Eigenbetaling i barnehagar, endringstal, 15. januar 2009, Januar

På landsbasis økte foreldrebetalingen i kommunale barnehager i gjennomsnitt med 0,3 prosent fra august 2008 til januar 2009. Til sammenligning gikk foreldrebetalingen ned med 0,5 prosent fra januar til august i fjor. De kommunale månedssatsene holder seg i hovedsak uendret på 2 330 kroner. Oppgangen skyldes for det meste økte kostpenger og andre tilleggsutgifter knyttet til blant annet utflukter og aktiviteter.

Sør-Østlandet er den landsdelen som viste størst prisoppgang for de kommunale barnehagene med en økning på 0,7 prosent. I regionene Agder og Rogaland samt Trøndelag har det vært et svakt prisfall for den samlede egenbetalingen i de kommunale barnehagene.

Prisoppgangen på 0,7 prosent fra august 2008 til januar 2009 for de private barnehagene kan i likhet med de kommunale barnehagene tilskrives økte tileggsutgifter. For de private barnehagene viste regionene Trøndelag, Oslo og Akershus den største oppgang i foreldrebetalingen.

Maksimalgrensen for månedssatsen for et heltidstilbud i barnehage er 2 330 kroner per måned og 25 630 kroner på årsbasis, fastsatt av Stortinget. Det har ikke blitt vedtatt endringer i maksimalsatsene for 2009.

Størst oppgang i private barnehager fra januar 2007 til januar 2009

I 2005 vedtok Stortinget at det skulle implementeres en maksimalsats for de faste månedssatsene. Fra 2007 har maksimalsatsen vært uendret på 2 330 kroner. Fra januar 2007 fram til januar 2009 har foreldrebetalingen samlet sett økt med 0,9 prosent. Det er allikevel en betydelig forskjell i utviklingen for de private og de kommunale barnehagesatsene. I den samme perioden har kommunale barnehager hatt en nedgang i satsene på 0,4 prosent, mens de private barnehagene har hatt en oppgang på 2,3 prosent.

Nedgangen i foreldrebetalingen for de kommunale barnehagene på landsbasis i denne perioden kan sees i sammenheng med oppjusteringen av grunnbeløpet. Flere kommuner justerer inntektsintervallene ut i fra grunnbeløpet i folketrygden. Oppjusteringen av grunnbeløpet fører til, gitt alt annet uendret, at den samlede foreldrebetalingen blir lavere. En annen årsak til nedgangen i den samlede egenbetalingen er at enkelte små kommuner har vedtatt en lavere sats enn det maksimalsatsen utgjør.

Den gjennomsnittlige oppgangen i foreldrebetalingen for de private barnehagene på landsbasis kan i denne perioden - sett under ett - tilskrives en økning i de faste månedssatsene, samt økte tileggsutgifter som kostpenger.