21151_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnko/arkiv
21151
Fortsatt vekst i kommuneøkonomien
statistikk
2007-03-22T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnko, Kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, kommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, kommunale tjenester, kommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, KF, IKS, interkommualt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Kommuneregnskap, 2006, foreløpige tall

Varianter av statistikken:

  • Årlig, foreløpige tall (valgt)
  • Årlig

Tallene for kommuneregnskap som ble publisert tirsdag 15. mars, inneholdt feil. Statistikken er nå rettet og publisert på nytt. 

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Fortsatt vekst i kommuneøkonomien

Foreløpige nasjonale tall for 2006 viser at kommunenes økonomi er styrket for tredje år på rad. Netto driftsresultat for kommunene samlet sett anslås til 12,8 milliarder for 2006, mot 7,5 milliarder i 2005.

Foreløpige nasjonale tall for 2006 anslår brutto driftsresultat til 9,6 milliarder for kommunene samlet sett, noe som tilsvarer mer enn en fordobling i forhold til 2005. Anslagene viser videre at kommunene hadde brutto driftsinntekter på om lag 230 milliarder kroner i 2006, mens brutto driftsutgifter utgjorde omlag 220 milliarder kroner. Samlet sett anslås brutto driftsresultat til 4,2 prosent av brutto driftsinntekter for 2006, mot 2,0 prosent i 2005.

Den sterke forbedringen i disse finansielle størrelsene skyldes at økningen i driftsinntektene er høyere enn økningen i driftsutgiftene. Årsaken til den sterke økningen i brutto driftsinntekter ligger i den økte skatteinngangen på over 10 milliarder i forhold til 2005, samt de økte statlige rammeoverføringene.

Brutto driftsresultat defineres som kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi.

De foreløpige tallene viser at netto driftsresultat i Kommune-Norge økte fra 7,5 milliarder i 2005 til 12,8 milliarder kroner i 2006. Netto driftsresultat anslås til 5,6 prosent av brutto driftsinntekter, mot 3,5 prosent i 2005. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom.

Investering og finansiering

Anslagene for brutto investeringsutgifter for 2006 tyder på at kommunene til sammen investerte for 24,7 milliarder kroner, mot 23,2 milliarder i 2005. Investeringsregnskapets tilskudd, refusjoner og salgsinntekter økte med over 2 milliarder i forhold til 2005. De foreløpige tallene viser også at kommunene går fra et underskudd før lån og avsetninger pålydende 3,5 milliarder i 2005 til et overskudd før lån og avsetninger pålydende 2,7 milliarder i 2006.

Estimatene viser videre at lånefinansiering av investeringer har avtatt med om lag 2,8 milliarder. Drøyt halvparten av investeringene lånefinansieres i 2006, mot over 70 prosent i 2005. Det ble også avsatt over 10 milliarder kroner til fond i 2006, som er en økning i forhold til 2005, da det ble avsatt 6,8 milliarder.

Tjenesteproduksjonen

Det meste av kommunenes ressurser går til kommunal tjenesteproduksjon. Ser man på landet utenom Oslo, går over 60 prosent av både brutto og netto driftsutgifter til sentrale kommunale tjenesteområder som barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Anslagene viser videre at utgiftene til pleie- og omsorgstjenester utgjør 57,9 milliarder kroner for landet som helhet, mens utgiftene til grunnskole, barnehage og administrasjon utgjør henholdsvis 50,8 milliarder kroner, 21,7 milliarder kroner og drøyt 15,2 milliarder. I perioden 2003 til 2006 har andelen av utgiftene som har gått til barnehage økt, mens andelen av utgiftene til administrasjonskostnader og grunnskole har gått ned.

Antall barn mellom 1-5 år med barnehageplass anslås til om lag 235 000 i 2006, en økning på om lag 11 600 plasser i forhold til 2005. De foreløpige tallene viser også at 81 prosent av alle barn i alderen 1-5 år hadde barnehageplass i 2006, mot 77 prosent i 2007. Det er også flere som mottar hjemmetjenester, og flere barn som får hjelp fra barnevernet. De foreløpige tallene viser videre at det er færre elever i grunnskolen, og at antall mottakere av sosialhjelp har gått noe ned sammenlignet med 2005.

Usikkerhet i tallene

Ettersom ikke alle kommuner har rapportert, er totaltallene for kommunene basert på anslag, der ikke annet er angitt i tabellene. Regnskapstall for 2006 er estimert på bakgrunn av regnskap rapportert fra 382 av 431 kommuner.

Beregningsmetoden for estimering av nasjonale nøkkeltall

Indikatorene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) for 2006. Metoden tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte kommune. Modellen som benyttes estimerer en sammenheng for de kommunene som har rapportert mellom den enkelte statistikkvariabel og folkemengden for hver KOSTRA-gruppe. Modellen utnytter at kommuner innenfor kommunegruppene er relativt like. Statistikkvariablene for de kommunene som ikke har rapportert, blir dernest beregnet på bakgrunn av den estimerte sammenhengen mellom statistikkvariabelen og folkemengden i den KOSTRA-gruppen de tilhører. Kommuner som har levert datamateriale som er svært avvikende fra de øvrige kommunene, vil ikke påvirke anslaget for de kommunene som ikke har rapportert.

Nærmere informasjon om metoden med eksempler finnes i Notat 2003/46 .

Unntak fra beregningsopplegget for enkelte nøkkeltall:

i) For områdene barnehager, grunnskole og samferdsel har vi fulltelling av tjeneste og personelldata.

ii) For indikatorene om årsgebyrer, saksbehandlingstider og lovanvendelse er metoden overfor ikke hensiktsmessig. For disse indikatorene er derfor nasjonale nøkkeltall beregnet som et aritmetisk gjennomsnitt for de kommunene som har rapportert.

Tabeller: