15402_not-searchable
/utdanning/statistikker/barnegenniv/arkiv
15402
Prisforskjell på nesten 1 000 kroner
statistikk
2001-05-02T10:00:00.000Z
Utdanning;Priser og prisindekser
no
barnegenniv, Foreldrebetaling i barnehagar, foreldrebetaling, barnehagesatser, private barnehager, offentlige barnehager, inntektsavhengig betaling, søskenmoderasjonKonsumpriser, Barnehager, Utdanning, Priser og prisindekser
false

Foreldrebetaling i barnehagar15. januar 2001, januar

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Prisforskjell på nesten 1 000 kroner

Egenbetalingen i barnehager for barn over 3 år varierer kraftig. For barnefamilier med brutto årsinntekt på 375 000, skiller det nesten 1 000 kroner mellom Oslo som har den høyeste månedsbetalingen i kommunale barnehager og Finnmark fylke som har den laveste.

 Gjennomsnittlige månedssatser for et barn i kommunal barnehage, etter fylke og bruttoinntekt. Januar 2001

På landsbasis per januar 2001 må barnefamilier med en brutto årsinntekt på 500 000 og 375 000 kroner betale i gjennomsnitt respektive 3 072 og 2 983 for en heldagsplass i kommunale barnehager. Det er Oslo som har de høyeste satsene med 3 650 kroner på begge disse inntektsnivåene. For inntektsnivået 500 000 har Sogn og Fjordane fylke de laveste satsene (2 721 kroner) mens Finnmark fylke har de laveste for inntektsnivået 375 000 (2 673 kroner).

Med brutto årsinntekt på 250 000 kroner varierer gjennomsnittssatsene mellom Rogaland fylke som har de laveste satsene (2 228 kroner) og Hordaland fylke som har de høyeste (3 106 kroner), mens landsgjennomsnittet beløper seg på 2 722 kroner.

For barnefamilier med brutto årsinntekt på 100 000 varierer månedssatsene fra 780 kroner i Akershus fylke til 3 035 kroner i Møre og Romsdal fylke. Disse tallene må riktignok tolkes varsomt da lavinntektsfamilier kan komme inn under ulike støtte- og rabattordninger.

Mer enn halvparten har flate satser

Felles for fylkene med de høyeste månedssatsene for familier med lav inntekt er at kommunene i disse fylkene i stor grad benytter flate satser, det vil si satser som er de samme uansett inntektsnivå. De kommunene som kommer ut med de laveste satsene, anvender derimot i mye større grad inntektsgraderte satser, det vil si satser som varierer med inntekten. Per januar 2001 benytter 64 av de 109 utvalgskommunene flate satser. Alle utvalgskommunene tilbyr søskenmoderasjon for barn nummer to og nesten halvparten av kommunene gir 50 prosent moderasjon.

I tillegg til inntektsavhengig foreldrebetaling og søskenmoderasjon har også mange kommuner et system for vurdering av individuell støtte gjennom friplasser eller ulike rabattordninger. Per januar 2001 tilbyr omtrent 70 prosent av utvalgskommunene friplasser eller en annen form for økonomisk hjelp til lavinntektsfamilier.

24 kommuner har høyere betalingssatser for barn under 3 år, det er færre kommuner enn i januar 2000. 94 prosent av utvalgskommunene har foreldrebetalingen fordelt på 11 måneder. Omtrent 50 prosent av utvalget krever inn kostpenger separat i tillegg til månedssatsen.

Dyrere private barnehager i Stavanger og Bergen

Månedsbetalingen for et barn i private barnehager varierer i gjennomsnitt per januar 2001 fra 2 974 kroner i Bodø til 3 601 kroner i Oslo. I Bodø og Trondheim er månedsbetalingen i kommunale barnehager tilnærmet lik den gjennomsnittlige betalingen i private barnehager uten kommunalt tilskudd uansett inntektsnivå. I Stavanger og Bergen er de private barnehagesatsene langt høyere enn de kommunale på alle de fire inntektsnivåene. I Oslo er de gjennomsnittlige private satsene også langt høyere enn de kommunale for familier med brutto årsinntekt på 100 000 og 250 000 kroner. For inntektsnivåene 375 000 og 500 000 kroner er det derimot liten forskjell mellom de kommunale og private satsene.

Se også: Undersøking om foreldrebetaling i barnehagar, januar 2001 (Notater 2001/30)