Handelsflåten, norskregistrerte skip
År
Etter skipets hjemsted
440 - Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk
Statistikklovens $ 2-2 og $ 3-2.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Formålet er å vise den norske handelsflåtens størrelse og struktur. Fram til 1957 omfattet statistikken alle registreringspliktige skip, dvs. alle typer damp- og motorskip på 25 bruttotonn og over, og seilskip på 50 bruttotonn og over. Statistikken over skip og tonnasje kom derved til å omfatte mange fartøyer som ikke var handelsskip, nemlig alle fiske- og fangstbåter, hvalkokerier og andre spesialskip (taubåter, bergingsbåter isbrytere, kabelskip mv.) over 25 (for seilskip 50) bruttotonn. I 1957 ble de nordiske land enige om å avgrense begrepet handelsflåte til å omfatte skip for frakting av passasjerer og gods på 100 bruttotonn og over.
Statistikken benyttes av Nasjonalregnskapet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartamentet, diverse offentlige etater, bransjeorganisasjoner, forsknings- og analyseinstitutter. Statistikken benyttes også på universiteter, høyskoler og av andre med interesse for Norge som sjøfartsnasjon.
Statistikken over handelsflåten var frem til årgang 2008 basert på Sjøfartsdirektoratets kontrollsystem. Statistikken omfattet da handelsskip på 100 bruttotonn og over for frakting av passasjerer og gods. Statistikken omfatter ikke fiskefartøy og spesialskip som slepe/berging, isbrytere, værvarslingsskip, seismiske skip, forskningsskip, kabelskip, boreskip etc. Statistikk over fiskefartøy publiseres på Internett under Fiske og Fiskeoppdrett
Sjøfartsdirektoratets kontrollsystem forvalter de forskjellige sertifikater skipene trenger for ulike type fart. Alle fartøy i NIS og NOR må ha sertifikat godkjent av Sjøfartsdirektoratet for å trafikkere på norskekysten, og i utlandet. Sertifikatene må oppdateres årlig for de aktuelle fartstyper skipet skal ha (f.eks. lokal-, kyst eller utenriksfart),
For årgangene frem til og med 2008 var data leverert av Sjøfartsdirektoratet. Data baserte seg på hvilke skip som hadde gyldig hovedsertifikat hele eller deler av det aktuelle året.
Fra og med årgang 2009 er data innhentet direkte fra Skipsregistrene NIS/NOR. Dette innebærer ingen endring i forhold til de skipstyper som inngår i handelsflåten da Skipsregistrene NIS/NOR forholder seg til Sjøfartsdirektoratets skipstyper. I og med endring av datakilde har man forlatt kravet om hovedsertifikat.
Data tilgjengelig i statistikkbanken inkluderer hele populasjonen i skipregistrene. Statistikken og hovedtabellene i publiseringen fokuserer imidlertid på de fartøy som kvalifiserer som handelsflåte.
Statistikken er en fulltelling av norskregistrerte handelsfartøy med de begrensninger beskrevet i avsnitt 3.1 og 3.2.
Et utrekkk av registeret over fartøyene mottas elektronisk og bearbeides i Statistisk sentralbyrå. Dato for uttrekket er per 31/12.
SSB foretar ingen endringer på motatte data utover å kontrollere at alle klassifikasjoner som er relevante har verdi. I de tilfeller dette ikke er tilfelle vil Skipsregistrene bli konsultert. Bearbeidede data blir kontrollert mot tidligere årganger på aggregerte nivå, og på individnivå ved behov.
Grunnlagsdata er ikke gjenstand for beregninger utover de knyttet til aggregeringer.
Ikke relevant.
Norge har to skipsregistre; Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). NIS ble opprettet i 1987 for å gjøre norskflagget skipsfart internasjonalt konkurransedyktig gjennom gode driftsbetingelser. Det er også åpent for at utenlandskeide skip registreres i NIS. NOR er primært begrenset til norskeide skip som opererer i norske farvann. En del skip er registrert i NOR med utenlandsk eier. EØS selskaper står fritt til å registrere i NOR. I tillegg er det gitt en del dispensjoner for eiere utenfor EØS området. Kravet til alle disse skipene er at det skal være norsk drift og norsk representant.
Skip i NOR har vesentlig høyere driftskostnader (bl.a. bruk av norske tariffavtaler) enn skip i NIS eller andre lands skipsregistre. For å hindre at skip i NOR ikke blir utkonkurrert av skip i andre lavkostregistre, er skip i NIS underlagt spesielle vilkår for å føre passasjerer og last mellom norske havner (jf. forskrifter til Lov om norsk internasjonalt skipsregister). Skip i NIS kan ikke føre last eller passasjerer mellom norske havner, eller gå i fast rute mellom norske og utenlandske havner (gjelder også frakt av passasjerer mellom nordiske land). Vilkår for registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister er spesifisert i Lov om norsk internasjonalt skipsregister §1, med følgende hovedinnhold i vilkårene (jf. Sjøloven): 1: Norske statsborgere/norske selskaper skal eie minst 6/10 av kapitalen. 2: Selskap med hovedkontor i Norge eller partrederi med bestyrende reder som fyller betingelsene i sjøloven kapittel 5. 3: Utenlandsk selskap med en representant i Norge som har fullmakt til å ta imot søksmål på vegne av eieren. Drift av skip som er registrert i medhold av §1 punkt 2 og §1 punkt 3 skal forestås av norsk rederi med hovedkontor i Norge.
Bruttotonn er et kapasitetsmål for skipet, og blir beregnet med utgangspunkt i volum av skipets lukkede rom.
Skipstypefordeling er endret fra og med 2007. I statistikken frem til og med 2006 er handelsflåtens fartøy delt i tankskip og tørrlastskip. Tankskip innbefatter gasstank, kjemikalietank, råoljetankskip, produkttankere og andre tankskip. Tørrlastskip omfatter kombinerte skip (OBO; Oil Bulk Ore - Olje Bulk Malm, og OO; Oil Ore - Olje Malm), bulkskip, stykkgodsskip, passasjerskip/ferger og forsyningsskip-/hjelpeskip for plattformer.
Den nye standard, Standard for skipstyper 2008, som er tatt i bruk fra og med 2007 innebærer ikke noe vesentlig brudd i tidsrekken.
Om begrepene tank- og tørrlast-skip.
Tankskip etter ny skipstypestandard er skip i gruppen 1-Tankskip. Tørrlastskip er alle skip definert i handelsflåten med unntak av 1-Tankskip.
En mulig feilkilde er prosedyreavvik i uttrekk av data fra fartøyregisteret til Statistisk sentralbyrå, men denne regnes som liten. Bearbeidingsfeil kan oppstå dersom det ikke oppdages nye ikke-definerte koder eller andre ikke-definerte opplysninger, og som dermed kan bli prosessert feilaktig.
Standard for skipstypekode i datamottaket er den gitt av Sjøfartsdirektoratet. SSB omkoder til egen standard. Se også kap 4.2
Ikke relevant.
Statistikken er en fulltelling av norskregistrerte handelsfartøy med de begrensninger beskrevet i avsnitt 3.1 og 3.5.
Statistikkens kvalitet er avhengig av kvaliteten til Sjøfartsdirektoratets kontrollsystem. Registrering av feilaktige eller upresise tekniske spesifikasjoner på enkeltskip hos Sjøfartdirektoratet kan forekomme, men kvaliteten anses som god.
Med endring av datalveranse i 2009 har det oppstått en mulig feilkilde for skipstypekoding. Skipsregistrene NIS/NOR er avhengig av å få verifisert skipstypekode hos Sjøfartsdirektoratet.
Uttrekk fra Sjøfartsdirektoratets kontrollsystem ble endret f.o.m. 2000 til å inkludere kun de skip med gyldig hovedsertifikat. Det er derfor et brudd i tidsserien mellom 1999 og 2000.
Fra og med årgang 2009 er data innhentet direkte fra Skipsregistrene NIS/NOR. Kravet om hovedsertifikat er således frafalt. Dette innebærer et brudd i tidsserien mellom 2008 og 2009. Se mer om dette i kapittel 3 og 5.
Det ble i Mai 2011 avdekket feil koding i publiseringene for årene 2007-2009. For handelsflåten totalt var avviket på 2 båter i 2007 og 2008, og 8 båter i 2009. Dette påvirker samtlige kategoriseringer av skip. Korrigerte tall ble lagt i Statistikkbanken, mens vedleggstabeller til Dagens statistikk ikke er korrigert.
Til og med 2010 ble samtlige skip registrert i NOR betraktet som norskeide per definisjon. Fra og med 2011 har vi brukt adresse gitt fra Skipsregistrene, og vil følgelig ha noen utenlandskeide NOR-skip.
Fartøyregisteret ble benyttet t.o.m. 2001 ved utsending av skjema om undersøkelse av godsmengde, antall passasjerer og drivstoff for skip i innenriks sjøfart (Sjøtransport-undersøkelsen) Aktiviteten til skip samt antall skip i NIS kan også sees i statistikken Skipsanløp i norske og utenlandske havner
Statistikken publiseres Statistisk sentralbyrås Internettside som Dagens Statistikk under http://www.ssb.no/handelsfl/
Rådata og produksjonsdata lagres midlertidig i SAS og langtidslagres som tekstfiler.
2012 © Statistisk sentralbyrå