65489_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/finsek/arkiv
65489
Økning i gjeldsraten
statistikk
2012-03-29T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Bank og finansmarked
no
finsek, Finansielle sektorregnskaper, finansinvesteringer, husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, utlandet, balanser, FINSE, finse, sektor, sektorregnskap, sektorbalanser, finansregnskap, nasjonalregnskap, fordringer, gjeldFinansregnskap , Finansielle indikatorer , Bank og finansmarked, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Finansielle sektorregnskaper4. kvartal 2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økning i gjeldsraten

Husholdninger og ideelle organisasjoners gjeld utgjorde 206,5 prosent av disponibel inntekt ved utgangen av 4. kvartal 2011. Den sesongjusterte gjeldsraten økte med 1,2 prosentpoeng fra 3. til 4. kvartal i fjor.

Gjeldsraten økte i løpet av 2011, og ved utgangen av året var raten den høyeste som er beregnet siden 1995. Økt gjeldsrate betyr at gjelda har vokst raskere enn inntektene. Veksten i samlet gjeld ble beregnet til 7,1 prosent i 2011, noe som er 0,6 prosentpoeng høyere enn i 2010. Gjeldsutviklingen var imidlertid stabil de tre siste kvartalene av fjoråret, med vekstrater på om lag samme nivå.

Husholdningene låner mer

Husholdninger og ideelle organisasjoners nettofinansinvestering og nettofordringsendring siste fire kvartaler. Nettofordringer i prosent av disponibel inntekt, sesongjuster

Husholdningenes nettofinansinvesteringer ble beregnet til -25 milliarder kroner i 2011, nær 4 milliarder kroner lavere enn i 2010. Husholdningene tok opp gjeld for 166 milliarder kroner det siste året. Det er en oppgang på om lag 21 milliarder kroner fra 2010. Investeringene i finansielle eiendeler var 141 milliarder kroner i 2011, opp nesten 17 milliarder kroner fra året før. Det var spesielt bankinnskuddene som bidrog til økningen i finansinvesteringene.

Husholdningenes finansielle nettoformue falt med 83 milliarder kroner fra utgangen av 2010 til utgangen av 2011. Utviklingen forklares i hovedsak av store nettokurstap på børsnoterte verdipapirer. Nettofordringene viste imidlertid en forsiktig økning på om lag 4 milliarder kroner i løpet av 4. kvartal 2011. Den finansielle nettoformuen er beregnet til drøyt 248 milliarder kroner ved utgangen av 2011. Det er 54 prosent av verdien den hadde ved utgangen av 2. kvartal 2007, før finansiell uro og finanskrise forårsaket store nettotap.

Stor økning i bankinnskuddene mellom bankene og utlandet

Banker og kredittforetaks finanstransaksjoner overfor utlandet, sum siste fire kvartaler

I 2011 plasserte utenlandske aktører 346 milliarder kroner i innenlandske banker og kredittforetak, mens bankene og kredittforetakene på sin side plasserte 338 milliarder kroner i utlandet. Over halvparten av disse transaksjonene var bankinnskudd, og innskuddene forklarer i vesentlig grad de store svingningene i transaksjonene overfor utlandet. I siste halvår av 2011, da uroen i finansmarkedene tiltok på nytt, mottok innenlandske banker hele 222 milliarder kroner i form av innskudd fra utlandet. Samtidig ble 99 prosent av midlene replassert som innskudd i utenlandske banker. Under finanskrisen i 2008 var det også store transaksjoner i bankinnskudd overfor utlandet, og det året utgjorde bankinnskuddene over 40 prosent av bankene og kredittforetakenes samlede gjeldsopptak i utlandet.

Statens finansielle nettoformue øker

Statsforvaltningens nettofordringer økte med 216 milliarder kroner i løpet av 2011. Det siste året har utviklingen i statens finansielle nettoformue vært sterkt påvirket av kursutviklingen i verdipapirmarkedene. I særlig grad bidrog kursfallet på børsene i 2. og 3. kvartal 2011 til at statsforvaltningen måtte ta et nettokurstap på 164 milliarder kroner det siste året. I 2011 var nettofinansinvesteringene 380 milliarder kroner, 71 milliarder kroner høyere enn i 2010. Statsforvaltningens samlede finansielle nettoformue var 4 513 milliarder kroner ved utgangen 2011. Av dette utgjorde markedsverdien av Statens pensjonsfond utland 3 312 milliarder kroner.

Statsforvaltningens nettofinansinvestering og nettofordringsendring siste fire kvartaler. Milliarder kroner

Gjeldsopptaket faller i kommuneforvaltningen

Nettofinansinvesteringene i kommuneforvaltningen viste en betydelig forbedring det siste året, og er beregnet til -17 milliarder kroner i 2011 mot -33 milliarder kroner i 2010. Utviklingen forklares hovedsakelig av gjeldsopptaket som falt fra 47 milliarder kroner i 2010 til 25 milliarder kroner året etter. Gjelden utgjorde 456 milliarder kroner ved utgangen av 2011, men gjeldsutviklingen er noe usikker ettersom anslagene for intern gjeld i kommuneforvaltningen i 2011 er foreløpige og ufullstendige. Investeringene i finansielle eiendeler utgjorde 8 milliarder kroner i 2011, i underkant av 6 milliarder kroner lavere enn året før.

Nettofordringene overfor utlandet øker

Norges nettofordringer overfor utlandet er beregnet til 2 706 milliarder kroner ved utgangen av 4. kvartal i 2011. Det er en oppgang på 233 milliarder kroner fra utgangen av 3. kvartal. Norges nettofinansinvesteringer overfor utlandet utgjorde 112 milliarder kroner i 4. kvartal 2011, opp 2 milliarder kroner fra forrige kvartal. Nettogevinster, som hovedsakelig forklares av kursutviklingen i verdipapirmarkedene, økte nettofordringene overfor utlandet med 121 milliarder kroner i 4. kvartal 2011.

Nettofordringer og nettofinansinvesteringer overfor utlandet. Kvartalstall. Milliarder kroner
  3. kvartal
2009
4. kvartal
2009
1. kvartal
2010
2. kvartal
2010
3. kvartal
2010
4. kvartal
2010
1. kvartal
2011
2. kvartal
2011
3. kvartal
2011
4. kvartal
2011
Fordringer 6 042 6 000 6 320 6 686 6 667 6 877 7 114 7 018 7 231 7 185
Gjeld 4 185 4 174 4 283 4 499 4 346 4 486 4 669 4 482 4 758 4 479
Nettofordringer/finansielle formue 1 856 1 827 2 037 2 187 2 322 2 391 2 444 2 536 2 473 2 706
                     
Nettofordringsendring/formuesendring  195 -30  210  150  135 69 53 91 -63  233
Netto gevinster/tap  133 -110  125 74 71 -17 -26 -2 -173  121
Nettofinansinvesteringer 61 80 85 77 64 86 80 93  110  112

Definisjoner

Nettofinansinvestering definert i inntektsregnskapet =

Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke - finansiell kapital

Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak .

Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et finansielt overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres, enten ved å selge finansielle eiendeler, eller ved opptak av lån. Realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjør størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i stor grad gjennom låneopptak.

Nettofordringer ( netto finansiell formue ) = fordringer ( finansielle eiendeler ) - gjeld .

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. Husholdningenes fordringer domineres av bankinnskudd, sedler og mynt samt forsikringstekniske reserver. Dette er hovedsakelig fondsmidler som er avsatt i livs- og pensjonsforsikringer utenom folketrygden, for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer , netto

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.