270417_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/hesospers/aar
270417
8 av 10 med helseutdanning er i jobb
statistikk
2016-06-27T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
hesospers, Helse- og sosialpersonell, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, tannleger),sosialpersonell (for eksempel sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere), arbeidsstyrkestatus, årsverk, helse- og sosialfagliutdanning, helse- og sosialtjenester, videreutdanning (for eksempel helsesøster, jordmor, anestesi), fastleger, innvandringsbakgrunnSysselsetting, Helsetjenester, Helse, Arbeid og lønn
false
Blant personer i alderen 15-74 år med helse- og sosialfaglig utdanning var nesten 82 prosent, eller 398 000 personer, sysselsatt 4. kvartal 2015.

Helse- og sosialpersonell2015, 4. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

8 av 10 med helseutdanning er i jobb

Blant personer i alderen 15-74 år med helse- og sosialfaglig utdanning var nesten 82 prosent sysselsatt 4. kvartal 2015. Sysselsettingsandelen blant leger var over 89 prosent, mens den var over 84 prosent for sykepleiere.

Helse- og sosialpersonell,15-74 år1
2015
AntallAndel
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder. Dette gir endring i tidsserien. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015 tallene.
Personer med helse- og sosialfaglig utdanning483 682100,0
Menn73 14915,1
Kvinner410 53384,9
 
Sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning397 150100,0
Menn63 91016,1
Kvinner333 24083,9
 
Sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialtjenester316 85479,8
Figur 1. Innvandrere og ikke-bosatt helse- og sosialpersonell 15-74 år i helse- og sosialtjenester. Andel av utvalgte utdanningsgrupper i helse- og sosialtjenester. 2015

398 000 personer med en helse og sosialfaglig bakgrunn var sysselsatte i 2015. Av disse arbeidet nær 80 prosent innenfor helse- og sosialtjenestene, mens 3,3 prosent arbeidet i offentlig administrasjon og 5,6 prosent i utdanning. Resten arbeidet i andre næringer.

Mer enn 1 av 10 hadde utenlandsk bakgrunn

Om lag 11,9 prosent av de 317 000 med helse- og sosialfaglig utdanning som jobbet innen helse- og sosialtjenester i 2015 hadde innvandret eller var ikke bosatt i Norge. Sykepleiere utgjorde den største gruppen med om lag 11 000, etterfulgt av helsefagarbeidere med drøye 10 300. Det var over 5 200 leger med utenlandsk bakgrunn. Vel 42 prosent av de med utenlandsk bakgrunn kom fra landgruppen Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oseania uten Australia og New Zealand. Det største enkeltlandet var imidlertid Sverige (14,3 prosent).

Med utenlandsk bakgrunn omfatter både innvandrere og personer som bor i utlandet, men som er på arbeidsoppdrag av kort varighet i Norge.

Flest kvinner innen helse- og sosialfag

Kvinner utgjør nær 84 prosent av de sysselsatte blant helse- og sosialfaglig utdannede, og står for flertallet innenfor de fleste av disse utdanningsgruppene. Det var kun flertall av menn i seks utdanninger, blant annet leger og tannleger. I enkelte utdanningsgrupper, som jordmor og helsesøster var kvinneandelen over 99 prosent.

Endring i tidsserienÅpne og lesLukk

Ved overgangen til det nye datagrunnlag fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte. Antall sysselsatte er 60 000 lavere i det nye datagrunnlaget enn ved det gamle opplegget, som tok utgangspunkt i landstallet for sysselsatte i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU). I forhold til totalt antall sysselsatte er forskjellen beskjeden, 2,4 prosent, men det gjør at registertall for antall sysselsatte i 4. kvartal 2014 sammenlignet med 4. kvartal 2015 ikke utrykker en faktisk endring.

Endringen i tidsserien er nærmere omtalt i notatet Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk.

Nytt datagrunnlagÅpne og lesLukk

Registerbasert sysselsettingsstatistikk, som er hovedkilden til informasjon om lønnstakerforhold og selvstendig næringsdrivende i helse- og sosialpersonellstatistikken, er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag enn tidligere ved at det er mer korrekt på individnivå, samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret.