21143_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnko/arkiv
21143
Rekordsvak kommuneøkonomi i 2008
statistikk
2009-04-01T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnko, Kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, kommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, kommunale tjenester, kommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, KF, IKS, interkommualt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Kommuneregnskap, 2008, foreløpige tall

Varianter av statistikken:

  • Årlig, foreløpige tall (valgt)
  • Årlig

Tallene for kommuneregnskap som ble publisert tirsdag 15. mars, inneholdt feil. Statistikken er nå rettet og publisert på nytt. 

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Rekordsvak kommuneøkonomi i 2008

Foreløpige nasjonale tall for 2008 viser en markant svekkelse av kommunenes økonomi i forhold til 2007. Kommunenes netto driftsresultat anslås til 0 prosent av driftsinntektene i 2008, som er det dårligste resultatet som noen gang er målt.

Foreløpige nasjonale tall for 2008 anslår brutto driftsresultat til 1 milliard kroner for kommunene samlet sett, noe som tilsvarer en nedgang på 72 prosent fra 2007. Anslagene viser videre at kommunene hadde brutto driftsinntekter på om lag 262 milliarder kroner i 2008, mens brutto driftsutgifter utgjorde om lag 261 milliarder kroner. Samlet sett anslås brutto driftsresultat til 0,4 prosent av driftsinntektene for 2008, mot 1,5 prosent i 2007. Nedgangen i brutto driftsresultat skyldes at økningen i driftsutgiftene er klart høyere enn økningen i driftsinntektene.

De foreløpige tallene viser at det er en nedgang i netto driftsresultat i Kommune-Norge fra 5,5 milliarder i 2007 til minus 0,1 milliarder kroner i 2008. Netto driftsresultat anslås til noe under 0 prosent av driftsinntektene, mot 2,3 prosent i 2007. Ikke siden resultatbegrepet ble tatt i bruk i 1991, har det vært så svakt som det er i 2008. Det er også første gangen det er et negativt netto driftsresultat på landsbasis.

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat defineres som kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi.

Meget stort underskudd før lån og avsetninger

Anslagene for brutto investeringsutgifter for 2008 tyder på at kommunene samlet sett investerte 34,2 milliarder kroner, mot 30 milliarder i 2007. De foreløpige tallene viser også at kommunenes underskudd før lån og avsetninger økte fra 9,3 milliarder i 2007 til 20,5 milliarder i 2008. Kommunene har aldri hatt et større underskudd enn det som anslås for 2008.

Beregningene viser videre at lånefinansiering av investeringer har økt med om lag 1,7 milliarder kroner. Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var om lag 58 prosent i 2008, mot drøye 60 prosent i 2007. Kommunene brukte 8 milliarder kroner fra fond i 2008, mot en avsetning til fond på 1,6 milliarder i 2007.

Kraftig økning i netto renteutgifter

Kommunenes netto renteutgifter har økt kraftig i 2008 som følge av tap på finansielle plasseringer og økt rentenivå. Kommunene må føre både realiserte og urealisert tap på de finansielle plasseringene i driftsregnskapet. De foreløpige tallene for 2008 viser netto renteutgifter på om lag 3 milliarder kroner, mot en netto renteinntekt på 0,1 milliarder i 2007 og 1,8 milliarder i 2006. Renteutgiftene har dermed økt med om lag 4,8 milliarder siden 2006. Den store nedgangen i aksjemarkedet påvirker dermed kommunenes driftsresultat i negativ retning.

Pleie og omsorg koster kommunene 70 milliarder

De største utgiftspostene for kommunene er administrasjon, barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. De kommunale utgiftene til administrasjon var 16,6 milliarder kroner i 2008, mens utgiftene til barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester var henholdsvis 29,6 milliarder, 56,5 milliarder og 70,4 milliarder.

Flere eldre får enerom, flere barn med barnehageplass

Prosentandelen barn i alderen 1-5 år med barnehageplass i 2008 var 87,1 mot 84,3 prosent i 2007. Tallene for 2008 viser også at antallet som mottar hjemmetjenester/kjernetjenester i hjemmet er stigende, og flere personer i pleie- og omsorgsinstitusjoner har enerom. Antall sosialhjelpstilfeller går ned, og antall barn med barnevernstiltak øker.

Usikkerhet i tallene

Ettersom ikke alle kommuner har rapportert, er totaltallene for kommunene basert på anslag der ikke annet er angitt i tabellene. Regnskapstall for 2008 er estimert på bakgrunn av regnskap rapportert fra 400 av 430 kommuner. På grunn av manglende rapportering og usikkerhet i tallene publiseres ikke foreløpige nasjonale tall for kommunekonsern.

Beregningsmetoden for estimering av nasjonale nøkkeltall

Indikatorene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) for 2008. Metoden tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte kommune. Modellen som benyttes, estimerer en sammenheng for de kommunene som har rapportert mellom den enkelte statistikkvariabel og folkemengden for hver KOSTRA-gruppe. Se også KOSTRA .

Modellen utnytter at kommuner innenfor kommunegruppene er relativt like. Statistikkvariablene for de kommunene som ikke har rapportert, blir dernest beregnet på bakgrunn av den estimerte sammenhengen mellom statistikkvariabelen og folkemengden i den KOSTRA-gruppen de tilhører. Kommuner som har levert datamateriale som er svært avvikende fra de øvrige kommunene, vil ikke påvirke anslaget for de kommunene som ikke har rapportert. Nærmere informasjon om metoden med eksempler finnes i Notat 2003/46 .

Unntak fra beregningsopplegget for enkelte nøkkeltall

i) For områdene barnehager, grunnskole og samferdsel har vi fulltelling av tjeneste- og personelldata.

ii) For indikatorene om årsgebyrer, saksbehandlingstider og lovanvendelse er metoden ovenfor ikke hensiktsmessig. For disse indikatorene er derfor nasjonale nøkkeltall beregnet som et aritmetisk gjennomsnitt for de kommunene som har rapportert.

Tabeller: