11247_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/eiendom_kostra/arkiv
11247
Stor bygningsmasse i kommunesektoren
statistikk
2009-09-29T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Bygg, bolig og eiendom;Offentlig sektor
no
eiendom_kostra, Eiendomsforvaltning i kommunesektoren, kommunal bygningsmasse, formålsbygg, vedlikehold, eiendomsdriftEiendom, KOSTRA, Offentlig forvaltning , Bygg, bolig og eiendom, Offentlig sektor
false

Eiendomsforvaltning i kommunesektoren, 2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Stor bygningsmasse i kommunesektoren

Estimerte nasjonale tall viser at kommunesektorens formålsbygg omfattet om lag 27 millioner kvadratmeter bruttoareal (BTA) i 2008. Kommunene disponerte 22,5 millioner kvadratmeter, mens fylkeskommunene disponerte 4,6 millioner kvadratmeter.

Kommunesektorens 27,1 millioner kvadratmeter gir 4,7 kvadratmeter per innbygger. Av disse eide kommunesektoren om lag 25,7 millioner kvadratmeter, mens om lag 1,4 millioner kvadratmeter var leid fra eksterne. Inkludert i bruttoarealet kommunesektoren eier, er arealet på bygningene kommunene og fylkeskommunene har overført til fylkeskommunale og kommunale foretak (FKF og KF). Kommunene og fylkeskommunene som har valgt å overføre hele eller deler av bygningsmassen til KF og FKF, hadde i 2008 til sammen overført mer enn 3 millioner kvadratmeter.

Definisjon av bruttoareal (BTA)

Bruttoarealet for en bygning er summen av bruttoarealene for alle plan. Bruttoarealet for hvert plan beregnes utvendig av omsluttende bygningsdeler i gulvhøyde og inkluderer utside utvendig kledning.

Arealet som omtales i denne artikkelen, omfatter ikke kommunesektorens totale bygningsmasse. Kommunene og fylkeskommunene har ikke rapportert arealet på alle byggene de disponerer, men kun på formålsbyggene: administrasjonsbygg, barnehagelokaler, skolelokaler, pleie og omsorgsinstitusjonslokaler, kommunale idrettsbygg og kulturbygg. Fylkeskommunene har rapportert arealet på administrasjonsbygg og de videregående skolene. Arealet som er innrapportert til SSB, omfatter dermed store deler av kommunesektorens bygningsmasse.

Skolebyggene har mest areal

Av de seks bygningstypene kommunene har rapportert areal for, utgjør lokaler brukt til skole den største gruppa. I 2008 hadde kommunene 10,5 millioner kvadratmeter skolelokaler, noe som tilsvarer 17,61 kvadratmeter per elev i den kommunale grunnskolen. Institusjonslokalene for pleie og omsorg omfatter 4,9 millioner kvadratmeter, og var kommunenes nest største bygningstype i 2008. Videre hadde kommunene 2,5 millioner kvadratmeter administrasjonslokaler og 1,4 millioner kvadratmeter barnehagelokaler.

Fylkeskommunene hadde 4,4 millioner kvadratmeter skolelokaler, som tilsvarer 25,5 kvadratmeter per elev i fylkeskommunal videregående skole. Fylkeskommunenes administrasjonslokaler var på om lag 250 000 kvadratmeter.

Det henvises til KOSTRA for mer detaljert data om eiendomsforvaltningen i den enkelte kommune.

Usikkerhet i tallene

Ettersom ikke alle kommuner har rapportert, er totaltallene for kommunene basert på estimerte størrelser der ikke annet er angitt i tabellene. Regnskapstall for 2008 er estimert på bakgrunn av skjema 34A og 34B rapportert fra 382 av 430 kommuner. Alle fylkeskommuner har rapportert skjema 34C og 34D.

Skjema 34A ”Areal på utvalgte kommunale formålsbygg”, 34B ”Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF)”, 34C ”Areal på utvalgte fylkeskommunale formålsbygg” og 34D ”Areal på utvalgte fylkeskommunale formålsbygg (FKF)” har blitt rapportert for første gang i 2009 (for 2008).

Beregningsmetoden for estimering av nasjonale nøkkeltall

Indikatorene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) for 2008. Metoden tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte kommune. Modellen som benyttes, estimerer en sammenheng for de kommunene som har rapportert mellom den enkelte statistikkvariabel og folkemengden for hver KOSTRA-gruppe. Se også KOSTRA .

Modellen utnytter at kommuner innenfor kommunegruppene er relativt like. Statistikkvariablene for de kommunene som ikke har rapportert, blir dernest beregnet på bakgrunn av den estimerte sammenhengen mellom statistikkvariabelen og folkemengden i den KOSTRA-gruppen de tilhører. Kommuner som har levert datamateriale som er svært avvikende fra de øvrige kommunene, vil ikke påvirke anslaget for de kommunene som ikke har rapportert. Nærmere informasjon om metoden med eksempler finnes i Notat 2003/46 .

1Tallet er rettet 29.09.2009 kl. 10:34.

Tabeller: