19319_not-searchable
/helse/statistikker/tannhelse/arkiv
19319
Færre årsverk i offentlig tannhelsetjeneste
statistikk
2002-06-24T10:00:00.000Z
Helse;Offentlig sektor
no
tannhelse, Tannhelsetenesta, tannstatus, karies, tannleger, tannpleiere, tannlegesekretærer, driftsutgifterKOSTRA, Helsetjenester, Helse, Offentlig sektor
false

Tannhelsetenesta2001

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Færre årsverk i offentlig tannhelsetjeneste

Antall årsverk totalt for tannhelsepersonell i den offentlige tannhelsetjenesten gikk svakt ned fra 2000 til 2001. Sammenlignet med året før var samtidig flere tannleger ansatt i fullt årsverk i den offentlige tannhelsetjenesten ved utgangen av 2001, og færre tannleger følger skoleåret.

Det var 0,6 prosent færre ansatte i den offentlige tannhelsetjenesten ved utgangen av 2001 sammenlignet med året før. Nedgangen er forholdsvis beskjeden, men den er i tråd med utviklingen sett over en tiårsperiode. I perioden 1997 til 2001 har det vært en gradvis nedgang for totalt antall tannhelsepersonell i den offentlige tannhelsetjenesten. Nedgangen for perioden utgjør i overkant av 7 prosent. Dette tilsvarer en reduksjon på 217 årsverk.

Tannhelsepersonell i den offentlige tannhelsetjenesten. 1997-2001

Nedgang i tannlegeårsverk

Ved utgangen av 2001 var det fire færre tannlegeårsverk totalt enn i 2000, og nedgangen var betydelig mindre enn tidligere. Det var nesten 7 prosent flere tannleger ansatt i fullt årsverk i den offentlige tannhelsetjenesten ved utgangen av 2001 sammenlignet med året før, og færre tannleger følger skoleåret. Økningen i antall tannlegeårsverk for tannleger i full stilling, tannleger med 1 634,4 timer, utgjør 53 årsverk på landsbasis, og tilsvarende nedgang i antall årsverk for tannleger som følger skoleåret, tannlege A med årsverk 1 282,5 timer, utgjør 59 årsverk. Til tross for svakere nedgang i 2001 og organisatoriske endringer er det behov for flere tannleger.

Ved utgangen av 2001 var det Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark som hadde lavest tannlegedekning når vi ser på tannlegeårsverk (offentlig og privat) per 1 000 innbyggere. Antall tannlegeårsverk per 1 000 innbyggere var for disse fylkene mellom 0,63 og 0,66 som er under landsgjennomsnittet. Dekningsgraden for landet utenom Oslo var på 0,76 årsverk per 1 000 innbyggere. De samme fylkene hadde langt flere planlagte tannlegeårsverk (offentlig og privat). Antall planlagte tannlegeårsverk per 1 000 innbyggere var for disse fylkene henholdsvis 0,69, 0,76 og 0,76. Det er litt under landsgjennomsnittet (utenom Oslo) som var på 0,80 årsverk per 1 000 innbyggere.

Et årsverk er i denne statistikken betraktet som et årsverk uten justering i forhold til stillingsstørrelse. En slik justering kan være nødvendig for en mer nøyaktig fylkesvis sammenligning av tannlegedekningen.

For øvrig tannhelsepersonell har antall årsverk for tannhelsesekretærer gått ned med litt over 1 prosent fra 2000 til 2001, men antall tannpleierårsverk har økt med over 4 prosent. Årsverk innenfor administrasjon og for annet personell ble redusert med omtrent 6 prosent.

Omfanget i den offentlige tannhelsetjenesten i 2001

I gruppen barn og ungdom 1-18 år, som er den først prioriterte og største gruppen innenfor den offentlige tannhelsetjenesten, var nærmere 93 prosent under offentlig tilsyn i Norge i 2001. 69 prosent av alle mellom 3-18 år ble undersøkt eller behandlet. Antall barn og ungdom 1-18 år under tilsyn utgjør 990 005 personer, og antall undersøkte eller behandlede barn og ungdom 3-18 år var 640 316 personer. Forlengede innkallingsintervaller har de siste fem årene ført til en lavere andel undersøkte eller behandlede i denne gruppen. Andelen undersøkte eller behandlede var 2001 nokså lik året før, da andelen var 70 prosent. Til sammenligning var antall undersøkte eller behandlede i 1995 på 83 prosent.

Gjennomsnittlig var nærmere 66 prosent av ungdom mellom 19 til 20 år under tilsyn, mens andelen undersøkte og behandlede utgjorde i underkant av 39 prosent. Av psykisk utviklingshemmede over 18 år var bortimot 89 prosent av gruppen under tilsyn, og 77 prosent var undersøkt eller behandlet. Gjennomsnittlig 81 prosent av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon, og i overkant av 53 prosent av eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie var under tilsyn i den offentlige tannhelsetjenesten. Henholdsvis rundt 59 prosent og 31 prosent av disse har vært undersøkt eller behandlet. Ni fylker gir tilbud til andre prioriterte grupper etter fylkeskommunale vedtak. Det var 21 138 personer i denne gruppen hvorav i underkant av 20 prosent ble undersøkt eller behandlet. I tillegg til de prioriterte gruppene fikk over 6 prosent av den voksne befolkning (betalende personer over 20 år) tannhelsetjenester fra den offentlige tannhelsetjenesten.

Totalt i 2001 var 1 147 616 personer i de prioriterte gruppene i tannhelsetjenesteloven under tilsyn av den offentlige tannhelsetjenesten. Dette utgjør 87 prosent av befolkningsgrunnlaget i de prioriterte gruppene. Antallet personer i prioriterte grupper har økt svakt fra året før. De utgjør vel 30 prosent av befolkningen mot 29 prosent i 2000.

Tallene for omfanget i den offentlige tannhelsetjenesten og flere dekningsgradsindikatorer for tannhelsetjenesten er presentert på nivå 2 Tannhelsetjenesten i KOSTRA, Kommune-Stat-Rapportering. Grunnlagsdata er presentert på nivå 3 Tannhelsetjenesten.

Om tallene

Statistisk sentralbyrå innhentet data fra den offentlige tannhelsetjenesten for første gang for 2001. Sammenligninger med tidligere år er basert på datagrunnlag innhentet og presentert i Årsmelding for tannhelsetjenesten i Norge, utgitt av Statens Helsetilsyn. Tidsserier er videreført og tidsserietabell for årsverk er sammenstilt på grunnlag av disse data.

Avvik mellom tall i KOSTRA publiseringen og tabellene i denne artikkelen kommer av at opprettinger av årsverkstall ble registrert etter at KOSTRA-tallene ble produsert.

For mer detaljert informasjon, se publisering av KOSTRA .

Tabeller: