Hyppighet: Årlig
Aktualitet: I mai år "t" publiseres endelig økonomi- og miljøregnskapsstatistikk for t-3, mens det publiseres foreløpige tall for t-2. Hele tidsserien som gjelder utslipp til luft rekalkuleres årlig når det foreligger ny informasjon som gjør dette relevant.
Kun nasjonale tall.
220 - Seksjon for miljøstatistikk
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Eurostat (EUs statistikkbyrå).
Formålet med økonomi- og miljøregnskapet er å gi et helhetlig bilde av miljøkonsekvenser som forårsakes pga. økonomiske aktiviteter i enheter som er hjemmehørende i Norge. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesenter ligger innenfor landets økonomiske territorium.
Utviklingen av dette statistikkområdet har skjedd gjennom det relativt omfattende prosjektet "NOREEA" (NORwegian Economic and Environment Accounts), finansiert av EU-kommisjonen og Miljøverndepartementet. Statistikken ble første gang publisert i 2002. Foreløpig er det etablert statistikk over miljøområdet utslipp til luft. Flere miljøområder er under utvikling (først og fremst energi og avfall).
Økonomi- og miljøregnskapsdata blir brukt til å analysere sammenhenger mellom miljø og økonomi. Tidsseriene gir informasjon om både næringsprofiler (utslipp, energiforbruk, bruttoprodukt, produksjon, sysselsetting (normalårsverk) etc.), utslippsintensitet, endringer over tid og frakobling av utslipp fra økonomisk aktivitet. Økonomi- og miljøregnskapsdata brukes blant annet av Eurostat, UNFCCC og Miljøverndepartementet.
I økonomi- og miljøregnskapet er data fra den nasjonale modellen for utslipp til luft sammenstilt med data fra nasjonalregnskapet. Kategoriene er harmonisert slik at data på enkel måte skal være mulig å kople. Det er brukt en økonomisk definisjon av Norge, og ikke en geografisk avgrensning slik det ellers gjøres for statistikken over utslipp til luft.
Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts SNA 1993 (publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen) og Det europeiske nasjonalregnskapssystem ENS 1995 (norsk oversettelse er publisert av SSB i NOS C 522).
For ytterligere informasjon, se internettsidene for endelig årlig nasjonalregnskap, kvartalsvis nasjonalregnskap og utslipp til luft.
Datakildene som benyttes i økonomi- og miljøberegningene er allerede foreliggende data ved SSB for utslipp til luft og årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap. Flere miljøområder er under utvikling, og det arbeides først og fremst med å inkludere energi og avfall.
Datakildene som brukes i beregningene av nasjonale tall for utslipp til luft er i detalj beskrevet i Aasestad, Kristin (2007).
Nasjonalregnskapet bygger på statistikk fra mange forskjellige kilder, blant annet ulike typer av strukturstatistikk for næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og foretak, lønnsstatistikk, prisstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidskraftundersøkelser. Deler av nasjonalregnskapet bygger mer eller mindre direkte på andre statistikker, mens andre deler i stor grad er basert på beregninger og estimater.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
I forbindelse med arbeidet med økonomi- og miljøregnskap utføres det kun kontroller på at dataene samsvarer med tidligere publiserte tall for utslipp til luft og årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap. Det gjøres ingen kontroll av kildedata utover de kontroller og revisjoner som rutinemessig gjøres ved seksjon for miljøstatistikk og seksjon for nasjonalregnskap ved beregning av nasjonale tall for utslipp til luft og årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall.
For data over utslipp til luft gjøres det en grundig kvalitetskontroll av direkte rapporterte data, punktutslipp, energiforbruk (rapportert fra bedrifter og/eller via SFT) osv. og av resultatene fra modellberegningene. I utslippsregnskapet foretas det ingen særskilt kontroll av data fra SSBs egen primærstatistikk, da dette ivaretas ved de ordinære revisjonsrutinene for primærstatistikken. Revisjon/kvalitetskontroll som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av utslippsregnskapet kan deles inn i to steg: - revisjon/kvalitetskontroll av de ulike inndata (f.eks. opplysninger om utslipp per bedrift fra SFT) - revisjon/kvalitetskontroll av sluttproduktet, etter at modellen er kjørt
Kontroll og revisjon av nasjonalregnskapet ivaretas ved de ordinære revisjonsrutinene for primærstatistikken, men grunnlagsstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på antagelser og vurderinger. I første omgang beregnes uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester). Til slutt i beregningsprosessen avstemmes alle produktbalansene ved å utnytte supplerende informasjon og antagelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Utslipp til luft
Utslipp til luft -- Mengde utslipp til luft av forskjellige gasser/stoffer
Økonomi- og miljøregnskapet inkluderer en rekke forskjellige utslippskomponenter:
Klimagasser
Karbondioksid (CO2), lystgass (N2O), metan (CH4), PFKer (perfluorkarboner), HFKer (hydrofluorkarboner) og SF6 (svovelheksafluorid). Samlet utslipp av klimagasser beregnes ved å summere utslippene av de enkelte klimagasser gitt i CO2-ekvivalenter. For omregning av utslipp til CO2-ekvivalenter benyttes faktorer for GWP (Global Warming Potential) gitt i henhold til internasjonale standarder (IPCC 1995). For mer informasjon om de enkelte GWP-faktorene se utslipp til luft under Om statistikken i venstremargen.
Forsurende gasser
Nitrogenoksider (NOX), svoveldioksid (SO2) og ammoniakk (NH3). Samlet utslipp av forsurende gasser beregnes ved å summere utslippene av de enkelte gasser gitt i syreekvivalenter. For mer informasjon om de enkelte omregningsfaktorene se utslipp til luft under Om statistikken i venstremargen.
Ozon-forløpere
Nitrogenoksider (NOX), NMVOC (flyktige organiske forbindelser unntatt metan), karbonmonoksid (CO) og metan (CH4). Samlet utslipp av komponenter som medfører danning av bakkenær ozon beregnes ved å summere de ulike utslippene gitt i NMVOC-ekvivalenter. For mer informasjon om de enkelte omregningsfaktorene, se utslipp til luft under Om statistikken i venstremargen.
Tungmetaller
Kadmium (Cd), bly (Pb), arsen (As), kopper (Cu), Krom (Kr) og kvikksølv (Hg).
Andre komponenter
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-4), partikler (PM10 og PM2,5) og dioksiner.
For ytterligere informasjon om utslipp til luft, se egen temaside.
Nasjonalregnskapet
For definisjoner i nasjonalregnskapet se begreper i nasjonalregnskapet. For ytterligere informasjon om nasjonalregnskapet, se egen temaside.
Forurensningsintensitet
Forurensningsintensitet er målt i forurensningsenhet (utslipp til luft) per NOK bruttoprodukt eller produksjon. Fordi statistikken foreløpig er begrenset til miljødata om utslipp til luft, brukes det mer spesifikke begrepet utslippsintensitet(Utslippsintensitet -- Utslippsintensitet er et uttrykk for forholdet mellom utslipp og økonomisk aktivitet. Utslipp kan omfatte ulike typer utslipp til luft og vann. For å uttrykke økonomisk aktivitet brukes her enten bruttoprodukt i faste priser (produksjon minus produktinnsats) eller produksjon i faste priser.
).
En næring med høy utslippsintensitet forurenser mye i forhold til verdiskapningen næringen står for. Dette betyr at en forbedring i utslippsintensitet vises ved lavere verdier og/eller nedadgående graf.
Det miljøpolitiske målet er at selvom økonomien fortsetter å vokse, så skal man redusere belastningen på miljøet, enten absolutt eller relativt. Dette uttrykkes gjerne ved at man ønsker å endre "vekstens innhold". Dette kan måles ved å sammenstille verdiskapningstall med miljøstatistikk og vise hvorvidt den økonomiske utviklingen "koples fra" utviklingen i utslipp. Et mye brukt annet begrep for dette er ”frakobpling (på engelsk decoupling).
Basert på Standard for næringsgruppering (NACE rev 1.1) og publisert etter kvartalsvis nasjonalregnskapsgrupper. Se Variant av SN - NAMEA (SN2002).
Økonomi- og miljøregnskapet er, som tidligere nevnt, basert på eksisterende statistikker, og datamaterialet som inngår i økonomi- og miljøregnskapet samsvarer med data for utslipp til luft og årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap, og følger derfor feilkilder og usikkerhetsfaktorer knyttet til disse statistikkene.
Utslippstallene er basert hovedsakelig på en rekke eksisterende statistikker. Det er ikke blitt gjort noen kartlegging av mulige feilkilder ved produksjon av disse statistikkene. Det er imidlertid på det rene at statistikkene ofte inneholder store datamengder og det er ikke usannsynlig at feil vil kunne oppstå. Det kan videre finnes ukjente utslippskilder innen enkelte områder.
