20244_not-searchable
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeoppdrett/aar-forelopige
20244
Mer oppdrettsfisk - men lavere pris
statistikk
2003-08-21T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Jord, skog, jakt og fiskeri
no
fiskeoppdrett, Akvakultur (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), fiskeoppdrett, laks, regnbueørret, skalldyr, sjørøye, torsk, kveite, fiskeanlegg, klekkerier, settefiskproduksjon, driftskonsesjoner, sysselsatteAkvakultur , Fiske og fangst, Jord, skog, jakt og fiskeri
false

Akvakultur (avsluttet i Statistisk sentralbyrå)2002, foreløpige tall

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mer oppdrettsfisk - men lavere pris

Foreløpige tall for 2002 viser at den totale førstehåndsverdien av laks og ørret fra norsk fiskeoppdrett var på 9,1 milliarder kroner, det vil si samme nivå som i 2001. Det ble omsatt 549 000 tonn - en økning på 7,7 prosent fra året før. Gjennomsnittsprisene har sunket både for laks og ørret.

Fiskeoppdrett. Solgt mengde og førstehåndsverdi av ørret. 1993-2002

Fiskeoppdrett. Solgt mengde og førstehåndsverdi av laks. 1993-2002

Salget går ned

Førstehåndsverdien av solgt laks var i 2002 på 7,7 milliarder kroner, noe som er det laveste siden 1998. Nedgangen var på 3,3 prosent sammenlignet med 2001, og skyldes at gjennomsnittsprisen gikk ned fra 18,15 kroner i 2001 til bare 16,56 kroner i 2002. Totalt ble det solgt 465 000 tonn laks. Dette er et større kvantum en noe tidligere år og en oppgang på 6,2 prosent fra året før.

Totalt ble det solgt over 83 000 tonn ørret, en økning på 17,1 prosent fra 2001. Førstehåndsverdien var på nesten 1,4 milliarder kroner, en økning på 16,3 prosent sammenlignet med 2001. Både mengde og førstehåndsverdi er det høyeste som noen gang er registrert. Gjennomsnittsprisen gikk ned marginalt fra 16,38 kroner i 2001 til 16,16 kroner i 2002.

Nordland er fortsatt laksefylke nummer en med sine drøye 94 000 tonn, mens Hordaland solgte mest ørret med snaut 23 500 tonn.

Sysselsetting

Sysselsettingen innen fiskeoppdrett i Norge har vært stabil siden 1997. I 2002 var det 3 457 personer sysselsatte med en samlet arbeidsinnsats på snaue 5 millioner timeverk.

Arbeidet knyttet til produksjon av laks og ørret er i hovedsak utført av menn. Andelen kvinner har vært stabil i mange år. I 2002 var 15 prosent av de ansatte kvinner, og de utførte 9,4 prosent av alle timeverk. Antallet kvinner er høyere i produksjonen av yngel og settefisk enn i produksjonen av matfisk.

Tap/svinn i matfiskproduksjon

I 2002 var tallet på laks rapportert som tap/svinn i matproduksjon på drøye 29 millioner stykker. Dette er en økning på hele 32,6 prosent fra året før, men målt i forhold til mengde fisk i merdene var tapet/svinnet av samme omfang som året før. Om lag 95 prosent av denne fisken ble telt opp og destruert, mens resten enten hadde rømt eller ble spist av rovdyr.

Tallet på rømt oppdrettsfisk ble rapportert til 629 420 i 2002. Dette er det høyeste antallet siden 1998. Om lag 475 000 av disse er rømt oppdrettslaks. Dette er en økning på 75 prosent i forhold til året før. Tallet på rømt oppdrettsørret ble rapportert til 155 000, hvilket er 62 prosent mer enn året før.

Fiskeoppdrett. Solgt mengde av andre fiskearter. 1994-2002

Biomasse

Den samlede biomassen av fisk i oppdrettsanleggene økte. Ved utgangen av 2002 sto det 379 000 tonn levende laks (199,6 millioner stykker) i norske matfiskanlegg, mot 348 000 ved utgangen av året før. Det sto 42 500 tonn ørret i matfiskanleggene, en liten nedgang fra 2001.

Torsk øker mest

Oppdrett av andre fiskearter i Norge ligger fortsatt langt bak laks og ørret. Oppdrettstorsk er nå klart den tredje viktigste arten målt i mengde. I 2002 ble det solgt 1 253 tonn oppdrettstorsk, og det er dobbelt så mye som året før. Det er fortsatt villfanget torsk, oppfôret i merd, som utgjør mesteparten av salget (80 prosent). Salget av kveite var på 460 tonn i 2002 mot 376 tonn i 2001. Andre fiskearter som ble solgt som oppdrettsfisk i 2002 var røye, piggvar, makrell, sei og ål.

Skalldyr

Foreløpige tall for 2002 viser at salget av skalldyr fortsatt er beskjedent. Blåskjell er den viktigste arten med 2 467 tonn til en samlet verdi av 14,9 millioner kroner.

Tabeller: