Veksten i eiendomsskatten stopper opp

Veksten i eiendomsskatteinntekten de senere årene, har først og fremst kommet fra økte eiendomsskatteinntekter fra boliger og fritidseiendommer. Og det er også her veksten var markant lavere fra 2017 til 2018, som vist i figur 1.

Eiendomsskatteinntekten fra annen eiendom, som i hovedsak vil si næringseiendom, kraftverk, vindkraftverk og petroleumsanlegg, har også hatt en klart svakere vekst fra 2017 til 2018 enn fra 2016 til 2017. Her er det imidlertid økningen fra 2016 til 2017 som er forholdsvis høy, mens økningen fra 2017 til 2018 mer er på linje med tidligere år.

Færre nye kommuner med eiendomsskatt på boliger

Hovedårsaken til at veksten i eiendomsskatten fra boliger flater ut, er at det ikke lenger er så mange kommuner som innfører eiendomsskatt på boliger. I årene 2014-2017 økte antall kommuner med eiendomsskatt på boliger kraftig, jamfør figur 2. I årene 2014-2016 ble det årlig godt og vel 20 flere kommuner med eiendomsskatt på boliger. Fra 2017 til 2018 økte antallet med åtte kommuner, mens det fra 2018 til i år er tre færre.

I 2018 var det 10 kommuner som innført eiendomsskatt på boliger, men også to kommuner som kuttet ut skatten. I år er det tre nye kommuner med eiendomsskatt på boliger og hele seks kommuner som har kuttet ut denne skatten. Lødingen, Øksnes og Loppa har innført eiendomsskatt på boliger i 2019. Lødingen og Loppa har innført skatten både for boliger og fritidseiendommer, mens Øksnes har gjort fritak for fritidseiendommer. De kommunene som har kuttet ut eiendomsskatten på boliger i år er Hole, Svelvik, Askøy, Bardu, Bjugn og Tydal. Disse kommunene har heller ikke lenger eiendomsskatt på fritidseiendommer.

Mange kommuner har allerede innført eiendomsskatt på boliger

Økningen i antall kommuner som har eiendomsskatt på boliger de senere årene, kommer både som følge av at kommuner har innført eiendomsskatt og som følge av at kommuner som allerede har eiendomsskatt, har endret skatteområdet fra for eksempel bare å gjelde næringseiendom til å gjelde all eiendom i hele kommunen.

At økningen i antall kommuner med eiendomsskatt på boliger flater ut, kan ses som en naturlig konsekvens av at mange kommuner allerede har slik skatt. I 2019 har 371 av landets 422 kommuner innført eiendomsskatt, og 288 av disse 371 kommunene, har eiendomsskatt på boliger.

Reduserte satser for å jevne ut skattetrykk ved ny taksering

Eiendomsskatteinntekten fra boliger vil kunne reduseres ved at kommunene reduserer skattesatsen, innfører eller øker bunnfradraget eller innfører fritak for eiendomsskatt for nye boliger i et visst antall år.

Slike endringer kan i liten grad forklare utflatingen i veksten i eiendomsskatteinntektene fra boliger fra 2017 til 2018. Dette fordi kommunene stort sett gjør slike justeringer samtidig med at de foretar ny taksering av eiendomsmassen i kommunen, noe som isolert sett gir et forholdsvis kraftig hopp i eiendomsskatten. Ved å redusere skattesatsen, innføre/øke bunnfradraget med videre, samtidig som man takserer på nytt, får man dempet økningen i eiendomsskatten som følger av retakseringen. Slik justering har imidlertid også vært vanlig i perioden 2014-2017 da eiendomsskatteinntektene fra boliger økte forholdsvis mye.