329184
/utenriksokonomi/statistikker/ur/kvartal
329184
statistikk
2018-12-05T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi;Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
ur, Utenriksregnskap, driftsbalanse, direkteinvesteringer, drifts- og kapitalregnskap, finansregnskap, investeringer i utlandet, utenlandske investeringer, transaksjoner, beholdninger, fordringer, gjeld, porteføljeinvesteringer, finansinvesteringer, omvurderinger, driftsbalansen overfor utlandet, rente- og stønadsbalansen, reinvestert fortjeneste, nettofordringer, import, eksport, landfordelt utenriksregnskap, landfordelt eksport, landfordelt import, varebalanse, tjenestebalanse, formuesinntekter, primærinntekterNasjonalregnskap, Utenriksregnskap, Utenriksøkonomi, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Utenriksregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

91 781

driftsbalansen overfor utlandet i millioner kroner

Utenriksregnskap. Millioner kroner
3. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 2018
Driftsbalansen overfor utlandet32 94033 79270 14879 08491 780
Vare- og tjenestebalansen18 12228 57646 31334 37556 087
Rente- og stønadsbalansen14 8185 21623 83544 70935 693
Kapitaloverføringer til utlandet, netto76-1762172
Nettofinansinvesteringer, driftsregnskap32 88033 70469 38679 08391 707
 
Direkteinvesteringer-51 80470 3008 25261 487-17 375
Porteføljeinvesteringer5 08427 979-21 77877 69772 449
Andre finansinvesteringer39 139-71 80024 27815 04610 885
Internasjonale reserver-5 561-5 5166 467-39-7 823
Nettofinansinvesteringer, finansregnskap-13 14220 96317 219154 19158 136
 
Statistisk avvik46 02212 74152 167-75 10833 571

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori. Millioner kroner

Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori. Millioner kroner
3. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 2018
Fordringer
Direkteinvesteringer-45 70180 199-72 13328 573-8 320
Porteføljeinvesteringer18 23871 005-31 37099 645100 109
Andre finansinvesteringer49 280-65 84430 93528 36916 488
Internasjonale reserver-5 561-5 5166 467-39-7 823
Sum total16 25679 844-66 101156 548100 454
 
Gjeld
Direkteinvesteringer6 1039 899-80 385-32 9149 055
Porteføljeinvesteringer13 15443 026-9 59221 94827 660
Andre finansinvesteringer10 1415 9566 65713 3235 603
Sum total29 39858 881-83 3202 35742 318
 
NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET-13 14220 96317 219154 19158 136

Tabell 2 
Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter finansielt objekt. Millioner kroner

Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter finansielt objekt. Millioner kroner
3. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 2018
Fordringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital15 24989 375-37 86399 30245 500
Obligasjoner og sertifikater-38 06753 452-61 05130 09143 355
Annen egenkapital-----
Kontanter og bankinnskudd56 071-84 80457 40330 94831 754
Lån23 00321 67036 097-11 720-32 117
Forsikrings- og pensjonsordninger-301 547898-1 319-354
Varekreditter85918 362-9 1461 983-499
Annen kapital-35 268-14 242-58 9067 30220 638
Internasjonale reserver-5 561-5 5166 467-39-7 823
 
Gjeld
Aksjer, andeler og annen egenkapital26 73765 415-38 151-5 58043 955
Obligasjoner og sertifikater2 11326 447-17 58120 40335 664
Annen egenkapital-----
Kontanter og bankinnskudd87 1114 75627 117-6 50715 728
Lån-10 34927 76412 953-28 502-24 571
Forsikrings- og pensjonsordninger-814-9153 823-579-1 104
Varekreditter-9708 736-2 222984-1 250
Annen kapital-74 430-73 322-68 84121 990-25 939
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)---418148-165
 
NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET-13 14220 96317 219154 19158 136

Tabell 3 
Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori og finansielt objekt. Millioner kroner

Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori og finansielt objekt. Millioner kroner
3. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 2018
Fordringer
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital-41 05671 822-67 54429 748-11 254
Annen kapital-4 6458 377-4 589-1 1752 934
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital56 30517 55329 68169 55456 754
Aksjer og annen egenkapital50 98018 17731 59162 98953 957
Verdipapirfondsandeler5 325-624-1 9106 5652 797
Obligasjoner og sertifikater-38 06753 452-61 05130 09143 355
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital-----
Kontanter og bankinnskudd56 071-84 80457 40330 94831 754
Lån23 00321 67036 097-11 720-32 117
Varekreditter85918 362-9 1461 983-499
Annen kapital-30 623-22 619-54 3178 47717 704
 
Internasjonale reserver
Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)852 196-1 19023621
Reserveposisjon i IMF2 678-3 4591 806458631
Andre internasjonale reserver-8 324-4 2535 851-733-8 475
 
Gjeld
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital15 69648 836-46 140-7 12551 959
Reinvestert fortjeneste4814812 8752 8752 875
Annen kapital-9 593-38 937-34 245-25 789-42 904
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital11 04116 5797 9891 545-8 004
Aksjer og annen egenkapital12 41619 5566 069-545-8 725
Verdipapirfondsandeler-1 375-2 9771 9202 090721
Obligasjoner og sertifikater2 11326 447-17 58120 40335 664
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital-----
Kontanter og bankinnskudd87 1114 75627 117-6 50715 728
Lån-10 34927 76412 953-28 502-24 571
Varekreditter-9708 736-2 222984-1 250
Annen kapital-64 837-34 385-34 59647 77916 965
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)---418148-165
 
NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET-13 14220 96317 219154 19158 136

Tabell 4 
Landfordelt utenriksregnskap. Løpende priser. Millioner kroner

Landfordelt utenriksregnskap. Løpende priser. Millioner kroner
VarebalansenTjenestebalansenDriftsbalansen
201620172016201720162017
Verden108 826179 902-57 651-75 683124 566186 221
EU213 601303 734-62 490-71 004165 926214 022
Andre europeiske land-9 833-12 773-2 074-2 340-3 479-8 293
Afrika9 3903 0903 4863 57812 06033 749
Nord-Amerika-11 792-12 7605 0742 97669 17637 214
Sentral- og Sør-Amerika-2 499-7 467-2 449-1 680-3 01514 341
Asia, Oceania og Polare regioner-69 078-70 384-2 951-3 670-29 718-14 667

Tabell 5 
Drifts- og kapitalregnskapet. Kvartalstall. Løpende priser (mill. kr)

Drifts- og kapitalregnskapet. Kvartalstall. Løpende priser (mill. kr)
Drifts- og kapitalregnskap
3. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 2018
Eksport i alt289 109316 742310 801331 841348 305
¬ Eksport av varer (FOB)196 986230 778232 806241 731249 370
¬¬ Råolje og naturgass, eksport101 826127 976129 794133 415146 611
¬¬ Skip, eksport1 4471 7873 1962 8142 460
¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, eksport134172167148245
¬¬ Andre varer, eksport93 579100 84399 649105 354100 054
¬ Eksport av tjenester92 12285 96477 99690 11098 935
¬¬ Bruttofrakter, eksport24 87325 51723 89726 67427 215
¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, eksport4 7645 4274 1405 2784 884
¬¬ Rørtransport, eksport3 1203 1203 1023 0293 131
¬¬ Reisetrafikk, eksport19 4836 1397 90512 24619 642
¬¬ Samferdsel, eksport12 57212 61111 12413 08613 923
¬¬¬ Landtransport, eksport899994752754725
¬¬¬ Supply, eksport6 3965 5015 1816 5537 491
¬¬¬ Luftfart, eksport2 1612 2712 2172 1922 236
¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, eksport2 6293 3532 4733 1193 023
¬¬¬ Post og budtjenster, eksport487492501468448
¬¬ Finans- og forretningstjenester, eksport16 35520 80717 09518 09917 558
¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, eksport6 0706 7956 7476 5096 105
¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, eksport3 9775 4944 3214 9954 302
¬¬¬ Forskning og utvikling, eksport8521 148648735662
¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, eksport5 4567 3705 3795 8606 489
¬¬ Tjenester ellers, eksport10 95512 34210 73311 69812 583
¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, eksport2 5542 8782 2802 3342 975
¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, eksport1 2181 5171 2461 4461 458
¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, eksport1 0061 2641 0921 1141 156
¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, eksport344301292384571
¬¬¬ Teletjenester, eksport1 8521 5931 4771 9811 956
¬¬¬ Informasjonstjenester, eksport3 1073 9603 3643 5613 647
¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, eksport874829982878820
MEMO: Eksport av tjenester ved import av varer FOB90 97684 92977 00188 88797 906
Import i alt270 986288 165264 488297 466292 218
¬ Import av varer (CIF)166 280185 614175 755194 482183 780
¬¬ Skip, import4 1171 4144 0092 2041 487
¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, import4 7274 4813 6233 5653 660
¬¬ Andre varer, import157 436179 719168 123188 713178 633
MEMO: Import av varer FOB160 932178 346169 531188 141177 833
¬ Import av tjenester104 707102 55188 733102 984108 438
¬¬ Driftsutgifter skipsfart, eksl. Bunkers, import10 18811 27510 17611 35912 267
¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, import7 2978 0845 8068 0347 301
¬¬ Reisetrafikk, import41 53232 40328 05635 86142 142
¬¬ Samferdsel, import7 4717 7537 0647 1497 396
¬¬¬ Landtransport, import2525252525
¬¬¬ Sjøfart, import266266266266266
¬¬¬ Luftfart, import2 8592 9042 7262 7392 856
¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, import4 0754 2883 7423 9634 101
¬¬¬ Post og budtjenster, import246270305156148
¬¬ Finans- og forretningstjenester, import20 38122 18919 29020 78720 493
¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, import3 6803 8204 1944 0263 746
¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, import3 5273 8142 6053 0363 360
¬¬¬ Forskning og utvikling, import660938655674588
¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, import12 51413 61711 83613 05112 799
¬¬ Tjenester ellers, import17 83720 84818 34119 79418 839
¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, import2 5892 8492 1382 6982 553
¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, import9639111 0121 077900
¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, import675480590654565
¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, import4 4085 2684 5154 5114 476
¬¬¬ Teletjenester, import1 4531 3631 3151 5891 424
¬¬¬ Informasjonstjenester, import5 3886 4455 9876 0856 151
¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, import2 3613 5322 7843 1802 770
MEMO: Import av tjenester ved import av varer FOB108 909108 78493 962108 102113 356
Vare- og tjenestebalansen18 12228 57646 31334 37556 087
¬ Varebalansen30 70645 16457 05147 24965 591
¬ Tjenestebalansen-12 584-16 588-10 737-12 874-9 504
Inntekter fra utlandet81 75590 85189 399137 921103 618
¬ Lønnsinntekter1 2681 2801 3161 3121 302
¬ Renteinntekter32 49338 55832 08735 44638 618
¬¬Renteinntekter på direkteinvesteringer4 8204 2133 0863 5124 087
¬¬Renteinntekter på andre investeringer27 67334 34529 00131 93434 531
¬ Aksjeutbytte mv., inntekt41 26841 68042 90291 11756 507
¬¬Utbytteinntekter mv. på direkteinvesteringer9 01717 2709 20527 65717 349
¬¬Utbytteinntekter mv på porteføljeinvesteringer32 25124 41033 69763 46039 158
¬ Reinvestert fortjeneste, inntekt-1 078-1 078-595-595-595
¬ Løpende overføringer, inntekt7 80410 41113 68910 6417 786
Utgifter til utlandet66 93785 63565 56493 21267 925
¬ Lønnsutgifter9 48210 3239 9629 55110 419
¬ Renteutgifter24 26525 17024 17328 17925 087
¬¬Renteutgifter på direkteinvesteringer7 3089 6914 9634 1414 229
¬¬Renteutgifter på andre investeringer16 95715 47919 21024 03820 858
¬ Aksjeutbytte mv., utgift11 26720 3805 87828 8458 487
¬¬Utbytteutgifter mv på direkteinvesteringer6 31116 6174 05412 3694 755
¬¬Utbytteutgifter mv på porteføljeinvesteringer4 9563 7631 82416 4763 732
¬ Reinvestert fortjeneste, utgift7677853 1873 7593 333
¬ Løpende offentlige overføringer, utgift7 48515 5418 6039 4037 749
¬ Andre løpende overføringer, utgift13 67113 43613 76113 47512 850
Rente- og stønadsbalansen14 8185 21623 83544 70935 693
¬ Lønn og formuesinntekter (Primærinntekt), netto28 17023 78232 51056 94648 506
¬ Løpende overføringer (Sekundærinntekt), netto-13 352-18 566-8 675-12 237-12 813
Driftsbalansen overfor utlandet32 94033 79270 14879 08491 780
Kapitaloverføringer til utlandet, netto76-1762172
Anskaffelse av patenter, lisenser mv. netto-1689001
Netto finansinvestering32 88033 70469 38679 08391 707

Om statistikken

Utenriksregnskapet består av drifts-, kapital- og finansregnskapene. Driftsregnskapet viser eksport og import, lønn og andre overføringer til og fra Norge. Kapitalregnskapet viser overføringer av kapital og immateriell kapital, som patenter. Finansregnskapet gir kjøp og salg av fordringer og gjeld.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

 

Utenriksregnskapet viser endringer i Norges økonomiske forbindelser med utlandet.

Utenriksregnskapet stilles opp etter internasjonale vedtatte retningslinjer. Disse er nedfelt i "The Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6th edition" (BPM6), utgitt av det internasjonale valutafondet (IMF). De prinsipper og definisjoner som der er fastlagt, er i overensstemmelse med tilsvarende internasjonale regler for oppstilling av nasjonalregnskapet, gitt i manualen "System of National Accounts" (SNA), og som er utgitt av en rekke internasjonale organisasjoner i fellesskap, deriblant FN. EU har utarbeidet en egen utgave av nasjonalregnskapsmanualen (ESA), som ivaretar spesielle forhold i medlemslandene. Denne er Norge, i følge EØS-avtalen, forpliktet til å følge.

Grunnleggende begreper:

Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende økonomisk relaterte begreper: aktører, verdier og hendelser. Kort sagt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene objektene utsettes for gjennom aktørenes handlinger:

-          Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger og som kan stille opp et fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er normalt sammenfallende med foretak, f.eks. aksjeselskap. I tillegg utgjør husholdningene og offentlig sektor viktige institusjonelle sektorer.

 

-          Verdier vil være enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter/funksjoner som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.

 

-          Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal posteres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst ett år.

 

Transaksjon:

En transaksjon er en overførsel i økonomisk sammenheng fra en part til en annen part, for eksempel når en vare byttes mot penger ved kjøp og salg. En transaksjon skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier fra/til Norge/utlandet. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonene i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodiseringen. I utenriksregnskapets finansregnskap beregnes stort sett transaksjonene ved å ta beholdningsendringer justert for omvurderinger og andre volumendringer.

Alle transaksjoner skal i utgangspunktet vurderes til markedspriser, men det er ikke alltid informasjon om markedspris er tilgjengelig, da benyttes f.eks. bokført verdi eller historisk kost. Markedspris defineres som den sum en kjøper betaler for å få noe fra en selger, når begge er uavhengige parter og når bare kommersielle hensyn er til stede. Total eksport og total import skal føres til fob-priser (= free on board, dvs. verdi ved passering av eksporterende lands grense). Transaksjonstidspunktet, eller et gjennomsnitt over en periode, skal legges til grunn ved valutaomregning av transaksjoner fra utenlandsk til nasjonal valuta.

 

Beholdning:

Verdien av et objekt som for eksempel et foretak er i besittelse av på et bestemt tidspunkt. Beholdninger skal i prinsippet måles til markedspriser på det tidspunktet balansen settes opp.

Inntekter og utgifter:

Inntekter og utgifter inkluderes i nasjonal- og utenriksregnskapet eksklusiv gevinster og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Slike poster er imidlertid med på å forklare totale balanseendringer som finnes sted i løpet av en periode og betraktes som omvurderinger.

Omvurderinger:

Andre endringer i beholdningene enn transaksjoner, dvs. hovedsakelig valutakursendringer, av- og nedskrivinger samt gevinst og tap. Andre volumendringer som sektorskifter, føres også her.

 

Dobbelt bokholderi:

Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debetpostering. For de fleste transaksjoner mottar den ene parten en økonomisk verdi som det gis motytelser for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet, mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økt valutabeholdning, posteres på debetsiden i finansregnskapet. Det er som oftest ulike kilder som gir oss informasjon om hhv. eksporten og den tilhørende fordringsøkningen, så en av utfordringene med utenriksregnskapet er å få lik informasjon om kredit – og debetsiden av regnskapet. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun én registrering i statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost. I dette eksemplet i form av en overføring, slik at kravet om to posteringer oppfylles.

 

Oppbygging

 

Utenriksregnskapet er en integrert del av nasjonalregnskapet og viser et speilbilde av nasjonalregnskapets oppstilling av sektoren utlandet. I utenriksregnskapet sees transaksjonene med norske øyne, mens de i nasjonalregnskapet vil være sett fra utlandets ståsted. Et overskudd på driftsbalansen for Norge i utenriksregnskapet, vil i nasjonalregnskapet fremstå som et underskudd for sektoren utlandet.

 

Tabellen nedenfor illustrerer de ulike komponentene i utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap og finansregnskap:

 

 

1)            Driftsbalansen

Varer- og tjenestebalansen

Rente- og stønadsbalansen

2)            Saldo kapitalkonto

3)            Nettofinansinvestering, drifts- og kapitalregnskapet

4)            Finansregnskapet, fordring/gjeld

Direkteinvesteringer

Porteføljeinvesteringer

Andre finansinvesteringer

Internasjonale reserver

5)            Nettofinansinvesteringer, finansregnskapet

6)            Statistisk avvik

 

Følgende definisjoner gjelder:

 

Sammenhengen mellom driftsregnskapet, kapital- og finansregnskapet:

1+ 2 =3

4 fordring – 4 gjeld = 5

3 – 5 = 6

 

Konsistent utenriksregnskap fordrer at:

 (3) = (5)

Forklaring av de ulike regnskapene

Den definisjonsmessige sammenhengen mellom driftsregnskapet og finansregnskapet, er at et overskudd på driftsregnskapet, korrigert for netto kapitaloverføring og netto anskaffelse av immateriell kapital (lisenser, konsesjoner etc.), øker netto fordringer overfor utlandet (eller reduserer netto gjeld), mens et underskudd på driftsregnskapet vil redusere netto fordringer (eller øke netto gjeld).

 

1)      Driftsregnskapet omfatter eksport og import av varer og tjenester, med vare- og tjenestebalansen som saldo. I tillegg gis data for lønn, formuesinntekter og - utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Denne delen har rente- og stønadsbalansen som saldopost. Ved å summere saldoene på de to delene kommer en frem til den totale driftsbalansen overfor utlandet.

 

2)      Kapitalkontoen omfatter kjøp og salg av immateriell kapital som lisenser og rettigheter, og kapitaloverføringer. Sistnevnte er verdien av finans- eller realkapitalformue som gis bort uten motytelse. Dette innebærer at saldoen på driftsregnskapet må korrigeres for netto kapitaloverføringer for å komme frem til netto finansinvesteringer.

 

3)      Finansregnskapet viser transaksjoner i fordringer og gjeld overfor utlandet i løpet av perioden.  Resultatet av transaksjoner registrert i driftsregnskapet gjenspeiler seg normalt i endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. For eksempel vil inntekten av en vare som selges til utlandet bli registrert i driftsregnskapet. Denne inntekten kan for eksempel plasseres i en utenlandsk bank og derigjennom styrke Norges fordringsposisjon gjennom en økning i beholdningen av finansobjektet bankinnskudd i utlandet. Denne plasseringen i en utenlandsk bank vil registreres som en transaksjon i finansregnskapet. I finansregnskapet inngår det dessuten transaksjoner som ikke har sin motpost på driftsregnskapet, men som derimot er omplasseringer av eksisterende fordringer og gjeld. Et eksempel kan være en innlending som benytter seg av midler på en utenlandsk bankkonto til nedbetaling av et tidligere opptatt lån i utlandet.

I presentasjonen av finansregnskapet er det en hovedinndeling i funksjonene direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. Under hver av disse hovedkategoriene finnes en underoppdeling på type finansobjekt samt opplysninger om sektorer som er involvert i transaksjonen. Se også «Om statistikken» til Fordringer og gjeld overfor utlandet for nærmere beskrivelse av funksjon og finansobjekter som brukes i begge statistikkene.