Kontroll og revisjon av utslippsberegningene (avsnitt 3.5) gjør at større innsamlings- eller bearbeidingsfeil for de enkelte år fanges opp. Ukjente utslippskilder og systematiske feil vil imidlertid ikke bli avdekket.
For utslipp til luft generelt se: Aasestad, Kristin (2007). og for mer spesifikk informasjon om klimagasser se Rypdal og Zhang (2000).
Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.
Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i noen tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring, driftsresultat etter næring og bruttoprodukt- eller produksjonsberegningene, spesielt for enkelte tjenesteytende næringer.
Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er mer usikre enn de endelige tallene.
Se generell omtale under pkt. 5.0
Se generell omtale under pkt. 5.0
Se generell omtale under pkt. 5.0
Se generell omtale under pkt. 5.0
Det foreligger sammenliknbare tall for nasjonalregnskap for alle år tilbake til 1970 som bygger på SNA 1993 og ENS 1995 og for utslipp til luft for alle år tilbake til 1990.
Ved kobling av nasjonalregnskapet og utslippsregnskapet er det av avgjørende betydning å oppnå et harmonisert datasett slik at dataene fra de ulike regnskapene er sammenliknbare. Rapportering og beregning av utslipp til luft følger i store trekk en geografisk eller territorial definisjon av Norge, mens nasjonalregnskapet bruker en økonomisk definisjon. I Norge er forskjellen mellom disse to definisjonene hovedsakelig gitt av internasjonal skipstransport og internasjonal flytrafikk. Utslippene fra disse kildene blir vanligvis ikke inkludert i regnskapet for utslipp til luft, men de blir inkludert her for at dataene skal korrespondere med nasjonalregnskapets definisjon av Norge. Det finnes også andre små forskjeller mellom definisjonene, men disse er ikke av vesentlig betydning sammenliknet med utenriks sjø- og luftfart.
Statistikken er tilgjengelig i Statistikkbanken. Se lenke i venstre marg.
Hass, J.L., K.Ø. Sørensen, K. Erlandsen and T. Smith (2005): Norwegian Economic and Environmental Accounts (NOREEA). Project report - 2002. Documents 2005/9, Statistics Norway.
Hass, Julie (2004): Results from the Norwegian Environmental and Economic Accounts and Issues Arising from Comparisons with Other Nordic NAMEA - Air Emissions Systems, in OECD: Measuring Sustainable Development. Integrated Economic, Environmental and Social Frameworks.
Hass, J.L., K.Ø. Sørensen og K. Erlandsen (2002): Norwegian Economic and Environmental Accounts (NOREEA). Project report - 2001. Documents 2002/15, Statistics Norway.
Hass, J. (ed.) (2000): Nordic Environment-Economic Indicators: Nordic Natural and Environment Accounts - Part III. TemaNord 2000:515. Copenhagen: Nordic Council of Ministers.
Hass, Julie L. og Knut Ø. Sørensen (1998): Environmental profiles and benchmarking of Norwegian industries. Results from the Norwegian economic and environmental accounts (NOREEA) project. Statistics Norway: Economic Survey 1/98.
Hass, Julie og Knut Ø. Sørensen (1997): NOREEA - Norsk regnskap for økonomi og miljø. SSB: Økonomiske Analyser 9/97.
OECD SG/SD (2002): Indicators to measure decoupling of environmental pressure from economic growth.
Sørensen, K.S., J.L. Hass, H. Sjølie, P. Tønjum og K. Erlandsen (2001). Norwegian Economic and Environment Accounts (NOREEA) Phase 2. Documents 2001/02, Statistics Norway.
SSB (1997): Mindre utslipp fra transportsektoren.
SSB (2002): Høyere vekst i økonomien enn i luftutslippene se under tidligere publisert.
SSB (2003): Utslippene økte -men med mindre enn verdiskapningen se under tidligere publisert.
SSB (2004): Økonomien vokste mer enn utslippene til luft se under tidligere publisert.
SSB (2005): Utslippene økte mer enn verdiskapningen se under tidligere publisert.
SSB (2006): Økonomien vokser igjen mer enn utslippene se under tidligere publisert.
SSB (2007): Mindre forurensning per krone se under tidligere publisert.
Ikke relevant.
2009 © Statistisk sentralbyrå