Fødte, 2002

Færre fødte i 2002

Det var vel 55 400 barn som så dagens lys i Norge i 2002. Det er 1 250 færre enn i 2001. Fødselstallet for i fjor lå under nivået for 1990-årene. På 1990-tallet varierte tallet på levendefødte mellom 58 400 på det laveste og 60 900 på det høyeste. At fødselstallene går ned har blant annet sammenheng med at tallet på kvinner i fødedyktig alder synker.

1,75 barn per kvinne

Samlet fruktbarhetstall var i 2002 1,75 barn per kvinne. Dette tallet forteller hvor mange barn hver kvinne i gjennomsnitt vil føde om nivået for barnefødsler i 2002 kommer til å gjelde hele kvinnens fødedyktige alder. Dette er noe lavere enn i de to foregående årene. Det er for tidlig å si om nedgangen er en ny trend, eller om det skyldes tilfeldige svingninger. Det har vært en nedgang både i førstefødsler, andrefødsler og senere fødsler, men nedgangen har vært størst blant tredje- og fjerdefødslene.

Når en ser på fødselskohorter som har fylt 40 år, har alle flere barn i gjennomsnitt enn det samlet fruktbarhetstall viser. Kvinner født i 1962 hadde ved 40-årsalder fått 2,04 barn i gjennomsnitt.

Høyest fruktbarhet i Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane hadde høyest fruktbarhet med samlet fruktbarhetstall på 1,97 barn per kvinne, mens Vestfold hadde lavest med 1,60 barn per kvinne. Det er i hovedsak kystfylkene fra Vest-Agder og nordover som har samlet fruktbarhetstall over landsgjennomsnittet, mens Aust-Agder, fylkene på Sørøstlandet og i innlandet har samlet fruktbarhetstall under landsgjennomsnittet. Unntaket er Akershus som i 2002 for første gang hadde et samlet fruktbarhetstall over landsgjennomsnittet. De fleste fylkene hadde en nedgang i fruktbarheten i 2002. Det var bare fylkene Akershus, Finnmark og Østfold som hadde økning i samlet fruktbarhetstall fra 2001, med størst økning i Finnmark fra 1,85 til 1,94. Størst nedgang hadde Møre og Romsdal, fra 1,98 i 2001 til 1,86 i 2002.

Førstegangsfødende var 27,7 år

De som ble mødre for første gang i 2002, var i gjennomsnitt 27,7 år gamle, 0,2 år eldre enn de førstegangsfødende året før. Gjennomsnittsalderen for alle mødre var 29,9 år, og 32,8 år for fedre (uavhengig av barnets nummer).

Både absolutt og relativt sett var det flest fødte i juli og færrest i desember.

Økende antall flerfødsler

Det var 1 044 tvillingfødsler og 15 trillingfødsler i 2002, som utgjorde 19,4 flerfødsler per 1 000 fødsler. For 25 år siden - i 1977 - var tilsvarende andel 9,4. Fra begynnelsen av 1970-tallet har andelen flerfødsler vært økende gjennom hele perioden.

58 prosent født av samboerforeldre i Nord-Trøndelag

42 prosent av dem som ble født hadde samboerforeldre, 49 prosent hadde gifte foreldre og 9 prosent hadde enslig mor. Fylkesvis var det størst andel med samboerforeldre i Nord-Trøndelag og Nordland med henholdsvis 58 og 55 prosent, og lavest andel i Vest-Agder med 27 prosent.

Tabeller:

• Tabell 1 Levendefødte og dødfødte. 1951-2002
• Tabell 2 Levendefødte, etter måned. 1971-2002
• Tabell 3 Enkeltfødsler og flerfødsler. 1956-2002
• Tabell 4 Enkeltfødsler og flerfødsler, etter kjønn. 1991-2002
• Tabell 5 Aldersavhengige fruktbarhetsrater og samlet fruktbarhetstall. 1961-2002
• Tabell 6 Gjennomsnittlig fødealder. 1946-2002
• Tabell 7 Foreldrenes gjennomsnittlige fødealder, etter fylke. 2002
• Tabell 8 Samlet fruktbarhetstall, etter fylke. 1968-2002
• Tabell 9 Levendefødte, etter barnets nummer. 1978-2002
• Tabell 10 Levendefødte, etter kommune og fylke. 2002
• Tabell 11 Levendefødte, etter mors samlivsstatus og fylke. 2001og 2002
• Tabell 12 Levendefødte, etter paritet, mors samlivsstatus og fylke. 2002
• Tabell 13 Mors og fars gjennomsnittsalder og samlivsstatus ved barnets fødsel, etter fylke. 2002
• Tabell 14 Barnetallfordeling, etter alder og kohort. Prosent