297742
/helse/statistikker/fastlegetj/aar
297742
statistikk
2017-06-12T08:00:00.000Z
Helse
no
fastlegetj, Allmennlegetjenesten, fastlegetjenester, legevaktkonsultasjoner, konsultasjoner, bruk av fastleger, bruk av legevakt, legebesøk, doktorbesøkHelsetjenester, Helse
true

Allmennlegetjenesten

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

70 %

har vært hos fastlegen

Konsultasjoner hos fastlege eller legevakt i løpet av året, etter alder og etter kjønn
2016
FastlegeLegevakt
Andel med en eller flere konsultasjoner. ProsentGjennomsnittlig antall per personAndel med en eller flere konsultasjoner. ProsentGjennomsnittlig antall per person
Alle aldre702,6170,25
0-5 år651,7300,49
6-15 år551,2160,21
16-19 år681,9200,29
20-29 år642,2190,28
30-49 år682,6140,20
50-66 år763,2140,19
67-79 år854,1160,23
80-89 år845,1230,35
90 år eller eldre623,4230,36
 
Menn642,2160,23
Kvinner763,1180,26

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Antall konsultasjoner fordelt etter diagnosegrupper, absolutte tall og prosent

Antall konsultasjoner fordelt etter diagnosegrupper, absolutte tall og prosent
2016
KonsultasjonerProsentandel
Alle diagnoser14 137 387100,0
Luftveisinfeksjoner, inkl. ørebetennelse1 304 0819,2
Lokale smerter og betennelser1 176 7778,3
Ryggproblemer517 5043,7
Generelle smerter og muskelplager196 3661,4
Ledd- og giktsykdommer314 4532,2
Psykisk sykdom eller lidelse1 424 46610,1
Atopi, astma, allergi eller eksem463 0493,3
Høyt blodtrykk577 1604,1
Hjertesykdom578 0744,1
Diabetes370 1642,6
Kreft211 1091,5
Underlivsplager hos kvinner199 1191,4
Funksjonelle mage-tarmplager553 9523,9
Hudinfeksjoner273 2381,9
Ulykker og skader474 2433,4
Medfødt sykdom eller feil25 5710,2
Svangerskap, fødsel, prevensjon544 2793,8
Frykt for sykdom83 1080,6
Administrativ kontakt318 6822,3
Forebyggende kontakt399 6822,8
Andre diagnoser4 132 31029,2

Om statistikken

Statistikken viser befolkningens konsultasjoner hos fastlege og legevakt, og er delt inn etter pasientenes kjønn, alder, utdanning, innvandringskategori og landbakgrunn. Tall for fastlegebruk er også delt inn etter fylke. Konsultasjonene kan også deles inn etter diagnosegrupper, men kun for kjønn og alder.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Konsultasjon:  En konsultasjon innebærer vanligvis et fysisk møte mellom lege og pasient og at legen foretar en utredning. Takstutvalget tar utgangspunkt i Den Norske Legeforenings " Normaltariff for privat allmennpraksis 2016-2017 " (lenke http://normaltariffen.legeforeningen.no/pdf/Normaltariff_2016.pdf ), og følgende takster inkluderes for alle fastlegetabellene:

  • 2ad - Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege, dagtakst
  • 2ak - Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege, kveldstakst
  • 2ed - Gruppebehandling per pasient for veiledning, instruksjon i egenbehandling og bygging av selvhjelpsnettverk innen en gruppe av pasienter med kroniske sykdommer eller funksjonshemminger
  • 2ae - Elektronisk konsultasjon. (Ny 1.7.2013).

Andre takster, som "enkle pasientkontakter" (inkl. enkle forespørsler og rådgivning ved personlig fremmøte, brev eller telefon, skriving av resepter og sykemeldinger uten konsultasjon), prøvetaking uten konsultasjon og hjemmebesøk er holdt utenfor. Konsultasjoner og annen kontakt med legevakt og legespesialister inngår i KUHR-databasen, men er holdt utenfor statistikkgrunnlaget for fastlegetabellene.

2ae - Elektronisk konsultasjon var ny i 2013, og er en takst som kun kan kreves ved etablert sykdom/lidelse hos pasienten. Kommunikasjonen må inneholde en medisinsk vurdering og ses på som sluttført når legen har vurdert henvendelsen og gitt et svar. Kan kun benyttes på EPJ system som kan kommunisere på sikkerhetsnviå nr 4, jamfør norm for informasjonssikkerhet i helse, omsorgs- og sosialsektoren.

For legevakt er det følgende takster som benyttes som statistikkgrunnlag:

  • 2ad - Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege, dagtakst
  • 2ak - Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege, kveldstakst
  • 2fk -  Konsultasjon og utrykning til kontor v. øyeblikkelig hjelp under legevakt (ny i 2012)
  • 2nk - Utrykning fra legens hjem til kontoret ved tilstedevakt nattestid (ny i 2012)

Diagnoser : Disse blir satt i forbindelse med en konsultasjon hos fastlegen eller legevakten og er fordelt på enten grupper eller kapitler i statistikkbanken. Tabellen over diagnosegruppene er en aggregering av ICPC-2 koder til store grupper som i allmennpraksis naturlig hører sammen, enten å grunn av lik etiologi, tilnærming eller behandling. Disse gruppene representerer noen av de vanligste grunnene til at en pasient oppsøker fastlegen/ legevakten. ICPC-2 kodene som inngår i hver enkelt gruppe er oppgitt nedenfor:

  • Luftveisinfeksjoner, inkludert ørebetennelse: R05, R09-R23, R71-R83, H71-H74
  • Lokale smerter, betennelser og andre plager i nakke, skulder, armer og ben: L01, L08-L17, L83, L87,L92,L93
  • Ryggproblemer: L02-L03, L84-L86
  • Generelle smerter og muskelplager: A01, L18-L19, L29
  • Ledd- og giktsykdommer: L07, L20, L88-L91, L94
  • Psykisk sykdom eller lidelse: P01-P26, P28, P29, P70-P99
  • Atopi/astma/allergi/eksem: F71, R02-R03, R07, R96-R97, A92, S02, S87-S88, S98
  • Høyt blodtrykk: K85-K87
  • Hjertesykdom – svikt, angina, infarkt, rytmeforstyrrelse og annet: K74-K84
  • Diabetes: T89, T90
  • Kreft: A79, B72-B74, D74-D77, F74, H75, K72, L71, N74, R84-R85, S77, T71, T73, U75-U77, W72, X75-X77, Y77-Y78
  • Underlivsplager hos kvinner: X01-X22, X28, X29, X70-X74, X78-X81, X84-X99
  • Funksjonelle mage- og tarmplager: D1-D12, D17-D21, D84-D87, D90, D92, D93
  • Hudinfeksjoner: S03, S09-S11, S70-S76, S84-S85, S92-S93, S95
  • Ulykker og skader: A80-A82, A84, A86, A88, B76-B77, D79-D80, F75-F79, H76-H79, L72-L81, L96, N79-N81, R87-R88, S12-S19, S80, U80, X82, Y80
  • Medfødt sykdom eller feil: A90, B78-B79, D81, F81, H80, K73, L82, N85, R89, S83, T78, T80, U85, X83, Y82-Y84
  • Svangerskap, fødsel, prevensjon: W01-W99
  • Frykt for sykdom: A25-A27, B25-B27, D26-D27, F27, H27, K24-K27, L26-L27, N26-N27, P27, R26-R27, S26-S27, T26-T27, U26-U27, X23-X27, Y24-Y27
  • Administrativ kontakt A97
  • Forebyggende kontakt: A98, A981
  • Andre diagnoser: Alle andre koder

Det er også mulig å sortere diagnosene etter kapittelinndelingen til kodesystemet ICPC-2, som er den internasjonale klassifikasjonen for primærhelsetjenesten (utarbeidet av Wonka International Classification Committee). Her kan både kontaktårsaker, helseproblemer og diagnoser registreres. Her vektlegges hvor i kroppen syptomene eller sykdommen sitter, som øye, øre, hud osv. Dette medfører at kreft for eksempel, vil være spredd utover en rekke kapitler.  Det finnes totalt 17 kapittler i kodeverket og disse er basert på: generelle tilstander (kapittel A), organsystemer (til sammen14 kapitler), psykiske lidelser (kapittel P) og sosiale problemer (kapittel Z). Tabellene i statistikkbanken inneholder kun hoveddiagnosen, bidiagnoser er ikke med.

Fastlege : Fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001, og gir alle innbyggere rett til å stå på liste hos en fast allmennlege. Per 31. desember 2011 sto kun 0,4 prosent av befolkningen utenfor ordningen. Oppslutningen har vært stabil siden oppstarten i 2001 ( http://helsedirektoratet.no/finansiering/refusjonsordninger/tall-og-analyser/fastlege/Sider/fastlegestatistikken-2011.aspx ). Det er mulig å oppsøke annen fastlege, dersom vedkommende har ledig kapasitet. Ordningen er basert på at kommunene selv inngår avtale med et tilstrekkelig antall næringsdrivende fastleger for å sikre befolkningen et faglig forsvarlig tilbud, eller eventuelt ansetter leger. Alle med folkeregisterregistrert adresse i Norge har rett til fastlege, og i tillegg flyktninger og Nato-personell med D-nr og deres familie. Legene mottar betaling per innbygger på listen (per capita-tilskudd) fra kommunen. I tillegg mottar legene egenbetaling fra pasienter og refusjoner fra HELFO etter bestemte satser beskrevet i normaltariffen. Maksimalt antall innbyggere per lege er 2 500. Mer informasjon på http://helfo.no

Kommunal legevakt : Alle kommuner er pålagt å ha en legevaktordning med blant annet døgnbetjent legevakttelefon og vaktlege, som skal sørge for øyeblikkelig hjelp til alle som bor eller oppholder seg i kommunen (jamfør Kommunehelsetjeneste loven av 1984). Fastlegene er forpliktet til å delta i kommunal legevakt og yte medisinsk nødhjelp, men andelen er synkende. Omtrent halvparten av legevaktene gjennomføres av andre leger, som heltidsansatte vaktleger, turnusleger, vikarleger og sykehusleger. Privat legevakt er ikke med i datagrunnlaget. De senere årene har mange kommuner inngått interkommunalt samarbeid om legevakttjenestene og i 2012 hadde 78 prosent av kommunene en form for organisatorisk samarbeid om legevakt (Kilde: KOSTRA skjema 1. 2013).

Alder er regnet i fylte år ved utgangen av året. Følgende gruppering av alder er benyttet: 0-5 år, 6-15 år, 16-19 år, 20-29 år, 30-49 år, 50-66 år, 67-79 år, 80-89 år og 90 år og eldre. I statistikkbanktabellene: 10 312 og 10 313, som viser innvandreres bruk av legevakttjenester, er de to eldste aldersgruppene slått sammen, på grunn av at antallet innvandrere over 90 år er så lavt fra enkelte land.

Standard klassifikasjoner

Kjønn : http://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/112/nb

Bostedsfylke : http://www.ssb.no/a/metadata/codelist/datadok/1101626/no

Innvandringskategori : http://www.ssb.no/a/metadata/codelist/datadok/618345/no

I statistikken er følgende gruppering benyttet: Innvandrere (kode B), Norskfødte med innvandrerforeldre (kode C), øvrig befolkning (kode A, E, F, G).

Landbakgrunnhttp://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/1919/nb I statistikken er personer med innvandringskategori B (innvandrere) fordelt etter landbakgrunn. For personer født i utlandet angir landbakgrunn (med noen få unntak) eget fødeland.

I statistikken publiseres landbakgrunn fordelt på 5 landgrupper:

  • Norden utenom Norge
  • EU/EØS-området utenom Norden
  • Europa utenfor EU/EØS-området
  • Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand
  • USA, Canada, Australia og New Zealand

I tillegg publiseres det statistikk over ti enkeltland (Danmark, Sverige, Polen, Vietnam, Iran, Tyskland, Somalia, Filippinene, Irak og Pakistan).

Utdanningsnivåhttp://stabas.ssb.no/ItemsFrames.asp?ID=4846003&Language=nn&VersionLevel=ClassLevel

I statistikken er følgende gruppering brukt: grunnskolenivå, videregående skolenivå, universitets- og høgskolenivå, i tillegg til ´´ingen utdanning/uoppgitt´´. Personer under 16 år er ikke inkludert i tabellene over utdanningsnivå.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Allmennlegetjenesten
Emne: Helse

Ansvarlig seksjon

Seksjon for helsestatistikk

Regionalt nivå

Tabeller publiseres på både fylkesnivå og nasjonalt nivå for andel konsultasjoner hos fastlegen. Mens diagnosegrupper og -kapitler og legevakt publiseres på nasjonalt nivå. 

Hyppighet og aktualitet

Årlig publisering i juni. Dato for frigivelse av tallene legges ut minst 3 måneder i forveien.

Internasjonal rapportering

Variabelen «Doctor consultations (in all settings) – average number of consultations/visits with a physician per person per year» konstrueres på bakgrunn av legedata fra KUHR-registeret (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) og andre datakilder (NPR). Variabelen rapporteres i spørreskjemaet «Joint Questionnaire» som er en felles rapportering til OECD, Eurostat, WHO-Europe.

 For nærmere definisjon av konsultasjonene som publiseres i Allmennlegestatistikken, se under "Definisjoner".

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalg og populasjon langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikk over konsultasjoner hos fastlege og legevakt skal gi oversikt over befolkningens bruk av allmennlegetjenester. Statistikken skal erstatte sporadiske undersøkelser og statistikkpubliseringer som hittil ikke har gitt et godt nok bilde av bruk av disse tjenestene.

Ved å ta i bruk data fra KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) og koble på kjennetegn ved pasientene hentet fra SSBs statistiske registre, blir befolkningens bruk av allmennlegetjenesten belyst. Statistikken viser hvor ofte bosatte konsulterer fastleger eller legevakt, om kvinner og menn bruker tjenestene ulikt, om det er ulik bruk i ulike aldersgrupper, om det er ulik bruk i ulike innvandringskategorier, om det er ulik bruk blant innvandrere med ulik landbakgrunn og hvordan bruk av lege varierer med pasientens utdanningsnivå.

En tabell over vanlige diagnoser hos fastlegen var nytt høsten 2013, mens legevakts-diagnoser ble publisert for første gang i 2015. Å stille en diagnose er en av legenes viktigste oppgaver, dette gjøres basert på ulike symptomer og/ eller tegn hos pasienten. Det finnes mange tusen ulike sykdommer, noen opptrer hyppig andre mer sjeldent. Ved å sortere diagnosene satt under en konsultasjon til grupper eller kapitler (basert på ICPC-2 kodeverket) kan vi lære mer om de vanligste årsakene til at en pasient oppsøker legen sin. I tabellene er diagnosene fordelt etter kjønn og alder. Siden diagnoser anes som sensitive helseopplysninger har SSB mottatt disse i anonymisert versjon. Det er så ledes ikke mulig å koble på andre sosioøkonmiske variabler.

Brukere og bruksområder

Allmennheten, helsemyndigheter, øvrige offentlige instanser, interesse-/yrkesorganisasjoner og forskere. Data fra legenes oppgjørsdatabase kombinert med SSBs statistiske registre, gir ny informasjon om legebruk, og viser variasjoner mellom ulike grupper i befolkningen.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Sammenheng med annen statistikk

Helsedirektoratet: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/data-fra-allmennlegetjenesten/Sider/default.aspx

Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) analyserte 2009-data, i rapporten ´´Analyserapport. Fastleger, legevakt og avtalespesialister. Aktivitetsstatistikk 2009´´. Dette er en videreføring og oppdatering av analyse som NAV gjennomførte i 2007 av KUHR-data for 2006 ´´Hva foregår på legekontorene? Konsultasjonsstatistikk for 2006´´ (se NAV-rapport 4/2007). I analysene fra HELFO og NAV inkluderes pasientenes kjønn og alder, mens SSBs statistikk inkluderer flere kjennetegn ved pasientene, som utdanningsnivå, innvandringskategori og landbakgrunn.

Flere tabeller som gjelder fastleger publiseres årlig som del av publiseringen Helse- og sosialpersonell ( http://www.ssb.no/emner/06/01/hesospers/ ). Statistikken omfatter kjennetegn ved fastlegene (fastlegenes kjønn, alder, praksisfylke, innvandringskategori og fødeland), kjennetegn ved praksiskommunen (sentralitet, kommunestørrelse) og kjennetegn ved pasientlister (åpen vs. lukket pasientliste). Data om fastleger inngår dessuten i en rekke indikatorer som publiseres på KOSTRA-faktaark for området kommunehelsetjeneste, se http://www.ssb.no/kostra/stt/index.cgi?nivaa=2&;regionstype=kommune .

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2005 et prosjekt om befolkningens bruk av allmennlegetjenesten, SEDA-prosjektet (Sentrale data fra allmennlegetjenesten), basert på pasientdata fra et utvalg leger, se SSB rapport 2007/15.

Med utgangspunkt i kilden Norsk pasientregister (NPR) publiseres statistikk for aktivitet i sykehus. Statistikken publiseres årlig av SSB på http://www.ssb.no/emner/03/02/pasient/ . I likhet med KUHR-databasen er statistikken basert på personentydig register.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin skal bidra til forskning og fagutvikling innen kommunal legevaktmedisin. Hjemmesidene deres har lenker til ulike artikler på området og har også oversikt over legevaktbruk i befolkningen og tabeller med diagnoseopplysninger i sin årsrapport. Se mer: http://helse.uni.no/Default.aspx?site=8&lg=1

I 2008 publiserte SSB rapport om innvandreres helse 2005/2006. Her presenteres resultater fra spørsmålene om helse i Statistisk sentralbyrås intervjuundersøkelse Levekår blant innvandrere 2005/2006. Til grunn for undersøkelsen ligger et representativt utvalg av innvandrere og etterkommere i alder 16-70 år med minst to års botid i Norge og med bakgrunn fra landene Bosnia-Hercegovina, Serbia-Montenegro, Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Chile. I rapporten sammenliknes innvandrerbefolkningens helse med helsen til hele befolkningen basert på de ordinære levekårsundersøkelsene i 2002 og 2005. Se SSB rapport 2008/35. Ulik metode og datagrunnlag for statistikk om befolkningens bruk av allmennlegetjeneste og spørsmål om bruk av slike legetjenester i utvalgsundersøkelsen, gjør at det ikke er mulig å sammenligne resultater direkte.

Lovhjemmel

Statistikklovens § 3.2 (Administrative registre)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alle personer som er bosatt i Norge. Personer med midlertidig opphold i Norge er ikke med i tallgrunnlaget.

Datakilder og utvalg

Datakilden for alle pasientdata er KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner), som er et administrativt register med formål å kontrollere og utbetale helserefusjoner. Databasen eies av Helsedirektoratet og driftes av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). KUHR-databasen inneholder alle typer pasientkontakter som har utløst en takst. I allmennlegestatistikken inkluderes alle elektroniske refusjonskrav med konsultasjonstakster fra enten fastlege eller legevaktstjenesten (tjenestene presenteres i separate tabeller). En spesifisering av takstene ligger under Definisjoner.

Elektroniske refusjonskrav fra KUHR-databasen er supplert med demografiske kjennetegn ved pasientene hentet fra Det sentrale folkeregister. Statistisk sentralbyrå mottar daglig elektroniske meldinger fra Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet om alle endringer i befolkningen. Meldingene oppdaterer en egen befolkningsdatabase til statistikkformål i Statistisk sentralbyrå, og denne er grunnlaget for statistikken over befolkningens sammensetning. Se nærmere informasjon på Statistisk sentralbyrå: - Befolkning - temaside .

Opplysninger om pasientenes utdanningsnivå er hentet fra Statistisk sentralbyrås nasjonale utdanningsdatabase (NUDB). NUDB inneholder informasjon om alle utdanninger en person har gjennomført. For mer informasjon om NUDB, henviser vi til Statistikk for utdanningsnivå i befolkningen, ´´Om statistikken´´ ( http://www.ssb.no/emner/04/01/utniv/ og http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2006-09-14-01.html ).

Totaltelling. Alle personer bosatt i Norge omfattes av statistikken.

Datainnsamling, editering og beregninger

KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) er basert på elektronisk innsendte refusjonskrav fra leger til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Refusjonskrav innsendt på papir inngår ikke, men utgjør en svært liten og synkende andel. Leger mottar refusjon for pasientbehandling i medhold av folketrygdloven § 5-4. De fleste fastleger leverer refusjonskrav elektronisk. Refusjonskravene gir i tillegg oversikt over pasienters betaling av egenandeler og danner slik utgangspunkt for tildeling av frikort. Etter avtale med Helsedirektoratet (registereier) leveres data fra HELFO (datahandleransvarlig) til SSB årlig.

Data har vært gjennom kontroll og intern editering hos HELFO med henblikk på refusjon til leger og oppfølging av pasienters egenbetalinger. SSB kontrollerer datamaterialet ytterligere ved kobling mot befolkningsdatabasen og NUDB, som SSBs utdanningsregister. Registrerte konsultasjoner hvor pasientene ikke er entydig identifisert forkastes, dvs. regninger med ufullstendig eller feil identifikasjonsnummer. I tillegg forkastes konsultasjoner for entydig identifiserte, men ikke bosatte, personer (i henhold til SSBs befolkningsdatabase). Dette inkluderer personer som har en økonomisk tilknytning til landet og som kan identifiseres med entydig D-nr [1] . Ikke-bosatte inkluderer også personer som har utvandret. Til sammen forkastes om lag to prosent av registrerte konsultasjoner (2010).

Alle regningskortene som fastlegen sender inn til HELFO må inneholde en diagnosekode for å bli godkjent. Kun gyldige diagnosekoder basert på kodeverket (ICPC-2) er med i statistikken, men evt. feilføringer av gyldige koder er vanskelige å opppdage i ettertid, med unnak av opplagte feil som f.eks. kvinner med sykdom i det mannlige kjønnsorgan.

Det beregnes gjennomsnittsrater for ulike grupper av befolkningen.


[1] Et D - nummer er et midlertidig nummer som blant annet tildeles utenlandske statsborgere som er skatte- eller avgiftspliktige til Norge.

 

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Tall kan ikke offentliggjøres dersom det medfører at enkeltpersoner kan identifiseres. Statistikken følger SSBs generelle regler for konfidensialitet, og tall offentliggjøres ikke dersom tre eller færre observasjoner forekommer i en celle.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken ble publisert for første gang i 2012 for statistikkåret 2010. 2011-tall ble publisert høsten 2012, mens 2012-tall ble publisert høsten 2013. I januar 2014 ble statistikken supplert med legevakts-konsultasjoner. Data for allmennlegetjenesten publiseres samlet en gang i året.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Kun bosatte personer som er registrert med gyldig fødselsnummer er inkludert i statistikken. I den grad pasienten ikke husker sitt fødselsnummer ved konsultasjon, eller feil fødselsnummer blir registrert, blir ikke konsultasjonen tatt med i statistikken. Med unnatk av diagnosetabellene, siden disse ikke kobles, blir alle konsultasjone med i tabellgrunnlaget.

Tidligere måtte pasienten selv holde regning med betalte egenandeler i helsevesenet, mens fra 2010 ble registrering av egenandeler og utstedelse av frikort gjort elektronisk. Det er grunn til å tro at denne endringen har bidratt til å redusere feil og mangler i registrering av fødselsnummer. I 2010 årgangen oppgis fødselsnummer med færre enn 11 siffer for én prosent av fastlegekonsultasjonene registrert i KUHR. Dette tallet er mye høyere for første årgang av legevaktskonsultasjonene, her manglet fødselsnummer for 11 prosent av konsultasjonene i 2012. Vi har fortsatt opplysninger om alder og kjønn for de uten fødselsnummer, men vi mangler opplysninger om utdanning og innvandringsbakgrunn. Det betyr blant annet at det er en viss usikkerhet knyttet til fordelingen av innvandringskjennetegn for legevaktsdelen. I 2013 var det bare 3 prosent av konsultasjonene som mangler gyldig fødselsnummer, noe som bidrar til økt datakvalitet.

Diagnoser: av 13, 5 millioner (2012) hoveddiagnoser satt av fastlege, antas det at ca. 40 000 av disse har feil diagnosekode, noe som utgjør ca. 0,3 prosent av datamaterialet.

Både for fastleger og legevakt er tabeller og figurer utarbeidet på bakgrunn av elektroniske refusjonskrav til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Det vil si at papirkrav ikke er med i statistikken. I 2010 årgangen utgjorde papirkrav under en prosent av kravene, og andelen er synkende.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Faktaside

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB