13934_om_not-searchable
/transport-og-reiseliv/statistikker/sv_statres/aar
13934_om
statistikk
2010-10-20T10:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
false

Statens vegvesen - StatRes (opphørt)2009

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Statens vegvesen - StatRes (opphørt)
Emne: Transport og reiseliv

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Egenproduksjon

Summen av lønnskostnader og kjøp av varer og tjenester, inkludert entreprisekostnader ved kjøp av drifts- og vedlikeholdstjenester på riksvegene. Begrepet omfatter egentlig også kapitalkostnader, men som for de fleste andre deler av staten foreligger verken data om avskrivninger, reelle/kalkulerte rentekostnader eller eventuelle andre kapitalkostnader for Statens vegvesen. Tallene for investeringer gir i en viss grad uttrykk for kapitalkostnadene, men inngår ikke i tallene for egenproduksjon. Investeringstallene blir i stedet vist for seg. Statens vegvesen er for øvrig den virksomheten i staten der investeringskostnadene utgjør den høyeste andelen av totale kostnader.

Utgifter til lønn og kjøp av varer og tjenester i forbindelse med veginvesteringer blir klassifisert som investering i statsregnskapet og Statens vegvesens årsrapporter, men som egenproduksjon i StatRes (og inngår som en del av de publiserte tallene for egenproduksjon). Dette gjør at tallene for egenproduksjon i StatRes er høyere enn tallene for tilsvarende begreper i statsregnskapet og årsrapportene til Statens vegvesen. Tallene for investeringer blir samtidig tilsvarende lavere i StatRes enn i statsregnskapet og årsrapportene til Statens vegvesen (se også omtalen av investeringer under).

En stor andel av utgiftene til Statens vegvesen består av utgifter knyttet til tjenester som blir utført av private leverandører, som asfaltering og snøbrøyting. Selv om produksjonen i disse tilfellene blir utført av private aktører, blir de tilhørende entreprisekostnadene betraktet som en del av egenproduksjonen til Statens vegvesen i StatRes (gjennom de kjøpene som Statens vegvesen foretar av disse tjenestene).

Lønnskostnader

Omfatter alle kostnader virksomhetene har i egenskap av å være arbeidsgiver for sine ansatte, inkludert trygde- og pensjonspremier. I motsetning til andre områder i StatRes, inngår også øvrige personalrelaterte utgifter i de publiserte lønnskostnadene for Statens vegvesen. Ellers i StatRes blir personalkostnader som ikke er lønn, kategorisert som kjøp av varer og tjenester. De personalrelaterte utgiftene som ikke er lønn utgjør en relativt marginal del av de publiserte beløpene for lønnskostnader. De publiserte beløpene for lønnskostnader blir beregnet ved å ta utgangspunkt i regnskapsførte personalkostnader i Statens vegvesen, trekke fra et beløp tilsvarende inntektsførte lønnsrefusjoner og deretter legge til et beløp tilsvarende beregnet premie til Statens pensjonskasse (se forklaring under).

Beregnet premie til Statens pensjonskasse

Som de fleste andre statlige virksomheter verken betaler eller regnskapsfører Statens vegvesen pensjonspremier til Statens pensjonskasse (SPK), der de ansatte er medlemmer. Disse premiene, sammen med tilsvarende premier for en rekke andre statlige virksomheter, blir betalt ved en samlet overføring fra statskassen til SPK. I StatRes blir denne kostnaden, enten den er regnskapsført eller ikke, ansett å utgjøre en del av ressursinnsatsen. Siden pensjonspremiene ikke er inkludert i de regnskapsførte lønnskostnadene til Statens vegvesen, blir det i StatRes gjort et påslag i på 15 prosent av regnskapsført brutto lønn. Nivået på påslaget skal tilsvare de anslåtte kostnadene ved pensjonspremien.

Kjøp av varer og tjenester

Omfatter kostnaden ved kjøp av varer og -tjenester som brukes i produksjonen. Entreprisekostnader knyttet til drift og vedlikehold av riksveger er også inkludert (se omtalen av egenproduksjon over). Utgangspunktet for størrelsen er regnskapsførte beløp i statsregnskapet på post 1-29 og regnskapsopplysningene som blir innhentet fra Statens vegvesen.

Investeringstallene i StatRes omfatter entreprisekostnadene til Statens vegvesen ved veginvesteringer, det vil si betalingen til entreprenører og andre leverandører av anleggstjenester til veganlegg. Vegprosjekter som blir gjennomført etter modellen for Offentlig Privat Samarbeid (OPS) blir i sin helhet regnet som investeringer, selv om tjenestene som utføres er en kombinasjon av investeringer og drift som betales over en 20-30 -årsperiode. I begynnelsen gjelder mesteparten av utbetalingene investeringer, over tid vil mer gjelde drift. Det er ikke mulig å beregne hvor mye som er hva. For de publiserte årgangene er mesteparten av disse vederlagene knyttet til prosjekter som er i en tidlig fase av denne perioden. Ut fra dette er vedelagene i sin helhet klassifisert som investeringsutgift. Utgangspunktet for investeringstallet er regnskapsførte beløp på post 30-49 i statsregnskapet og regnskapstallene som blir innhentet fra Statens vegvesen.

Bygging av nye veger gjør at Statens vegvesen har store investeringstall i forhold til de fleste andre statlige virksomheter. For å sikre sammenheng med andre StatRes-områder, blir lønnskostnadene til de ansatte i Statens vegvesen som jobber med planleggingen og gjennomføringen av vegprosjektene regnet som en del av egenproduksjonen til Statens vegvesen. Det samme gjelder utgiftene Statens vegvesen har til kjøp av varer og tjenester som konsulentbistand, reiser, IT-utstyr, kontormateriell og lignende som er direkte knyttet til veginvesteringene. Investeringstallene for vegområdet er derfor lavere i StatRes enn i statsregnskapet og Statens vegvesens øvrige rapportering (se også omtalen av egenproduksjon over).

Overføringer

Omfatter tilskudd til privat og kommunal sektor. Utgangspunktet for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 60-79 og regnskapsopplysningene som bli innhentet fra Statens vegvesen. I StatRes-tallene for Statens vegvesen er det kjøp av ferjetjenester som utgjør den største delen av de publiserte beløpene.

Midler Statens vegvesen forvalter til fylkesveger

Statens vegvesen forvalter midler til fylkesveger på vegne av fylkeskommunene. Dette inkluderer også bompenger. Midlene er ikke med i statsregnskapet for Statens vegvesen. Antall årsverk i Statens vegvesen gjenspeiler arbeidet etaten utfører både på riks- og fylkesvegene. Indikatoren utgår etter 2009 .

[vardok:2733]

Antall km riksveg i alt

Antall km riksveg som driftes og vedlikeholdes av Statens vegvesen. Kilde: Norsk vegdatabank (NVDB).

Antall km gang- og sykkelveg langs riksveg

Antall km gang- og sykkelveg langs riksveg som driftes og vedlikeholdes av Statens vegvesen: Kilde: Manuell rapportering.

Antall km vedlikeholdte tunneler på riksveger

Summen av antall km tunnelløp og antall km armer/ramper på riksveger. I høgtrafikkerte tunneler vil det være flere løp og av-/påkjøringsramper. Løp er parallelle tunneler med motsatt kjøreretning. Kilde: NVDB.

Andel km riksveger med fartsgrense mindre eller lik 50 (prosent)

Andel av total riksveglengde som Statens vegvesen har ansvar for, der fartsgrensen er satt til 50 km/t, 40 km/t eller 30 km/t. Kilde: NVDB.

Andel km riksveger med fartsgrense 60 (prosent)

Andel av total riksveglengde som Statens vegvesen har ansvar for, der fartsgrensen er satt til 60 km/t. Kilde: NVDB.

Andel km riksveger med fartsgrense 70 (prosent)

Andel av total riksveglengde som Statens vegvesen har ansvar for, der fartsgrensen er satt til 70 km/t. Kilde: NVDB.

Andel km riksveger med fartsgrense 80 eller høyere (prosent)

Andel av total riksveglengde som Statens vegvesen har ansvar for, der fartsgrensen er satt til 80 km/t, 90 km/t eller 100 km/t. Kilde: NVDB.

Antall kjøretøy fraktet med norske riksvegferjer

Omfatter alle motoriserte kjøretøyer som motorsykler, biler og lignende på riksvegferjestrekninger. Kilde: Billetteringsdata fra Ferjedatabanken.

Antall førerkortutstedelser

Alle førstegangsutstedelser, fornyelser, utvidelser, utskiftinger og innbytter av førerkort. Kilde: Autosys.

Antall førstegangsregistrerte biler

Alle biler som blir registrert i Norge for første gang i statistikkåret (også bruktimporterte). Inkluderer ikke traktorer, motorsykler, tilhengere og lignende). Kilde: Autosys.

Antall bilbeltekontroller

Kontroller av bilbeltebruk utført av Statens vegvesen. Kilde: Manuell rapportering.

Antall tungtransportkontroller

Utekontroller av tungtransport som omfatter dokumentkontroll og i tillegg minst ett av temaene: ADR, teknisk, sikring av last, avgifter/diesel eller bruksforskriften. Tungtransport er kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn. Kilde: Manuell rapportering.

Andel tunneler på riksveger med høydebegrensning lavere enn 4 m

Andelen av totalt antall riksvegtunneler som Statens vegvesen har ansvar for, der skiltet maksimal høyde er lavere enn 4 meter. Kilde: NVDB.

Andel underganger på riksveger med høydebegrensning lavere enn 4 m

Andelen av totalt antall underganger som Statens vegvesen har ansvar for på riksvegene, der skiltet maksimal høyde er lavere enn 4 meter. Kilde: NVDB.

Andel km riksveger med tillatt aksellast på 10 tonn

Andel av total riksveglengde som Statens vegvesen har ansvar for, der det er tillatt med aksellast på 10 tonn. Kilde: NVDB.

Andel km riksveger med dårlig eller svært dårlig dekketilstand

Andel av riksvegdekkene som klassifiseres som dårlig eller svært dårlig, basert på målte verdier av spor (jevnhet på tvers) og jevnhet på langs (International Roughness Index &– IRI) på faste vegdekker. Dårlig dekketilstand innebærer målt spordybde på mellom 18-24 mm eller IRI på mellom 3,1 og 4,4 mm/m. Svært dårlig dekketilstand innbærer spordybde over 24 mm eller IRI over 4,4 mm/m. Kilde. Manuell registrering fra bilmontert måleutstyr.

Antall km riksveg som ble åpnet for trafikk siste år

Omfatter både nybygd riksveg og utbedring av eksisterende riksveg. Kilde: Prosjektplaner og prosjektrapporter.

Antall km firefelts riksveg som ble åpnet for trafikk siste år

Omfatter både nybygd riksveg og utvidelse av eksisterende riksveg fra to- og/eller trefelts riksveg til firefelts riksveg. Kilde: Prosjektdatabanken.

Antall km sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i utvalgte byer og tettsteder som ble åpnet for trafikk siste år

Grovmasket nett for sykkeltrafikk som kan inneholde sykkelveger, sykkelfelt, veger med lite trafikk og lav fart, turveger med mer. Omfatter samlet lengde på tiltakene som gjennomføres på dette nettet i definerte byer og tettsteder. Tiltakene regnes som gjennomført det året tiltaket står ferdig. Kilde: Prosjektdatabanken.

Måloppnåelse for riksvegferjedriften - Åpningstid i prosent

Andel riksvegferjestrekninger som oppfyller langsiktig standardmål til åpningstid i Nasjonal transportplan (NTP). NTP 2006-2015 er lagt til grunn for årene til og med 2009, deretter NTP 2010-2019. Kilde: Manuell rapportering.

Måloppnåelse for riksvegferjedriften - Frekvens i prosent

Andel riksvegferjestrekninger som oppfyller langsiktig standardmål til antall ferjeavganger fra samme ferjekai i Nasjonal transportplan. NTP 2006-2015 er lagt til grunn for årene til og med 2009, deretter NTP 2010-2019. Kilde: Manuell rapportering.

Måloppnåelse for riksvegferjedriften - Oversitting i prosent

Andel riksvegferjestrekninger som oppfyller krav i Nasjonal transportplan til antall biler som kommer med ønsket ferjeavgang. NTP 2006-2015 er lagt til grunn for årene til og med 2009, deretter NTP 2010-2019. Kilde: Manuell rapportering.

Antall rasutsatte strekninger/punkter på riksvegnettet som ble utbedret siste år

Rasutsatte strekninger er riksvegstrekninger der det i løpet av de siste 20 årene har vært minst tre stengninger som følge av ras eller minst tre hendelser/nedfall per km. Langs en rasutsatt strekning kan det være flere rasløp/områder (punkter) hvor nedfall er registrert. Antall strekninger/punkter kartlegges for det enkelte prosjekt, og blir regnet som utbedret det året prosjektet blir åpnet for trafikk. Kilde: Prosjektplaner og prosjektrapporter.

Antall km midtrekkverk som er bygd på to- og trefelts riksveger siste år

Omfatter bygging av midtrekkverk som skiller kjøreretningene på eksisterende og nybygde to- og trefelts riksveger. Midtrekkverket blir regnet som bygd i det året prosjektet står ferdig. Kilde: Prosjektdatabanken.

Antall km forsterket midtoppmerking siste år: Omfatter midtoppmerking i form av oppmerket sperreområde, midtmarkering eller rumleriller. Midtoppmerking blir regnet som bygd i det året prosjektet står ferdig. Kilde: Prosjektdatabanken.

Antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikkulykker

Antall personer som har blitt alvorlig skadd, meget alvorlig skadd eller drept som et resultat av en vegtrafikkulykke. Kilde: Statistikken SSB utarbeider med utgangspunkt i Politiets database over ulykker med personskade: http://www.ssb.no/vtuaar/ .

Antall drepte i vegtrafikkulykker

Antall personer som har dødd umiddelbart eller innen 30 dager som et resultat av en vegtrafikkulykke. Kilde: Statistikken SSB utarbeider med utgangspunkt i Politiets database over ulykker med personskade: http://www.ssb.no/vtuaar/ .

Elg, hjort, villrein og rådyr drept av bil, siste sesong

Antall elg, hjort, villrein og rådyr som er registrert drept etter påkjørsel fra bil. Statistikken følger jaktåret, som går fra og med 1. april året før til 31. mars i statistikkåret. Kilde: Statistikken SSB utarbeider med utgangspunkt i oppgaver fra kommunal viltforvaltning: http://www.ssb.no/hjortavg/ .

Andel bruk av bilbelte innenfor tettbygd strøk

Bilbeltebruk i en gjennomsnittsbil innenfor tettbygd strøk (fartsgrense 50 km/t), medregnet førere, forsetepassasjerer og baksetepassasjerer. Omfatter kun biler med totalvekt til og med 3,5 tonn. Kilde: Årlige tilstandsundersøkelser (vegkantobservasjoner) i faste tellepunkter.

Andel bruk av bilbelte utenfor tettbygd strøk

Bilbeltebruk i en gjennomsnittsbil utenfor tettbygd strøk (fartsgrense 80 km/t), medregnet førere, forsetepassasjerer og baksetepassasjerer. Omfatter kun biler med totalvekt til og med 3,5 tonn. Kilde: Årlige tilstandsundersøkelser (vegkantobservasjoner) i faste tellepunkter.

Andel overholding av kjøre- og hviletidsregler mht. døgnhvile

Andel førere av tunge kjøretøyer som overholder kjøre- og hviletidsbestemmelsene med hensyn til krav om døgnhvil. Kilde: Årlige tilstandsundersøkelser i de ordinære kjøre- og hviletidskontrollene.

Andel overholding av kjøre- og hviletidsregler mht. lengste daglige kjøretid

Andel førere av tunge kjøretøyer som overholder kjøre- og hviletidsbestemmelsene med hensyn til hva som er lengste tillatte daglige kjøretid. Kilde: Årlige tilstandsundersøkelser i de ordinære kjøre- og hviletidskontrollene.

Utslipp av klimagasser fra vegtrafikk målt i CO2-ekvivalenter

Beregnede utslipp av klimagassene karbondioksid (CO2), lystgass (N2O), metan (CH4), PFKer (perfluorkarboner), HFKer (hydrofluorkarboner) og SF6 (svovelheksafluorid) fra vegtrafikk. Kilde: Utslippsregnskapet som SSB utarbeider i samarbeid med Klif: http://www.ssb.no/klimagassn/ .

Utslipp av nitrogenoksider fra vegtrafikk (NOx)

Beregnede utslipp av nitrogenoksider (NOx) fra vegtrafikk. Kilde: Utslippsregnskapet som SSB utarbeider i samarbeid med Klif: http://www.ssb.no/klimagassn/ .

Antall bosatte i områder utsatt for timemiddelkonsentrasjoner av NO2 over nasjonale mål fra riksvegtrafikk

Beregnet antall personer i boliger og institusjoner langs riksvegnettet som er utsatt for nivåer av NO2 over 150 μg/m3 mer enn 8 timer/år. Kilde: Årlige beregninger ved hjelp av VSTØY/VLUFT.

Antall bosatte i områder utsatt for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM10) over nasjonale mål fra riksvegtrafikk

Beregnet antall personer i boliger og institusjoner langs riksvegnettet som er utsatt for nivåer av PM10 over 50 μg/m3 mer enn 7 dager/år. Kilde: Årlige beregninger ved hjelp av VSTØY/VLUFT.

Antall personer utsatt for over 40 dB innendørs støy fra riksvegtrafikk

Beregnet antall personer i boliger og institusjoner langs riksvegnettet som er utsatt for over 40 dB innendørs støy fra vegtrafikk. Kilde: Årlige beregninger ved hjelp av VSTØY/VLUFT.

Støyplage fra riksvegtrafikk, endring i støyplageindeks (SPI)

Indeks beregnet ved å benytte standardtall for graden av støyplage hos en gjennomsnittsperson ved ulike støynivåer. Tall for plagegraden ved hvert støynivå multipliseres med antall personer som er beregnet utsatt for dette støynivået. Kilde: Årlige beregninger ved hjelp av VSTØY/VLUFT.

Antall dekar inngrep i eller i nærføring til nasjonalparker og landskapsvernområder på grunn av nyanlegg av riksveg

Inngrep i eller nærmere enn 1 km fra nasjonalparker og landskapsvernområder. Inngrepene blir tatt med i statistikken det året prosjektet blir åpnet for trafikk. Kilde: Prosjektdatabanken.

Antall dekar inngrep i eller i nærføring til naturreservater på grunn av nyanlegg av riksveg

Inngrep i eller nærmere enn 250 m fra naturreservat. Inngrepene blir tatt med i statistikken det året prosjektet blir åpnet for trafikk. Kilde: Prosjektdatabanken.

Antall kulturminner som gikk tapt eller fikk redusert verdi på grunn av nyanlegg av riksveg

Med redusert verdi menes at et kulturminne er utsatt for et døgnekvivalent støynivå over 55 dBA. Kulturminnet blir regnet som tapt eller redusert i verdi det året prosjektet blir åpnet for trafikk. Kilde: Prosjektdatabanken.

Antall dekar kulturmiljø som gikk tapt eller fikk redusert verdi på grunn av nyanlegg av riksveg

Kulturmiljøer er områder der kulturminner inngår som en del av en større sammenheng, som for eksempel i bygningsmiljøer i byer og tettsteder eller i jordbrukets kulturlandskap. Med redusert verdi menes at et kulturminne er utsatt for et døgnekvivalent støynivå over 55 dBA. Kulturmiljøet blir regnet som tapt eller redusert i verdi det året prosjektet blir åpnet for trafikk. Kilde: Prosjektdatabanken.

Antall dekar kulturlandskap som gikk tapt eller fikk redusert verdi på grunn av nyanlegg av riksveg

Oversikten over offisielt kartlagte og spesielt viktige kulturlandskap finnes på internettsidene til Direktoratet for naturforvaltning: http://www.dirnat.no/ . Kulturlandskapet blir regnet som tapt eller redusert i verdi det året prosjektet blir åpnet for trafikk. Kilde: Prosjektdatabanken.

Antall dekar dyrket jord omdisponert til transportformål på grunn av nyanlegg av riksveg

Omfatter antall dekar A-jord. Jorda blir regnet som omdisponert det året prosjektet blir åpnet for trafikk. Kilde: Prosjektdatabanken.

Andel ferjer i riksvegferjedriften som er universelt utformet

Andelen av ferjer, inkludert suppleringsferjer i riksvegferjedriften som er tilgjengelige for alle. For at en ferje som er i riksvegferjedrift skal godkjennes som tilgjengelig for alle, må både salong og minst ett toalett på ferjene være tilgjengelig for alle personer, også for de med ulike funksjonshemminger. Kilde: Manuell rapportering.

Antall holdeplasser for kollektivtransport langs riksvegnettet som ble universelt utformet

Omfatter holdeplasser som i løpet av året ble oppgradert/ombygd til universell utforming i henhold til kravene til stoppunkt/holdeplass i Statens vegvesens håndbok 017 «Veg- og gateutforming». Kravene omfatter bl.a. kantsteinshøyde og fri bredde på plattform, lengde på inn- og utkjøring for buss ved busslomme, taktil markering av stoppunkt og belysning, inkludert belyst ruteinformasjon. Kilde: Manuell rapportering.

Antall kollektivknutepunkt langs riksvegnettet som ble universelt utformet

Kollektivknutepunkt defineres som sted hvor to eller flere kollektivruter møtes og hvor det er naturlig å foreta overgang mellom rutene. Kravene til universell utforming av stoppunkt/holdeplass fremgår i Statens vegvesens håndbok 017 «Veg- og gateutforming». Kravene omfatter bl.a. kantsteinshøyde og fri bredde på plattform, lengde på inn- og utkjøring for buss ved busslomme, taktil markering av stoppunkt og belysning, inkludert belyst ruteinformasjon. Kilde: Manuell rapportering.

Passasjerer, vegtransport

Antall personer som reiser med transportmidler på veg, inkludert bilførere. Kilde: Beregninger av innenlandske transportytelser som SSB utarbeider i samarbeid med TØI: http://www.ssb.no/transpinn/ .

Passasjerkilometer (transportarbeid), vegtransport

Tallet på passasjerer på én tur multiplisert med kjørt distanse. Kilde: Beregninger av innenlandske transportytelser som SSB utarbeider i samarbeid med TØI: http://www.ssb.no/transpinn/ .

Transportmengde, vegtransport

Bruttovekten av godset som er transportert på veg, medregnet emballasje. Kilde: Beregninger av innenlandske transportytelser som SSB utarbeider i samarbeid med TØI: http://www.ssb.no/transpinn/ .

Tonnkilometer (transportarbeid), vegtransport

Transportmengde for én tur multiplisert med kjørt distanse. Kilde: Beregninger av innenlandske transportytelser som SSB lager i samarbeid med TØI: http://www.ssb.no/transpinn/ .

Antall registrerte kjøretøyer

Alle kjøretøyer som er registrert i Kjøretøyregisteret per 31.12 i statistikkåret, med unntak av tilhengere og prøveregistrerte kjøretøyer. Kilde: Statistikken SSB utarbeider med utgangspunkt i data fra Kjøretøyregisteret i Statens vegvesen: http://www.ssb.no/bilreg/ .

Standard klassifikasjoner

Ressursinnsats målt i kroner

I StatRes blir kostnadene klassifisert etter internasjonale standarder for utarbeidelse av nasjonalregnskap, der spesielt definisjonene i IMFs Government Finance Statistics Manual 2001 (GFSM2001) er styrende. Dette ligger til grunn for omklassifiseringene som er omtalt under avsnitt 4.1.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig publisering.

Internasjonal rapportering

Nei.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Data om ressursinnsatsen målt i kroner blir lagret som langtidsfiler av SSB, og benyttes kun til statistikkproduksjon. Hovedtyngden av de øvrige indikatorene er basert på gjenbruk av grunnlagsdata som er lagret som en del av SSBs fagstatistikker på de ulike områdene eller i registrene til Statens vegvesen.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken for Statens vegvesen i StatRes er å vise hvor mye ressurser staten bruker på veger og vegtrafikk gjennom Statens vegvesen, hva denne ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester og hvilke resultater som følger av ressursinnsatsen.

Målsettingen for StatRes er å utvikle og formidle statistikk og indikatorer av høy kvalitet om ressursinnsats, aktiviteter, tjenester, produksjon og resultater for statlig virksomhet. Statlig virksomhet er i denne sammenhengen avgrenset til statsforvaltningen. StatRes skal være sentralt i utviklingen av statistikken om offentlig sektor, og representere et rammeverk for å videreutvikle statistikkene som omhandler statsforvaltningen.

StatRes ble igangsatt som prosjekt i 2005, med første publisering i 2007. Statens vegvesen ble tatt inn i StatRes i første kvartal 2010, med tallserier tilbake til 2006.

Brukere og bruksområder

Målgruppen for StatRes er statistikkbrukere som har noe kjennskap til og interesse for statlig virksomhet fra før, og som av forskjellige årsaker har interesse eller behov for informasjon om hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i de forskjellige statlige virksomhetene og hva en kan se som resultater av ressursinnsatsen. Dette kan være interesserte velgere og skattebetalere, media, politikere, skoleelever eller studenter. Det er også et mål at StatRes skal kunne gi myndighetene informasjon som supplerer den informasjonen som benyttes i den daglige styringen av de forskjellige statlige virksomhetene.

Sammenheng med annen statistikk

StatRes-indikatorene bygger på og må ses i sammenheng med SSBs fagstatistikker og Statens vegvesens egen statistikkproduksjon. Indikatorene for ressursbruk er spesielt utviklet av SSB for publisering i StatRes, og kan i noen tilfeller avvike fra tallene som Statens vegvesen rapporterer i andre sammenhenger

Utviklingstrekk i ressursinnsatsen til Statens vegvesen bør ses i sammenheng med kostnadsutviklingen på vegområdet, for eksempel slik denne blir beregnet i SSBs byggekostnadsindeks for veganlegg: http://www.ssb.no/bkianl/

Ved tolkningen av utviklingstrekk i aktiviteter, tjenester og resultater er det ofte et sentralt poeng at indikatorene ses i sammenheng med endringer i trafikkvolumet, for eksempel slik disse blir beregnet i Statens vegvesen trafikkmålinger eller statistikken over innenlandske transportytelser som SSB utarbeider i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI): http://www.ssb.no/transpinn/

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2 (opplysningsplikt) og 3-2 (adm. edb-systemer)

EØS-referanse

Nei.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter den statlige ressursinnsatsen til veger og vegtrafikk gjennom Statens vegvesen, som består av Vegdirektoratet og fem regioner.

Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riksvegnettet og tilsyn med kjøretøy og trafikanter. Etaten utarbeider bestemmelser og retningslinjer for vegutforming, vegtrafikk, trafikantopplæring og kjøretøy. Statens vegvesen har også ansvar for kjøp av ferjetjenester på riksvegnettet.

Statens vegvesen forvalter også midler til fylkesveger på vegne av fylkeskommunene. Antall årsverk i Statens vegvesen gjenspeiler arbeidet etaten utfører både på riks- og fylkesvegene. Resultatene av den kommunale og fylkeskommunale ressursinnsatsen på vegområdet blir presentert i den nasjonale informasjonsbasen om kommunal og fylkeskommunal virksomhet, KOSTRA.

Datakilder og utvalg

Datagrunnlaget for indikatorene blir hentet fra forskjellige kilder:

Ressursinnsats målt i kroner:

Datakildene er grunnlagsdata for St.meld.nr 3 &– Statsregnskapet, innhentet fra Direktoratet for statlig økonomistyring (DFØ), og særskilte innrapporterte regnskapsstørrelser fra Statens vegvesen. Balanseposter og nettoinntekter er ikke inkludert.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær:

SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk er basert på individbaserte registerdata fra flere registre. Informasjon om lønnstakerforhold og avtalt arbeidstid per uke hentes fra Arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret (NAV) og Lønns- og trekkoppgaveregisteret (Skattedirektoratet), samt lønnsregistre. Enhetsregisteret og Bedrifts- og foretaksregisteret gir opplysninger om næring og sektor for foretak og underliggende bedrifter. I tillegg brukes NAVs registre over personer på arbeidsmarkedstiltak og foreldrepengemottakere, samt SSBs register over legemeldt sykefravær. Datagrunnlaget er således basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse.

Andre indikatorer:

Datagrunnlaget for de øvrige indikatorene blir i hovedsak innhentet fra Statens vegvesen. Datakildene i Statens vegvesen er dataregistre som Norsk vegdatabank (NVDB) og Autosys (førerkort- og motorvognregisteret), registreringer i tilknytning til planlegging og gjennomføring av vegprosjekter (i Prosjektdatabanken og lignende), manuell rapportering fra ulike enheter i Statens vegvesen og årlige beregninger ved hjelp av modellverktøyet VSTØY/VLUFT (se også 4.1).

Tallene for drepte og hardt skadde i vegtrafikken blir hentet fra SSBs statistikk over vegtrafikkulykker, som er basert på Politiets database over ulykker med personskade: http://www.ssb.no/vtuaar/

Tallene for drepte hjortevilt blir hentet fra statistikken SSB utarbeider med utgangspunkt i oppgaver fra kommunal viltforvaltning: http://www.ssb.no/hjortavg/

Miljøindikatorene er hentet fra det norske utslippsregnskapet som SSB utarbeider i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif): http://www.ssb.no/klimagassn/

Trafikkvolumtallene er hentet fra beregninger SSB lager i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI): http://www.ssb.no/transpinn/

Tall for registrerte kjøretøyer er hentet fra statistikken SSB utarbeider med utgangspunkt i data fra Kjøretøyregisteret til Statens vegvesen: http://www.ssb.no/bilreg/

Prosenttall for endringer i byggekostnadsindeksen for veianlegg og for endringer i kostnadsindeksen for drift og vedlikehold av veier, er hentet fra statistikk SSB utarbeider: http://www.ssb.no/bkianl/

Statistikken bygger i all hovedsak på fulltelling. Enkelte av indikatorene kan imidlertid være basert på utvalgsundersøkelser. Dette blir i så fall spesifisert under definisjonene i punkt 4.1.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datagrunnlaget for indikatorene innhentes fra ulike eksterne kilder, se punkt 3.2 og 3.3.

Ressursinnsats målt i kroner

Regnskapstallene i StatRes blir kontrollert mot statsregnskapet og regnskapene til Statens vegvesen.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk

For de tre mest sentrale registrene som ligger til grunn for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk, skjer kontroll og revisjon på følgende måte: NAV gjennomfører årlig en omfattende kontroll av sitt Arbeidsgiver-/ arbeidstakerregister (Aa-registeret). Et utvalg av arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir så meldt til NAV. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift. NAV og SSB kontrollerer at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. SSB kontroller Aa-registeret opp mot Lønns- og trekkoppgaveregisteret, Arena-registeret, m.m. Noen typer feil rettes også direkte i datagrunnlaget for sysselsettingsstatistikken.

Andre indikatorer

Kontroll og revisjon blir i hovedsak foretatt av Statens vegvesen. Alle data blir i tillegg kontrollert mot tidligere år av fagansvarlig i SSB.

Ressursinnsats målt i kroner

Datagrunnlaget fra DFØ blir gjennomgått med tanke på å identifisere de kapitlene som faller inn under statistikkens omfang. Det er kun ett kapittel, 1320 Statens vegvesen, som dekker dette området i StatRes, og med unntak av balanseposter og nettoinntekter er alle belastningene på dette kapittelet med i grunnlaget for beregningene. Belastninger Statens vegvesen har foretatt på andre kapitler blir også lagt til grunn (disse belastningene er relativt marginale). I tillegg kommer beløpene knyttet til prosjekter finansiert ved eksterne midler (bompenger, forskudd og tilskudd) og fylkesvegregnskapet som ikke inngår i statsregnskapet. Slike midler er med i ressursinnsatstallene i StatRes i det året de blir brukt.

Statens vegvesens utgifter til lønn, kjøp av varer og tjenester, entrepriser knyttet til drift og vedlikehold, investeringer, overføringer og fylkesveger blir innhentet fra Vegdirektoratet. Dette blir gjort fordi Statens vegvesen har en annen gruppering av enkelte størrelser i rapporteringen til DFØ enn den som blir brukt i StatRes. SSB omgrupperer derfor de aktuelle størrelsene slik at tallene blir sammenlignbare med andre StatRes-områder. Dette innebærer blant annet at investeringstallene for Statens vegvesen i StatRes er lavere enn det som går fram av for eksempel årsrapportene til Statens vegvesen.

I ressurstallene for Statens vegvesen i StatRes blir det gjort fratrekk i de regnskapsførte lønnsutgiftene for inntektsførte lønnsrefusjoner (som er godskrevet i kapittel 1320, post 15-18). Det blir også gjort et påslag på 15 prosent av brutto lønnsutgifter i lønnskostnadene. Dette påslaget skal tilsvare kostnadene ved pensjonsforpliktelsene for de ansatte i Statens vegvesen. Bakgrunnen for justeringene av lønnskostnadene er nærmere beskrevet i punkt 4.1.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er beregnet av SSB som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Årsverk beregnes som prosentandel av vanlig full stilling (37,5 timer per uke). Dette gjøres med utgangspunkt i den avtalte arbeidstiden på referansetidspunktet, som er en uke i november. Antallet avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil ikke være identisk med faktisk utførte årsverk, siden statistikken ikke fanger opp overtidsarbeid, egenmeldt sykefravær, ferie og andre avvik fra avtalt arbeidstid utover legemeldt sykefravær og foreldrepermisjoner. For sysselsatte personer med flere arbeidsforhold i staten i referanseuken, beregnes årsverk eksklusive lange fravær for hvert arbeidsforhold og legges til hver av de statlige virksomhetene hvor personen er ansatt.

Andre indikatorer

Se punkt 4.1.

Konfidensialitet

Statistisk sentralbyrå offentliggjør statistikk for statsetater som Statens vegvesen uten å ta hensyn til om etaten kan identifiseres som oppgavegiver.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikk for Statens vegvesen ble publisert i StatRes første gang i 2010, med indikatorer for årene 2006-2008. De enkelte indikatorene er, med mindre annet er oppgitt, sammenliknbare fra og med statistikkåret 2006.

Som en del av forvaltningsreformen i 2010, ble om lag 17 000 kilometer av det tidligere riksvegnett på rundt 27 000 kilometer overført til fylkeskommunene. Det vil derfor bli et brudd i tallene for den statlige innsatsen på vegområdet fra og med statistikkåret 2010.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Ressursinnsats målt i kroner

Statens vegvesen fører regnskap etter reglene i statens bevilgningsreglement inkludert R-101. Riksrevisjonen fører kontroll med at regnskapsføringen skjer i samsvar med disse reglene. Feil i regnskapsdataene i forhold til disse reglene forventes å kun være marginale.

En svakhet ved datagrunnlaget er at pensjonspremiene ikke belastes på virksomhetsnivå. Dette kompenseres av SSB ved bearbeiding av tallene. Korreksjonen på 15 prosent kan avvike noe fra hva som er riktig størrelse, men SSB forventer at teoretisk riktig påslag aldri vil være langt fra estimatet på 15 prosent.

En annen svakhet er at realkapitalen ikke aktiveres og avskrives, og det registreres heller ingen kostnader knyttet til den binding av statlig kapital som virksomheten forårsaker. Manglende registrering av kapitalkostnadene i form av avskrivninger og kalkulert rentekostnad innebærer normalt at indikatorene for ressursinnsats målt i kroner representert ved egenproduksjon blir lavere enn realitetene tilsier.

Statens vegvesen inkluderer lønn og kjøp av varer og tjenester i tilknytning til vegbyggingsprosjekter i sine investeringstall i statsregnskapet. For å sikre sammenheng med andre StatRes-områder, trekker SSB ut disse utgiftene fra investeringene og inkluderer dem i egenproduksjonen til Statens vegvesen. Investeringstallene for vegområdet er derfor lavere i StatRes enn i Statens vegvesens øvrige rapportering.

Føring av regnskapene etter kontantprinsippet istedenfor etter periodiseringsprinsippet forventes ikke å ha vesentlige konsekvenser for de målte nivåene på de ulike beløpsstørrelsene.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær:

Datakvaliteten vedrørende de aller minste og mest sporadiske arbeidsforholdene vil være dårligere enn for arbeidsforhold som er innmeldt til Arbeidstakerregisteret. For personer som er definert som sysselsatt eller lønnstaker utelukkende på grunn av opplysninger fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO), er arbeidsforholdet ikke datert. Dette gjelder kun en liten andel av avtalte årsverk eksklusive lange fravær i Statens vegvesen. For rundt halvparten av disse hentes det inn informasjon fra andre registre for å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om størrelse på årslønn til grunn for om en person regnes som lønnstaker. Det er altså en viss usikkerhet knyttet til om alle LTO-arbeidsforholdene faktisk var aktive på referansetidspunktet for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (tredje uke i november).

Andre indikatorer

Datagrunnlaget for de øvrige indikatorene blir i hovedsak innhentet fra Statens vegvesen (se 3.2). Kontroll og revisjon av disse opplysningene blir foretatt av Statens vegvesen. Data for nye årganger blir i tillegg kontrollert visuelt av fagansvarlig i SSB. Omfanget av måle- og bearbeidingsfeil i datagrunnlaget er ukjent, men vi antar at innslaget av slike feil ikke fører til systematiske feil i resultatene.

For nærmere beskrivelse av måle- og bearbeidingsfeil for indikatorer som hentes fra andre SSB-statistikker, se Om statistikken for statistikkområdene under:

Tallene for drepte og hardt skadde i vegtrafikken blir hentet fra SSBs statistikk over vegtrafikkulykker, som er basert på Politiets database over ulykker med personskade: http://www.ssb.no/vtuaar/

Tallene for drepte hjortevilt blir hentet fra statistikken SSB utarbeider med utgangspunkt i oppgaver fra kommunal viltforvaltning: http://www.ssb.no/hjortavg/

Enkelte av miljøindikatorene er hentet fra det norske utslippsregnskapet som SSB utarbeider i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif): http://www.ssb.no/klimagassn/

Enkelte av trafikkvolumtallene er hentet fra beregninger SSB lager i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI): http://www.ssb.no/transpinn/

Tall for registrerte kjøretøyer er hentet fra statistikken SSB utarbeider med utgangspunkt i data fra Kjøretøyregisteret til Statens vegvesen: http://www.ssb.no/bilreg/

Statistikken bygger i all hovedsak på fulltelling av registerinformasjon fra Statens vegvesen og andre offentlige registerkilder. Frafallsfeil kan likevel forekomme som en følge av at enheter som skulle vært med er utelatt i registre eller utvalg som ligger til grunn for enkelte indikatorer. Omfanget av slike feil i datamaterialet er ikke kjent.

Statistikken bygger i all hovedsak på fulltelling av registerinformasjon fra Statens vegvesen og andre offentlige registerkilder. Skjevheter kan likevel forekomme som en følge av at enheter som skulle vært med er utelatt i registre eller utvalg som ligger til grunn for enkelte indikatorer. Omfanget av slike feil i datamaterialet er ikke kjent.

I statistikken vil det kunne være dekningsfeil på grunn av forsinkelser eller feil i oppdateringen av de ulike registrene som ligger til grunn for tallene. Omfanget av slike feil i datamaterialet er ikke kjent.