede for forbrytelser
Figur 1. Etterforskede og oppklarte forbrytelser og siktede for forbrytelser
Forbrytelser etterforsket Forbrytelser oppklart Siktede for forbrytelser
1960 10.8 4.3 2.6
1961 12.0 4.6 2.6
1962 11.9 4.5 2.4
1963 12.6 4.6 2.5
1964 12.8 4.7 2.5
1965 12.9 4.7 2.5
1966 13.0 4.9 2.7
1967 13.6 5.0 2.9
1968 14.3 4.9 2.8
1969 15.7 5.4 2.9
1970 16.8 5.8 3.1
1971 18.9 6.3 3.3
1972 20.4 6.3 3.4
1973 22.0 6.4 3.3
1974 23.0 6.5 3.3
1975 24.6 6.4 3.1
1976 22.8 6.5 3.2
1977 22.8 6.1 3.0
1978 26.0 6.5 3.2
1979 27.1 6.6 3.2
1980 29.8 6.5 3.3
1981 32.1 7.3 3.5
1982 36.1 7.6 3.6
1983 38.6 8.1 4.0
1984 36.6 8.6 3.7
1985 39.4 9.2 3.8
1986 39.5 8.2 3.4
1987 47.4 8.3 3.4
1988 52.2 10.3 4.1
1989 56.1 12.7 4.9
1990 55.4 12.6 5.4
1991 52.2 12.0 5.2
1992 54.7 13.3 5.7
1993 57.4 13.6 5.8
1994 51.8 13.5 5.8
1995 61.6 14.5 5.7
1996 62.7 16.5 6.0
1997 61.7 17.4 6.2
1998 65.7 18.4 6.4
1999 68.6 21.1 7.0
2000 69.7 20.6 7.6
2001 68.6 22.8 8.4
2002 65.6 20.2 7.3
2003 65.9 20.8 7.1
2004 64.1 21.7 7.8
2005 60.5 21.4 7.8
2006 57.1 20.0 7.7
2007 56.5 19.8 7.8
2008 55.0 20.0 7.3
2009 53.6 17.0 7.1
2010 51.5 17.9 7.3
2011 50.3 17.9 7.4
2012 49.3 16.7 7.2
2013 48.2 16.8 7.3
2014 45.8 17.0 7.1

Det finnes mange faglige innvendinger mot å sammenlikne tallene og nivåene fra de eldre forbrytelsesstatistikker med nyere tall fra tilsynelatende samme kategorier. Justert for relevante endringer i samfunnsutviklingen og statistikkgrunnlagene kan de likevel gi oss mye informasjon om endringene i straffeforfølgelsen, kriminaliteten og dets gjerningspersoner i det lengre tidsperspektiv.

Vi må nå finne nye indikatorer for å kartlegge trender og nivå på kriminaliteten i Norge i en lengre tidsperiode. I tillegg må vi finne nye måter å gradere alle lovbrudd etter alvorlighetsgrad. Nye kandidater til slike historiske indikatorer, eller til en hovedinndeling av alle lovbrudd i grader av grovhet, er imidlertid ikke åpenbare. Uten forbrytelsene og forseelsene har med andre ord både historikerne, kriminalstatistikerne og rettsforskere – og de mange andre som i sitt samfunnsvirke skal bruke fremtidige kriminalstatistikker og dets datagrunnlag – blitt noe fattigere.

Det nye kriminalitetsbildet: tilslørt fortid, men klarere framtidsutsikt

I tillegg til frafallet av forbrytelsene og forseelsene, er det også andre sentrale sider ved den nye versjonen av Standard for lovbruddstyper, og innholdet i de nye kriminalstatistikkene, som utfordrer mulighetene for kunne gjøre sammenlikninger over tid.

Figur 2

Figur 2. Anmeldte tyveri i alt, etter type tyverier (nivå 4). 2014 og 2016

Ovenfor vises fordelingene til om lag en tredel av alle anmeldte lovbrudd i Norge - i året 2014 (til venstre) og 2016 (til høyre).

Illustrasjonen inneholder alle anmeldte tyverier, slik de 30 mest spesifiserte typene av tyveri er definert i Standard for type lovbrudd, versjon Lovbruddstyper 2015, og nå publisert i SSBs statistikk over anmeldte lovbrudd.

Til tross for at fordelingen av tyverier stort sett er den samme i Norge i 2014 og 2016, og SSB her har definert og illustrert alle tyveriene på en helt identisk måte, fremstår likevel statistikkene og bildet av tyveriene i 2014 og 2016 som synbart forskjellige – og i liten grad sammenliknbare.

Bedre statistikk, men ikke alltid sammenliknbar

Illustrasjonen for 2016 viser bildet som kriminalstatistikken over anmeldte tyverier gir oss i dag. Dette bildet gir en relativt god statistisk beskrivelse av de fenomen det skal dekke – og vil kunne gjenskapes på en sammenliknbar måte i fremtidig statistikk, slik at vi kan følge utviklingen av hvilke typer av tyveri som blir begått og anmeldt til politiet.

For mange av disse mest spesifiserte typene av tyveri er det imidlertid ikke mulig å bruke tilbakegående statistikk til å beskrive hvordan utviklingen har vært – fra 2014 eller tidligere år og frem til 2016. Til det er kodeverkets grunnstruktur og lovens inndeling – og høyst sannsynlig også selve praksisen i politiets og påtalemyndighetens registreringer av straffesaker – endret for mye. For mange av de nye klassifiseringene av tyveriene, og en del andre typer av lovbrudd, er det – på dette nivået – med andre ord et absolutt tidsbrudd i statistikkene.

På rett nivå er noen sammenliknbare, både frem og tilbake i tid

For enkelte av de mest spesifiserte typer av tyveri er imidlertid lengre tidsserier, både før og etter 2015, relativt sammenliknbare i de nye kriminalstatistikkene. Dette gjelder for eksempel sykkeltyveri, brukstyveri av bil og grovt tyveri fra bolig – slik lengre trender for disse typene av tyveri nå er beskrevet i publiseringen av statistikken over anmeldte lovbrudd 2015-2016.

Tilsvarende sammenliknbarhet er det også for flere andre av de mest spesifiserte typene av lovbrudd – for eksempel drap, ran, seksuell omgang med barn 14-15 år, brudd på legemiddellovens bestemmelser om bruk av narkotika, straffelovens bestemmelser om ulovlig befatning med narkotika, hatefulle ytringer og diskriminering, samt ulovlig hastighet og promillekjøring i veitrafikken.

Når flere av disse mest spesifiserte typene av lovbrudd blir slått sammen til en lovbruddstype på et høyere aggregert nivå, vil det på ulike nivå for de forskjellige grupperingene være ulik grad av sammenliknbarhet over tid. For en beskrivelse av utviklingen over tid må man da velge de grupperingene og typene som er på det nivået som er sammenliknbart i den perioden man har valgt.

Hvorvidt typene er sammenliknbare over tid vil da dels fremgå av det navnet som er gitt for typen av lovbrudd og de tall som synliggjør klare brudd i statistikkene (se senere i artikkelen), samt kunnskap om endringer i straffelovgivningen og hvilke av politiets tidligere og nye koder for lovbrudd som inngår i de ulike grupperingene av lovbrudd. I noen tilfeller vil også registreringspraksisen i statistikkenes grunnlagsregister eller SSB sin bearbeiding av de mottatte data fra politiet, være av betydning for hvilke typer av lovbrudd i statistikkene som er sammenliknbare over tid.

De faglige dilemma er ikke nye, men mer krevende

Dette er i seg selv ikke nye problemstillinger for brukere av kriminalstatistikkene. Denne type utfordringer likner på de som fulgte av revideringen av kapittel om seksualforbrytelser i 2000, opphevelsen av løsgjengerloven i 2006 og innføringen av bestemmelsene om mishandling i familieforhold i 2006 – som alle er eksempler omtalt i kapittel 3.6. «Når lover, register og statistikker endres» i publikasjonen Kriminalitet og rettsvesen 2009.

Forskjellen mellom disse tidligere endringene og de som nå skjer i kriminalstatistikkene – som følge av ny straffelov, nytt kodeverk for registrering i politiets register, og SSBs omstrukturering av lovbruddstypene i kriminalstatistikkene – er først og fremst at de er langt mer gjennomgripende, og for de enkelte typene og gruppene vanskeligere å identifisere og isolere effekten av.

Grovkornet likhet i fortid og framtid

Figur 3

Figur 3. Anmeldte tyveri i alt, etter type tyverier (nivå 2). 2014 og 2016

Når vi grupperer de 30 mest spesifiserte og tidligere illustrerte typene tyveri i 4 hovedgrupperinger, fremstår bildene fra de to årene 2014 og 2016 som mer like og sammenliknbare.

Dette til tross for at det også på dette mer aggregerte nivået er skjedd endringer i straffeloven, kodeverket og statistikkens grupperinger – som alle har betydning for innholdet og graden av sammenliknbarhet.

Straffeloven er endret ved at det er satt et nytt skille mellom grovt og ikke grovt tyveri, for eksempel at færre typer av tyveri fra person på offentlige steder skal regnes som grove. I tillegg er det kommet en klargjøring i loven og kodeverket om hvilke av de tidligere «naskeriforseelsene» som skal regnes som henholdsvis bedrageri, tyveri eller andre mindre vinningslovbrudd.

Kodeverket til bruk for registrering av tyverier frem til 1.10.2015 var svært omfattende og dels inkonsistent og vanskelig å bruke riktig. Dette er nå redusert i omfang og strukturert i mer umiddelbart forståelige kategorier. Disse endringene i kodeverket forventes, i seg selv og uavhengig av endringene i straffeloven, å gjøre det enklere for politiet og påtalemyndigheten å klassifisere tyveri både mer konsistent og riktig. Dette medfører imidlertid at kriminalstatistikker som inneholder registreringer etter den tidligere praksis, ikke nødvendigvis kan sammenliknes med de kriminalstatistikkene og de typene av tyverier som er innført etter den nye registreringspraksisen.

I sum tilsier disse endringene at vi – selv på dette nivået, hvor vi har gruppert om lag en tredel av alle de anmeldte lovbruddene i Norge i kun fire typer lovbrudd – ikke kan foreta en eksakt sammenlikning som uttrykker en høy grad av presisjon – men snarere må synliggjøre noen forbehold, slik for eksempel presentasjonen av statistikken over anmeldte lovbrudd 2015-2016 gjør. På dette nivået er imidlertid tallene for tyveri langt mer sammenliknbare, og med noen forbehold kan figur 4 under anses som en relativt holdbar beskrivelse av viktige endringer i det norske samfunnet.

Figur 4. Anmeldte tyveri i alt, etter type tyverier (nivå 2). Antall 2003-2016
Figur 4. Anmeldte tyveri i alt, etter type tyverier (nivå 2). Antall 2003-2016
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Brukstyveri av bil og annet motorkjøretøy 20130 17867 15350 14619 12571 11901 12014 10858 9318 7953 6634 6586 5365 4468
Grovt tyveri 68357 64421 57401 52746 53598 49350 51144 47674 48476 50835 44960 36203 28749 17229
Tyveri 85897 83700 81057 80618 76466 76674 82135 78841 77030 82338 81531 76554 68089 69222
Mindre tyveri 14979 14535 13408 12880 12191 12778 14770 13861 13304 14239 12815 12675 12625 13588

Lovbruddenes navn, og tall, synliggjør de klareste brudd

Straffesaker som omhandler brudd på straffebestemmelsene gjeldende før 1.10.2015, og registreres med kodeverk og benevnelser for disse, vil ikke alltid kunne spesifiseres og klassifiseres på samme måte som straffesaker med tilsvarende brudd på den nye straffeloven. Noen typer lovbrudd i versjon 2015 av standarden inneholder derfor kun registrerte brudd på lovgivning gjeldende fra og med 1.10.2015, som i all hovedsak vil være lovbrudd begått 1.10.2015 eller senere. Disse typene lovbrudd er i standarden og statistikkene angitt med «(fra 1.10.2015)» i navnet på klassifikasjonen. Eldre lovbrudd som ikke kan spesifiseres i like stor grad som lovbrudd begått 1.10.2015 eller senere, er plassert i og navngitt som «andre eller uspesifiserte» typer av lovbrudd på samme nivå.

Innholdet i statistikkene, og mulighetene for å spesifisere type lovbrudd på disse nivåene, vil da i stor grad være avhengig av omfanget av lovbrudd begått før eller etter ikraftsettelsen av ny straffelov. Denne type tidsbrudd vil variere over tid for de ulike typene lovbrudd, og være forskjellig for de ulike typene av kriminalstatistikk. Når slike tidsbrudd er identifisert og medfører et problem for bruken av en kriminalstatistikk, vil det ofte være å anbefale at man bruker tall for den aktuelle typen lovbrudd på et mer overordnet nivå – det vil si tall som er mindre spesifisert og i mindre grad har slike tidsbrudd i seg – slik utviklingen for antallet anmeldte «trusler i alt» blir illustrert i de sammenslåtte søylene i figur 5:

Figur 5. Anmeldte trusler i alt, etter type trusler (nivå 2). Antall 2003-2016
Figur 5. Anmeldte trusler i alt, etter type trusler (nivå 2). Antall 2003-2016
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Andre eller uspesifiserte trusler 8403 8026 7808 7347 7088 7201 7195 7049 6859 7373 7317 7003 5790 630
Trusler mot offentlig tjenestemann 326 449 408 425 435 489 537 730 699 764 979 903 1016 1246
Grove trusler (fra 1.10.2015) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 78 328
Trusler (fra 1.10.2015) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1449 6403

Tilsvarende som for tyverier, hvor 13 av de 30 mest detaljerte typene nå har «(fra 1.10.2015)» eller «uspesifiserte» i navnet, kan man altså beskrive utviklingen i de anmeldte truslene på et overordnet nivå – selv om man ikke kan gi en beskrivelse av utviklingen for alle de nye mer inndelte typene på det underliggende nivået.

I statistikken over anmeldte lovbrudd er årgang 2015 å regne som et overgangsår for de fleste av de typene av lovbrudd som har et tidsbrudd – slik spesielt linjediagrammet i figur 6, med helt identiske tall som illustrasjonen i figur 5, klart viser at de nye klassifiseringene av trusler har.

Figur 6. Anmeldte trusler i alt, etter type trusler (nivå 2). Antall 2003-2016
Figur 6. Anmeldte trusler i alt, etter type trusler (nivå 2). Antall 2003-2016
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Andre eller uspesifiserte trusler 8403 8026 7808 7347 7088 7201 7195 7049 6859 7373 7317 7003 5790 630
Trusler mot offentlig tjenestemann 326 449 408 425 435 489 537 730 699 764 979 903 1016 1246
Grove trusler (fra 1.10.2015) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 78 328
Trusler (fra 1.10.2015) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1449 6403

Unntaksåret 2015, for noen deler av statistikkene

Som det fremgår av disse illustrasjonene inneholder anmeldelsene av de ulike typene trusler i 2015 en blanding av tidligere og nytt, og tallene for dette året kan på dette nivået hverken sammenliknes med tallene i årene før eller etter. Det ble for eksempel ikke anmeldt 78 grove trusler i 2015, som er det tallet som nå er utgitt i statistikken over anmeldte lovbrudd for dette året. Det riktige tallet vet vi ikke hva er, men det er mer sannsynlig at det i 2015 ble anmeldt om lag 328 tilfeller – som er tallet publisert for året 2016.

Statistikken over anmeldte lovbrudd 2015 inneholder med andre ord noen tall som ikke er fullstendige eller «riktige», og statistikken for dette året gir derfor et mindre mangfoldig grunnlag for å beskrive kriminalitetsbildet i Norge enn det både tidligere og senere statistikker kan gi.

For andre kriminalstatistikker, de som inneholder en større andel av eldre straffesaker med brudd på straffeloven av 1902 – for eksempel statistikkene over innsatte som soner fengselsdom – vil tilsvarende overgangsperiode for disse typene av nye lovbrudd bli betydelig lengre.

Nærmere om innholdet i Lovbruddstyper 2015

Den nye klassifiseringen er tilpasset og vektlegger innholdet i straffeloven av 2005, med tilhørende nytt kodeverk. Innholdet i Lovbruddstyper 2015 er imidlertid bestemt ut fra en rekke kriteria, både juridiske og statistikkfaglige. 

Det er til dels vesentlige forskjeller i struktur, språk og innhold i straffeloven av 1902 og straffeloven av 2005, og i enda større grad i de tilhørende kodeverkene for registrering av lovbrudd i straffesaksregistrene. Straffebestemmelser har normalt ikke tilbakevirkende kraft, og lovbrudd kan bli registrert og behandlet i rettssystemet lang tid etter at det er begått. Dette medfører at både straffeloven av 1902 og 2005, med hvert sitt kodeverk, vil forekomme i datagrunnlagene til alle kriminalstatistikkene – i mange år fremover. Ny standard må derfor inkludere begge disse gruppene av kodeverk, til tross for deres ulikheter i struktur, språk, innhold og registreringspraksis.

150 unike typer lovbrudd i 9 lovbruddsgrupper

Fra og med versjon 2015 av Standard for lovbruddstyper er alle de 1 260 historiske kodene for lovbrudd klassifisert i 9 Lovbruddsgrupper. Disse lovbruddsgruppene er videre inndelt i flere underliggende nivå med nærmere spesifiserte Typer lovbrudd. I sin mest detaljerte form inneholder standarden om lag 150 unike Typer lovbrudd. Hvilke av Politiets koder for lovbrudd som inngår i disse typene av lovbrudd og de 9 lovbruddsgruppene er nå mulig å se i SSBs beskrivelser av Klassifikasjoner og kodelister.

I den nye 2015-versjonen kan statistikkene med variantene Lovbruddsgruppe og Type lovbrudd kombineres på de ulike aggregerte nivå – noe som i mange tilfeller ikke var mulig i de tidligere klassifiseringene av lovbrudd, og for de aller fleste brukergrupper opplevdes som en klar svakhet.

Tidligere versjoner av standarden inneholdt to varianter, det vil si 10 Lovbruddsgrupper og om lag 140 unike Typer lovbrudd, som ikke inngikk i en felles klassifisering av lovbrudd. Figur 7 viser hvordan lovbrudd i de tidligere 10 lovbruddsgruppene nå inngår i de 9 lovbruddsgruppene i Lovbruddstyper 2015, eksemplifisert med statistikken over anmeldte lovbrudd 2014.

Figur 7

Figur 7. Anmeldte lovbrudd 2014 etter lovbruddsgrupper 2015 og lovbruddsgrupper 2014. Absolutte tall

Tilbakegående tall og mer detaljerte beskrivelser tilgjengelig for brukerne

Valg av tall fra, og tolkningen av, de tidsserier som nå og fremover blir publisert må ta høyde for de endringene som har skjedd. I denne artikkelen er det brukt eksempler og hentet illustrasjoner fra statistikkene over politianmeldelser. Brukerne vil møte utfordringer som kan være mer sammensatte og vare i lengre tid for statistikkene over etterforskede lovbrudd, straffereaksjoner og fengslinger. For at brukerne av kriminalstatistikkene skal kunne tilegne seg et best mulig grunnlag til å møte disse utfordringene – vil SSB i løpet av 2017 derfor:

  • Publisere mer statistikk med flere fordelinger på flere typer og grupperinger av lovbrudd
  • Publisere tilbakegående tall fordelt på ny standard i eksisterende tabeller i statistikkbanken
  • Publisere detaljerte beskrivelser av innholdet i den nye standarden, med relasjoner til Politiets koder for lovbrudd

I dag, i utgivelsene av Etterforskede lovbrudd 2015 og Anmeldte lovbrudd 2015-2015 den 6. mars 2017, publiseres de første statistikkene som fordeler lovbrudd etter den nye versjonen av Standard for lovbruddstyper. Samtidig legges det ut tall gruppert etter Lovbruddstyper 2015 i alle tabellene til statistikken over etterforskede lovbrudd i Statistikkbanken for hele perioden 2010-2015. Tilsvarende legges det ut tall tilbake til årgang 2002 i statistikkbanktabeller til statistikken over anmeldte lovbrudd. I tillegg er de to sist brukte versjonene av Standard for lovbruddstyper nå gjort tilgjengelige i Klass.

Alle typer lovbrudd og alle politiets koder nå tilgjengelig i KLASS

For en detaljert oversikt over innholdet i standardene, inkludert hvilke av politiets koder for lovbrudd som inngår i de enkelte grupper og typer av lovbrudd, se beskrivelser og korrespondanser til Lovbruddstyper 2015 og Lovbruddstyper 2006 i Standard for lovbruddstyper i SSBs presentasjon av Klassifikasjoner og kodelister.

Anmeldte lovbrudd, Statistisk sentralbyrå.

Etterforskede lovbrudd, Statistisk sentralbyrå.

Fengslinger, Statistisk sentralbyrå.

Klassifikasjoner og kodelister, Sosiale forhold og kriminalitet, Standard for lovbruddstyper

Kriminalitet og rettsvesen, Statistikkområde, Statistisk sentralbyrå.

Norsk offisiell kriminalstatistikk, arkiv, Statistisk sentralbyrå

NOS Kriminalstatistikk 2005, Statistisk sentralbyrå.

Ofre for anmeldte lovbrudd, Statistisk sentralbyrå.

Politiets driftsstatistikker, Politidirektoratet

Straffereaksjoner, Statistisk sentralbyrå.

Statistikkområde Sosiale forhold og kriminalitet: Kriminalitet og rettsvesen

Thorsen, Lotte Rustad, Lid, Stian og Stene, Reid J. (2009): Kriminalitet og rettsvesen 2009, Statistiske analyser 110, Statistisk sentralbyrå.

Kontakt