Særskilt for direkteinvesteringer - fordring/gjeldsprinsippet og retningsprinsippet:

Direkteinvesteringenes lån og varekreditter kan bli presentert på to måter, enten etter retningsprinsippet eller etter fordrings - og gjeldsprinsippet. Retningsprinsippet viser direkteinvesteringene etter hvilken retning det er på direkteinvesteringsforholdet, mens fordrings- og gjeldsprinsippet viser direkteinvesteringer etter hvorvidt investeringen er relatert til en fordring eller gjeld. BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet hvor investeringsobjektets fordringer på investor ble nettet mot eventuell gjeld. I BPM6 benytter en fordrings- og gjeldsprinsippet hvor lån og varekreditter bruttoføres, dvs. en fordring er en fordring og en gjeld er en gjeld uansett hvem som er investor/investeringsobjekt. SSB publiserer en egen statistikk som heter «Direkteinvesteringer» og her brukes retningsprinsippet fortsatt i henhold til internasjonale retningslinjer for denne spesialstatistikken. Se også ytterligere forklaringer under denne statistikkens «Om statistikken».

4)      Totale fordringstransaksjoner fratrukket totale gjeldstransaksjoner gir som resultat netto finansinvesteringer. Sum netto finansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet presenteres i utenriksregnskapets hovedtabell.

  • Nettofinansinvestering definert i drifts- og kapitalregnskapet =

Driftsbalansen + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital

  • Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

Netto anskaffelse av finansielle fordringer - netto gjeldsstiftelse

5)      I prinsippet skal sum nettofinansinvesteringer balanseres mellom drifts- og kapitalregnskapet og finansregnskapet. Statistisk avvik oppstår dersom nettofinansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet ikke er identisk med nettofinansinvesteringer fra finansregnskapet. (Posten har karakter av en statistikks residualstørrelse, som får det dobbelte bokholderi til å stemme.) Ubalanser mellom regnskapene er vanlig for denne statistikken. Det er ulike årsaker til at et statistisk avvik oppstår. Eksempler er periodiseringsproblem, ufullstendig datakilder, ulike utvalg og kvalitetsproblemer med innrapporterte data.   

Nettofinansinvesteringer (fra finansregnskapet) kan korrigeres for omvurderinger og andre volumendringer. En kommer da frem til endring i Norges nettofordring/-gjeld overfor utlandet.

Landfordelt utenriksregnskap
Det landfordelte utenriksregnskapet er først og fremst fokusert på landfordeling av handel med tjenester. I forbindelse med rapportering til Eurostat er det krav om landfordeling på et relativt aggregert nivå, men med mer detaljer om EU-landene. For handel med varer ligger informasjonen om landfordelingen i kildedata som publiseres separat med høyere aktualitet enn utenriksregnskapet. Publiseringen av landfordelt utenriksregnskap er knyttet opp mot rapporteringskravene om handel med tjenester. Det er også dette det vises størst interesse for fra brukermiljøene både nasjonalt og internasjonalt.

Landfordeling skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid vha relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.

 

Standard klassifikasjoner

 

 Standard klassifikasjoner

Sektor: Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard. Økonomien er delt inn i fem innenlandske hovedsektorer og utlandet som utgjør en egen sektor. Hver sektor omfatter institusjonelle enheter med samme økonomiske funksjon, for eksempel produksjon, formidling av kreditt eller konsum. Eksempler på institusjonelle enheter som er gruppert sammen er ikke-finansielle og finansielle foretak, husholdninger og offentlige forvaltningsenheter.

Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap.

Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken er harmonisert med anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. For nærmere beskrivelse av hver enkelt sektor, se ssb.no

Produktdimensjonen i driftsregnskapet er basert på CPA (categorization of Products by Activity) som er anbefalt i ESA og som er knyttet opp mot næringsnomenklaturen NACE som også benyttes i nasjonalregnskapet.

Landfordelingen er basert på iso 3166.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis publisering 60 - 70 dager etter kvartalets utgang. Det tilsvarer publisering i mars, juni, september og desember. Nærmere informasjon om publiseringsdato finnes i publiseringskalenderen på SSB.no.

Internasjonal rapportering

 

Rapportering av utenriksregnskapsdata til Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i form av Rådsregulering nr. 184/2005 med flere. Dessuten rapporteres data til Det internasjonale valutafondet (IMF), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS).

Utenriksregnskapet inngår også i IMFs forpliktende program for dataspredning (SDDS) som Norge har sluttet seg til.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

 

Formålet med utenriksregnskapet er å gi informasjon om Norges økonomiske forbindelser med utlandet. Utenriksregnskapet viser drifts- og finanstransaksjoner i løpet av et kvartal. Statistikken er en del av nasjonalregnskapet med sammenfallende prinsipper og definisjoner. Finanstransaksjonene tilsvarer beholdningene, korrigert for beholdningsendringer, omvurderinger og andre volumendringer, som er presentert i statistikken Fordringer og gjeld overfor utlandet.

 

Utenriksregnskapet lages bl.a. for å innfri forpliktelser overfor internasjonale organisasjoner som bruker tallene til bl.a. internasjonale sammenligninger. Statistikken følger definerte retningslinjer gitt i IMFs Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM). De internasjonale retningslinjene har vært revidert en rekke ganger i løpet av utenriksregnskapets historie. I desember 2014 gikk statistikken over til å bruke utgave nr.6 (BPM6). Den nye manualen har en del nye definisjoner og endringer på finansobjekt og sektorinformasjon (se Definisjoner) som skaper brudd i tidsseriene for utenriksregnskapet.  Tidsserier basert på BPM6 vil for drifts- og kapitalregnskapet gå tilbake til 1981, mens for finansregnskapet vil seriene gå tilbake til 2005. Det foreligger sammenlignbare tidsserier for deler av utenriksregnskapet tilbake til 1970.

 

Allerede på 1800-tallet ble det laget statistikk over Norges utenrikshandel med varer. Likeledes statistikk over skipsfartens fraktinntekter. I 1919 lagde Statistisk sentralbyrå en oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Denne ble ganske raskt utarbeidet årlig. Etter 2. verdenskrig inngikk SSB en avtale med Norges Bank om utnyttelse av datamaterialet som forelå i forbindelse med valutakontrollen (valutastatistikk) og SSB startet publisering av Betalingsbalansen basert på nevnte kilder. Fra og med midten av 1950-årene ble statistikken publisert under betegnelsen Utenriksregnskap.

Brukere og bruksområder

Hovedbrukere er internasjonale organisasjoner, dvs. IMF, Eurostat, OECD og BIS. Utenriksregnskapet brukes ellers blant annet av aktører i finans- og næringsliv, offentlige myndigheter og media. Utenriksregnskapet inngår i nasjonalregnskapet som sektoren utlandet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

 

Utenriksregnskapets tall for import og eksport samt inntekter og overføringer til og fra utlandet er konsistent med tilsvarende tall i nasjonalregnskapet. Utenriksregnskapets finansregnskap inngår som sektoren utland i nasjonalregnskapets finansregnskap. 

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. Forskjellen ligger i at utenriksregnskapet inkluderer eksport av varer direkte fra norsk sokkel, import av bunkers for norske skip og fly i utenlandske havner og flyplasser, direkte import av varer til oljevirksomheten på norsk sokkel, samt at utenriksregnskapet omdefinerer visse varekategorier i utenrikshandelen til tjenesteposter. Eksport og import av tjenester har ellers et videre omfang i utenriksregnskapet enn i statistikken utenrikshandel med tjenester, da den sistnevnte kun dekker sektoren ikke-finansielle foretak.

Utenriksregnskapets finansregnskap har samme prinsipper og detaljgrad som statistikken fordringer og gjeld overfor utlandet. Fordringer og gjeld overfor utlandet viser kvartalsvise beholdninger. Beholdninger sammen med transaksjoner, omvurderinger og andre volumendringer gir en samlet og konsistent oversikt over den finansielle delen av utenriksøkonomien.

SSB lager en egen statistikk for direkteinvesteringer i Norge og i utlandet og norske porteføljeinvesteringer i utlandet. Direkteinvesteringsstatistikken skiller seg metodemessig fra funksjonen direkteinvesteringer som inngår i utenriksregnskapet, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Statistikken er en årsstatistikk. Se mer om metoden som brukes i utenriksregnskapet under avsnittet «Definisjoner av viktige begrep og variabler». Statistikken porteføljeinvesteringer i utlandet er en årsstatistikk og er en beholdningsstatistikk.

Lovhjemmel

Kildedata som inngår i utenriksregnskapet samles inn med henvisning til ulike hjemler. De viktigste er statistikkloven og finanstilsynsloven.

EØS-referanse

  • De viktigste EU-reguleringene er:

    • Europaparlaments- og rådsforordning (EF)      nr. 184/2005 av 12. januar 2005 om Felleskapets statistikk over      utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkte      investeringer
    • Kommisjonsforordning (EF) nr. 228/2014      av 10. mars 2014 som gjennomfører europaparlaments- og rådsforordning (EF)      nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk for betalingsbalanse,      internasjonal handel med tjenester og direkte investeringer i/fra      utlandet, med hensyn til formatet og prosedyrene for dataoverføring

Produksjon

Omfang

 

I prinsippet skal alle økonomiske transaksjoner som innlendinger har mot utlendinger dekkes. Men i praksis blir ikke dette gjort, dels som følge av utvalgstellinger og dels som følge av at en del økonomiske forhold med utlandet unnslipper registrering og dermed faller utenfor kjent populasjon. For husholdningene har vi ikke direkte datainnsamling, og tall beregnes basert på ulike kilder.

Datakilder og utvalg

 

Utenriksregnskapet bygger på primærstatistikk innsamlet av flere seksjoner i Statistisk sentralbyrå.

De viktigste kildene til driftsregnskapet er:

-          statistikk over utenrikshandel med varer,

-          petroleumsstatistikk

-          utvalgsundersøkelsene for ikke-finansielle foretak,

-          strukturstatistikk for sjøfart,

-          offentlig forvaltnings regnskapsstatistikk,

-          rapportering fra finansinstitusjoner (ORBOF, FORT)

-          regnskapsstatistikk for finansinstitusjoner utenom banker 

-          reiseundersøkelsene.

 

De viktigste kildene til finansregnskapet er:

-              Data for forsikringsselskaper samles inn av SSB gjennom FORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og andre verdipapirer, samt på utlån og lån rapporteres inn på kvartalsbasis. Resultatregnskapet rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet.  Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger og transaksjoner hvert kvartal. Beholdningsendring for de objekter som ikke rapporteres via transaksjonsrapporten blir ført som transaksjoner.

-              Data for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, Norges Bank og Statens pensjonsfond utland samles inn av SSB gjennom ORBOF-rapporteringen. Regnskapsstørrelsene for beholdninger innrapporteres på måneds- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og rentebærende verdipapirer rapporteres inn på kvartalsbasis. I tillegg rapporteres det inn visse valutakurs- og markedskursomvurderinger i kvartalsresultatregnskapet. Resultatregnskapsvariable rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger, transaksjoner og omvurderinger per kvartal og år, mens der rapporterte tall mangler (enten transaksjoner eller omvurderinger), beregner vi oss frem til transaksjonene.

-              Data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak (ikke inkludert i ORBOF/FORT/PORT) hentes inn av SSB via rapportering om utenriksøkonomi (UT). Beholdninger og omvurderinger blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner blir beregnet ved å trekke omvurderinger fra beholdningsendring. For objekter som ikke rapporteres med omvurderinger blir transaksjoner satt lik beholdningsendring.

-              Data for pensjonskasser samles inn av SSB gjennom PORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på årsbasis. For å lage kvartalsvise transaksjonstall til finansregnskapet gjøres en del beregninger basert på innrapporterte data fra norske verdipapirdepot.

-              Innrapporterte data for offentlig forvaltning (stats- og kommuneforvaltningen) omfatter beholdninger og enkelte valutakurs- og markedsprisomvurderinger. Transaksjonstall beregnes på bakgrunn av innrapporterte beholdninger og omvurderinger. (Tall for Statens pensjonsfond utland hentes fra ORBOF-rapporteringen).

-              En del av dataene som gjelder verdipapirer er hentet fra norske verdipapirdepot og Verdipapirsentralen (VPS). Depotene rapporterer beholdningstall til SSB. VPS-dataene er en totaltelling av verdipapirer registrert i VPS hvor transaksjoner og beholdninger hentes inn til SSB.

To av kildene benytter utvalgsundersøkelser. Det gjelder innsamling av data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak, samt innsamlingen fra norske depoter. Begge undersøkelsene bruker «cut off»-utvalg og dekker de største enhetene som gjør vesentlig utslag i statistikken.  Tallene for øvrige sektorer (husholdninger, ideelle organisasjoner mv.) er enten totaltellinger basert på regnskapsinformasjon eller bygger på informasjon fra administrative kilder.

Landfordeling
Dette skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid vha relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling:

Utenriksregnskapet har ingen egen datainnsamling, men bygger på kildene som er omtalt under «Datakilder og utvalg».

Revisjon:

Tallene i utenriksregnskapet kontrolleres og vurderes ved hver publisering, der integreringen med nasjonalregnskapet er et viktig instrument. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter 60 - 70 dager og endelige årstall etter om lag 20 måneder. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige.

I 2014 hadde vi en større revisjon av utenriksregnskapet. Dette fordi oppdaterte utgaver av to internasjonale manualer, Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og European System of national Accounts (ESA 2010) ble tilgjengelig. Når det gjelder finansregnskapet er det gjort en god del tallrevisjoner i datagrunnlaget for tidsperioden 2005-2014, spesielt for ikke-finansielle foretak. 

Beregninger:

For noen av postene i utenriksregnskapet hentes tallene direkte fra grunnlagskilden. For andre poster underlegges grunnlagskilden en beregning før publiserte tall fremkommer. Her omtales kort noen av de viktigste beregningene:

Driftsregnskapet:

For tjenester foretas enkelte definisjonsmessige justeringer av kildedataene. For andre inntekter og utgifter foretas en beregning der utviklingen i utvalgsbasert statistikk kombineres med nivåtall fra sist kjente årstall.

Reinvestert fortjeneste

Reinvestert fortjeneste inngår både i drifts- og finansregnskapet. Reinvestert fortjeneste blir beregnet. Dette er den delen av overskuddene, i helt eller delvis eide foretak, som ikke utbetales som utbytte, men som forblir i foretakene. Reinvestert fortjeneste presenteres på ulike måter avhengig om eierkapitalen/egenkapitalen rapporteres til historisk kostverdi eller til egenkapitalverdi. Uansett inngår den med samme verdi i driftsregnskapet og i finansregnskapet, og påvirker følgelig ikke nettofinansinvesteringene.

Finansregnskapet:

Alle objekter som inngår i utenriksregnskapet skal i utgangspunktet være vurdert til markedsverdi eller tilsvarende verdivurdering.  Dette er spesielt viktig for egenkapitalen. Når markedsverdien ikke er oppgitt, beregnes en tilnærmet markedsverdi når vi har informasjon om det, hvis ikke brukes den verdien vi har tilgjengelig.

Finanstransaksjoner

Finanstransaksjoner beregnes i stor grad med utgangspunkt i rapporterte beholdninger og omvurderinger. Ligningen som benyttes er:

Inngående balanse + transaksjon + omvurderinger + andre volumendringer = Utgående balanse.

Enkelte kilder rapporterer inn kun beholdninger for en del av finansobjektene, dvs. vi mottar ikke informasjon om transaksjoner eller omvurderinger. I disse tilfellene blir beholdningsendring satt lik transaksjon.

Omvurderinger

Omvurderinger blir beregnet som følge av valutakurssvingninger eller markedskursendringer. Disse beregningene er spesielt omfattende for sektoren ikke-finansielle foretak:

For å beregne kvartalsvise valutakursomvurderinger på lån bruker vi den årlige valutafordelingen rapportert til undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT) og sammenstiller dataene med kvartalsvise valutakurser fra Norges Bank.

For å beregne kvartalsvise markedskursomvurderinger på norske aksjer (gjeldssiden) brukes utenlandsk andel etter pålydende verdi fra rapportør (UT) samt markedskurser og reelle transaksjoner etter salg/kjøp verdi fra Oslo Børs. Omvurderingene blir da beholdningsendringer minus transaksjoner. Dette gjelder kun børsnoterte foretak.

Andre type beregninger:

Data for husholdningenes feriehus i utlandet blir beregnet. Det er flere kilder som ligger bak, hvor det viktigste grunnlaget er tall fra selvangivelsen. Prisutvikling blir beregnet ut i fra informasjon om boligpriser/indekser og valutakurser i de enkelte landene. Transaksjoner blir dermed beregnet på bakgrunn av endring i tallgrunnlag fra selvangivelsen, mens omvurderinger beregnes fra informasjonen om prisutvikling på den eksisterende beholdningen.

Sesongjustering

Eksport og import som del av driftsregnskapet blir sesongjustert gjennom Kvartalsvis nasjonalregnskap, der dette inngår og er avstemt mot Utenriksregnskapet. Resten av utenriksregnskapet sesongjusteres ikke pr i dag.

Konfidensialitet

SSBs standard regler for konfidensialitet følges.

Sammenlignbarhet over tid og sted

 

Det foreligger årlige og kvartalsvise tall for utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap tilbake til 1981. Relevant historiske tabeller finnes her (f.eks 22.8/9, 24.20/21).

 I statistikkbanken foreligger det sammenlignbare tall på kvartalsbasis tilbake til 1. kvartal 2005 for finansregnskapet basert på Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6). Det er brudd i tidsseriene grunnet at finansregnskapet har hatt en større definisjonsmessig omlegging med den nye internasjonale manualen (BPM6) for funksjonen direkteinvesteringer og behandling av IMF-forpliktelser.  BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet for direkteinvesteringer mens BPM6 benytter fordrings- og gjeldsprinsippet. Se forklaring på de ulike prinsippene under avsnittet «definisjoner av viktige begrep og variabler». Finansregnskapet har avsluttede tidsserier i statistikkbanken basert på Balance of Payments Manual (BPM5) tilbake til 1994. Tildelte spesielle trekkrettigheter (SDR) hos IMF har tidligere kun opptrådt på fordringssiden, i det ingen tilsvarende forpliktelser (lån) ble postert. Dette er endret, så SDR posteres på fordringssiden under funksjonen internasjonale reserver, mens det tilhørende lånet fra IMF (SDR) nå posteres på gjeldssiden under funksjonen andre finansinvesteringer i de nye tidsseriene.

 

I og med at internasjonale retningslinjer for oppstilling av utenriksregnskapet følges, er statistikken sammenlignbar med andre lands tilsvarende statistikker.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

 

Utenriksregnskapet bygger på flere kilder og vil i stor grad avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildematerialet. For informasjon om måle- og bearbeidingsfeil i disse henvises det til hver enkelt kildestatistikk. System for oppstilling av utenriksregnskap inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data. På den annen side skal utenriksregnskapet tilnærmet dekke alle transaksjoner mot utlandet, noe som krever beregning av tall for poster der grunnlagsstatistikken er mangelfull. På slike områder er usikkerheten knyttet til tallene større. Ved første gangs publisering er tallene foreløpige og vil være mer usikre enn endelige tall, som publiseres i påfølgende kvartal eller i forbindelse med senere revisjoner av tidligere årganger.

Dersom vi mangler tall fra en kildestatistikk kan det forekomme at enkelte data må imputeres.

Det kan forekomme utvalgsfeil i kildene, bl.a. for rapportering om utenriksøkonomi (UT) hvor populasjonen er i stadig endring grunnet oppkjøp/salg av foretak.

Utenriksregnskapet publiserer en post som heter statistisk avvik. I prinsippet skal drifts- og finansregnskapet balansere, men dette er ikke mulig i praksis. Det skyldes blant annet ulike kilder, ulikt utvalg, periodisering, verdivurdering mv.

Andre feil og mangler kan oppstå.

Revisjon

Regnskapstall for et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter +60 dager. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere + 23 måneder).

Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og kvartalstall ut over dette. I 2014 hadde vi en slik større revisjon av utenriksregnskapet. Dette fordi det har kommet en ny utgave av to internasjonale manualer, Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og European system of national Accounts (ESA 2010). Når det gjelder finansregnskapet er det gjort en god del tallrevisjoner i datagrunnlaget for tidsperioden 2005-2014, spesielt for ikke-finansielle foretak.

For landfordelte årlige tall, publiseres foreløpige tall 9 måneder etter årets utløp samtidig som foreløpige tall for den foregående årgangen skiftes ut med endelige tall (altså 21 måneder etter årets utløp).

 

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB