289870
/offentlig-sektor/statistikker/offogjeld/kvartal
289870
statistikk
2017-06-22T08:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offogjeld, Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, beholdning, transaksjoner, fordringer etter type (for eksempel obligasjoner, aksjer, utlån), nettofordringer, gjeld etter type (for eksempel sertifikater, obligasjoner, lån)Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
true

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

11,0 %

økning i offentlig forvaltnings nettofordringer sammenlignet med 1. kvartal 2016

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld. Milliarder kroner og endring i prosent
BeholdningerEndring i prosent
1. kvartal 20151. kvartal 20161. kvartal 20171. kvartal 2015 - 1. kvartal 20161. kvartal 2016 - 1. kvartal 2017
Fordringer i alt9 6559 73210 8230,811,2
Gjeld i alt1 1491 2901 44912,312,4
Nettofordringer8 5068 4429 373-0,811,0
 
Nettofordringer i prosent av BNP272,3272,7294,9

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld. Milliarder kroner

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld. Milliarder kroner
2016Inngående beholdningKjøp og salgKursgevinstUtgående beholdning
FORDRINGER I ALT10 0932181210 323
Bankinnskudd mv.21581-1295
Obligasjoner og sertifikater2 78545-862 744
Utlån73728-12753
Aksjer og kapitalinnskudd5 977881006 165
Andre fordringer379-2410366
GJELD I ALT1 220123-91 333
Obligasjoner og sertifikater51537-8544
Lån51782-2598
Annen gjeld18741191
NETTOFORDRINGER8 87495218 990

Tabell 2 
Offentlig forvaltnings bruttogjeld (Maastricht gjeld). Pålydende verdier

Offentlig forvaltnings bruttogjeld (Maastricht gjeld). Pålydende verdier
Milliarder kronerProsent av BNP
20071 15249,0
20081 21846,8
20091 01041,6
20101 07941,7
201176727,5
201286429,1
201391429,7
201486227,4
201599732,0
20161 11035,6

Om statistikken

Statistikken gir informasjon om størrelsen på stats- og kommuneforvaltningens fordringer og gjeld og hvordan de fordeler seg på forskjellige finansobjekter. I tillegg publiseres tall for offentlig bruttogjeld etter Maastricht-kriteriene.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Nettofinansinvesteringer: Netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak

Nettofordringer: Fordringer av finansielle eiendeler fratrukket gjeld i alt.

Nettoomvurderinger: Omvurderinger er i hovedsak kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.

Endringene i nettofordringene fra år t-1 til år t kalles nettofordringsendring og er i sin helhet forklart av nettofinansinvesteringer og nettoomvurderinger.

Offentlig bruttogjeld etter EUs definisjon: "Maastricht-definisjonen" av offentlig bruttogjeld, brukes ved sammenligninger mellom EU-landene. Definert som brutto gjeld i finansobjektene innskudd, sertifikatlån, obligasjonslån og andre lån, til pålydende verdi og konsolidert (dvs. fratrukket gjeld mellom enheter innen offentlig forvaltning).

Standard klassifikasjoner

Alle tabeller viser konsoliderte tall for offentlig, kommune- og statsforvaltingen, fordelt på finansobjekter.

Finansobjekt: Fordringer og gjeld inndeles i hovedtyper av fordringer og gjeld med sikte på å ha relativt ensartede grupper. For enkelte størrelser i finnes det ytterligere spesifisering av finansobjekt i statistikkbanken i forhold til vedleggstabellene. Inndelingen er basert på nasjonalregnskapets kontoplan som igjen er basert på internasjonale retningslinjer (se 6.2).

Inndeling offentlig forvaltning

Sektoren omfatter de forvaltningsmessige delene av stats- og kommunesektoren, medregnet Statens pensjonsfond Norge (folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond utland (petroleumsfondet). Foruten å ivareta et politisk ansvar, har offentlig forvaltning som oppgave å iverksette og håndheve reguleringer, produsere tjenester (i hovedsak ikke-markedsrettet) for individuelt og kollektivt konsum samt omfordele inntekt og formue. Sektoren finansierer seg hovedsakelig gjennom skatter og låneopptak.

Delsektorer i finansregnskapet:

Statsforvaltningen

Kommuneforvaltningen

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld
Emne: Offentlig sektor

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for offentlige finanser

Regionalt nivå

Kun nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis

Internasjonal rapportering

Dataene brukes i rapporteringer til Eurostat og International Monetary Fund (IMF).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata er lagret i SAS- og Oracle-databaser, og publiseringsklare data er lagret i FAME-database.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av offentlig forvaltnings fordringer og gjeld basert på de internasjonale retningslinjene for finansregnskap (se 6.2).

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld ble gitt ut i nytt format fra 2009 med tidserier tilbake til  1995. Statistikken bruker samme utgangspunkt som finansielle sektorregnskaper, og tallene er hentet fra Finse som er et databasesystem for beregning av finanstransaksjoner, fordringer og gjeld for detaljerte institusjonelle sektorer.

Brukere og bruksområder

Statistikken er input til nasjonalregnskapet. Andre viktige brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og massemedia.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling seneste tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene for finansregnskap i nasjonalregnskapsstandardene System of National Accounts (FN m.fl.) og European System of Accounts (EU), samt IMFs A Manual on Government Finance Statistics. Foreløpige tall publiseres første i begynnelsen av juni, året etter regnskapsperiodens utløp., Tallene oppdateres i november.

Det publiseres ingen tilsvarende korttidsstatistikk, men statsgjelden publiseres kvartalsvis etter Finansdepartementets eget oppsett.

I teorien (SNA 2008 og ENS2010) skal nettofinansinvesteringene for en sektor i den finansielle delen av systemet (financial accounts) være identisk lik sektorens nettofinansinvesteringer i inntektsdelen av systemet (non-financial accounts). Erfaringene viser at det er vanskelig å etablere denne identiteten mellom de ulike delene av systemet og for flere av sektorene forekommer det betydelig avvik.

Statistikken er nært knyttet og inngår også i finansielle sektorregnskaper (FINSE), som igjen er en del av nasjonalregnskapet. I FINSE blir Offentlig forvaltning avstemt eksternt mot andre sektorer i økonomien. I de finansielle sektorbalanser publiseres ukonsoliderte tall for offentlig forvaltning med motsektorinformasjon.

http://www.ssb.no/finsek/

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2.

EØS-referanse

Rådsforordning 3605/1993 (ikke EØS; tilknyttet Maastricht-traktaten), Rådsforordning 2223/1996.

Produksjon

Omfang

Populasjonen omfatter alle statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer avgrenset i henhold til nasjonalregnskapets regelverk for den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning. Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak er ikke med.

Datakilder og utvalg

Statistikken henter data fra databasesystemet Finse som igjen bygger på basisstatistikker i SSB og også statistikk for verdipapirer registrert i VPS. Viktige kilder for offentlig forvaltnings fordrings- og gjeldsposisjon er statsregnskapets kapitalregnskap, som innhentes fra Finansdepartementet, og balanseregnskapene for kommuner og fylkeskommuner som følger gjeldende kommunelovs bestemmelser for regnskapsføring eller kontoplanen for KOSTRA-kommuner og -fylkeskommuner. Disse registrene inneholder fordeling av fordringer og gjeld etter konto eller finansobjekt og med en viss inndeling etter debitor-/kreditorsektor. Videre er det særskilt innhenting av balanseregnskap fra andre regnskapsførende enheter innen offentlig forvaltning. Blant annet statlige helseforetak.

I prinsippet totaltelling, men i praksis blir enkelte mindre regnskaper ikke hentet inn pga. manglende ressurser og manglende oversikt over populasjonen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Finse bygger på basisstatistikk innsamlet i SSB.

Arbeidsprosessen fram mot et avstemt årlig regnskap omfatter en rekke prosedyrer og konsistenssjekker som også bidrar til å kvalitetssikre dataene i basisstatistikkene.

Basisstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille finansregnskapets definisjoner og prinsipper; først tilpasses informasjonen finansregnskapet datastruktur; deretter avstemmes grunnlagsinformasjonen. Der hvor vi har flere datakilder for samme fordringsforhold velges en dataserie etter forhåndsbestemte regler. Det viktigste valget skjer mellom kreditor og debitor informasjon. Forskjeller i informasjon gitt fra henholdsvis kreditor og debitor vil skape avvik for de enkelte cellene i databasesystemet.

Avvik vil mellom debitor og kreditor kilder kan være forklart av ulike definisjoner og verdsettingsprinsipper, men også feil og mangler i bakgrunnsinformasjonen kan forårsake avvik.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1995. Revisjoner av serier kan føre til visse endringer i tallene bakover i tid, men revisjoner i serier bakover i tid er av mindre karakter.

For statsforvaltningen kan det forekomme mindre brudd, siden kontoplanen i statsregnskapets kapitalregnskap ikke ligger fast fra år til år. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Finansregnskapet bygger på flere ulike statistiske kilder. Regnskapet vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og i beregningsmetodene som benyttes. Finse omfatter flere rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data. Det er rimelig å anta at dette reduserer noe av usikkerheten som ligger i datakildene. På den annen side krever finansregnskapets kontosystem at det skal beregnes tall på områder hvor basisstatistikken er mangelfull. På slike områder kan usikkerheten være betydelig.

Ved publisering av foreløpige tall i juni er kun en liten del av basisinformasjonen fra enheter i offentlig forvaltning innarbeidet i FINSE. Det innebærer usikkerhet spesielt knyttet til beregninger av finansobjektene annen gjeld/-fordringer, der basisinformasjonen fra enhetene i offentlig forvaltning er eneste kilde. Når statistikken oppdateres i november er disse kildene innarbeidet og usikkerheten betydelig redusert.

 

Registerfeil: For enkelte balanseposter er det for dårlige spesifikasjoner til å tilfredsstille de internasjonale kravene til detaljeringsnivå. I tillegg kan det være at inndelingen etter finansobjekt og debitor-/kreditorsektor ikke er god nok. Videre er forsinket oppdatering et problem når det gjelder kommuneregnskapene, men dekningen er normalt fullstendig etter en tid.

 

Revisjon

I FINSE revideres tallene løpende etter hvert som ny informasjon om sektorenes finansielle transaksjoner og beholdninger er kjent. For å unngå brudd i tidsseriene innarbeides ny informasjon også for tidligere publiserte årganger.

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/offentlig-sektor/statistikker/offogjeld?id=1306

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB