370822
/utenriksokonomi/statistikker/forutland/kvartal
370822
statistikk
2019-09-04T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
forutland, Fordringer og gjeld overfor utlandet, nettofordringer, IIP, beholdninger overfor utlandet, utenriksregnskapet, fordringer overfor utlandet, gjeld overfor utlandet, internasjonal investeringsposisjonFordringer og gjeld overfor utlandet , Utenriksøkonomi
true

Fordringer og gjeld overfor utlandet

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

8 035

milliarder kroner i nettofordringer overfor utlandet per 2. kvartal 2019

Fordringer og gjeld overfor utlandet. Siste kvartal. Millioner kroner
2. kvartal 2019
InngangsbalanseTransaksjonerAndre endringerUtgangsbalanse
Fordringer15 144 953139 277156 88115 441 111
Direkteinvesteringer2 038 5448 7431 8792 049 166
Porteføljeinvesteringer10 675 83984 368158 04910 918 256
Andre finansinvesteringer1 846 41044 995-6 5131 884 892
Internasjonale reserver584 1601 1713 466588 797
 
Gjeld7 420 39218 655-33 0057 406 042
Direkteinvesteringer1 593 059-50 633-16 6711 525 755
Porteføljeinvesteringer3 349 47333 297-8 1183 374 652
Andre finansinvesteringer2 477 86035 991-8 2192 505 632
 
NETTOFORDRINGER7 724 561120 622189 8868 035 069

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Beholdninger. Fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori. Millioner kroner

Beholdninger. Fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori. Millioner kroner
2. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 2019
Fordringer14 235 61614 441 00514 324 85515 144 95315 441 111
Direkteinvesteringer1 989 2831 981 9112 064 6772 038 5442 049 166
Porteføljeinvesteringer10 028 28110 225 71510 013 39310 675 83910 918 256
Andre finansinvesteringer1 680 1181 699 6581 697 8071 846 4101 884 892
Internasjonale reserver537 934533 721548 978584 160588 797
 
Gjeld7 103 6587 206 2727 268 4307 420 3927 406 042
Direkteinvesteringer1 579 4651 590 0891 564 2131 593 0591 525 755
Porteføljeinvesteringer3 200 9193 274 7643 212 0493 349 4733 374 652
Andre finansinvesteringer2 323 2712 341 4192 492 1652 477 8602 505 632
 
NETTOFORDRINGER7 131 9587 234 7337 056 4257 724 5618 035 069

Tabell 2 
Beholdninger. Fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori og finansielt objekt. Millioner kroner

Beholdninger. Fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori og finansielt objekt. Millioner kroner
2. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 2019
Fordringer
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital1 356 6031 342 0251 410 2281 401 2621 402 873
Annen kapital632 680639 886654 449637 282646 293
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital6 488 2186 685 3896 361 1207 142 2937 315 959
Aksjer og annen egenkapital6 223 0836 408 2296 091 0056 845 6067 012 913
Verdipapirfondsandeler265 135277 160270 115296 687303 046
Obligasjoner og sertifikater3 540 0633 540 3263 652 2733 533 5463 602 297
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital1 9581 9582 1362 1362 136
Kontanter og bankinnskudd763 328793 780727 409813 106914 057
Lån543 727512 284598 377622 091569 120
Varekreditter87 36086 39485 29287 29380 649
Annen kapital269 686291 536270 790307 272305 451
 
Internasjonale reserver
Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)17 46917 32918 45618 76118 546
Reserveposisjon i IMF6 3126 1637 3067 8278 019
Andre internasjonale reserver514 153510 229523 216557 572562 232
 
Gjeld
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital886 487931 488926 380977 809945 468
Annen kapital692 978658 601637 833615 250580 287
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital975 1961 027 180883 033946 548934 164
Aksjer og annen egenkapital859 370909 067772 038824 707807 284
Verdipapirfondsandeler115 826118 113110 995121 841126 880
Obligasjoner og sertifikater2 225 7232 247 5842 329 0162 402 9252 440 488
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital-----
Kontanter og bankinnskudd1 428 4031 444 7011 489 9391 539 4631 565 536
Lån563 249538 643692 994568 935575 751
Varekreditter41 17740 53641 59140 25139 873
Annen kapital244 754273 119222 897280 907276 795
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)17 97017 80518 85418 71318 568
 
NETTOFORDRINGER7 131 9587 234 7337 056 4257 724 5618 035 069

Tabell 3 
Utenlandsgjeld (IMF spesifikasjon). Millioner kroner.

Utenlandsgjeld (IMF spesifikasjon). Millioner kroner.1
3. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 2019
1Utenlandsgjeld viser bruttogjelden de institusjonelle hovedsektorene har mot utlandet. Aksjer, andeler og annen egenkapital er ikke inkludert i statistikken.
 
Offentlig forvaltning613 202707 781670 137643 586
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd----
Obligasjoner og sertifikater10 8889 77410 20014 321
Lån138 148252 217110 72595 047
Varekreditter----
Annen kapital72 31720 43389 43983 613
Lang sikt
Kontanter og bankinnskudd----
Obligasjoner og sertifikater286 364294 209316 021305 381
Lån105 485131 148143 752145 224
Varekreditter----
Annen kapital----
 
Norges bank46 10931 54741 34644 356
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd25323931
Obligasjoner og sertifikater----
Lån----
Varekreditter----
Annen kapital27 51811 77522 39525 606
Lang sikt
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)17 80518 85418 71318 568
Kontanter og bankinnskudd----
Obligasjoner og sertifikater----
Lån761886199151
Varekreditter----
Annen kapital----
 
Banker og kredittforetak3 095 7023 199 1683 285 4693 328 559
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd1 344 8031 371 3011 428 5741 453 644
Obligasjoner og sertifikater97 10471 068130 042135 919
Lån----
Varekreditter----
Annen kapital141 754145 649131 417133 149
Lang sikt
Kontanter og bankinnskudd99 873118 606110 850111 861
Obligasjoner og sertifikater1 412 1681 492 5441 484 5861 493 986
Lån----
Varekreditter----
Annen kapital----
 
Andre sektorer833 990882 685883 833929 619
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd0000
Obligasjoner og sertifikater8 22011 32315 31212 689
Lån14 02920 90323 52637 443
Varekreditter40 53641 59140 25139 873
Annen kapital57 58270 05766 78162 921
Lang sikt
Kontanter og bankinnskudd0000
Obligasjoner og sertifikater432 840450 098446 764478 192
Lån280 220287 840290 733297 886
Varekreditter0000
Annen kapital563873466615
 
Direkteinvesteringer658 601637 833615 250580 287
 
SUM TOTAL5 247 6045 459 0145 496 0355 526 407

Om statistikken

Statistikken gir informasjon om Norges økonomiske forbindelser med utlandet. Statistikken viser Norges beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet ved utgangen av kvartalet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Fordringer og gjeld overfor utlandet følger samme begreper og kjennemerker som utenriksregnskapet, og begge statistikkene er basert på retningslinjene og anbefalingene i IMFs Balance of Payments Manual (BPM6). Det betyr også at beholdningstallene i prinsippet skal være konsistente med tallene for transaksjoner i utenriksregnskapet og andre endringer (omvurderinger og andre volumendringer).

Statistikken er primært delt inn etter funksjon, dvs. direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. I tillegg deles det videre inn etter objekt og sektor på disse funksjonene.

Fordringer

Utestående fordringer til norske og/eller utenlandske fordringshavere. Langsiktige fordringer defineres som fordringer med løpetid over 1 år, kortsiktige har løpetid under 1 år.

Gjeld

Gjeld til norske og/eller utenlandske fordringshavere. I enkelte statistikker inndeles gjeld i kortsiktig og langsiktig gjeld. Langsiktig gjeld er definert som gjeld med varighet over ett år.

Nettofordring

Differansen mellom totale finansielle fordringer og total gjeld. Nettofordringene representerer en sektors finansielle netto formue.

Funksjon

Direkteinvesteringer

Investeringer over landegrensene der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i et investeringsobjekt. I praksis dreier det seg om en direkteinvestering når eierandel er på minst 20 prosent.

Porteføljeinvesteringer

Finansiell investering som ikke har som formål å være en varig økonomisk forbindelse. Porteføljeinvesteringer har ofte mindre omfang og en kortere investeringshorisont enn direkteinvesteringer, og eierandelen i selskapet det investeres i, er under 20 prosent.

Andre finansinvesteringer

Andre finansinvesteringer er en residualkategori som omfatter alle investeringer som ikke er med i direkte investeringer, porteføljeinvesteringer og internasjonale reserver.

Internasjonale reserver

Sentralbankens beholdning av utenlandske verdipapirer og andre typer fordringer til bruk for valuta- og pengepolitikk til Det internasjonale valutafondet (IMF). Norges Bank forvalter landets finansielle rettigheter og oppfyller de tilsvarende pliktene som følger av deltakelse i Det internasjonale valutafondet. Reserver eksisterer i utgangspunktet bare som fordringer, dvs. at utenlandske sentralbankers eventuelle plasseringer av reserver i Norge (for eksempel i norske verdipapirer) ikke skal registreres som "reservegjeld", men som porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer på gjeldssiden.

 

Finansobjekt

Statistikken inneholder et begrenset antall finansobjekter med detaljerte fordrings- og gjeldsposter for de institusjonelle enhetene per funksjon. Finansobjektene omfatter grupper av detaljerte finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for sedler, skillemynt og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg har likviditetsgrad vært bestemmende for rekkefølgen mellom objektene.

Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

Aksjer, andeler og annen egenkapital;

Hovedobjektet omfatter blant annet ordinære aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar, og andeler i alle typer verdipapirfond. Aksjer og eierandeler i utenlandske selskaper er også inkludert. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak. I aksjer og andeler inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).

Omsettelige gjeldspapirer;

I hovedobjektet inngår sertifikater og obligasjoner. Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte partialobligasjoner med løpetid over ett år. Med partialobligasjoner menes verdipapirer med likelydende tekst som utstedes i mange sammenhenger (mengdegjeldsbrev).

Kontanter og bankinnskudd;

Hovedobjektet omfatter norske og utenlandske sedler og skillemynt, innskudd i Norges Bank, forretnings- og sparebanker og utenlandske banker.

Lån;

Hovedobjektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i korte og lange lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken. Kortsiktige lån omfatter factoring, byggelån og kassekreditt mv. Langsiktige lån omfatter pantelån og finansiell leasing mv.

Forsikringstekniske reserver;

I hovedobjektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.

Varekreditter;

Utsettelse av betaling for varer sett i forhold til kontrakts- eller leveransedatoen.

Annen kapital;

Her inngår fordringer og gjeld som skyldes avvik mellom betalings- og avtaletidspunktet, for eksempel kundefordringer / leverandørgjeld. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter foran. Finansielle derivater er inkludert i andre fordringer / annen gjeld og i den grad instrumentet er spesifisert i basisstatistikkene flyttes derivatene til objektet.

Trekkrettigheter (SDR);

Objektet omfatter spesielle trekkrettigheter (SDR) i IMF. Norges Bank forvalter Norges finansielle forpliktelser og rettigheter overfor IMF. Norges Banks forpliktelser overfor IMF er i SDR, kronebeløpet varierer med valutakursen. SDR er en internasjonal reserve skapt av IMF i 1969. Verdien av SDR svarer til en valutakurv sammensatt av amerikanske dollar, euro, britiske pund og japanske yen. Valutaandelene fastsettes hvert år og varierer med utviklingen i bilaterale valutakurser. SDR er ved flere anledninger blitt tildelt medlemslandene i IMF med utgangspunkt i størrelsen på deres kvoter. Siste tildeling var i 2010. Medlemslandene kan endre sin beholdning av SDR ved å bruke SDR i sine transaksjoner med IMF eller ved å kjøpe fra eller selge til medlemsland som har sagt seg villig til å være motpart i transaksjoner med SDR, og dette vises på fordringssiden under funksjonen «internasjonale reserver» i finansregnskapet. IMF har plassert sin beholdning av norske kroner som innskudd i Norges Bank. Dette kan kalles kronegjeld til IMF. Verdien av innskuddet blir imidlertid regulertslik at IMF ikke har risiko knyttet til endringer i valutakursen mellom norske kroner og SDR. Sett fra Norges Bank side kan innskuddet derfor betraktes som en gjeld i SDR, og tallet vises på gjeldssiden under funksjonen «andre finansinvesteringer» i finansregnskapet.

Reserveposisjon IMF;

IMF krever at medlemslandene skyter inn kapital i IMF. Størrelsen på innskutt kapital reflekterer medlemslandets relative størrelse i verdensøkonomien. Dette kapitalinnskuddet kalles også kvoten. Kvoten avgjør hvor stor andel av stemmene et land har i IMFs styre, hvor mye SDR medlemslandet får tildelt og har betydning for hvor mye landet eventuelt kan få låne av IMF. 75 prosent av innskutt kapital betales til IMF i landets egen valuta, mens resten betales i SDR eller i en mye brukt utenlandsk valuta. Norges Banks innskutte kapital i IMF (IMF kvote) fratrukket kroneinnskuddet IMF har plassert hos Norges Bank tilsier reserveposisjonen iht. definisjon fra IMF. Norges Bank kan ved behov kreve å få låne et beløp tilsvarende størrelsen på reserveposisjonen fra IMF.

Verdivurdering

Særskilt for direkteinvesteringer - fordring/gjeldsprinsippet og retningsprinsippet;

Direkteinvesteringenes lån og varekreditter kan bli presentert på to måter, enten etter retningsprinsippet eller etter fordrings - og gjeldsprinsippet. Retningsprinsippet viser direkteinvesteringene etter hvilken retning det er på direkteinvesteringsforholdet, mens fordrings- og gjeldsprinsippet viser direkteinvesteringer etter hvorvidt investeringen er relatert til en fordring eller gjeld. BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet hvor investeringsobjektets fordringer på investor ble nettet mot eventuell gjeld. I BPM6 benytter en fordrings- og gjeldsprinsippet hvor lån og varekreditter bruttoføres, dvs. en fordring er en fordring og en gjeld er en gjeld uansett hvem som er investor/investeringsobjekt. SSB publiserer en egen statistikk som heter «Direkteinvesteringer» og her brukes retningsprinsippet fortsatt i henhold til internasjonale retningslinjer for denne spesialstatistikken. Se også ytterligere forklaringer under denne statistikkens «Om statistikken».

Markedsverdi;

Den faktiske verdi/pris et finansobjekt handles til og som det er oppnådd enighet om mellom partene.

Standard klassifikasjoner

Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. En institusjonell enhet innehar beslutningsautonomi og kan avgi et fullstendig regnskap. I de fleste tilfeller vil den institusjonelle enheten være sammenfallende med juridisk enhet eller fysisk person.

Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken er harmonisert med anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. For nærmere beskrivelse av hver enkelt sektor, se ssb.no

Det opereres med følgende sektorer i finansregnskapet:

Norges Bank, herunder spesifiseres bankens internasjonale reserver til IMF.

Banker, kredittforetak og pengemarkedsfond

Banker og kredittforetak

Pengemarkedsfond

Offentlig forvaltning

Andre sektorer

Andre finansielle foretak

Ikke-finansielle foretak, husholdninger og ideelle organisasjoner

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis publisering om lag 70 dager etter kvartalets utgang. Det tilsvarer publisering i mars, juni, september og desember. Nærmere informasjon om publiseringsdato finnes i publiseringskalenderen på SSB.no.

Internasjonal rapportering

Rapportering til Eurostat, Det internasjonale valutafondet (IMF), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS)

Fordringer og gjeld overfor utlandet inngår også i IMFs forpliktende program for dataspredning (SDDS) som Norge har sluttet seg til.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Data hentes fra ulike kilder, sammenstilles og lagres deretter som SAS-datasett.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken Fordringer og gjeld overfor utlandet er å gi informasjon om Norges økonomiske forbindelser med utlandet. Statistikken viser Norges beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet ved utgangen av kvartalet. Beholdningene bør ses i sammenheng med utenriksregnskapets transaksjoner. Statistikken er en del av utenriksregnskapet og nasjonalregnskapet med sammenfallende prinsipper og definisjoner. Dataene lages for å innfri forpliktelser overfor Eurostat og IMF som igjen bruker tallene til bl.a. internasjonale sammenligninger.

 I 1919 lagde Statistisk sentralbyrå en oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Denne ble ganske raskt utarbeidet årlig, historiske tabeller (24.20 og 24.21) finnes på ssb.no. Det er naturlig nok en del brudd i seriene i løpet av årene, og tallene er ikke helt sammenlignbare for alle årganger. For fullstendig fordringer og gjeld overfor utlandet foreligger det sammenlignbare serier tilbake til 1.kvartal 2012. Grunnet ulike metoder, prinsipper og definisjoner er det brudd i tidsseriene mellom 2012 og eldre data. Målet på lengre sikt er å få lengre sammenlignbare tidsserier i statistikkbanken.

Brukere og bruksområder

Statistikken brukes til å vurdere Norges finansielle stilling ovenfor utlandet. Hovedbrukere er internasjonale organisasjoner som IMF, Eurostat, OECD, ECB, BIS m.fl. samt internasjonale analytikere. I tillegg er det nasjonale brukere i departementer, sentralbanken og media. Statistikken er en del av nasjonalregnskapssystemet som i mange år har vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

 

Sammenheng med annen statistikk

Utenriksregnskapets finansregnskap har samme prinsipper og detaljgrad som fordringer og gjeld overfor utlandet. Beholdninger sammen med transaksjoner og andre endringer (omvurderinger og andre volum endringer) gir en samlet og konsistent oversikt over den finansielle delen av utenriksøkonomien.

Fordringer og gjeld overfor utlandet utgjør sektor utland i statistikken finansielle sektorregnskaper.

En tabell for utenlandsgjeld er å finne under «tabeller». Denne statistikken baserer seg på retningslinjene i Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6. utgave (BPM6) og External Debt Statistics: Guide for Compilers and Users.Utenlandsgjeld er basert på kvartalsdata fra statistikken Fordringer og gjeld ovenfor utlandet (IIP). Utenlandsgjeld er lik gjeld fra IIP, ekskludert aksjer, andeler, annen egenkapital og verdipapirfondsandeler. Utenlandsgjeld er disaggregert på tre nivåer. Første nivå er institusjonell sektor, andre nivå er løpetid og tredje nivå er type gjeldsinstrument.

SSB lager statistikk over direkteinvesteringer i Norge og i utlandet. Direkteinvesteringsstatistikken skiller seg metodemessig fra funksjonen direkteinvesteringer i fordringer og gjeld overfor utlandet, og er derfor ikke direkte sammenlignbar. Se mer om metodikken som brukes i fordringer og gjeld overfor utlandet i avsnittet «Definisjoner av viktige begrep og variabler». SSB lager også statistikk over porteføljeinvesteringer i utlandet som bygger på samme internasjonal retningslinjer som fordringer og gjeld overfor utlandet.

Lovhjemmel

Statistikken bygger på ulike primærstatistikker med tilhørende hjemler.

EØS-referanse

  • Europaparlaments- og rŒdsforordning (EF) nr. 184/2005 av 12. januar 2005 om Felleskapets statistikk over utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkte investeringer
  • Kommisjonsforordning (EF) nr. 1055/2008 av 27. oktober 2008 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005, gjelder kvalitetskriterier og kvalitetsrapportering av statistikk over betalingsbalanse
  • Kommisjonsforordning (EU) nr. 1227/2010 av 20. desember 2010 som endrer forordning (EF) nr. 1055/2008 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 når det gjelder kvalitetskriterier og -rapporter for statistikk over betalingsbalanse
  • Kommisjonsforordning (EF) nr. 555/2012 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 om fellesskapsstatistikk over betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester og direkte investering i/fra utlandet når det gjelder ajourføring av datakravene og definisjonene
  • Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007 av 20. juni 2007 om Fellesskapets statistikk om struktur og aktivitet knyttet til foretak med utenlandske eierinteresser
  • Kommisjonsforordning (EF) nr. 228/2014 av 10. mars 2014 som gjennomfører europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk for betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester og direkte investeringer i/fra utlandet, med hensyn til formatet og prosedyrene for dataoverføring

 

Produksjon

Omfang

Omfanget av statistikken er definert i internasjonale retningslinjer gitt i Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og System of National Accounts 2008 SNA (publisert av IMF, FN, OECD, Verdensbanken og EU-kommisjonen) og The European system of national and regional accounts ESA 2010.

Statistikken skal i prinsippet omfatte alle institusjoner, foretak og personer som har fordringer eller gjeld overfor utlandet. For å gi et helhetlig bilde av utenriksøkonomiens finansregnskap gir vi en samlet omtale av begreper som inngår i fordringer og gjeld overfor utlandet (beholdninger) og utenriksregnskapets finansregnskap (transaksjonene).

Avgrensingen mellom Norge og utlandet: Avgrensningen av innenlandsk økonomi mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når den over tid utøver aktivitet innenfor landets økonomiske territorium, det vil si at enheten har sitt økonomiske interessesentrum i landet i minst ett år eller mer.

I finansregnskapet så inngår to hovedtyper av informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmene framkommer som endringer i beholdningene innenfor et gitt tidsrom (kvartal), mens beholdningene viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, ved utgangen av hvert kvartal. I finansregnskapet skilles det mellom tre hovedtyper av hendelser som kan finne sted i løpet av en regnskapsperiode:

Beholdninger

Beholdninger viser nivået på fordringer og gjeld på et bestemt tidspunkt, dvs. utgangen av hvert kvartal. Dette er Norges balanseregnskap overfor utlandet.

• Transaksjoner

Endringer/strømmer som oppstår når et foretak, institusjon eller en person kjøper eller selger finansielle eiendeler (for eksempel verdipapirer) eller inngår kontrakter mv. (for eksempel ved låneopptak).

• Gevinster og tap (omvurderinger)

Verdiendringer som skyldes pris- og kursendringer i verdipapir- og valutamarkedene.

• Andre volumendringer

Endringer som skyldes ekstraordinære begivenheter (for eksempel konkurser, naturkatastrofer mv.) eller hendelser av ikke-økonomisk karakter (for eksempel tekniske endringer som reklassifisering av enheter og instrumenter, nye definisjoner mv.). Det er imidlertid svært vanskelig å følge opp disse endringene, så det slår lite ut på statistikken.

Deler av statistikkgrunnlaget (ikke-finansielle foretak) er basert på et mindre utvalg i kvartalene enn det vi får innrapportert ved utgangen av året. Kvartalstall er derfor vektet opp til årstall nivå. Dette oppvektinstillegget blir plasser under «andre volumendringer».

Datakilder og utvalg

  • Data for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, Norges Bank og Statens pensjonsfond utland samles inn av SSB gjennom ORBOF-rapporteringen. Regnskapsstørrelsene for beholdninger innrapporteres på måneds- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og rentebærende verdipapirer rapporteres inn på kvartalsbasis. I tillegg rapporteres det inn visse valutakurs- og markedskursomvurderinger i kvartalsresultatregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger, transaksjoner og omvurderinger per kvartal og år, mens der rapporterte tall mangler (enten transaksjoner eller omvurderinger), beregner vi oss frem til transaksjonene. 
  • Data for forsikringsselskaper samles inn av SSB gjennom FORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og andre verdipapirer, samt på utlån og lån rapporteres inn på kvartalsbasis. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger og transaksjoner hvert kvartal. Beholdningsendring for de objekter som ikke rapporteres via transaksjonsrapporten blir ført som transaksjoner.  
  • Data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak (ikke inkludert i ORBOF) hentes inn av SSB via rapportering om utenriksøkonomi (UT). Beholdninger og omvurderinger blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner blir beregnet ved å trekke omvurderinger fra beholdningsendring. For objekter som ikke rapporteres med omvurderinger blir transaksjoner satt lik beholdningsendring. 
  • Data for pensjonskasser samles inn av SSB gjennom PORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på årsbasis. For å lage kvartalsvise transaksjonstall til finansregnskapet gjøres en del beregninger basert på innrapporterte data fra norske verdipapirdepot. 
  • Innrapporterte data for offentlig forvaltning (stats- og kommuneforvaltningen) omfatter beholdninger og enkelte større valutakurs- og markedsomvurderinger. Transaksjonstall beregnes på bakgrunn av innrapporterte beholdninger og omvurderinger. (Tall for Statens pensjonsfond utland hentes fra ORBOF-rapporteringen).
  • En del av dataene som gjelder verdipapirer er hentet fra norske verdipapirdepot og Verdipapirsentralen (VPS). Depotene rapporterer beholdningstall til SSB. VPS-dataene er en totaltelling av verdipapirer registrert i VPS hvor transaksjoner og beholdninger hentes inn til SSB.

To av kildene benytter utvalgsundersøkelser. Det gjelder innsamling av data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak samt innsamling fra norske depoter. Foretak i ikke-finansiell sektor vektes opp til årsdata (se forklaring under Datainnsamling, revisjon og beregninger). Regnskapsstatistikkene for foretak i finansiell sektor er totaltellinger, mens tallene for øvrige sektorer er enten totaltellinger basert på regnskapsinformasjon (resten av stats- og kommuneforvaltningen) eller bygger på indirekte informasjon og beregninger (husholdninger, ideelle organisasjoner mv.)

Datainnsamling, editering og beregninger

Fordringer og gjeld overfor utlandet har ingen egen datainnsamling, men bygger på kildene som er omtalt i «Datakilder og utvalg». Data kontrolleres i flere ledd, dvs. når data kommer fra rapportør, når data sammenstilles og ved endelig publisering. Det blir foretatt både manuelle og automatiske kontroller. Fordringer og gjeld overfor utlandet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter om lag 70 dager og endelige årstall etter om lag 23 måneder. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige.

Beregninger

Alle objekter som inngår i utenriksregnskapet skal i utgangspunktet være oppgitt til markedsverdi eller tilsvarende verdivurdering. Dette er spesielt viktig for egenkapitalen. Når markedsverdien ikke er oppgitt, beregnes en tilnærmet markedsverdi i den grad vi har informasjonsgrunnlag.

Finanstransaksjoner

Finanstransaksjoner beregnes i stor grad med utgangspunkt i rapporterte beholdninger og omvurderinger. Ligningen som benyttes er:

Inngående balanse + transaksjon + omvurderinger + andre volumendringer = Utgående balanse.

Enkelte kilder rapporterer inn kun beholdninger for en del av finansobjektene, dvs. vi mottar ikke informasjon om transaksjoner eller omvurderinger. I disse tilfellene blir beholdningsendring satt lik transaksjon.

Omvurderinger

Omvurderinger blir beregnet som følge av valutakurssvingninger eller markedskursendringer. Disse beregningene er spesielt omfattende for sektoren ikke-finansielle foretak:

For å beregne kvartalsvise valutakursomvurderinger på lån bruker vi den årlige valutafordelingen rapportert til undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT) og sammenstiller dataene med kvartalsvise valutakurser fra Norges Bank.

For å beregne kvartalsvise markedskursomvurderinger på norske aksjer (gjeldssiden) brukes utenlandsk andel etter pålydende verdi fra rapportør (UT) samt markedskurser og reelle transaksjoner etter salg/kjøp verdi fra Oslo Børs. Omvurderingene blir da beholdningsendringer minus transaksjoner. Dette gjelder kun børsnoterte foretak.

Andre type beregninger;

Data for husholdningenes feriehus i utlandet blir beregnet. Det er flere kilder som ligger bak, hvor det viktigste grunnlaget er tall fra selvangivelsen. Prisutvikling blir beregnet ut i fra informasjon om boligpriser/indekser og valutakurser i de enkelte landene. Transaksjoner blir dermed beregnet på bakgrunn av endring i tallgrunnlag fra selvangivelsen, mens omvurderinger beregnes fra informasjonen om prisutvikling på den eksisterende beholdningen.

Oppvekting av ikke-finansielle foretak

Hovedkilden for ikke-finansielle foretak er den kvartalsvise UT-rapporteringen. Denne dekker de viktigste foretakene i populasjonen og har en utvalgsstørrelse på 500-600 foretak. Kvartalstallene vektes deretter opp med tall fra i den årlige UT-rapporteringen som har en utvalgsstørrelse på knapt 3000 foretak. Tall fra årsundersøkelsen brukes til å oppdatere fjerde kvartal og deretter kopieres foretak som kun inngår i årsundersøkelsen de etterfølgende tre kvartalene. Denne massen utgjør rundt ti prosent ikke-finansielle foretaks totale fordringer og gjeld overfor utlandet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

SSBs standard regler for konfidensialitet følges.

Sammenlignbarhet over tid og sted

I statistikkbanken foreligger det sammenlignbare tall på kvartalsbasis tilbake til 1. kvartal 2012.

Data for beholdninger publisert for årsstatistikken internasjonal investeringsposisjon fra og med 1998 og frem til 2012 er basert på andre prinsipper enn fordringer og gjeld overfor utlandet, med nettoføring av direkteinvesteringer i henhold til IMFs Balance of Payments Manual (BPM5). Data er derfor ikke sammenlignbare med fordringer og gjeld overfor utlandet.

Statistikken er sammenlignbar med andre lands tilsvarende statistikker i og med at internasjonale retningslinjer for oppstilling av Fordringer og gjeld overfor utlandet følges.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan forekomme måle- og bearbeidingsfeil i regnskapsdataene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:

*feil ved overføring av data fra foretakenes primærregnskap

*ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper

*ulike bokføringstidspunkt

*mangelfylte oppgaver fra rapportørene

Alle store foretak er med i undersøkelsen, men noe frafall må påregnes. Det arbeides med statistiske metoder for å korrigere disse frafallene.

Utvalgsfeilen måler det forventede avviket mellom utvalgets resultater og hva man ville ha fått dersom hele populasjonen ble undersøkt. For å sikre oss høy grad av dekning til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på å dekke store enheter i populasjonen målt ved størrelsene som skal rapporteres. Det er ikke gjennomført beregninger av utvalgsfeilen for undersøkelsen. Utvalgstrekkingen forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det aller vesentlige av de enheter som har økonomiske mellomværende med utlandet. Det fins imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike mellomværender og i praksis vil det derfor være vanskelig å fange opp alle enheter ved utgangen av den enkelte rapporteringsperiode.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB